TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Dette anses vedtatt.
Synnøve Konglevoll (A) (ordfører for saken):
La meg starte med å gi honnør til forslagsstillerne i denne saken. Noen ganger kan Dok.nr.8-forslag - mener jeg - faktisk bidra til å ødelegge for en god sak, men denne gangen har forslagsstillerne bidratt til å sette en sak på dagsordenen som Stortinget ellers kanskje ikke hadde fått mulighet til å diskutere.
La meg også si at jeg er veldig glad for at også regjeringspartiene har gått inn i saken med ei positiv innstilling, slik at vi i dag har ei innstilling preget av enstemmighet.
Komiteen har tatt utgangspunkt i at vi allerede i dag har et omfattende regelverk for merking av produkters energieffektivitet. Denne såkalte A-G-merkeordninga er hjemlet i produktkontrolloven og i merkeloven. Den omfatter kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, lamper og oppvaskmaskiner. Dette regelverket er i stadig utvikling og oppdatering i EØS-området, og komiteen viser i innstillinga til at departementet vil følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU med å stille krav til energieffektivitet og energimerking.
Vi har altså både krav til effektivitet og krav til merking. Men det som ikke er tilfredsstillende i dag, er kontrollen med at dette faktisk følges opp. Derfor vil jeg spesielt framheve at komiteen understreker behovet for at det blir et kontrollregime som både ser til at forhandlerne merker alle varene på en god måte, og kontrollerer at produktene er riktig merket. Undersøkelser som SIFO har gjennomført, viser at produkter systematisk blir merket som mer energieffektive enn det de faktisk er.
Under komitebehandlinga av denne saken har det også kommet fram at NVE hittil ikke har tillatt at disse undersøkelsene skulle bli offentliggjort. Jeg er glad for at vi under behandlinga av denne saken har fått et svarbrev fra departementet som tyder på at Regjeringa nå vil sørge for et kontrollregime basert på åpenhet.
Videre må merkeordninga bli bedre kjent enn i dag, og komiteen understreker betydningen av at dette er et arbeid som skjer gjennom samarbeid med både importører og butikker eller kjeder.
Jeg er som sagt veldig glad for at en enstemmig komite går inn for både et kontrollregime og at merkeordninga blir bedre kjent. Hver for seg er dette ikke så store tiltak, men i sum vil det være et viktig bidrag for å redusere strømforbruket i Norge.
Sosialistisk Venstreparti har altså fått intensjonene i forslaget godt fulgt opp, sjøl om de sikkert ikke vil være 100 % fornøyde. Komiteen påpeker også i innstillinga at de ovennevnte tiltakene må følges opp så raskt som mulig, og ber om at departementet på egnet måte rapporterer om status i oppfølginga av denne innstillinga i løpet av våren 2004 og seinest i revidert nasjonalbudsjett - altså om ca ett år.
Jeg vil på den bakgrunn henstille til SV å trekke sitt forslag, fordi intensjonene langt på veg er fulgt opp av en enstemmig komite.
Siri A Meling (H) : I saker som har vært til debatt tidligere i dag, har det vært fokusert mye på en økning i produksjonen av kraft og problemstillingene rundt dagens kraftbalanse.
Dette Dok.nr.8-forslaget reiser problemstillingen med en annen innfallsvinkel, nemlig at det er et potensial for å kunne spare energi ved å stille større krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater mv. Høyre har stor sympati for denne innfallsvinkelen. I arbeidet for å sikre energibalansen er denne type fokusering også viktig. Økt etterspørsel etter kraft kan ikke bare løses gjennom økt utbygging. Vi må også se på etterspørselssiden, på hvordan man kan få en mer effektiv energibruk. Det er store gevinster å hente når det gjelder energiøkonomisering. Høyre har derfor programfestet økt energieffektivitet.
Vi har allerede i dag et omfattende regelverk på dette området, som er gjennomført på grunnlag av EU-direktiv. I tillegg er det regler hjemlet i merkeloven som stiller krav til energimerking. De skal gi forbrukerne informasjon om det merkede produktets energieffektivitet.
I brev av 5. mai 2003 fra Olje- og energidepartementet til komiteen har statsråden tilkjennegitt at departementet aktivt vil følge opp det videre arbeidet i EU på dette området. Nå er det en gang slik at vi har liten produksjon av elektriske artikler i Norge. I tillegg er vi med våre ca 4,3 mill. innbyggere et relativt beskjedent marked i de store sammenhenger. Det er derfor en fornuftig prioritering av innsats å søke påvirkning og medvirkning i forhold til EU-systemet, heller enn å sette særnorske krav.
Dersom vi skal lykkes i å få en større bevissthet hos forbrukerne rundt energieffektive produkter, er det viktig at kjennskapen til merkesystemet blir mer utbredt. Den enkelte forhandler av elektriske produkter har en viktig oppgave når det gjelder dette spørsmålet. En annen problemstilling er betydningen av åpenhet rundt tester av om produktene faktisk holder det de lover i forhold til energieffektivitet.
Mange med meg har reagert med undring på at SIFO hadde gjennomført tester som viste en overklassifisering av produkter, og at disse resultatene ble unntatt offentligheten av deres oppdragsgiver, NVE.
Nå har statsråden redegjort for mulighetene for åpenhet om disse spørsmålene i sitt brev til komiteen, datert 6. juni i år, samt tilkjennegitt at prinsippet om offentlighet bør være hovedregelen i spørsmål som dette. Dersom forbrukerne skal ha muligheter for å kunne foreta miljøvennlige valg, er første betingelse at faktainformasjon er både tilgjengelig og pålitelig.
Jeg er derfor glad for at statsråden har vært så tydelig i dette spørsmålet.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) : Jeg vil få starte med å gi honnør til saksordføreren for godt utført arbeid i denne saken.
Framtiden i våre hender har i en rapport påpekt at forskjellen mellom dagens norske husholdningselektronikk og markedets mest effektive utgjør om lag 2,4 TWh, eller omtrent fem Sauda-utbygginger. I hele OECD-området bruker hjemmekjøleskap tre ganger mer strøm enn all togtransport, og IEA anslår sparepotensialet for OECD når det gjelder ulike apparater, til å være mange hundre TWh.
Dagens norske system for energimerking og minimumsstandarder bygger på EUs A-G-merkeordning. Gjennom høringene i komiteen kom det fram at Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, har avdekket en systematisk feilmerking av produkter som har krav om merking. Blant annet har SIFO avdekket at 60 % av de vaskemaskinene som var testet, var feilmerket. 25 % var feilmerket på området energi. Når en vaskemaskin som er merket A, som er den beste kvaliteten, viser seg kun å holde B-kvalitet, er dette informasjon som forbrukerne har krav på å få del i. Noe annet er å tillate villedende markedsføring.
En samlet komite ber Olje- og energidepartementet, som i siste instans har ansvaret for dette systemet, om å rydde opp. I tillegg sier en samlet komite at det må settes i gang tiltak som gjør at merkeordningen blir bedre kjent enn den er i dag.
Det er gledelig at en samlet komite ber om en vurdering av om det kan være hensiktsmessig å legge inn krav om en påminnelse om returordningen for elektrisk og elektronisk avfall, EE-avfall, i merkingen av produktene. Det er også gledelig at komiteen ber om at tiltakene må følges opp så raskt som mulig, og at departementet gir tilbakemelding om oppfølgingen til Stortinget i løpet av våren 2004 og senest i revidert nasjonalbudsjett.
Selv om SV ikke har fått gehør for forslaget som er fremmet i Dok.nr.8:53, er det svært positive elementer i innstillingen. Men vi kunne godt ha tenkt oss at vi hadde fått med oss resten av komiteen på å slutte seg til SVs merknad om å iverksette tiltak for å fase ut de minst energieffektive produktene, dvs. D-G-segmentet, på linje med det vi allerede har i dag når det gjelder husholdningskjøleskap og frysere. Vi kunne også tenkt oss at vi hadde fått med oss komiteen på en mer offensiv holdning for å utvide ordningene til å gjelde flere typer produkter, både i forhold til merking og i forhold til krav til energieffektivitet.
Komiteen peker på at statsråden har forsikret at han vil følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU når det gjelder å stille krav til energieffektivitet og energimerking. I og med at det norske engasjementet så langt ikke har vært påfallende sterkt på dette området - den slappe tilsynsordningen tatt i betraktning - er dette svært gledelige signaler. Jeg kan gi statsråden et løfte om at vi på vår side vil følge nøye med på departementets videre engasjement i forhold til disse spørsmålene.
Til slutt vil jeg varsle at SV vil gjøre forslaget som er fremmet i innstillingen, om til et oversendelsesforslag.