Kari Lise Holmberg (H) (ordfører for saken):

       I dokumentet foreslår Arbeiderpartiet at det fremmes tiltak, slik at arbeidsledig ungdom i alderen 20-24 år garanteres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak, slik at ingen blir gående ledig utover seks måneder.

       Forslagsstillerne påpeker at utviklingen i arbeidsmarkedet er svært bekymringsfull, og at det er blant ungdom i aldersgruppen 20-24 år at arbeidsledigheten øker mest.

       Samtlige partier i komiteen uttrykker bekymring over utviklingen i arbeidsmarkedet, ikke minst fordi økningen i antall arbeidsledige er høy blant ungdom i nettopp denne aldersgruppen. Ungdom og unge voksne er i en viktig startfase i livet, og en langvarig arbeidsledighet vil kunne øke risikoen for mange typer problemer. Vi ser derfor alle alvorlig på den høye ledigheten og er enig i at kampen mot arbeidsledighet må være en hovedsak.

       Det er viktig med målrettet og forsterket innsats, for ungdom må ikke vennes til ledighet. Det er derfor ingen uenighet i komiteen om at utdanning, videregående opplæring, lærlingplasser, ordinære arbeidsplasser og arbeidsmarkedstiltak må ses i sammenheng for å møte problemene, slik statsråd Norman skriver i sitt brev til komiteen datert 21. mai 2003. Der fremgår det at både informasjon, rådgiving og oppfølging fra Aetat er aktuelle tiltak for dem som ikke selv lykkes med å komme i arbeid. Videre vil det være viktig med målrettet jobbsøkertrening og jobbsøking i jobbklubber. Et bredt spekter av arbeidsmarkedstiltak vil dessuten være virkemiddel mot langtidsledighet.

       Det er bred politisk enighet om at vi trenger flere gründere i dette landet, og komiteen fremhever i en merknad etablererkurs som et positivt virkemiddel, i tillegg til at vi allerede har en ordning med etablererstipend under SND og et jobbskapingsprosjekt i regi av Aetat. Samlet sett vil alt dette være viktige virkemidler i en fremtidig etablererstrategi.

       Det hører med å si at 20-24-åringer er en gruppe som går mye ut og inn i arbeidsmarkedet, og at endringer i ledighetsnivået veldig fort gjenspeiles i denne gruppen.

       Så langt er alle partiene enige. Men her skilles våre veier. Arbeiderpartiets ønske om en ungdomsgaranti blir støttet av SV og Senterpartiet. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har derimot ingen tro på at en garantiordning er veien å gå. Vi ønsker derfor at forslaget vedlegges protokollen.

       I Høyre mener vi at offentlige garantier ikke kan løse krisen mange unge opplever. Det er imidlertid påfallende å registrere at Arbeiderpartiets stadige svar på politiske utfordringer er å utstede garantier i øst og vest. Dette er kun kosmetikk, ikke konstruktiv politikk. Utskriving av garantier fører til økt politikerforakt hver gang garantiene blir brutt. Det har vi sett.

       En garanti om arbeid, utdanning eller tiltak vil dessuten lett kunne virke mot sin hensikt gjennom bindinger som skaper unødvendig stivhet og lite fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Arbeiderpartiet innførte en slik ungdomsgaranti i 1995, og den var mildt sagt mislykket. I 1996 ble garantien brutt overfor 5.000 som til enhver tid stod uten tilbud, og overfor 10.000 som ble plassert i tiltak.

       Da er det bedre å satse på jobbklubber. Det er mer hensiktsmessig enn å skrive ut verdiløse garantier. Det er viktig med en målrettet arbeidsmarkedspolitikk der det stimuleres til aktiv jobbsøking og overgang til arbeid, der det tilbys jobbsøkertrening for arbeidsledige som ikke lykkes med selv å finne arbeid, og der langtidsledige får et tilbud i form av arbeidspraksis og kvalifisering.

       Kampen mot arbeidsledighet er en hovedsak for Samarbeidsregjeringen. Regjeringens mål er både å sikre eksisterende arbeidsplasser og å skape nye. Det viktigste som kan gjøres for å bekjempe ledigheten, er å fjerne årsakene til den. Da må næringslivets kostnader reduseres og arbeidsbetingelsene forbedres. I budsjettene har vi ført en stram politikk - som har vært til gunst for situasjonen i næringslivet. Vi har hatt rentenedsettelser på 2 %, og vi står foran ytterligere rentenedsettelser. Det er en politikk som vil lette situasjonen for norske bedrifter og på sikt redusere årsakene til dagens ledighet.

       Avslutningsvis vil jeg ta opp mindretallets forslag.

       Lykka for Kjetil Fløtre var at han framleis var 20 år og særskilt prioritert gjennom ungdomsgarantien, som sikrar rett til arbeid, utdaning eller arbeidsmarknadstiltak. Hadde Fløtre derimot vore 21 år, måtte han ha funne seg i å stille på lik linje med andre arbeidssøkjarar i kampen om eit fåtal kvalifiserande tiltaksplassar.

       Slik kan me ikkje ha det. Arbeidarpartiet ønskjer fleire tiltaksplassar for dei arbeidslause. Unge menneske under 25 år må sikrast ein rett til arbeid, utdaning eller arbeidsmarknadstiltak.

       Utviklinga i arbeidsmarknaden er særs vanskeleg og ei stor utfordring. Denne negative utviklinga gjer meg svært uroleg. Ved utgangen av april kunne me registrere ein auke i arbeidsløysa på om lag 30 % frå året før, og utviklinga er endå verre - dessverre - for dei unge enn den generelle utviklinga for arbeidsløysa. I løpet av eitt år har talet på arbeidslause unge mellom 20 og 24 år auka med 36 %, og talet på langtidsarbeidslause i same gruppe har ein auke på heile 53 %. Dette er uakseptabelt.

       Me er kjende med at arbeidsløysa blant ungdom erfaringsmessig svingar sterkare med konjunkturane samanlikna med andre grupper av arbeidslause. Derfor er det behov for ein meir målretta og forsterka innsats retta mot nettopp denne gruppa, og særleg no når me opplever ein stor nedgangsperiode på arbeidsmarknaden. Derfor vil Arbeidarpartiet gjere framlegg om at denne gruppa må sikrast rett til arbeid, utdaning eller arbeidsmarknadstiltak.

       Arbeidsløyseutviklinga for ungdom under 20 år viser ein auke på 15 % det siste året. Årsaka til at ungdom under 20 år ikkje er råka like hardt av arbeidsløysa, er m.a. at dei er særskilt prioriterte gjennom aktiv bruk av arbeidsmarknadstiltak, i tillegg til oppfølgingstenesta. Gjennom denne ungdomsgarantien har me faktisk ein dokumentasjon på at aktiv og målretta innsats har god effekt.

       Jobbsøking, kompetanseheving, arbeidstrening og utarbeiding av arbeidsplanar er gode tiltak som gjer at unge menneske ikkje blir vane med gå arbeidslause. Kurs i entreprenørskap og etablering, som komiteen tilrår, er også gode supplerande element i slike tiltak.

       Statistisk sentralbyrå har gjennom analysar av ordinære tiltaksplassar i 2001 vist at 43 % av dei som var deltakarar på arbeidsmarknadstiltak, var i arbeid seks månader seinare. Berre 27 % av dei som ikkje hadde vore innom tiltak, hadde fått arbeid. Dette viser at tiltak hjelper, og at dette kan vere og er eit godt alternativ til arbeid eller utdaning for ungdom under 25 år.

       Det er viktig no å styrkje innsatsen for at fleire skal kome i arbeid. Arbeidsløyse er eit vonde som me må kjempe mot av full kraft, og særleg er det viktig å rette innsatsen mot dei yngste gruppene.

       Me ønskjer å ha fleire slike ungdomar som 20 år gamle Kjetil Fløtre, som ved hjelp av aktiv offentleg innsats kom ut av arbeidsløysekøen. Derfor er det litt leit at dette forslaget vårt, som skal sikre at all ungdom under 25 år skal vere garantert eit tilbod om arbeid, utdaning eller arbeidsmarknadstiltak, ikkje har fått brei politisk støtte i komiteen.

Torbjørn Andersen (FrP) : Jeg skal fatte meg i korthet.

       Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er svært viktig at nyutdannet ungdom ikke blir tilvent ledighet. Derfor bør denne aldersgruppen vies en spesiell oppmerksomhet i forhold til tilbud om formidling av arbeid og utdanning. Når Fremskrittspartiet likevel ikke vil gå så langt som til å stille en garanti for at ungdom i alderen 20-24 år skal kunne kreve et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak, slik at ingen blir gående ledig utover seks måneder, er forklaringen som følger:

       Fremskrittspartiet er tvilende til at en slik garanti vedrørende arbeidsmarkedstiltak er det rette og det beste virkemiddelet for denne aldersgruppen. Vissheten om at en slik garanti finnes, kan i seg selv medføre at enkelte ikke vil utøve noe overveldende personlig initiativ for selv å skaffe seg arbeid, søke videre utdanning eller i nødvendig grad være mobil i arbeidsmarkedet. En rekke evalueringer av tiltak som har vært rettet inn mot ungdom i denne aldersgruppen, viser at tilbud om arbeidsmarkedstiltak ikke har hatt den helt store og ønskede effekten. Erfaringer og undersøkelser viser at arbeidsmarkedstiltak i mindre grad har bidratt til å hjelpe unge over i ordinært arbeid. Dette er et vesentlig moment for å stille seg tvilende til å innføre en garanti, slik det foreslås.

       Fremskrittspartiet ønsker derfor i første omgang å støtte Regjeringens syn og rette fokus mot formidling og utdanning for denne gruppen innenfor det ordinære virkemiddelsystemet og regelverket som ligger der i dag. Fremskrittspartiet vil likevel følge utviklingen nøye framover og så eventuelt senere, dersom situasjonen blir mer prekær, vurdere om det kan være hensiktsmessig med mer målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak for ungdom i alderen 20-24 år.

       Av disse grunner foreslår Fremskrittspartiet sammen med regjeringspartiene i denne omgang at dokumentet vedlegges protokollen. Men Fremskrittspartiet vil stemme for I i forslaget til vedtak om å vurdere tiltak for å sikre kurs i entreprenørskap for nyutdannet og langtidsledig ungdom.

Heikki Holmås (SV) : Vi støtter forslaget i innstillingen om å innføre en slik garanti. Jeg ble egentlig ikke så veldig mye klokere etter å ha hørt Kari Lise Holmbergs innlegg - hvorfor det er så dumt å gjøre det. Hun viste bl.a til erfaringene fra sist gang man hadde en type garanti. Nå skal det sies at det var ikke en full garanti, det man hadde den gangen, men det var en form for prioritering av denne aldersgruppen som gjorde at det i praksis ble mer eller mindre en garanti.

       Det vi foreslår, er at dette skal være en garanti på lik linje med den de under 20 år har. Da er mitt spørsmål: Det reises her kritikk fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mot hvordan garantien fungerte sist gang. Denne kritikken har også framkommet i undersøkelser, gjennom Dagsavisen, osv. Men Aetat uttalte jo i Dagsavisen i den forbindelse at alt det som var negativt den gangen, har man lagt om, og man har tatt erfaringene med inn i arbeidet, og de syntes det var merkelig at det ble så mye oppmerksomhet rundt en slik gammel undersøkelse, siden de faktisk hadde gjort de tingene som undersøkelsen påpekte, for å forbedre dette. Så det å si at arbeidstiltak overfor ungdom ikke fungerer, blir litt spesielt, synes jeg, når egne fagetater strengt tatt sier noe annet.

       Det andre spørsmålet som jeg blir sittende igjen med etter innlegget til Kari Lise Holmberg, er: Hvis man synes at en slik garanti er en dårlig idé for dem mellom 20 og 24 år, synes man egentlig at dette er en dårlig idé også for dem under 20 år? Fungerer ikke dette for dem under 20 år? Og er det ikke nettopp det at det fungerer for dem under 20 år, som gjør at dette er en metodikk og en teknikk som det er fornuftig å bruke også for andre som kan være i en lignende situasjon, men som er eldre enn 20 år? Jeg har selv familiemedlemmer som har fått hjelp fra Aetat, og som er veldig takknemlige overfor Aetat, nettopp fordi de har fått en praksisplass etter denne garantien.

       Den store diskusjonen om arbeidsløshet skal vi ha i morgen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er ikke noen tvil om at høy arbeidsløshet er noe av det verste i forhold til ressurssløsing, ikke bare i forhold til de menneskene det gjelder, men også i forhold til de langsiktige virkningene. Hvis vi ser på de siste bølgene vi har hatt med høy arbeidsløshet, har det etter hver gang vært en stor andel av unge mennesker som ikke har kommet seg inn på arbeidsmarkedet igjen. Det har gjort at vi har fått en skrittvis forskyvning av den nedre grensen for arbeidsløshet, den har gått høyere opp for hver gang. Parallelt med dette har disse unge menneskene som ikke har kommet seg inn på arbeidsmarkedet, i større grad blitt utstøtt fra arbeidslivet. Og som både komiteen og ministeren har diskutert mange ganger, har vi en stor utstøting i arbeidslivet som ikke ser ut til å avta - en utstøting i uførhet.

       Da er spørsmålet: Er det ikke nettopp i en slik situasjon et veldig godt poeng å sørge for at disse unge menneskene blir garantert et skikkelig tilbud som gjør at de har større sjanse for å komme seg i jobb? Vi vet igjen at unge mennesker er de som lider mest når arbeidsløsheten stiger. Unge mennesker, sammen med mennesker med minoritetsbakgrunn, er de som i størst grad skyves ut av arbeidsmarkedet. Det ser vi også på de prosenttallene vi har: det er unge mennesker, innvandrere og folk med minoritetsbakgrunn som har den høyeste arbeidsløshetsøkningen - hvis en ser på grupper. Da er dette et varsku til oss: Innfør en garanti! Det er det vi foreslår, og vi synes det er dumt at ikke regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er med oss på det.

Anita Apelthun Sæle (KrF) : For denne regjeringa - også, kan eg vel seia - er arbeid til alle jobb nr. 1. Det må det vera. Folk i arbeid er den viktigaste ressursen i alle moderne samfunn. Derfor satsar Regjeringa på forenkling og innovasjon, og derfor satsar Regjeringa så mykje på å få renta ned. Vi kan ikkje ha høg rente og høg kronekurs og slik slå beina vekk under konkurranseutsett næringsverksemd.

       Innstillinga er kort, og det meste er sagt om forslaget om ei garantiordning. Men ting heng jo saman, så det er freistande å seia litt om situasjonen, for Europa opplever også ein resesjon. Det som er mest skremmande, slik eg ser det, er at nokre viktige, underliggjande trendar ikkje lèt seg snu på kort sikt.

       Demografien er eit vesentleg moment i den svake økonomiske utviklinga. Når folk vert over 60 år, investerer dei ikkje i hus lenger, mange ikkje i ny bil eingong. Dei startar sjeldan ei ny bedrift. Det er dei unge som tradisjonelt investerer, skaper og byggjer. Det har betydning for økonomien. Når Japan har ein rentefot på 0,1 eller lågare, har det mykje med demografi å gjera. Europa er ti år etter. Vi haustar som vi sår, og eg er redd for at deflasjon er ein større trussel enn inflasjon på sikt.

       No er ikkje dette ein generell diskusjon om sysselsetjing. Det vart òg sagt her i stad. Men Noreg har ein liten og open økonomi, og sjølv om vi er ein oljenasjon og er kapitalrike, kan vi neppe heilt skjera klar av dei økonomiske verdstrendane. Men det er jobben for full sysselsetjing som er det viktigaste, også for gruppa frå 20 til 25 år. Og éin ting er sikkert: Framtida krev fleksibilitet av den enkelte og av bedriftene. Ein ungdomsgaranti, slik som føreslått, vil neppe medverka til det. Dessutan er det slik at sjølv om auken i talet på arbeidslause i den aktuelle gruppa er større enn gjennomsnittet, er ikkje den faktiske langtidsarbeidsløysa størst blant desse unge.

       Vi har ein ungdomsgaranti for dei under 20 år. Den verkar positivt, og også regjeringspartia har sagt i innstillinga at dei er positive til han. Dette som eit svar til representanten Heikki Holmås. Men det er i stor grad på grunn av at den vidaregåande skulen er eit tilbod som desse bør stimulerast til å nytta seg av, og som bør fungera saman med ungdomsgarantien. Vi kan vel ikkje meina at alle under 25 år skal studera.

       Lat meg streka under at Kristeleg Folkeparti støttar intensjonane i forslaget. Det er verken heldig eller sunt for unge å gå ledige - det er det for så vidt ikkje for nokon. Men vi trur ikkje at ein slik garanti er svaret. Kristeleg Folkeparti synest også at det er grunn til å minna om at Arbeidarpartiet med regjeringsmakt i 1995, med stor arbeidsløyse, meinte nøyaktig det same som Samarbeidsregjeringa no peikar på. Regjeringa har styrkt Aetat, formidlingstenesta skal verta betre - det er viktig. Elles er det rimeleg å forventa at dei som er under 25, skaffar seg kompetanse på ordinært vis i dei tilfella der arbeidsmarknaden krev det av sine arbeidstakarar.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : For Senterpartiet er det å ta stilling til dette forslaget veldig enkelt. Det handlar om å svara ja eller nei på eit spørsmål om det er behov for ein forsterka innsats overfor dei som er i aldersgruppa 20-24 år, og som er langtidsarbeidslause.

       Tala viser at 15.457 personar under 25 år var heilt utan arbeid i mai 2003. Tala viser òg at det var 2.499 langtidsarbeidslause mellom 20 og 24 år i mai i år, og at talet på langtidsarbeidslause hadde auka med 53 % i denne gruppa på eitt år. Då meiner vi, slik heile komiteen seier:

       « ... at utdanning, videregående opplæring, lærlingplasser, ordinære arbeidsplasser og arbeidsmarkedstiltak må sees i sammenheng for å møte den økende arbeidsledigheten blant ungdom. Det må legges vekt på kompetanseheving, jobbsøking, arbeidstrening og utarbeiding av individuelle arbeidsplaner. »

       Vi trekkjer konsekvensane av å vera med på ein slik merknad. Vi seier at Arbeidarpartiet har teke eit viktig initiativ, og vi støttar det forslaget som går på å fremja tiltak, slik at ingen vert gåande ledig utover seks månader.

       Senterpartiet har i samband med dette forslaget kome med innspel og fremja ytterlegare eit konkret forslag, om å vurdera tiltak for å sikra kurs i entreprenørskap/etablering for nyutdana og langtidsledig ungdom.

       Vi synest det er viktig ikkje berre å fokusera på utdaning og sysselsetjing, men faktisk òg på kva vi kan gjera for å stimulera til ny verdiskaping. Her er det ungdom som går rundt med idear som dei bør få prøva ut. Vi har i lag med heile komiteen skissert korleis ein kan organisera eit slikt kurs. Vi vil sjølvsagt gi statsråden høve til å vurdera det meir konkret, men vi meiner altså at dette bør følgjast konkret opp. Det er heilt sikkert behov for fleire gründerar og for at ungdom i denne gruppa gjennom kurs i etablering og utvikling av eigne forretningsidear får høve til oppstart av eiga verksemd. Vi er svært nøgde med at alle i komiteen er samde om ein merknad i forhold til dette, og at fleirtalet i komiteen òg støttar dette forslaget som no vert vedteke i dag.

       No har eg ikkje nytta heile taletida mi, men eg synest at eg i denne saka har fått understreka betydninga av at fleirtalet støttar både I og II i innstillinga.

Statsråd Victor D Norman : Jeg har lyst til å begynne med å presisere hva forslaget egentlig gjelder. Det er ikke tvil om at økningen i arbeidsledigheten for personer mellom 20 og 24 år gir grunn til bekymring. Det er ikke tvil om at dette er en gruppe som både blir prioritert og skal prioriteres i Aetats arbeid for å holde ledigheten nede og hjelpe folk over i arbeid. Spørsmålet er bare om en riktig innsats er i form av en garanti, eller om det er i form av den normale prioritering som Aetat i alle fall gjennomfører i forhold til denne gruppen.

       Jeg har videre lyst til å minne om at Arbeiderpartiet, da man var i posisjon, selv gikk imot et forslag om å utvide ungdomsgarantien til å omfatte alle under 25 år. Arbeiderpartiet har i dag, og har alltid hatt, reflekterte talspersoner. Daværende finansminister Sigbjørn Johnsen refererte i 1995 til en undersøkelse som viste at de fleste 20-24-åringer som var ledige, raskt ble kanalisert over i arbeidsmarkedstiltak, ordinært arbeid eller utdanning. Han sa videre, og det har jeg lyst til å sitere, for jeg synes det var meget godt sagt:

       « Rask kanalisering av ledigmeldt ungdom over på til dels langvarige tiltak før mulighetene på det ordinære arbeidsmarkedet er tilstrekkelig utprøvd, er uheldig særlig fordi det kan redusere mulighetene for at den enkelte kommer over i ordinært arbeid ... »

       Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv, og jeg synes det er litt trist at de nåværende representanter for Arbeiderpartiet ikke sier det samme som Sigbjørn Johnsen sa den gangen.

       Det er riktig at arbeidsledigheten i denne gruppen stiger kraftig under en lavkonjunktur. Det er også riktig at den synker raskere under en høykonjunktur enn for andre grupper, og det sier noe nettopp om denne gruppens evne til å kunne klare seg bra i arbeidsmarkedet hvis de får hjelp til å være nær jobbene og ikke parkeres på sidelinjen av markedet.

       Det har vært stilt spørsmål om hvorfor vi ikke skulle ha en garanti for de mellom 20 og 24 år, når vi har en velfungerende garanti for dem under 20 år. Der bør man merke seg den viktige forskjellen at når ordningen i dag fungerer godt for arbeidsledige under 20 år, er det først og fremst fordi de fleste i denne aldersgruppen er omfattet av den lovfestede retten til videregående skole og dermed ikke er i arbeidsmarkedet i det hele tatt. Sammenlikningsgrunnlaget er derfor ikke relevant. Det er ingen automatikk i at en utvidelse av garantien vil gi den samme reduksjon i antall helt ledige personer mellom 20 og 24 år.

       Det som erfaringen viser veldig klart, er at unge arbeidstakere i gruppen 20-24 år bør møtes med en strategi hvor man først og fremst forsøker å hjelpe dem direkte over i de mange jobbene som tross alt finnes, dernest at man forsøker jobbsøkertrening og jobbsøkingsaktiviteter i jobbklubber, og dernest kan man kanskje bruke arbeidsmarkedstiltak, men altså først etter at andre virkemidler er prøvd. Det betyr at den beste måten å jobbe for denne gruppen på, er å jobbe innenfor de rammene som gjelder generelt for Aetats virksomhet, og med de prioriteringene som ellers gjelder for virksomheten. Det betyr i praksis at dette er en prioritert gruppe uansett.

       For øvrig slutter jeg meg til komiteens vurdering av at det er viktig å stimulere til etablering av entreprenørskap og nyskaping i næringslivet, og at det kan være fornuftig at det legges til rette for å hjelpe også unge i så henseende.

       Jeg har lyst til å minne om at formålet med det nye og forenklede tiltaksregelverket som trådte i kraft 1. januar 2002, var å gi større fleksibilitet og større individuell tilpassing, og derfor håper jeg at vi ikke skal få en ny runde med øremerking av de tiltaksprogrammene som Aetat skal drive med.

       Jeg vil helt klart følge opp en anmodning fra Stortinget om å vurdere hvordan man kan styrke entreprenørskap og nyetableringer, men jeg håper vi kan unngå å gjøre det gjennom øremerking av tiltaksprogrammer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 3538)

       Møtet blir nå hevet, og nytt møte blir satt kl. 18.