Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Stortinget går da til votering i sakene nr. 1-5 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse om stats- og nasjonalbudsjettet for 2003 i Stortingets møte 3. oktober 2002 vedlegges protokollen.

       - Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Sak nr. 2 gjelder B.innst.S.nr.I Tl.01 .

       Til denne saken er det satt fram i alt 18 forslag. Det er:

       I de voteringene som nå følger, vil presidenten starte med forslagene fra den minste fraksjonen og gå videre etter økende størrelse.

       Det voteres først over forslag nr. 18, fra Kystpartiet. Forslaget lyder:

       Morten Lund (Sp) (fra salen):

       President! Senterpartiet stemmer imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 49 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 23.56.37)

       Videre var innstillet:

       Borteboerstipendet for elever i videregående opplæring reduseres ikke i forhold til nåværende nivå.

       Stortinget ber Regjeringen trappe opp grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister til 1,7 G innen 2005, slik at den i 2003 settes til 1,6 G, i 2004 til 1,65 G og i 2005 til 1,7 G.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen øke Husbankens låneramme med 500 mill. kroner. Økningen i lånerammen øremerkes for kommuner som ønsker å bygge sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Regjeringen bes komme tilbake med endelig forslag til ordning i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. I den forbindelse skal det også vurderes hvordan private aktører kan trekkes med.

       Presidenten: Her vil, etter det presidenten forstår, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemme for komiteens innstilling.

       (Voteringsutskrift kl. 23.57.38)

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av rammene for kommunesektoren i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003, når prognosene for skatteinntektene foreligger.

       Presidenten: Regjeringspartiene, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter komiteens innstilling.

       (Voteringsutskrift kl. 23.58.04)

       Presidenten: Presidenten forstår at det var mange som stemte feil. Da tar vi voteringen en gang til.

       (Voteringsutskrift kl. 23.58.51)

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen sørge for større grad av likestilling mellom offentlige og private skoler. Dette sees i sammenheng med den varslede lov om etablering av friskoler. Dagens krav til formål erstattes av krav til innhold og kvalitet. Kravet til innhold skal være at skolene enten følger læreplanen for offentlige grunnskoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene en jevngod opplæring. Når man oppfyller godkjenningskravene, skal man ha rett til tilskudd.

       Presidenten: Her vil regjeringspartiene og Fremskrittspartiet støtte komiteens innstilling.

       (Voteringsutskrift kl. 23.59.11)

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke straffenivået for gjengangere innen vold, vinning og sedelighet senest 1. mai 2003.

       Presidenten: Regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme for komiteens innstilling.

       (Voteringsutskrift kl. 23.59.37)

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen gi private adgang til å bygge fengsler. Nytt fengsel i Halden og utvidelse av Bergen fengsel med flere varetektsinnsatte prioriteres.

       Presidenten: Her vil regjeringspartiene og Fremskrittspartiet støtte komiteens innstilling.

       (Voteringsutskrift kl. 23.59.58)

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen unnta alternativ medisinsk behandling for merverdiavgift senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 innenfor de rammer Stortinget trekker opp.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeid for å se på forenklinger i skattesystemet for kraftverksbeskatning.

       Presidenten: Her har Senterpartiet varslet at de vil stemme imot.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme proposisjon om nødvendige endringer i forsikringsvirksomhetsloven, slik at arbeidsgivere i kommunal sektor, samt andre som har sine pensjonsordninger tilknyttet KLP og som ønsker å gå over fra KLP til private pensjonsordninger, kan gjennomføre dette. Proposisjon fremmes senest 1. november 2003.

       Stortinget ber Regjeringen innføre sluttpakker som hovedregel, istedenfor ventelønn, ved oppsigelser i staten.

       Stortinget ber Regjeringen foreslå løsninger som nøytraliserer momsen for kommunene ved kjøp av tjenester fra private bedrifter. Dette iverksettes fra 1. januar 2004.

       Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 drøfte alternative modeller for å stimulere til økt bruk av konkurranse i kommunesektoren. En av modellene som skal vurderes, er den danske « utfordringsrett ».

       Stortinget ber Regjeringen utvide fritt sykehusvalg til å gjelde private aktører med avtaler med de regionale helseforetakene. Lovproposisjonen vedrørende fritt sykehusvalg skal fremlegges for Stortinget i vårsesjonen 2003, slik at det er mulig med ikrafttredelse 1. juli 2003. Pasientene skal gis like stor valgfrihet uavhengig av hvilken helseregion en tilhører. De regionale helseforetakene må derfor inngå felles avtaler med private sykehus.

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at valg av finansieringsmodeller i helsevesenet skal stimulere til utnyttelse av private aktører. Dersom det gis tilleggsbevilgninger knyttet til ekstraordinære forhold i helseforetakene, så skal midlene disponeres slik at situasjonen for private aktører blir tatt hensyn til.

       Presidenten: Komiteens innstilling støttes av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, resten er imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.01.12)

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en redegjørelse om ressurssituasjonen i grunnskolen og videregående skole i løpet av første halvår 2003.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003 fremlegge en proposisjon om endringer i opplæringsloven med sikte på økt handlefrihet og mer fleksibel ressursbruk.

       Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak til Stortinget til behandling i stortingssesjonen 2003-2004 om kvalitetsmessige minstestandarder i basisfagene og andre strukturtiltak som er nødvendig for å heve kvaliteten i grunnopplæringen.

       Presidenten: Komiteens innstilling støttes av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, resten er imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.01.55)

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon om underdekningen i Posten Norge AS og NSB AS sine pensjonsordninger i Statens Pensjonskasse. Det bes i den forbindelse om en vurdering av selskapenes egenkapitalsituasjon.

       Presidenten: Regjeringspartiene, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet at de vil støtte komiteens innstilling.

       (Voteringsutskrift kl. 00.02.21)

       Videre var innstillet:

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Sak nr. 3 gjelder B.innst.S.nr.1 Tl.01.

       Til denne saken er det satt fram i alt 32 forslag. Det er

       Forslagene er inntatt i innstillingen, med unntak av forslagene nr. 31 og 32, som er omdelt på representantenes plasser i salen.

       Når det gjelder den videre votering, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det fram at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slike vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de framsatte mindretallsforslagene i denne saken ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle fordi de bygger på andre rammebeløp enn de vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1-17 i den innstillingen som det nå skal voteres over. Forslagene nr. 18-30 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over. Forslagene nr. 31 og 32 kommer presidenten tilbake til senere.

       Presidenten tar da først opp til votering de rammeuavhengige mindretallsforslagene.

       Det voteres over forslag nr. 30, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremlegge forslag om fritak for arveavgift for næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. »

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en ordning der frivillige organisasjoner blir omfattet av merverdiavgiftsloven med nullsats på utgående avgift fra 1. januar 2004. »

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven § 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2002, samt komme med forslag til egnede overgangsregler. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.06.12)

       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 26 og 27, fra Fremskrittspartiet:

       Forslag nr. 26 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å videreføre skattefradrag for barnebidrag på bidragsyters hånd. »

       Forslag nr. 27 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året som kjøretøyet er registrert. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.06.30)

       Presidenten: Forslagene nr. 20-25, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tas opp til votering.

       Forslag nr. 20 lyder:

       « I Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endringer:

       § 4 skal lyde:

       Av arv og gaver til arvlaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvlateren/giveren - og foreldre, svares:

       § 5 skal lyde:

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

       Forslag nr. 21 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle ordningen med miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy. »

       Forslag nr. 22 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystemer. »

       Forslag nr. 23 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til avgiftssatser som gjør omleggingen av avgiftssystemet for sluttbehandlingsavgift på avfall provenynøytral. »

       Forslag nr. 24 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling av avgiften på sjokolade og sukkervarer senest i budsjettet for 2004. »

       Forslag nr. 25 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.06.55)

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet for hushaldningane. Ein slik modell må innehalde incitament for straumsparing ved premiering av lågt forbruk, og auka byrde ved høgare forbruk. Fritidsbustader skal ha høgaste sats. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.07.15)

       Presidenten: Forslag nr. 18, fra Arbeiderpartiet, er så vidt presidenten forstår, omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form:

       « Det henstilles til Regjeringen å besørge inngåelse av en avtale med de berørte bransjer om en avgifts/panteordning som omfatter en refusjonsordning for innsamlet HFK/PFK-gass. »

       Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.

       Vi skal så votere over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.

       Presidenten gjør oppmerksom på at det til dette rammeområdet foreligger mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstreparti, fra Senterpartiet og fra Kystpartiet - det er forslagene nr. 1, 2, 3, 4 og 5. Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestemmelsene i § 19 i Stortingets forretningsorden.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

       Presidenten: Presidenten antar at de som har forslag, ønsker å stemme imot, med unntak av de partiene som har garantert for flertallsvedtak, dvs. regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 00.08.40)

       Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det forslag fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstreparti og fra Kystpartiet. Det er forslagene nr. 6, 7, 8, 9 og 10, som nå bortfaller.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

       Inntekter ved tildeling av konsesjoner

       § 1

       For 2003 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

       § 2

       Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

       Stortinget samtykker i at det spares inn 150 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2003. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 150 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 150 mill. kroner til kap. 2309.

       Presidenten: Presidenten går utfra at stemmegivningen blir den samme som under forrige avstemming.

       (Voteringsutskrift kl. 00.09.26)

       Presidenten: Vi er nå kommet til rammeområde 23, og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene for det neste året.

       Her foreligger det forslag fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstreparti, fra Senterpartiet og fra Kystpartiet - det er forslagene nr. 11, 12, 13, 14 og 15. Også disse forslag bortfaller.

       Her foreligger det et forslag som er et alternativ til III på side 53, og det vil bli tatt opp til votering etter at den øvrige delen av rammeområde 23 er votert over. Det er forslag nr. 31. Likeledes foreligger det et forslag til erstatning for IX punkt 10 på side 71. Begge disse forslagene er levert etter den fristen som er fastsatt i forretningsordenen. Presidenten vil likevel foreslå at Stortinget voterer over disse forslagene i kveld. - Ingen innvendinger er kommet mot det, og det anses vedtatt.

       Det vil da først bli votert over komiteens innstilling til rammeområde 23 med unntak av III og IX punkt 10.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

       Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

       § 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

       § 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

       Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

       § 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2003. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

       Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120.000 kroner i klasse 0 og 1 og 150.000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

       § 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under 10.000 kroner er skattefri.

       § 2-3. Formuesskatt til kommunene

       Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120.000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 % og ikke lavere enn 0,4 %. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 % for den delen av inntekten som overstiger 340.700 kroner i klasse 0 og 1 og 364.000 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 872.000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger 340.700 kroner i klasse 0 og 1 og 364.000 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 872.000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

       § 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatt skal være:

       § 3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 % av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

       § 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt med 27 %

       § 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

       § 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

       Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

       § 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 %

       § 3-8. Skattefri inntekt

       Inntekt under 1.000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 %

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 2003 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

       Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

       Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

       Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 %

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,5 %

§ 7-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4.000 kroner og ikke høyere enn 45 700 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4. Foreldrefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25.000 kroner for ett barn og 30.000 kroner for to eller flere barn.

§ 7-5. Personfradrag

       Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 31 600 kroner i klasse 1 og 63 200 kroner i klasse 2.

§ 7-6. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 85 200 kroner for enslige og 138.300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

       For mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter.

       Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003

       § 1

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2003 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

       § 2

       Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35.000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50.000 kroner pr. år.

       § 3

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

       § 4

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

       § 5

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 2003 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

       Samme sats skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

       sone III: 2,4 %,

§ 2 Trygdeavgift

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

§ 4 Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene g, h og i.

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

       I 2003 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

       Produktavgiften skal være 3,4 % for 2003.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

       § 1

       § 2

       Fra 1. januar 2003 skal det betales 12 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

       Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 1. Avgift på alkohol

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

       Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       2. Avgift på tobakkvarer

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

       § 2

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       3. Avgift på motorvogner mv.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

       § 2

       Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

       Avgiftsgruppe a:

       Avgiftsgruppe b:

       Varebiler klasse 2:

       20 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

       Avgiftsgruppe c:

       Campingbiler:

       13 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

       Avgiftsgruppe d:

       Kombinerte biler med totalvekt inntil 6.000 kg:

       55 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

       Avgiftsgruppe e:

       Beltebiler:

       36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

       Avgiftsgruppe f:

       Motorsykler:

       Avgiftsgruppe g:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

       Avgiftsgruppe h:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

       40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

       Avgiftsgruppe i:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

       kr 2 920.

       Avgiftsgruppe j:

       Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

       35 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

       § 3

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

       § 4

       Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

       Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

       Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

       § 6

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

       § 9

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 10

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 11

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

       § 12

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       For 2003 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

       § 2

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

       § 4

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12.000 kg etter følgende satser (kroner):

       1. Vektgradert årsavgift

       A. Motorkjøretøyer

       B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

       og

       2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

       § 2

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

       Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

       § 4

       Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

       § 5

       Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 8

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 9

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 10

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

       § 2

       Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 4

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

       § 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,17 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 % vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,83 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO₂- og svovelavgift på mineralske produkter.

       § 2

       Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

       § 3

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       4. Avgift på båtmotorer

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 129,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       5. Forbruksavgift på elektrisk kraft

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,5 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

       Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       6. Grunnavgift på fyringsolje mv.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,398 pr. liter.

       § 2

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       7. Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO₂-avgift på mineralske produkter

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

       § 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 9

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

       7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 % vektandel svovel.

       2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

       § 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 9

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,56 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       8. Avgift på sluttbehandling av avfall I

       § 1

       Fra 1. januar til og med 30. juni 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av § 2 og § 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.

       § 2

       Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

       § 3

       Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

       For utslipp av CO₂ skal det betales avgift med kr 39 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO₂.

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       9. Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

       For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

       Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

       Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

       Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       11. Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 15,18 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       12. Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 nr. 4 bokstav a.

       § 2

       Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       13. Avgifter på drikkevareemballasje

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Unntatt fra miljøavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:

       For grunnavgiften gjelder bokstavene b - d tilsvarende.

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

       Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 8

       Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

       14. Avgift på sukker mv.

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,88 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

       § 2

       Avgiftsplikten omfatter:

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

       § 9

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       15. Dokumentavgift

       § 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000 pr. hjemmelsoverføring.

       § 2

       Fritatt for avgift er:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan:

       Tollavgifter for budsjetterminen 2003

       Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2002, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2003 med følgende endringer:

       I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

       § 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

       Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2003:

       Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

§ 4 skal lyde:

       Tollmessige beskyttelsestiltak kan iverksettes hvor en vare, som følge av en uforutsett utvikling, blir importert i slike økte mengder og under slike forhold at dette volder eller truer med å volde alvorlig skade for norske produsenter av tilsvarende eller direkte konkurrerende varer.

       Avtale om enhver form for handelskompensasjon kan iverksettes for negative virkninger av et tiltak nevnt i første ledd.

       Mottiltak, herunder opphevelse av tollmessige innrømmelser, kan iverksettes dersom norske produsenter rammes av beskyttelsestiltak iverksatt av andre land.

       Kongen kan, med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat, internasjonal organisasjon eller av folkeretten, iverksette tiltak som nevnt i denne paragraf.

       Vedtak om å iverksette tiltak etter denne paragraf skal meddeles Stortinget uten opphold med nærmere redegjørelse.

       For industrivarer som 31. desember 2002 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2003-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.

Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde innstillet:

Votering i sak nr. 5

       Komiteen hadde innstillet: