Etter at det hadde ringt til votering
i 5 minutter, uttalte Presidenten: Stortinget er rede til å
gå til votering i sakene på dagens kart.
Presidenten: Under debatten har Ågot
Valle satt frem to forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Det vil bli votert først over disse forslagene.
Forslag nr. 1 lyder:
![]()
« I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:
§ 12 nr. 8 femte ledd skal lyde:
En tredjedel av komiteens medlemmer kan kreve at det avholdes komitehøring i kontrollsaker etter § 21, eller at det innhentes dokumenter fra den ansvarlige statsråd i henhold til § 49 a annet ledd siste setning.
§ 21 første ledd tredje punktum skal lyde:
Høringer skal avholdes og anmodning om å møte til høring skal fremsettes når minst 1/3 av komiteens medlemmer ber om det.
Ny § 49 a andre ledd skal lyde:
Dokumenter som må holdes hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, eller individers personlige forhold, kan bare begjæres utlevert dersom et flertall av de representanter som deltar i voteringen stemmer for. Det samme gjelder for en sittende eller tidligere regjerings strengt interne arbeidsdokumenter (R-notater mv.). For begjæring om andre taushetsbelagte eller interne dokumenter er det tilstrekkelig at en tredjedel av de representanter som deltar i voteringen stemmer for. Den samme retten til innsyn kan utøves for kontrollformål av en tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. § 12 nr. 8.
Flertallets forslag til andre ledd blir etter dette tredje ledd. »
Forslag nr. 2 lyder:
« I Reglement for åpne kontrollhøringer gjøres følgende endring:
§ 2 første ledd første punktum skal lyde:
I henhold til forretningsordenen § 21 kan 1/3 av komiteens medlemmer kreve at det skal avholdes høring i en kontrollsak, og kreve at komiteen innkaller bestemte personer til å møte. »
Senterpartiet har varslet at de støtter forslagene.
(Voteringsutskrift kl. 14.31.09)
Komiteen hadde innstillet:
I Stortingets forretningsorden gjøres
følgende endringer:
§ 12 nr. 8 skal lyde:
8. Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Komiteen skal gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om:
| a) | statsrådets protokoller m.v., jf. Grunnloven § 75 bokstav f, herunder regjeringens melding om embetsutnevnelser, |
| b) | regjeringens årlige melding om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse, |
| c) | dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre saker om Riksrevisjonens virksomhet, |
| d) | meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og andre saker om ombudsmannens virksomhet, |
| e) | meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og andre saker om utvalgets virksomhet, |
| f) | rapporter fra stortingsoppnevnte granskingskommisjoner. |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avgjør i det enkelte tilfelle om den skal forelegge utkast til innstilling for vedkommende fagkomité til uttalelse før innstillingen avgis.
Videre behandler komiteen grunnlovssaker, bevilgninger til Stortinget og valglovgivning.
Komiteen kan dessuten foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med forvaltningen. Slik beslutning fattes av en tredjedel av komiteens medlemmer. Før komiteen selv foretar slike undersøkelser, skal vedkommende statsråd underrettes og anmodes om å fremskaffe de ønskede opplysninger. Komiteen skal avgi innstilling om de saker den tar opp til behandling.
En tredjedel av komiteens medlemmer kan kreve at det avholdes komitehøring i kontrollsaker etter § 21.
Komiteen fastsetter nærmere regler for
sitt sekretariat, herunder om sekretariatets arbeidsoppgaver, og den bruk de
enkelte medlemmer kan gjøre av det.
Ny § 14 b skal lyde:
Stortinget kan nedsette en granskingskommisjon til å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp. Mandatet bør kun åpne for en vurdering av ansvarsforhold i den utstrekning Stortinget har behov for bistand til dette.
Forslag om å nedsette en granskingskommisjon skal behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen, eller av en særskilt komite som Stortinget oppnevner etter § 14. Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan fremlegge slikt forslag på eget initiativ.
Stortinget fastsetter kommisjonens mandat, og de nærmere prosedyrer for dens arbeid. Det bør presiseres i hvilken grad kommisjonen skal være bundet av de generelle regler og retningslinjer som gjelder for offentlige granskingskommisjoner. Videre bør det vurderes om kommisjonen har behov for lovhjemmel for å sikre nødvendig tilgang til opplysninger og dokumenter.
En stortingsoppnevnt granskingskommisjon skal bestå av personer som har den nødvendige faglige kompetanse og integritet. Kommisjonen utfører sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget.
Granskingskommisjonen rapporterer direkte til Stortinget. Rapporten skal være offentlig, med mindre særlige hensyn tilsier at den helt eller delvis bør være taushetsbelagt. Før Stortinget foretar den endelige vurdering av rapporten, bør denne oversendes regjeringen til skriftlig uttalelse.
Videre var innstillet:
Ny § 49 a skal lyde:
Når Stortinget eller Odelstinget mener det er nødvendig å begjære utlevert dokumenter etter Grunnloven § 75 f, treffes det vedtak om dette. Begjæringen kan gjelde ethvert dokument som er i regjeringens eller den underliggende forvaltnings besittelse, og som er utarbeidet eller innhentet som ledd i offentlig virksomhet. Presidenten i vedkommende ting sørger for at begjæringen blir oversendt til regjeringen, som deretter fremlegger dokumentene snarest mulig.
En representant som ønsker å be om
innsyn i regjeringens og forvaltningens dokumenter, kan innlevere sin
anmodning skriftlig til Stortingets president gjennom Stortingets
administrasjon. Presidenten oversender anmodningen til det ansvarlige
medlem av regjeringen, som snarest og senest innen tre dager enten skal
utlevere dokumentet, eller meddele skriftlig hvorfor det ikke er utlevert
innen fristen, og i tilfelle når det vil bli utlevert, eller hvorfor det
ikke vil bli utlevert. Regjeringsmedlemmet kan avslå anmodningen i den grad
dokumentet er underlagt taushetsrett etter offentlighetsloven, men skal ved
sin vurdering legge vekt på representantenes særskilte stilling og
informasjonsbehov.
Presidenten: Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl.
14.31.49)
Videre var innstillet:
I
I Reglement for åpne kontrollhøringer
gjøres følgende endring:
§ 2 første ledd annet punktum skal lyde:
Etter forretningsordenen § 12 nr. 8 femte ledd kan likevel en tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen kreve at det avholdes komitehøring i kontrollsaker.
Nåværende annet og tredje punktum blir
nye tredje og fjerde punktum.
Endringene under I og II trer i kraft 1. oktober 2003.
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Bent Høie på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti |
| - | forslag nr. 2, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet |
| - | forslag nr. 3, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet |
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Grunnbeløpet som legges til grunn som utgangspunkt for trygdeoppgjøret 2003, er 54 789 kroner.»
(Voteringsutskrift kl. 14.32.34)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« På statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 2600 | 75 (ny) | Etterbetaling av underregulering av grunnbeløpet i 2001-2002, overslagsbevilgning, bevilges med | 858.000.000 » |
(Voteringsutskrift kl.
14.32.52)
Komiteen hadde innstillet:
I
Retningslinjene for trygdeoppgjøret endres slik at de lyder:
Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.
Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.
Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlege tilhøve, og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år.
Venta inntektsutvikling for
yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for
lønnstakarar i alt. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser
kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre
tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet
skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og
pensjonistar siste år og i dei seinere åra. Oversikt over utviklinga for
yrkesaktive i alt baserast på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske
berekningsutvalet for inntektsoppgjera.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Retningslinjene for trygdeoppgjøret endres slik at de lyder:
Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.
Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.
Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløp for siste års differanse mellom faktisk vekst i grunnbeløpet og faktisk lønnsvekst. Det skal korrigerast for særlege tilhøve.
Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for lønnstakarar i alt. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive byggjer på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar siste år og i dei seinere åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i alt baserast mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera. »
(Voteringsutskrift kl.
14.33.19)
Videre var innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen ved
trygdeoppgjøret 2003 legge til grunn retningslinjene slik de er endret ved
behandlingen av
St.meld.nr.32 (2002-2003)
jf.
Innst.S.nr.223
(2002-2003).
St.meld.nr.32 (2002-2003) - Om vurdering av retningslinjene for trygdeoppgjøret - vedlegges protokollen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:79 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Gjermund Hagesæter om endringer i petroleumsskattesystemet - vedlegges protokollen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:95 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene John I Alvheim, Harald T Nesvik og Øystein Hedstrøm om endring av merverdiavgiftslovgivningen slik at det ikke kreves merverdiavgift på vederlag for utleie av utstyr og tjenester som ytes mellom selvstendig næringsdrivende tannleger i samme praksis - vedlegges protokollen.