Bjørn Hernæs (H) (ordfører for saken):

       Med et visst forbehold for Stortingets votering senere i dag betyr den innstillingen vi nå kan legge frem, en gledens dag for Sjøforsvaret og dermed for det norske forsvaret og for norsk sikkerhet.

       Marit Nybakk (A) : Arbeiderpartiet er enig med saksordføreren i denne saken. Jeg har likevel et spørsmål til representanten.

       Kvelden før komiteen avgav sin innstilling, gikk en høyere offiser i Forsvaret ut i NRK Kveldsnytt og TV 2-nyhetene med et utspill som trolig var regissert av forsvarssjefen. Vi fikk vite at Forsvaret ikke ville ha MTB-ene. Ja, vi måtte visst, hvis vi bygget dem, sette halve jagerflyflåten på bakken. VG fulgte opp med en minileder sist lørdag. Det ble fortalt at de nye MTB-ene ville bli stående på utstilling i Bergen, og at den eneste grunnen til at de blir bygd, er press fra industrien og LO - jeg vet ikke om det er representanten Hernæs' spesielt nære forhold til LO som redaksjonen hadde i tankene. Men er det slik at MTB-ene skal stå som pynt, eller snakker vi om den nye generasjonen av missiltorpedobåter som ved nye trusler - vi har en lang og sårbar kyst - skal bidra til å styrke sikkerheten bl.a i nordområdene? Hvis dette spørsmålet oppfattes som ledende, kan jeg bekrefte at det er det.

Bjørn Hernæs (H) : Når det gjelder relasjoner til LO, var det jo en fagperson som uttalte seg. Det er mulig det er den type forbindelser som former Arbeiderpartiets standpunkter, men det er ikke tilfellet for Regjeringen og Høyre.

       Det gleder meg å kunne gi klinkende klart uttrykk for at vi har anskaffet disse båtene av hensyn til forsvaret av Norge, og at de arbeidsplassene og den styrking av norsk forsvarsteknologi som meget gledelig følger i kjølvannet, er en konsekvens av nødvendigheten for forsvaret og ikke motsatt. Det er det viktig å få sagt. Men det er også viktig å si at som et ledd i Regjeringens positive arbeid for å trygge norske arbeidsplasser kan dette også gå inn i det konseptet.

       Når det gjelder regien for utspillet, har ikke jeg slike clairvoyante evner som representanten Marit Nybakk, så hvorvidt forsvarssjefen har hatt noe med dette å gjøre, kan jeg ikke uttale meg om. Men båtene skal definitivt ikke ligge på utstilling ved havnen.

Bjørn Hernæs (H) : Representanten Bjørklund spør om hva disse båtene « egentlig skal brukes til ». Det er en mistenkeliggjøring av stortingsflertallets vedtak. Jeg redegjorde nokså inngående i mitt innlegg for hva båtene skal brukes til, og det finnes ikke noen « egentlig » agenda utover det - det eksisterer bare i SVs alminnelige mistillit til det som har med forsvar å gjøre.

       Båtene inngår i en struktur som Stortinget gav sin tilslutning til allerede i 2001. Det er ikke skjedd noe som tilsier at behovet ikke er der slik det har vært hele tiden.

Per Ove Width (FrP) : Det er ingen stor uenighet i komiteen, som representanten Hernæs har uttrykt, om anskaffelse av disse båtene. Det er som sagt bare SV som er imot.

       Det er likevel en del bekymringsfulle momenter rundt dette, bl.a et svar fra statsråden til komiteen, som gjelder utsettelse og forskyvning av elementer til Hæren. Det er trukket opp en god del prosjekter, bl.a ombygging av beltevogner og pansrede kjøretøy, anskaffelse av basesett, osv. - en hel rekke momenter.

       Selv om lovnaden er kommet om at en skal komme tilbake til dette og det skal forskyves i tid, vil jeg spørre: Ser representanten Hernæs noen problemer i forbindelse med det som er lovt fra statsråden, at hun vil komme tilbake til dette?

       Verdens første torpedobåt ble overlevert til den norske marinen 24. november 1873. MTB-ene fyller altså 130 år om en måned. Og et mer dystert jubileum, kanskje: For 60 år siden, 28. juli 1943, ble MTB 345 med mannskap tatt av tyskerne i Solund i Sogn og Fjordane. Mannskapet ble tatt til Bergen og likvidert. MTB-ene opererte under krigen fra Shetland og inn i våre fjorder.

       Når jeg tar opp dette, er det ikke bare for å understreke hvilken stolt historisk tradisjon den nye Skjold-klassen inngår i. Det er først og fremst for å understreke at vår langstrakte kyst har vært og er sårbar, med ulike trusselbilder og med ulike sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Våre havområder, ikke minst i nord, krever omfattende sjøovervåking. Det dreier seg om potensielle terroranslag mot olje- og gassinstallasjoner, eller misbruk av atomavfall og atomkompetanse fra Kolahalvøya til utvikling av våpen som kan havne i hendene på terrorister.

       Men det dreier seg også om at det er fra havet Norge har skaffet seg sine største rikdommer. Det er også på havet vi har hatt våre største katastrofer. Næringer med maritim tilknytning står til sammen for en svært stor andel av norsk verdiskaping - og dermed grunnlaget for vår velstand. Vi er en sjømakt av global betydning, både sivilt og militært.

       I tillegg til en enormt lang kyststripe med komplisert topografi forvalter Norge, som også saksordføreren understreket, et maritimt jurisdiksjonsområde som er sju ganger større enn vårt landterritorium. Dette krever et nært samarbeid mellom sivil og militær beredskap, men ikke minst maritim tilstedeværelse..

       I dag er Sjøforsvarets fartøystruktur viktigere enn noensinne. Våre stasjonære kontroll- og utkikksposter er nedlagt eller ligger i møllpose. Kystovervåkingen skal foregå fra mobile enheter. Her vil de nye MTB-ene med en helt unik ny teknologi bli våre flaggskip.

       Fartøyene er like anvendbare til støtte for spesialoperasjoner som til å beskytte olje- og gassinstallasjonene langs kysten og til havs. Mobilitet og sensorer setter Skjold-klassen i stand til å overvåke og kontrollere våre sjøområder. Skjold kan samarbeide med fly og fartøyer både nasjonalt og i NATO. At Skjold er industriell kompetanse på sitt beste, og at norske arbeidsplasser produserer noe Norges forsvar og NATO faktisk trenger, ser jeg på som noe positivt. At vi utvikler kompetanse på avansert forsvarsmateriell i vårt eget land, er da virkelig også sikkerhetspolitikk. Er det ikke det? Så kan det være eksisterende fartøy vi ikke har bruk for etter den kalde krigens slutt. Da bør de kunne tas ut av drift og avhendes.

       Komiteen har av den grunn bl.a bedt departementet om en gjennomgang av Sjøforsvarets totale fartøystruktur ved framleggelsen av langtidsproposisjonen til våren. MTB Skjold er for øvrig en del av den allerede vedtatte operative strukturen fra 2001 og 2002. Selve stortingsvedtaket om å anskaffe fartøyene ble fattet i juni 2001.

       Vi har om og om igjen understreket at Forsvaret trenger ro, stabilitet og forutsigbarhet basert på det endelige strukturvedtaket fra 19. juni 2002. Når vi til våren skal behandle en ny langtidsplan for Forsvaret, er det altså min oppfatning at det er helt andre og nødvendige organisasjonsendringer vi må ta stilling til. Vi skal ikke ha omkamp, slik forsvarssjefen og hans nærmeste synes å ønske. Forsvarskomiteen begynner faktisk å bli lei av stadige forsøk på omkamper og torpedering av politiske vedtak. Utspill mot MTB-ene fra et par sentrale offiserer må tolkes som manglende tillit til Stortinget og den sikkerhetspolitiske tenkningen som flertallsvedtak her gir uttrykk for. Men tillit går faktisk begge veier. Det bør de samme offiserer tenke gjennom.

       Jeg vil spørre representanten Nybakk om hun anser det slik at invasjonsfaren har økt siden de ordene ble sagt i 2001.

Marit Nybakk (A) : Vårt sjøforsvar skal vel ikke håndtere invasjonsfare i de kommende år. I hvert fall ser ikke jeg noen stor fare for at vi får noen invasjon, verken fra Sovjetunionen, som ikke eksisterer lenger, eller fra noen annen kant. Derimot har vi en lang og sårbar kyst. Vi har store havområder, som både er produktive og ressursrike, som vi trenger å overvåke, og som vi trenger å beskytte. Det betyr altså at vi både skal ha sivil og militær overvåking.

       Som jeg sa i innlegget mitt, er det ikke lenger slik at vi har stasjonære overvåkingssteder. Vi må faktisk bruke mobile enheter. Når vi bygger de nye MTB-ene, er det basert på en helt ny teknologi, som er framtidens MTB-er. Jeg vil vise til saksordførerens innlegg i den forbindelse. Da kan det hende at det er andre fartøy som må tas ut og selges. Drifting av disse fartøyene må etter min oppfatning skje etter en totalvurdering. Det er derfor vi har bedt om en totaloversikt over den samlede fartøystrukturen til Sjøforsvaret.

       Leif Lund (A) : Jeg føler behov for en replikk til SVs representant, når han trykker forsvarssjefen til sitt bryst. Det er faktisk litt spesielt fra partiet SV. Og hvorfor gjør han det? Den forsvarspolitiske talsmannen i SV er jo ikke akkurat kjent for å stå bak forsvarsledelsen. Han går imot i neste sak som vi skal ha, som dreier seg om hvitt fosfor, og de var imot klasebomber. Så jeg er litt overrasket over at Bjørklund nå liksom trykker forsvarssjefen til sitt bryst og også den artikkelen som stod i Aftenposten i 2001. Så spørsmålet mitt er om det er en annen agenda. Kan SVs representant fortelle meg hvor SV støtter noe i Forsvaret? De kutter jo ganske kraftig på forsvarsbudsjettet, så jeg vil gjerne høre hvor Bjørklund i det hele tatt støtter noe i Forsvaret.

       Skjold-klassen skal utføre overflateoperasjoner som et ledd i Sjøforsvarets utøvelse av sjøkontroll i fred, krise og krig. Skjold-klassen blir et slagkraftig, mobilt og fleksibelt fartøy, som selvstendig eller integrert i større forband kan løse en rekke sjømilitære oppgaver i det nasjonale forsvar. Sjøgående egenskaper samt navigasjons- og framdriftssystemer er optimalisert for hurtige operasjoner langs kysten og i trange innenskjærs farvann, men den har også vist evne til rask forflytning i åpen sjø i dårlig vær. Egenskaper som stor mobilitet og moderne linksystemer for utveksling av kommando, kontroll og informasjon gjør fartøyene anvendbare til eksempelvis å støtte spesialoperasjoner og til å beskytte petroleumsinstallasjoner langs kysten og til havs.

       I fredstid vil fartøyene hevde suverenitet og gi støtte som er nødvendig til utøvelse av myndighet og jurisdiksjon. Fartøyene kan delta i og lede søk og redningsaksjoner og gi rask støtte til sivile og andre statlige etater og institusjoner som har oppgaver og ansvar i kystområdene. Det er egenskaper Kristelig Folkeparti mener er spesielt viktig for arbeidet med en helhetlig samfunnssikkerhet, som er avgjørende for landet vårt.

       Kristelig Folkeparti har merket seg at Forsvaret har vært i en utfordrende forhandlingssituasjon fordi leverandørene har vært kjent med Stortingets vedtak om å anskaffe Skjold-klassen. I tillegg har leverandørene følt seg relativt sikre på å få kontrakten, noe som har vanskeliggjort forhandlingene for Forsvaret. Det er brukt betydelige ressurser på å forhandle fram den kontrakten som foreligger, og det framforhandlede resultat synes å være et så godt resultat som situasjonen har muliggjort.

       Det har vært fokusert på at de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene for seks fartøyer vil være 150-160 mill. kr, inkludert utgifter til personell og drift av materiell. De driftsutgifter som vil påløpe, vil variere avhengig av hvilket aktivitetsnivå som legges opp for fartøyene. Kristelig Folkeparti har merket seg at forsvarssjefens anbefaling forutsatte at rammen på 118 milliarder kr holdes, og at dette nivået videreføres i neste fireårsperiode.

       Det er viktig å huske på at Norge har suverenitetsansvar over havområder som er sju ganger større enn landområdene. Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder. De klimatiske forholdene og mørketiden gjør områdene særlig sårbare, og risikoen for skipsulykker og havari, økt petroleumsvirksomhet i nordområdene, transport av råolje og brukt atombrensel må møtes med offensive tiltak. Dette synliggjør behovet for en full gjennomgang av alle utfordringene i disse havområdene, inkludert de sikkerhetspolitiske, samt utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsstrategi for disse enorme områdene. Dette må vektlegges i arbeidet med neste langtidsproposisjon. I den sammenheng mener Kristelig Folkeparti det er viktig å se på den totale fartøystruktur i Sjøforsvaret og driften av denne.

       Kristelig Folkeparti viser til at missiltorpedobåtene i Skjold-klassen vil gi en styrket kapasitet til suverenitetshåndheving, territorialsikring og til støtte for sivile operasjoner, og mener at dette er spesielt viktig i nordområdene.

       Byggingen av båtene gir betydelige muligheter for norsk industri, i første rekke Umoe Mandal og Kongsberg. Det handler om kompetanse og arbeidsplasser, men også om ringvirkninger egentlig for en hel landsdel. Representanten Kroslid vil i sitt innlegg utdype dette nærmere.

       Dernest blir det sagt noe om sysselsetting. Hvis sysselsetting og industripolitikk er beveggrunnen for innkjøp, mener representanten Wisløff Nilssen at dette er det beste vi kunne brukt 4,675 milliarder kr til?

Åse Wisløff Nilssen (KrF) : Jeg ser disse båtene i en helhet: i den totale samfunnssikkerhetspolitikken og i hele det arbeidet som er så viktig for at samfunnssikkerheten skal fungere i landet vårt. Det er jo hevdet med tyngde at det sivile og militære skal samarbeide. Derfor ser jeg disse båtene som et stort gode også i den måten å ivareta samfunnssikkerheten på.

       Så til spørsmålet om dette er en god måte å bruke pengene på for sysselsetting og arbeid. Jeg vil heller snu det den andre veien: Jeg synes det er veldig viktig å ta vare på den kompetansen som landet har i forhold til forsvarsindustrien, og det har vi iallfall gjort ved å bygge disse båtene. Hvordan kompetansen skal videreføres, er også noe vi må diskutere.

Marit Nybakk (A) : En del av denne debatten som vi har nå, dreier seg om hvorvidt de nye MTB-ene i det hele tatt kan være funksjonelle med det nye forsvaret som vi har. Det blir også spørsmålet til representanten Wisløff Nilssen: Hvilke oppgaver er det egentlig Forsvaret står overfor, og hvilke oppgaver er det Sjøforsvaret særskilt står overfor? Vi har hørt i denne debatten at vi har store havområder som vi har ansvaret for, faktisk sju ganger større enn vårt landterritorium. Det betyr at vi må ha et sjøforsvar som kan fungere, og vi må ha fartøy som også kan brukes og være fleksible i den sammenheng.

       Ser representanten Wisløff Nilssen at det kan være et økt behov for denne typen fartøy i en situasjon hvor de stasjonære utkikkspostene - om det går an å kalle det det - langs kysten vår enten er lagt ned eller lagt i møllpose? Og hvordan vil man ellers sikre denne typen sjøovervåking, hvis man ikke har de nødvendige mobile enheter?

       Norge er på mange måter en energistormakt og er derfor også spesielt utsatt strategisk knyttet til det. Beskyttelse av oljeinstallasjoner og annet utstyr knyttet til vår olje- og gassvirksomhet vil være svært viktig i årene framover. Vi kommer til å trenge kompetanse, personell og materiell som også kan sikre totalt sett en god og troverdig kystovervåkning. Tilstedeværelse i norske havområder både av Kystvakten og Sjøforsvaret er av stor betydning for Norges stilling som sjønasjon. 90 % av Norges havområder ligger faktisk nord for Brønnøysund, og det er i dette området det også befinner seg store naturressurser som fisk, olje og gass. Et sterkt sjøforsvar med tilstrekkelig antall fartøy i kontinuerlig drift er viktig for vår hevdelse og vår suverenitet knyttet til de områdene. Sårbarhetsutvalget var også opptatt av landets havområder og advarte sterkt mot en nedbygging av den type overvåkning av kyst- og havområder som en lett kunne få.

       Senterpartiet ser på bygging av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter som en stor, men også viktig, investering. Jeg synes allikevel det er verdt å merke seg at komiteen i dag ikke gir noen eksplisitt aksept av den type innsparing departementet i denne sammenheng har lagt opp til. Senterpartiet vil understreke at anskaffelsen av fem nye MTB-er ikke bør gå på bekostning av viktige oppgaver for øvrig i Forsvaret, og vi er kritiske til en foreslått innsparing som nærmest skal skje utelukkende på bekostning av Hæren, slik det skisseres i svar fra statsråden til Stortinget. Derfor har heller ikke komiteen valgt å ta den type innsparing til etterretning. Det er et spørsmål som derfor står åpent, og som en må komme tilbake til i en budsjettmessig sammenheng.

       Det er også av stor betydning at bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter settes i gang raskt. Vi har drøftet den nye MTB-strukturen over mange år, og prosjektet er av stor betydning både for Umoe Mandal og for Kongsberg. Senterpartiet er også fornøyd med at Forsvarsdepartementet har forhandlet fram avtaler om industrisamarbeid for de utenlandske delene av anskaffelsen, og at leverandørene har forpliktet seg til gjenskaffelse av materiell hos norsk forsvarsindustri for over 1 milliard kr over ti år.

       Senterpartiet mener at fartøyene i Skjold-klassen sammen med en oppdatert Hauk-klasse MTB vil være et godt element i Sjøforsvarets kapasitet til å utøve kontroll over havområder i både krisesituasjoner, fredstid og eventuelt krigstid. Senterpartiet mener at det framover også vil være behov for et tydelig og nærværende sjøforsvar knyttet til den økte risikoen man kan komme til å se både for skipsulykker, havari, økt petroleumsvirksomhet i nordområdene og transport av både råolje og brukt atombrensel langs våre farvann.

       Senterpartiet har også merket seg at Forsvaret selv og enkeltpersoner fra forsvarsledelsen har gått ut og hatt sterke motforestillinger mot inngåelse av kontrakter og vedtak omkring anskaffelse av nye MTB-er. Jeg må si, tatt i betraktning at MTB-ene inngikk i drøftingene av forsvarsstrukturen i 2001, at jeg blir overrasket over den type omkamp som enkelte av Forsvarets egne her legger opp til. Jeg er derfor enig med representanten Nybakk i at det begynner å avtegne seg en betydelig irritasjon hos enkelte av partiene i Stortinget over at man her ikke utviser den tilstrekkelige respekt for de vedtak Stortinget faktisk har gjort. Det er også fra Senterpartiets side en klar forventning om at den langtidsplanen vi neste år skal drøfte, skal være en langtidsplan uten slitsomme omkamper fra Forsvarets egne.

       Ellers har jeg respekt for at det kan være andre syn i salen enn Senterpartiets når det gjelder anskaffelse av denne type fartøy, og jeg har respekt for at SV går imot det. Men jeg må si at det er med en smule forundring jeg registrerer de allianser og de sannhetsvitner som SV i dag bringer fram i salen for å gå imot denne typen prosjekt.

Steinar Bastesen (Kp) : Et tilnærmet enstemmig storting kommer til å stille seg bak dagens vedtak om å bygge missiltorpedobåter av Skjold-klassen. Bak vedtaket står også kystens folk, organisasjoner knyttet til sjøen, politimestere langs kysten og maritime næringsorganisasjoner. Utenom Kystvakten og Redningstjenesten har vedtaket om nye MTB-er antakelig den bredeste oppslutning som noe materiellprosjekt i Forsvaret overhodet kan få.

       Det er derfor påfallende at forsvarssjefen og hans nærmeste drabanter fortsatt slåss mot MTB-er, til tross for at storting og regjering tidligere har vedtatt bygging. Måten forsvarssjefen og hans nærmeste opptrer på, kan tyde på at de ikke fullt ut forstår at overordnet styring og rammeverk for Forsvaret vedtas av politiske myndigheter, ikke av de militære.

       I stedet for å akseptere de vedtak som er gjort, velger forsvarssjefen å delta i gjentatte forsøk på omkamp om MTB-ene. Hvis det siste utspillet var ment som en provokasjon overfor Stortinget, var det vellykket. Det er ikke ofte at det uttrykkes så åpenbar mistillit til og misnøye med politikerne.

       Jeg synes det er uforståelig at forsvarssjefen og hans nærmeste til de grader retter skytset mot Forsvarets maritime kapasiteter. Selv med nyanskaffelser opprettholder Kystvakten og Marinen kun en minimumsstruktur, og det er åpenbart for de fleste av oss at vi trenger nye MTB-er. I stedet for å angripe den operative strukturen burde forsvarssjefen og lederen for forsvarssjefens militærfaglige utvalg heller prioritere å kutte i støttestrukturen.

       Det er en rekke områder å hente midler fra, hvis det er det om å gjøre. Etter hva jeg forstår, belaster eksempelvis arbeidet med forsvarssjefens militærfaglige utvalg Forsvaret med mellom 150 mill. kr og 300 mill. kr i utgifter, pluss at det binder personellressurser som i stedet burde drive med drift og omstilling. Likeledes vil det omstridte og unødvendige Regionfelt Østlandet bli et gigantisk milliardsluk.

       Det er også milliarder å spare på å stoppe byggeprosjekter i Forsvarsbygg, og fortsatt er det en uavhentet gevinst på 2- 4 milliarder kr i Forsvarets logistikkorganisasjon.

       Forsvarssjefen kan dessuten foreslå det eneste virkelig fornuftige hva angår Garden, at i stedet for å bygge ny leir nord for Oslo, flytter man til den svært moderniserte Heistadmoen, også den bare en snau time unna hovedstaden.

       Poenget er at det finnes penger nok i forsvarssystemet til MTB-er. Det skurrer dermed hult når forsvarssjefen gjør et mindre materiellprosjekt til sitt største problem. Jeg må si at det er påtakelig at de prosjekter forsvarssjefen oftest går imot, er prosjekter i Sjøforsvaret. Tilfeldig? Neppe.

       Forsvaret er først og fremst til for å bevare fred, for å hevde suverenitet og å drive myndighetsutøvelse. Bare om nødvendig skal Forsvaret brukes i krig.

       Fordelen med Sjøforsvarets enheter er at de er til stede der hvor Norge henter sin rikdom, og hvor de potensielle konfliktene finnes, altså på havet. Her kan de i tillegg drive søk og redningsaksjoner, og de kan gi støtte til de andre statlige etater som har oppgaver og ansvar i kystområdene.

       Det fartøy vi i dag diskuterer, har sjøgående egenskaper og navigasjons- og framdriftssystemer som er tilpasset hurtige operasjoner langs kysten, i trange innenskjærs farvann og på det åpne hav. Det er med andre ord like velegnet for den jobben som er Forsvarets jobb nr. 1 i fredstid, som den er velegnet for operasjoner i moderne stridsmiljøer.

       Det norske sjøforsvaret regnes blant verdens beste på kystnære operasjoner, og norske maritime kapasiteter er relevante og etterspurte. Norge har da også gjennom mange år stilt med ubåter, fregatter, MTB-er, minefartøyer, marinejegere og minedykkere til forskjellige oppdrag.

       I framtiden blir muligheten til å stille opp for våre allierte og for FN enda mer forbedret. Den nye kystjegerkommandoen er under ferdigstillelse, og nye fregatter er under bygging. (Presidenten klubber.) Jeg har litt mer igjen, men jeg skal bare si til slutt: Hvis Forsvaret mener det er nødvendig med kutt, forventer Stortinget seg ikke kutt i den maritime strukturen eller i den operative driften, men i støttestruktur og i byggeoperasjoner.

Gunnar Halvorsen (A) : I et vedtak 13. juni 2001 vedtok Stortinget under romertallsvedtak I punkt 4 at Skjold-klasse MTB-er skulle innfases med seks fartøyer. I dag sikrer et bredt flertall i denne sal at dette vedtaket blir en realitet. Det er jeg glad for som forsvarsvenn og som sørlending.

       Båtene som sikrer sin plass i vår moderne forsvarsstruktur, er i dag unike. Det er båter som vil være en helt sentral del av norsk forsvar i mange år framover. Norge har en unik geografisk situasjon. Vi har enorme havområder som må overvåkes og patruljeres. MTB Skjold med sine store fartsressurser og « stealth »-kapasitet, er nærmest skreddersydd til denne typen oppgaver. Sammen med de nye fregattene bidrar de med dette til å gjøre kysten vår tryggere. Ikke minst har vi nå helt nye muligheter til å patruljere de enorme havområdene i nord.

       De nye MTB-ene er imidlertid også unike i en annen forstand, og det er at de er anvendelige på svært mange områder, helt fra den fredelige delen av skalaen til krig - fra redningsoperasjoner til moderne strid. De vil også kunne utvikle seg til å bli en av Norges fremste nisjekapasiteter i internasjonale operasjoner. Dagens MTB-er har så sent som i år tjenestegjort som eskorte for skipstrafikken i Gibraltar-stredet i operasjonen « Active Endeavour ». Med de nye båtene vil Norge kunne bidra i enda større grad, og de vil gjøre en viktig jobb i framskutt forsvar av Norge. Dette kan sikkert forsvarsministeren komme nærmere inn på.

       Hedersmannen Gunnar Sønsteby hadde en innsiktsfull artikkel i Aftenposten lørdag. Han skriver at den største faren for Forsvaret er « alle dem som ønsker et større forsvar enn det er vilje til å betale for ». Jeg har også oppfattet det slik at det er enkelte som frykter at disse båtene ikke vil bli brukt. Jeg føler meg trygg på at det ikke kommer til å skje. Det er vår oppgave som politikere å sikre den framtidige drift av fartøyene. Selvsagt skal vi ta Sønstebys bekymringer på alvor. Det gjør vi også. Hele den såkalte gjennomføringsproposisjonen som ble vedtatt under vårsesjonen i fjor, var å ta denne utfordringen på alvor. I det neste langtidsdokumentet for Forsvaret vil vi fortsatt ta disse viktige problemstillingene på største alvor. Vi kan ikke ha en militærstruktur som er større enn det som kan finansieres. Når vi imidlertid sier ja til MTB-er nå, innebærer det også et ja til drift i framtiden.

       Jeg er en varm forsvarer av Forsvarets nye båter. I tillegg til det sikkerhetspolitiske argumentet er det imidlertid enda en god grunn til at disse båtene skal anskaffes: De er norske. I en tid hvor norsk industri sliter og arbeidsledigheten stiger, er det noe vi ikke må glemme: MTB-ene er norsk høyteknologi av internasjonal klasse. Vi kan se begynnelsen på et industrieventyr på Sørlandet og på Kongsberg. Det er jeg glad for, og jeg ønsker det velkommen.

Statsråd Kristin Krohn Devold : Det er helt riktig som flere har vært inne på i dag: Det var i juni 2001 Stortinget vedtok å anskaffe Skjold-klassen. Stortinget vedtok også at Skjold-klassen skulle være der når vi utfaser Hauk-klassen. Det er en god grunn for det. Hurtiggående fartøy, som Skjold, går hånd i hånd med fregatter og Kystvakten i en samlet evne til å ha sjøoperasjoner. Fregatt og kystvakt har havgående operasjoner primært. Skjold og MTB-ene har kystnære operasjoner og operasjoner i fjorder.

       Vi har halve Europas vestkyst som norsk vestkyst. Vi har helt spesielle nasjonale forhold som gjør at vi trenger flere fartøy enn de fleste NATO-land. Men til tross for denne virkeligheten er jo realiteten at vi går ned på antall fartøy i Sjøforsvaret. Når Skjold en gang skal erstatte Hauk, går vi altså ned fra 14 til seks fartøy, og vi står i fare for også å måtte vurdere andre fartøyklasser. Vi har allerede gitt den ene u-båtklassen, Kobben, til Polen, mens vi har beholdt den andre, Ula. Det reduserer antallet, men det er en grense for hvor mye det er riktig å redusere. Stortingets begrunnelse i juni 2001 var god. Vi har behov både for suverenitetshåndhevelse og for å støtte sivile oppdrag, og faktisk for å ivareta NATO-oppdrag - bortsett fra at det visste vi ikke da.

       Det er riktig som flere har vært inne på, at Forsvarssjefen og andre i april 2001 satte spørsmålstegn ved om Skjold ville ha en rolle i framtiden som var prioritert nok, for det er helt riktig at vi går bort fra å være invasjonsforsvar. Men det er det ikke bare Sjøforsvaret som går bort fra å være. Det gjelder jo hele forsvaret vårt, også Hæren, Luftforsvaret, alle har vært invasjonsforsvar, og nå har vi nye roller. Så kom 11. september, og så fikk MTB-ene en ny rolle. MTB-ene har inntil i oktober i år vært i Middelhavet på antiterroroppdrag for NATO. Det er jo nettopp en ny rolle, som ikke har med invasjonsforsvar å gjøre, men som har å gjøre med håndtering av nye trusler. Våre fire MTB-er i Middelhavet gjorde en jobb ingen fregatt kunne gjort, for når trusselen er en gummibåt eller annet som kan tenkes å ha sprengladninger om bord, som truer sivil skipsfart, må man ha evne til tempo og manøvrering. Og det har ikke en fregatt. Der har MTB-er -fast patrol boats, som det heter i NATO - en annen rolle. Og det gjør at mens planleggerne i NATO før 11. september 2001 satte spørsmålstegn ved om man trengte denne type fartøy, er det altså de i NATO, SACEUR, som driver styrkegenering, som nå etterspør slike fartøy.

       Jeg vil også legge til at da USA hadde sin største øvelse på mange, mange år, Millenium Challenge sommeren 2002, var det ett bidrag de etterspurte fra Norge, og det var det ene Skjold-fartøyet vi har. Det ble brukt til en ny rolle, ikke-anti-invasjon. Det ble brukt til ilandsetting av spesialstyrker, som vi vet vi trenger mer av. Det ble brukt til å skyte opp små UAV-er, ubemannede flygende overvåkingsfartøy, som støttet spesialstyrkene ved ilandsetting. Og er det noe vi vet om framtidige operasjoner, enten de er norske eller i regi av NATO, er det at man vil operere sammen, sjø, luft, hær. Spesialstyrker, Sjøforsvaret og UAV-er sammen er framtidens « rolle » og har ingenting med invasjonsforsvar å gjøre.

       Jeg må også si at nettopp fordi Stortinget har vedtatt å kjøpe dette fartøyet, og nettopp fordi jeg har tro på dette fartøyets rolle, ville det være litt underlig om vi ikke kjøpte det, når det landet som er mest opptatt av modernisering av forsvaret, USA, har dette som en av tre mulige kandidater for framtidsrettede fartøysanskaffelser. Det at vi kjøper det, gir en økt mulighet for at andre kjøper det. Men alle som kjenner meg og mitt renommé i industrien, vet at jeg hadde aldri kjøpt dette fartøyet av hensyn til industrien. Det er ikke akkurat min image.

       Så må jeg bare si at jeg er svært glad for Stortingets støtte. Jeg er svært glad for at Stortinget står ved sine tidligere vedtak, og i langtidsproposisjonen, Gjennomføringsproposisjonen, St.prp.nr.55, som Stortinget vedtok i juni 2002, lå MTB Skjold inne. Det vi gjør nå, er at vi tar en større del av investeringene i denne perioden og en mindre del av investeringene i neste periode - mer penger til andre ting i neste periode enn forutsatt.

       Det har vært stilt spørsmål om hvorvidt vi er i stand til å drifte MTB Skjold. La meg da understreke at det er vår oppgave som forsvarspolitikere å sikre at MTB Skjold blir driftet. Det er også slik at det generelt sett er vår oppgave at det er samsvar mellom struktur, volum og utgifter i Forsvaret. Og jeg vil be statsråden klargjøre at hun faktisk tar sikte på å sørge for at disse blir driftet.

Statsråd Kristin Krohn Devold : Det er riktig at noen prosjekter i Hæren skyves på. Det er det mye logikk bak. Da vi vedtok St.prp.nr.55 våren 2002, var det så vidt jeg kan huske, forutsatt at 800 mill. kr. av Skjold-investeringene skulle tas i denne perioden, og resten skulle tas i neste periode. Det vil i realiteten si ca 4 milliarder.

       Vi har en database med investeringsprosjekter i Forsvaret, og rekkefølgen av dem vil være avhengig av hva vi anser som mest presserende, og hva det er viktigst å komme i gang med. De hærprosjektene som nå skyves på, er prosjekter vi fortsatt vil realisere. Men fordi dimensjonering av Hæren er et viktig tema i neste fireårsproposisjon, som legges fram til våren, er det også riktig å ha volumet på disse investeringene tilpasset det volumet vi skal ha på Hæren. Ingen av de prosjektene som skyves på, er kritiske for sikkerheten til vårt personell i forhold til det ansvaret vi har i internasjonale operasjoner.

Kjetil Bjørklund (SV) : Ja, der kom det på bordet. Det er altså ønsket om å bidra mer i internasjonale operasjoner i regi av NATO som er den egentlige grunnen til å kjøpe disse båtene. Men det står ingenting om det i merknadene fra komiteen. Der står det om suverenitetshåndheving og territorialsikring og ikke ett ord om internasjonale operasjoner. Det står lite om det i proposisjonen også, men der er det i det minste nevnt.

       Jeg skal la det temaet ligge videre, men vil spørre om noe annet. Det er en merknad i innstillingen som jeg vil referere:

       « Komiteen vil peke på at Norge har suverenitetsansvar over havområder som er sju ganger større enn landområdene. Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder. De klimatiske forholdene og mørketida gjør områdene særlig sårbare, og risikoen for skipsulykker og havari, økt petroleumsvirksomhet i nordområdene, transport av råolje og brukt atombrensel må møtes med offensive tiltak. Dette synliggjør behovet for en full gjennomgang av alle utfordringene i disse havområdene, inkludert de sikkerhetspolitiske, samt utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsstrategi ... ».

       Jeg vil spørre statsråden: Hvordan mener statsråden at dette ønsket fra hele komiteen kan ivaretas i forbindelse med arbeidet med neste langtidsproposisjon? Det er jo ikke nevnt i statsrådens premisser.

Statsråd Kristin Krohn Devold : Selvfølgelig skal vi berøre det komiteen etterspør, i den fireårsplanen som framlegges til våren. Dette har jo vært en av de tingene som Forsvaret selv har vært mest opptatt av. Men når det gjelder muligheten for ulykker til sjøs, bl.a ved alle disse fartøyene som går opp og ned norskekysten, er det ikke bare Forsvarets ressurser, men også andre ressurser, som må tas i bruk. Her kommer også andre departementer inn i bildet, bl.a. Fiskeridepartementet, og etater under Fiskeridepartementet som har oppdrag her. Derfor er det også gledelig å kunne si at en av de proposisjonene jeg fremmet ved møtets start, nettopp gjaldt nytt slepefartøy for å øke sikkerheten til sjøs i våre nordområder. Og Forsvarets fartøy KNM « Valkyrien » er jo nå nettopp nyopprustet med nyinvesteringer som skal gjøre det enda bedre egnet som slepefartøy for de største fartøyene. Både det nye kystvaktskipet K/V « Svalbard » og den øvrige delen av flåten til Sjøforsvaret er nettopp til disposisjon også ved ulykker, herunder overvåkingskapasiteten som vi har når det gjelder å oppdage dem tidlig.

       Da det første fartøyet av Skjold-klassen ble levert til Forsvaret i 1999, gav evalueringen svært gode resultater. Skjold-klassen vil bli en svært mobil, slagkraftig og fleksibel kampenhet. Den vil styrke vår evne til å operere i kystnære farvann, samtidig som fartøyene er velegnet for internasjonale operasjoner. Fartøyene er tilpasset et moderne stridsmiljø og har egenskaper og systemer som er optimale for raske operasjoner. Fartøyenes moderne systemer kan samarbeide med fly og fartøyer nasjonalt og i NATO. Fartøyene vil også kunne ha en sentral rolle i fredstid.

       Det er gledelig at fartøyene nå blir bygd. Ikke bare vil dette styrke sjøforsvaret av hele Norge. Byggingen av båtene vil gi betydelige muligheter for norsk industri, i første rekke for Umoe Mandal og Kongsberg Defence and Aerospace. At båtene nå blir bygd, er svært viktig av hensyn til å beholde erfaring, kapasitet og arbeidsplasser i Norge. Videre er det avgjørende viktig for kompetansebygging i landet vårt. I gjenkjøpsavtalen som er inngått, ligger det også et stort potensial for norsk forsvarsindustri.

       At vi her i Norge har kunnskaper og kvaliteter innen vår egen industri, viser seg nettopp ved byggingen av Skjold-klasse MTB-ene. KNM Skjold var utlånt til den amerikanske marinen i ett år fra høsten 2001 til høsten 2002 for uttesting og bruk i øvelser. Fartøyet gikk gjennom omfattende tester av marinens « Special Warfare Command » og den amerikanske kystvakten. Hensikten var å se om dette fartøyet kunne passes inn i et fornyet amerikansk konsept for nasjonalt forsvar. Interessen for KNM Skjold var stor helt fra starten av, og den amerikanske marinen har nå i sommer valgt nettopp det norske Skjold-konseptet. Det er et kvalitetstegn at amerikanerne velger nettopp dette konseptet. Det gir en spennende mulighet for Umoe Mandal til å kunne delta i det amerikanske sjøforsvarsprosjektet basert på kunnskaper de har fått i forbindelse med det norske MTB-prosjektet. US Navy tildelte tre kontrakter på preliminær design av sin nye fartøysklasse kalt « Littoral Combat Ship ». En av de tre vinnerne er Raytheon, som har en design basert på de nye norske MTB-ene. Raytheon leder et industrisamarbeid mellom fire amerikanske selskaper og Umoe Mandal i Norge. For Umoe Mandal er denne kontrakten derfor et gjennombrudd for eksport av avansert norsk hurtigbåtteknologi tilpasset sjømilitære oppgaver. Umoe Mandal vil være ansvarlig for sentrale deler av designen til det nye fartøyet. Dette sikrer i første omgang sysselsetting for de norske ingeniørene. Umoe arbeider også for å kunne delta i det videre arbeidet med systemdesign, detaljdesign og bygging av prototypefartøy med fortsatt ingeniørinnsats og overføring av produksjonsteknologi til det aktuelle amerikanske verftet.

       Anskaffelsen av nye Skjold-klasse MTB-er er et omfattende prosjekt som vil få store konsekvenser for vårt sjøforsvar og for å bevare kapasitet og sysselsetting i Norge. Det er samtidig viktig at vi erkjenner at det er stor usikkerhet knyttet til om en klarer å gjennomføre anskaffelsen innen den kostnadsrammen som legges til grunn. Det er finansiell risiko spesielt knyttet til leveransen og feil som dukker opp i garantiperioden. I den eksterne kvalitetssikringen er det tatt høyde for å sikre slike risikomomenter. For Kristelig Folkeparti er det viktig at det er lagt vekt på tiltak som kan redusere usikkerheten i prosjektet.

       Med dette som bakgrunn gir Kristelig Folkeparti sin tilslutning til at Forsvarsdepartementet kan starte byggingen av Skjold-klassens missiltorpedobåter innenfor den angitte kostnadsrammen på 4,675 milliarder kr.

Rolf Terje Klungland (A) : I 1993 kom jeg inn på Stortinget for første gang. Da var man allerede i gang med å jobbe for bygging av MTB-er i Mandal. Ti år i et politisk liv er lenge. Som politikere er vi utålmodige, og ser helst at ting skjer over natten i forhold til det vi ønsker. Derfor er jeg helt enig med saksordføreren i dag når han sier at det er en gledens dag både forsvarspolitisk og i forhold til industriutviklingen her i landet. Endelig viste det seg at det fantes verktøy i verktøykassen til Regjeringen, også i dagens samfunn.

       Jeg sitter ikke i forsvarskomiteen, og ut fra det jeg har hørt av forsvarspolitisk argumentasjon fra både komiteen og statsråden, vil jeg konsentrere meg litt om det som går på industripolitikk. Jeg vil i mitt innlegg prøve å fokusere på industriutvikling og kompetanseoppbygging i Norge.

       Norge er i dag et høykostland. Det er et land med høy kompetanse, og vi vil i framtiden leve av å levere og produsere teknologi, som vi er gode på og som vi kan. Vi ser i dag en dramatisk nedbygging av industrien vår. Alle snakker om viktigheten av industrien, og at vi må gjøre oss mindre oljeavhengige - alle unntatt SV. I SV er de imot olje- og gassproduksjon. De vil bare bruke pengene. Det vi i dag kan slå fast, er at Sosialistisk Venstreparti overhodet ikke har noen industripolitikk. De er imot bygging av MTB-er. De er imot olje- og gassvirksomhet. De er imot vannkraftutbygging i Norge. De er imot EØS-avtalen. De er bare for å bruke de pengene som andre ansvarlige partier har skaffet landet.

       Det er en kjent retorikk vi hører fra Sosialistisk Venstreparti i dag. Her bruker de forsvarssjefen og FO som sannhetsvitner. I andre saker bruker de andre - ut fra hva som passer deres retorikk. SV er motkreftene til utviklingen av et bedre velferdssamfunn. Jeg tror at SV før eller senere må vise kortene. Det vil komme fram hva SV egentlig står for i industripolitikken, og den dagen ser jeg fram til.

       Mange års kamp og slit for mange gir i dag avkastning. I dag kommer påskjønnelsen, og det er ikke til å legge skjul på at dette er en førjulspresang f.eks til Mandal-samfunnet og Kongsberg-samfunnet. Umoe Mandal og Kongsberg Defence and Aerospace har vist at de er best i forhold til den teknologien som de nå skal produsere. De har hatt tålmodige arbeidstakere som har gått i uvisse i mange år. Ikke minst har de hatt en tålmodig eier, som har satset på dette, som har tatt store risker i forhold til økonomi, og som nå får uttelling i forhold til det. Jeg håper virkelig at de nå lykkes i forhold til det arbeidet de står foran.

       Vi skal fra Arbeiderpartiets side støtte og skryte av Regjeringen når de har gjort en god jobb. Jeg beklager at det er første gang jeg har vært på talerstolen og gjort det i denne perioden. Jeg mener det sier mye om Regjeringens politikk, men de skal i hvert fall ha skryt i forhold til denne saken. Jeg er sikker på at vedtaket som i dag fattes, vil åpne dører for både Umoe Mandal og Kongsberg. Det vil medføre en videre industriutvikling på de plassene, som vi alle bør være glade for, og som Arbeiderpartiet selvfølgelig er kjempeglad for.

       Kontrahering av fem Skjold-klasse missiltorpedobåter og en teknisk oppdatering og tilpassing av prototypen KNM « Skjold » vil gi en styrket suverenitetshåndheving, territorialsikring og støtte til sivile operasjoner. Med denne kontraheringen vil Sjøforsvaret ta i bruk fartøyer som er noe av det mest teknologisk avanserte som noensinne er bygd. Skjold-klassen vil bli bygd som luftputekatamaraner i komposittmateriale. Sammen med andre konstruksjonstekniske forhold vil dette gi fartøyer med lave signaturer overfor de fleste sensorer og våpensystemer.

       Verftet Umoe Mandal, som har bygd prototypen, og som skal bygge de resterende fem fartøyene, er i verdensklasse. Best illustreres dette ved at prototypen er verdens raskeste marinefartøy, med en toppfart på rundt 60 knop, og ved at Umoe Mandal er ett av tre konsortier som konkurrerer om en kontrakt med US Navy om fartøyer til kystnært forsvar av USA. Det at Stortinget nå godkjenner kjøp av Skjold-klassen, øker muligheten for at Raytheon, der Umoe Mandal inngår, blir foretrukket i USA.

Marit Nybakk (A) : Vi som er forsvarspolitikere, har naturligvis ansvar for den totale sikkerhetspolitikken. Vi har også ansvar for alle tre våpengrener. Vi har ansvar for at de i økende grad samarbeider, og for å forsøke å få til et forsvar som er tilpasset dagens trusler og framtidens trusler - dette er sagt nok en gang fra denne talerstol i dag.

       Så har jeg et par kommentarer til SV, for den merkeligste argumentasjonen i denne debatten kommer faktisk fra SV. Det gjelder påstanden om at MTB Skjold bygges for et invasjonsforsvar og bare kan brukes som et våpen i et invasjonsforsvar. Dette skal visstnok også ha kommet fram på et FFI-seminar for noen dager siden, der bl.a brigader Hals holdt et innlegg. Nå vet ikke jeg om folk fra FFI, eller for den saks skyld brigader Hals, har vært om bord på MTB Skjold, men det har undertegnede vært. Hvis det er noe som har imponert meg, så er det akkurat det fartøyet, med en helt unik teknologi som gjør det anvendbart til å utøve kontroll over våre havområder, sivilt som militært, som styrker Sjøforsvaret som operativ ressurs når det gjelder sivil overvåking og i et sivilt-militært samarbeid for å styrke sikkerheten i forhold til sårbarhet.

       Så til SVs holdning til utvikling av norsk kompetanse og norske arbeidsplasser. Det har vi vært ute for før, men i dag synes jeg det går langt over streken. At norske arbeidsplasser produserer noe som det norske forsvaret og NATO faktisk trenger, gir virkelig håp for norsk industri og norsk industriell forskning og utvikling, også framover. Det at vi har forskningskompetanse og teknologisk kompetanse, at vi har en forsvarsindustri i Norge, er jo også er et sikkerhetspolitisk argument. Det er jo sikkerhetspolitikk det også. Det inngir trygghet, det, nemlig, og Umoe Mandal og Kongsberg Defence and Aerospace og et utall av underleverandørbedrifter vil altså komme styrket ut av dette vedtaket både når det gjelder forskning, utviklingsarbeid og arbeidsplasser.

       Så til slutt nok en gang: Når vi i dag fatter vårt vedtak om at vi klargjør starten på byggingen av MTB Skjold, må vi også ha i bakhodet at disse båtene skal driftes, slik at vi, når vi kommer til behandlingen av langtidsproposisjonen, også tar hensyn til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 237)