Ulf Erik Knudsen (FrP) (ordfører for saken):

       Dette er en sak som familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har arvet fra justiskomiteen.

       Enkelte av de årlige øvelser som Stortinget gjør, er kanskje ikke proppfulle av meninger og formål. Denne saken er ikke en slik sak. Det er en meget god gjennomgang av en svært viktig virksomhet innenfor nemnd og tilsyn.

       I denne sal hersker det ingen uenighet om viktigheten av å ivareta personvernet. I en moderne demokratisk rettsstat må man verne det enkelte menneskets privatliv og personopplysninger. Disse er under et betydelig press, særlig ved at man har en informasjonsteknologi og en teknisk utvikling som åpner for mange muligheter for å overvåke, registrere og kartlegge. Hvis ingen er vaktbikkje overfor denne utviklingen, vil vi fort ende opp med uønskede resultater. På dette området gjør tilsyn og nemnd en meget viktig jobb.

       Det er en betydelig enighet i komiteen om synspunkter på disse årsmeldingene. Det er imidlertid noen mindretallsmerknader fra SV. Vi i flertallet har ikke sett det riktig å gå inn i merknadene fra SV, med basis i at dette er detaljer i saker som vedgår andre komiteer, og saker som er svært komplekse. Vi føler at det ikke er riktig å gå inn i en slik sammenheng i forbindelse med en årsmelding. En årsmelding bør etter flertallets syn ha et mer overordnet og totalt perspektiv.

       Når det er sagt, vil jeg si at på ett område sender en samlet komite et meget klart signal, og det er at man ønsker at Datatilsynet skal være en direkte høringsinstans i flest mulige offentlige utredninger og saker, for å kunne skjøtte sitt arbeid som vaktbikkje.

May Hansen (SV) : Det er ikke vanlig at man gir signaler i forbindelse med en årsberetning, men SV mener dette er en så viktig sak i vårt samfunn at vi allikevel vil gjøre det.

       Personvernet må ivaretas og være en naturlig del ved utarbeidelse av lover og regler, ved samfunnsutvikling, ved markedspåvirkning og ved ny teknologi. På den bakgrunn er det helt nødvendig at vi har en sentral instans som overvåker og informerer allmennheten om personvernet. Datatilsynets hovedoppgave er å beskytte mot at personvernet til den enkelte blir krenket, og Datatilsynet skal samtidig være en tilsynsmyndighet i forhold til personopplysningsloven og helseregisterloven. Personvernnemnda skal avgjøre klager over Datatilsynets avgjørelser innenfor personopplysningsloven og helseregisterloven, og enkeltsaker blir på den måten unntatt fra departementets instruksjonsmyndighet. SV viser til den nye organiseringen av Datatilsynet, med opprettelse av Personvernnemnda som et uavhengig faglig organ for å sikre individets rettigheter.

       Jeg vil bemerke at mange av klagesakene som blir behandlet i Personvernnemnda, er av prinsipiell karakter, og det er vanskelige saker som har betydning for mange. Det betyr at sakene som blir behandlet av Personvernnemnda, har behov for en bredere utredningsprosedyre. SV ser at dette kan bety lengre saksbehandling og være mer ressurskrevende enn tidligere antatt. Personvernnemnda har åtte møter i året, men det kan være behov for å se på om møtefrekvensen skal økes med ett møte i måneden for å korte ned på saksbehandlingstiden. Det avholdes også viktige seminarer for å styrke informasjonstjenesten til etater, departementer og andre interesserte om temaer rundt personvern og annet. SV vil oppfordre Regjeringa til å se på nødvendige tiltak for å styrke ressurstilgangen til Personvernnemnda for å kunne opprettholde et høyt nivå på saksbehandlingen og en kort saksbehandlingstid.

       Sosialistisk Venstreparti mener at personvern betyr retten til kontroll med opplysninger som gjelder en selv. SV er enig med Datatilsynet i at det er avgjørende at slike vurderinger må komme inn tidligst mulig i prosessen under behandling av nye saker. Samtidig merker SV seg at tilsynet i flere offentlige utredninger og lovforslag ikke er oppført som direkte høringsinstans. Vi vurderer dette som svært uheldig og vil be Regjeringa gjøre forvaltningen oppmerksom på viktigheten av dette. I tillegg bør departementene i større grad vise til hvilken drøfting som ligger til grunn for at en sak ikke anses å bryte med personvernhensyn. Det må ligge tungtveiende årsaker, som f.eks mistanke om alvorlige kriminelle handlinger, til grunn dersom man skal benytte informasjon innhentet i én sammenheng i en helt annen situasjon.

       Når det gjelder hvitvasking av penger, har SV merket seg at Datatilsynet i kommentarene til forarbeidene til hvitvaskingsloven påpeker at sentrale personvernhensyn ikke har blitt drøftet. Vi forutsetter at dette rettes opp i den endelige loven.

       Når Regjeringas lovforslag innbefatter en utvidelse av undersøkelses- og rapporteringsplikten til å gjelde flere grupper enn i dag, og Økokrims særegne taushetsplikt i hvitvaskingssaker foreslås opphevet, er det sannsynlig at disse endringene vil føre til at flere hvitvaskingssaker vil bli behandlet av politiet. SV uttalte i merknader til hvitvaskingsloven at det er viktig at Økokrim overholder sin plikt til å slette registrerte opplysninger. Arbeidet til Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av penger må vektlegges, og SV forutsetter at departementet følger utviklingen på dette området nøye. Nettopp i slike saker må behovet for kontroll drøftes og personvernhensyn ivaretas.

       SV deler Datatilsynets bekymring i forhold til helsevesenets behandling av personopplysninger. Slike opplysninger er blant de mest sensitive vi har, og SV er glad for at dette området også prioriteres i inneværende år.

       Det er klaget på at mange sosialkontorer rutinemessig krever detaljerte kontoutskrifter av klienter som en del av dokumentasjonen på utbetaling av sosialstøtte. Slike betalingstransaksjoner kan imidlertid inneholde sensitive personopplysninger. SV vil understreke at det er et krav i personopplysningsloven at all behandling av personopplysninger skal være saklig begrunnet og relevant. Dette er viktig for å begrense innhenting av overskuddsinformasjon og bruk av slik informasjon.

       SV tar opp sitt forslag.

       Personvern er viktig. Det handler om grunnleggende rettssikkerhet, og det handler kanskje enda mer om den enkeltes trygghet for at personopplysninger ikke kommer på avveie. Og i en periode hvor vi naturlig er veldig opptatt av samfunnssikkerhet og av kriminalitet, er det desto viktigere at vi har et sterkt uavhengig organ som kan sørge for at disse hensynene ikke kommer i konflikt med den enkeltes naturlige rett til vern av sin person og sin personlighet.

       Jeg er veldig glad for at komiteen anmoder oss om å sørge for at Datatilsynet blir høringsinstans i alle saker som har personvernaspekter, og vi skal følge opp den anmodningen.

       Jeg har samtidig lyst til å si at Datatilsynet og Personvernnemnda på sett og vis er en modell for hvordan Regjeringen mener at tilsynsvirksomhet bør organiseres mer generelt, og det er hyggelig å konstatere at Stortinget mener at denne modellen fungerer godt på dette området. Jeg har også lyst til å benytte denne anledningen til å gi Datatilsynet, og lederen av Datatilsynet, en honnør for arbeidet de gjør, ikke bare med enkeltsaker, men med det å sette personvern på den offentlige dagsordenen. Det er viktig når vi har uavhengige offentlige tilsyn, at disse ikke bare fungerer godt i forhold til enkeltsaker, men at de bidrar til å få satt de sakene de er satt til å forvalte, på den offentlige dagsordenen. Det er ingen andre enn Datatilsynet som kan påta seg oppgaven å være kontinuerlig vaktbikkje for den enkeltes personinteresser, desto viktigere er det at de gjør jobben, og at de gjør jobben på en god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 359)