Christopher Stensaker (FrP) (ordfører for saken):

       Verden har gått en lang vei fra den tiden kamper ble utkjempet med sverd, til den utvikling vi ser i dag, der man ikke vet hva en fiende eller en terrorist vil bruke i sin kamp for å oppnå et mål. Men det må ikke forhindre oss i å gjøre det som kan gjøres, for å hindre at konvensjonelle våpen og ammunisjon havner i hendene på folk som gjerne dreper for å oppnå et mål.

       Vi står også overfor personer og grupper som kynisk tar i bruk ny teknologi til å fremstille våpen med det formål å ramme uskyldige sivile personer.

       Den tiden vi visste hvor fienden var, er forbi. Det må allikevel ikke få oss til å se spøkelser i hver krok. Det er viktig at man tar sine forhåndsregler, og at vi blir forsiktigere med hvem vi selger våpen til.

       Vi vil helst se en verden uten våpen, som beskrives i sangen

       « I natt jag drömde något som

       jag aldrig drömt förut.

       Jag drömde det var fred på jord

       och alla krig var slut ».

       Dessverre er nok virkeligheten langt unna denne drømmen.

       Det er et ordtak som sier at man har ikke fred lenger enn naboen vil, og dette er hva man må forholde seg til, enten det dreier seg om politikk, religion, stammer, folkegrupper eller kamp om land og vann. En stadig økende folkemengde og forskjell mellom fattig og rik gjør ikke situasjonen lysere, men det rettferdiggjør heller ikke at man dreper uskyldige for å oppnå sine mål.

       Denne meldingen som vi nå behandler, gir en oversikt over norsk eksport av forsvarsmateriell for året 2002, med lister og tabeller, og berører eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid.

       På grunn av den ustabile situasjonen mange steder i verden mener utenrikskomiteen at det er viktig å opprettholde en streng kontroll med våpeneksport og teknologi som kan benyttes til framstilling av våpen, og hvilke land disse eksporteres til.

       Norges eksportkontroll er viktig for å hindre at våpen kommer på avveie, og bygger i stor grad på internasjonalt samarbeid på dette området og de forpliktelser som deltakerlandene har påtatt seg. Det er derfor gledelig at de fleste industriland, og dermed de største leverandører av sensitive varer og teknologi, deltar i samarbeidet.

       Norge har i internasjonal sammenheng en relativt beskjeden eksport av forsvarsmateriell, og norsk forsvarsindustri produserer og eksporterer i liten grad komplette våpensystemer. Komponenter, deler, elektronisk utstyr og sprengstoff utgjorde den overveiende del av eksporten. I dagens situasjon er det viktig at vi opprettholder en høy teknologisk standard på både de våpen som vi eksporterer, og dem som vi importerer. Det er bedre å være føre var enn etter snar.

       Noen vil hevde at det brukes for mye penger på våpen og våpensystemer, penger som kunne blitt brukt til å bedre situasjonen for mange folk. Men situasjonen i verden er dessverre ikke slik at vi kan gamble med vår sikkerhet og forsvarsevne, og det er denne verden vi må forholde oss til.

       Multilateral eksportkontroll i de siste årene har blitt et viktig virkemiddel i arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjonell militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikkerheten i et område.

       Mange av de væpnede konflikter i verden ser også ut til å bli mer blodige og langvarige gjennom tilførsel av smuglede våpen. Det er derfor viktig at det utvikles tiltak mot ulovlig våpenhandel, bl.a ved bedre grensekontroll mot land der konflikter pågår.

       En grunn til økende bekymring er også alle de uregistrerte og ulovlige våpen som utgjør et alvorlig problem i konfliktområder, og derfor mener komiteen at arbeidet med å fjerne disse også må inngå i det internasjonale samarbeidet.

       I kampen mot terrorisme mener utenrikskomiteen at det er viktig å hindre at våpen og teknologi havner i hendene på grupper eller personer som har sivile liv som mål for å fremme sin sak. Det må fremdeles føres en restriktiv politikk angående salg av våpen og teknologi.

       Det er viktig at det norske eksportkontrollregelverket gjennomgås med sikte på å foreta en nødvendig oppdatering for å møte stadig nye politiske situasjoner, og at det foreligger en tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse kan innvilges. Dette må også gjelde varer i forbindelse med vedlikehold, reparasjoner og reservedeler. Derfor er utenrikskomiteen tilfreds med at departementet har startet dette arbeidet.

Gunhild Øyangen (A) : Siden 1996 er det blitt lagt fram stortingsmeldinger som har gitt en oversikt over norsk eksport av forsvarsmateriell. Norge har en målsetting om større åpenhet omkring internasjonal våpenhandel. Dette er en målsetting som Arbeiderpartiet har støttet opp under, og vi hilser derfor velkommen bidrag i den retning som denne innstillingen tar til orde for.

       Det er væpnede konflikter flere steder i verden, og situasjonen er flere steder svært ustabil. Norge skal ikke eksportere våpen til land i krig. Det er også viktig å forhindre at våpen havner i hendene på terrorister. Et virkemiddel for å sikre dette er å opprettholde streng kontroll med våpeneksport og i tillegg være aktiv i forhold til at teknologi som benyttes til å produsere våpen, også er underlagt streng kontroll. Vi må videre sikre bedre grensekontroll mot land der konflikter pågår.

       Åpenhet er en forutsetning for å sikre etterprøvbarhet av hvor våpen er blitt solgt. Det er viktig at denne åpenheten gjelder både selger og kjøper av våpen for å hindre videresalg til stater og ikke-statlige aktører som vi oppfatter som illegitime. Dette er viktig, også i kampen mot terrorisme.

       Våpenhandel er et kontroversielt tema. Derfor er det viktig å understreke at flertallet i komiteen er tilfreds med praktiseringen av gjeldende regelverk. Komiteen er videre tilfreds med at Norge gjennomfører relevante vedtak fattet i FN og OSSE, og i praksis også alle vedtak fattet i EU. Bred politisk enighet innenfor dette området av politikken er en stor fordel. Men jeg vil peke på at Utenriksdepartementet tidligere har varslet at det er igangsatt en gjennomgang av det norske eksportkontrollregelverket, uten at det foreligger et resultat, selv om slik gjennomgang ble varslet allerede for året 2001.

       Nettopp fordi handel med våpen er sensitivt, er åpenhet en forutsetning for at sektoren skal ha legitimitet i befolkningen. Det er derfor gledelig at et samlet storting i denne innstillingen ber Regjeringen utrede muligheten for økt åpenhet og bedre rutiner for Stortingets mulighet for innsyn. Vi forutsetter at en slik redegjørelse er med i neste års melding.

       Jeg vil vise til forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, hvor man ber Regjeringen utrede om det bør opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg som kan føre kontroll med våpeneksport. Et slikt utvalg har man i Sverige. Dette er ikke ment som et pålegg fra vår side til Regjeringen om umiddelbart å opprette et slikt utvalg. Det er et ønske om å få utredet om et slikt utvalg kunne fungere som en mekanisme for å bedre åpenheten og kontrollen med norsk våpeneksport. Arbeiderpartiet hadde sett på en slik utredning som ønskelig. Eventuelt kunne en gjennom en slik utredning komme fram til andre måter å sikre en tilsvarende åpenhet på. Vi mener at en slik utredning ville vært et fruktbart tillegg for å få en best mulig åpenhet, kontroll og etterprøvbarhet når det gjelder norsk våpeneksport.

       For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at åpenhet omkring våpen har flere sider. For det første omfatter det det som offentligheten får adgang til, og det omfatter også informasjon fra våpenprodusenter til myndighetene, dvs. innsynet som Regjeringen får. Arbeiderpartiet mener at begge disse momentene er viktige, og ønsker derfor intensjonene i denne innstillingen velkommen. Vi kunne imidlertid hatt en enda bedre innstilling hvis Regjeringen hadde vært villig til å gå sammen med mindretallet for å få utredet et eksportkontrollråd etter modell fra Sverige.

       Jeg vil da ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som er inntatt i innstillingen.

       Væpnet konflikt mange steder i verden og det økende omfanget og oppfinnsomhet av internasjonal terrorisme gjør dessverre at det er all grunn til å intensivere og videreføre arbeidet med en bevisst nasjonal politikk som bl.a bidrar til at en internasjonalt styrker kontrollen og begrenser spredningen. Høyre er tilfreds med at Regjeringen i meldingen klart viser hvordan en møter og vil møte denne utfordringen.

       Høyre har ikke støttet forslaget fra mindretallet om at Regjeringen skal utrede om det bør opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg som kan føre kontroll med våpeneksporten, slik en har i Sverige, det såkalte Exportkontrollrådet. Når vi ikke finner det nødvendig med et slikt forslag, skyldes det to forhold.

       For det første: Omfanget av norsk våpeneksport er vesentlig mindre enn tilsvarende i Sverige. Der er volumet større, men innbefatter også på en helt annen måte hele våpensystemer.

       For det andre: Høyre mener at komiteen har fanget opp det samme behovet gjennom sin enstemmige kommentar, der det heter:

       « Komiteen mener størst mulig grad av åpenhet omkring våpeneksport er viktig av hensyn til sektorens legitimitet i befolkningen. Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å praktisere økt åpenhet om eksport av forsvarsmateriell nasjonalt og internasjonalt, herunder rutiner for Stortingets innsyn. Det er derfor ønskelig at Regjeringen redegjør nærmere for dette i neste års rapport om eksport av forsvarsmateriell. »

       For Høyre er dette helt ut tilfredsstillende, og vi imøteser den redegjørelsen som blir en del av neste års melding.

Bjørn Jacobsen (SV) : Noreg har truleg ikkje svært store problem knytte til eksport av våpen. Når eg tek eit lite atterhald, er det fordi den rapporten vi i dag behandlar, etter SVs oppfatning ikkje er tilstrekkeleg konkret til at det er mogleg for stortingspolitikarar å vurdere om eksporten er uproblematisk. SV meiner det ville vere viktig om vi kunne få ei meir konkret innsikt, og at Noreg kunne leie an internasjonalt når det gjeld openheit om våpensal. Det gjer vi ikkje i dag. Ifølgje bl.a. PRIO er ei rekkje land betre enn Noreg når det gjeld openheit og rapporteringsrutinar.

       SV meiner også at ut frå den informasjonen vi faktisk har, er det grunn til å stille kritiske spørsmål ved sider av den norske våpeneksporten i 2002, som rapporten omhandlar. Vi vil peike på at det blei eksportert til land som f.eks. Saudi-Arabia, Malaysia og Tyrkia. Det blir handla stadig meir våpen med land utafor NATO, som tradisjonelt har vore dei beste kundelanda. Tyrkia er med i NATO, men er eit land med så store menneskerettsproblem at SV meiner at stans i våpenhandelen framleis ville vere på sin plass. Vi skulle likt å vite mykje meir om denne eksporten, og er i utgangspunktet kritiske til handel med desse landa. Dette er også bakgrunnen for at SV ikkje har slutta seg til komiteen si tilfredsheit med praktiseringa av regelverket.

       Det har skjedd ei positiv utvikling når det gjeld Stortinget si haldning til den årlege meldinga om våpeneksport. Ein kikk på dei tidlegare innstillingane viser dette. Ikkje minst er eg glad for den utviklinga som har skjedd i saksordføraren sitt parti. Ved behandlinga av meldinga for åra 1998-1999 hadde Framstegspartiet merknader som først og fremst signaliserte at ein burde opne opp for meir våpeneksport frå Noreg, og - som ein sa ved behandlinga i 2000 - nå ut til ein større potensiell marknad. SV er derfor glad for at så vel Framstegspartiet som dei andre partia så klart gjev uttrykk for at handel med våpen må vere gjenstand for klare restriksjonar og kontroll, og at openheit og innsyn er viktig for å sikre at dette skjer.

       Innstillinga i dag går eit vesentleg skritt vidare i forhold til å understreke kor viktig det er å vere open omkring våpeneksporten. Dette er svært positivt og heilt nødvendig. Vi har i merknaden frå SV teke med eit døme på kor vanskeleg det er for oss som folkevalde å få klar informasjon om saker som omhandlar våpeneksport. SV ønskte i vår å få vite meir om eksporten av ammunisjonstypen Mk 211, som blir produsert ved Nammo AS på Raufoss, og som Den internasjonale Raudekrossen har reist sterk kritikk mot.

       Vi skal late spørsmålet om denne produksjonen bør halde fram i Noreg, liggje i denne omgang. No tek vi opp kva for ein respons vi fekk då vi forsøkte å finne ut korleis denne ammunisjonen blir spreidd. Nettopp faren for spreiing til ustabile område er hovudårsaka til at Raudekrossen har reist debatt om dette. Dei hevdar at ammunisjonen er særleg eigna for snikskyttarar, og er bekymra over at ammunisjon produsert i Noreg - eller på norsk lisens - skal hamne i område av verda der slike opererer. Dette gjer det svært relevant å forsøkje å finne ut kven dette konkrete produktet - som ferdig produkt eller på lisens - blir eksportert til. Frå SV skreiv vi til næringsministeren for å få svar på dette, men fekk til svar at dette er forretningsløyndomar. SV meiner det er svært lite tilfredsstillande at norske folkevalde ikkje kan få vite kven som kjøper ein type ammunisjon som Den internasjonale Raudekrossen kritiserer oss sterkt for å selje.

       Dette er med på å danne bakgrunnen for ønsket vårt om ein meir konkret informasjon til Stortinget i dei årlege rapportane. Full openheit ville ha vore det beste, sett frå eit kontrollsynspunkt. Men SV erkjenner at det er sider ved norsk våpeneksport som det kan finnast legitime grunnar til å halde tilbake, i forhold til å spreie informasjon. SV meiner at eit eige politisk samansett eksportkontrollutval i slike tilfelle både kunne vurdere om hemmeleghald er nødvendig, og føre tilstrekkeleg kontroll. Denne dobbeltoppgåva ville verkeleg kunne passe for eit slikt utval.

       I lag med Arbeidarpartiet og Senterpartiet legg vi - som det har vore nemnt før her i dag - derfor fram forslaget om i det minste å få greidd ut om det bør oppnemnast eit politisk samansett utval for kontroll med våpeneksporten, slik som ein har i Sverige. Der har ein, som kjent, sidan 1985 hatt eit utval som i dag har namnet « Exportkontrollrådet », som er eit særleg parlamentarisk rådgjevande organ når det gjeld krigsmateriell for eksport. Målet med det var å gjere det mogleg å ha ein meir jamleg politisk kontroll med eksporten og å take del i fortolkinga av regelverket frå dag til dag. SV meiner at eit slikt utval kunne vere eit svært nyttig tilskot til den norske eksportkontrollen, ikkje minst fordi det då kunne vere mogleg å få ein auka folkevald kontroll med eksporten i forkant av leveransane, og ikkje, som i dag, at vi eit drygt år etterpå får vite at noko som vi kanskje ikkje er heilt samde i, har skjedd.

       Vi registrerer at det ikkje vil bli fleirtal for forslaget her i dag. Men vi finn det underleg at ikkje dei andre partia i det minste kan vere med på at ein bør få ei utgreiing av om eit slikt utval kunne vere nyttig. Det er behov for eit sterkare internasjonalt samarbeid om ei regulering av våpenhandelen og mot spreiing av alle typar våpen. Ikkje minst er samarbeid nødvendig fordi produksjon av våpen i stadig større grad går føre seg ved at ulike delar blir produserte i ulike land. Det er også nødvendig fordi stadig fleire våpen hopar seg opp i ustabile regime og på private hender.

       SV meiner det er svært positivt at Noreg er ein såpass aktiv pådrivar internasjonalt som vi faktisk er når det gjeld desse spørsmåla. Det er viktig at Noreg legg ned krefter for å oppnå konkrete små steg mot auka kontroll, t.d. for at ein kan få ei ordning med merking av våpen, noko som Noreg jobbar for.

       SV stilte for kort tid sidan spørsmål til Regjeringa om korleis ho ser på behovet for ein internasjonal konvensjon om våpenhandel. Vi tolka svaret slik at Regjeringa støttar intensjonane i ønsket om ein slik konvensjon, men at ho meiner det er meir føremålstenleg å følgje dei prosessane for auka kontroll som er i gang, enn å jobbe fram ein ny konvensjon. Det viktigaste er jo sjølvsagt at vi vel strategiar som inneber konkrete forbetringar på kort sikt. Men eg meiner det er viktig at Noreg også held oppe nokre langsiktige visjonar for det internasjonale arbeidet med våpenkontroll. I ein slik samanheng kan ein ny konvensjon vere viktig.

       Dette er sant å seie utafor den rapporten vi behandlar i dag, men det er freistande å reise eit par tankekrossar til slutt. Vi handlar framleis våpen med Israel - så det svir etter. Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at handelen med fleire produkttypar forsvarsmateriell til USA og Storbritannia gjorde nokre kraftige hopp i januar og februar i år, nettopp under opptakta til Irak-krigen. Eg håpar at rapporten for 2003 vil kunne gje oss eit klart bilete av kva for våpen- og ammunisjonstypar Noreg eksporterte til bruk i Irak-krigen, trass i prinsippet vårt om ikkje å handle med land i krig. Eg meiner at vi i det minste bør kunne sjå fakta i auga og ha ein ærleg debatt om om dette var i strid med regelverket eller ikkje.

Lars Rise (KrF) : Norge har en klar politikk når det gjelder eksportkontroll, med en egen lov som et formelt grunnlag. Hvilke land vi skal handle med, avgjøres etter nøye vurderinger, herunder i drøftinger med Stortinget. Utgangspunktet for eksportkontrollen er at det ved avgjørelsen skal legges vekt på de utenrikspolitiske og de innenrikspolitiske vurderingene, og at hovedsynspunktet for Norge må være å ikke tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. Gjennom den meldingen vi har til behandling i dag, får Stortinget seg forelagt en detaljert oversikt over norsk eksport av forsvarsmateriell for året 2002, med lister og tabeller, og en rapportering vedrørende eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningsarbeid. Meldingen viser at Norge i internasjonal sammenheng har en relativt beskjeden eksport av forsvarsmateriell, og at de største mottakerne av materiell fra Norge er NATO-land, de nordiske land og andre europeiske land.

       Handel med våpen og militært materiell er i dag hovedsakelig et nasjonalt ansvar, men en ser en økende internasjonal dialog innenfor rammen av det internasjonale samarbeidet. Ikke minst har dette sammenheng med kampen mot terror. Utviklingen går i retning av større åpenhet. Norske myndigheter legger vekt på størst mulig innsyn i norsk forsvarsmaterielleksport, innenfor de begrensninger som følger av lovbestemt taushetsplikt. Det heter i meldingen at Norge arbeider « aktivt for å fremme større åpenhet og innsyn i internasjonal våpenhandel ». Dette mener Kristelig Folkeparti er helt sentralt. Vi trenger mer åpenhet rundt internasjonal våpenhandel og større demokratisk innsyn. Det er en samlet komite som mener at størst mulig grad av åpenhet omkring våpeneksport er viktig, og som ønsker at Regjeringen redegjør nærmere for muligheten for å praktisere økt åpenhet nasjonalt og internasjonalt i neste års rapport om eksport av forsvarsmateriell. Komiteen har også bedt Regjeringen se på rutinene for Stortingets innsyn i våpeneksporten. Kristelig Folkeparti mener det er positivt at et sammendrag av meldingen på engelsk, med tabellene, vil bli fordelt i FN og i andre internasjonale fora og lagt ut på departementets hjemmeside. Slike tiltak er med på å øke åpenheten om våpeneksporten.

       Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Norge deltar aktivt i internasjonalt samarbeid for å hindre spredning av våpen som kan true internasjonal sikkerhet og stabilitet, herunder i alle internasjonale ikkespredningsregimer og eksportkontrollregimer som har som formål å hindre spredning av våpen og relevant teknologi. Det er en økende tendens til internasjonalt samarbeid og koordinering av kontroll- og åpenhetstiltak på våpenhandelområdet. Kristelig Folkeparti ønsker alle tiltak for å hindre spredning av våpen og strategisk teknologi velkommen, og er tilfreds med at spørsmålet står på dagsordenen i en rekke internasjonale fora.

       Det viktigste utgangspunktet i ikkespredningssamarbeidet og eksportkontrollsamarbeidet er FNs skytevåpenprotokoll, FNs handlingsplan mot ulovlig handel med håndvåpen, Wassenaar-samarbeidets konsensusdokumenter om eksportkontroll samt OSSEs dokument om handel med håndvåpen. Norge har også sluttet seg til EUs adferdskodeks for våpeneksport, der målsettingen er å sikre en felles minimunsstandard ved vurderingen av våpeneksport. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Norge fortsetter aktivt å støtte disse prosessene. Over tid vil det bidra til større internasjonal kontroll med, koordinering av og åpenhet om våpenhandelen og utvikle internasjonale standarder. I Kristelig Folkeparti vurderer vi alt arbeid som kan lede fram mot en internasjonal konvensjon på dette området, som positivt.

       Multilateral eksportkontroll i de siste årene har blitt et viktig virkemiddel i arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjonell militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikkerheten i et område. Etter 11. september 2001 har de multilaterale eksportkontrollregimene intensivert sine aktiviteter som et ledd i kampen mot internasjonal terror. Vi har tidligere i dag diskutert Ikkespredningsavtalen. Kristelig Folkeparti anser nettopp denne avtalen som det viktigste enkeltstående avtaleverket på rustningskontrollområdet, der avtalepartnerne er forpliktet til å underlegge sine sivile kjernefysiske installasjoner kontroll av Det internasjonale atomenergibyrådet. Også her i Norge gjennomføres slike kontroller. Alle land har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen, med unntak av India, Pakistan og Israel. At 188 land har sluttet seg til avtalen, viser hvor verdifull den er, og hvor effektiv den kan være om alle oppfyller forpliktelsene som ligger i avtalen.

       På tilsynskonferansen i 2000 ble avtalen forlenget på ubestemt tid, og det ble vedtatt 13 konkrete tiltak for systematisk og gradvis oppfylling av avtalen. Som vi har diskutert tidligere, har iverksettelsene av disse tiltakene vært mangelfulle. Forslag om styrking av eksportkontroll gav ikke full uttelling. Fram mot neste tilsynskonferanse, i 2005, er målet å skape større forståelse for eksportkontrolltiltak for å hindre spredning av kjernefysiske våpen. Norge må være en pådriver for at tiltakene fra forrige tilsynskonferanse blir etterlevd, og at arbeidet for ikke-spredning og nedrustning får framgang.

       Jeg vil også nevne viktigheten av tilleggsprotokollen. Denne forplikter partene til en detaljert deklarasjon av aktivitet knyttet til kjerneteknisk virksomhet. Den gir også Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, rett til uavhengig verifikasjon av at disse deklarasjonene er riktige. Det var inspektører fra IAEA som oppfordret Nord-Korea til å overholde forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen og til å gi innsyn i landets virksomhet når det gjelder atomenergiområdet. Det var også inspektører fra IAEA som var inne i Irak for å undersøke om landet hadde gjenopptatt atomvåpenprogram fra 1998.

       Håndvåpen er et alvorlig problem i konfliktområder og et hinder for utvikling. Slike våpen brukes i og etter konflikter til grove overgrep. Vi ser en stadig økende spredning av håndvåpen og lette våpen, særlig i land preget av uro og krig. Vi er glad for at Norge tar dette problemet svært alvorlig. Norge arbeider innenfor flere internasjonale fora for å få oppslutning om å kontrollere formidling av våpen mellom tredjeland, og vi vil arbeide aktivt innenfor FN-prosessen som behandler dette spørsmålet. Norge er også tilsluttet EUs felles handling om håndvåpen. Skal en klare å begrense den ulovlige våpenhandelen, må våpeneksporterende land ta ansvar for å utøve kontroll med egen eksport. Vi må også vite mer om hvem som bl.a skaffer seg slike våpen, hvem som er mellommenn, frontselskaper og meglere. Slik informasjon kan utveksles innenfor de internasjonale eksportregimene. Igjen viser det nytten av internasjonalt samarbeid og økt åpenhet på dette feltet.

Åslaug Haga (Sp) : Flertallsinnstillingen viser at det er full enighet om at vi skal ha et strengt våpeneksportregime i Norge. Begrunnelsene for dette er det gjort godt rede for i innstillingen. Jeg ønsker bare å knytte to kommentarer til innstillingen.

       For det første er det gledelig at en samlet komite ber Regjeringa redegjøre nærmere for muligheten for å praktisere økt åpenhet om eksport av forsvarsmateriell nasjonalt og internasjonalt i neste års rapport. Senterpartiet tror det er mulig å praktisere økt åpenhet. Vi håper og tror at denne flertallsmerknaden vil vise seg å være et skritt i retning av økt åpenhet om norsk våpeneksport.

       Så erkjenner vi at det her er komplekse sammenhenger, og at det er nødvendig at vi får et grunnlag fra departementets side for å ta den brede debatten om hvordan dette kan gjøres i praksis. Derfor håper vi at vi til neste år skal kunne greie å ta en debatt i denne salen som er solid og godt fundert, slik at vi kan øke åpenheten og få forståelse for at det kan og bør gjøres. Dette fordrer sjølsagt at utenriksministeren nå går inn i arbeidet med et åpent sinn, slik at vi til neste år får det gode grunnlaget, og det tar jeg for gitt at utenriksministeren gjør. Senterpartiet er overbevist om at en størst mulig grad av åpenhet er avgjørende for at våpenindustrien i Norge skal ha legitimitet i befolkningen. Uten åpenheten tror vi ikke at man sikrer denne legitimiteten. Det var det ene.

       Det andre, som flere har vært inne på, er at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker å få utredet om det bør opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg som kan føre kontroll med våpeneksport. Hensikten med dette forslaget er ganske enkelt det samme som jeg har vært inne på, at vi ønsker økt innsyn, økt åpenhet og økt kontroll. Man har et slikt utvalg i Sverige. Vi erkjenner at Sverige og Norge ikke er helt sammenlignbare på dette området, men vi mener dog at intensjonen som ligger bak opprettelsen av dette utvalget i Sverige, bør kunne ha samme begrunnelse i Norge. Vi er forundret over at Regjeringa ikke stiller seg åpen for å utrede dette spørsmålet. Jeg er spesielt forundret over at ikke Kristelig Folkeparti er med på det, Kristelig Folkeparti som tradisjonelt har vært opptatt av betydelig åpenhet, slik i hvert fall jeg har oppfattet partiet. Jeg mener at dersom en er oppriktig opptatt av innsyn, åpenhet og kontroll omkring disse spørsmålene, burde det ikke være noe i veien for i hvert fall å få på bordet hva det er mulig å oppnå ved å etablere et slikt utvalg, og da ha dette utvalget som et virkemiddel i tillegg til de andre virkemidlene en har til rådighet for å øke åpenheten, innsynet og kontrollen. Men jeg må bare konstatere at dette forslaget ser ut til å bli nedstemt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Utenriksminister Jan Petersen : Det er enkelte forhold som er nevnt i debatten, som jeg gjerne vil komme tilbake til.

       Det ene er at jeg vil uttrykke stor tilfredshet med at et meget bredt flertall i komiteen konstaterer at de er tilfredse med praktiseringen av det norske regelverket. På mange måter er også noe av hovedpoenget med meldingen og debatten å få en tilbakemelding på om praktiseringen er slik Stortinget ønsker det. Og dette er en veldig klar tilbakemelding. Jeg har samtidig merket meg at komiteen ønsker et grunnlag for en debatt om hvorvidt det er mulig å skape en større åpenhet på dette området i neste års melding, og det grunnlaget skal vi selvfølgelig tilrettelegge for.

       Jeg har også merket meg at saksordføreren reiste spørsmålet om gjennomgangen av eksportkontrollregelverket. Det ble jo varslet for en tid tilbake. Jeg vil bare si at jeg regner med at det vil være mulig å fullføre det pågående lovarbeidet i løpet av 2004. Det betyr at i en debatt på dette tidspunkt til neste år vil også komiteen kjenne proposisjonen på det området.

       Når det gjelder mindretallsforslaget om et politisk sammensatt rådgivende utvalg, har jeg lyst til å si følgende: For det første er det, som mange har sagt i debatten, helt på det rene at det ikke er så lett å sammenligne Norge og Sverige, for Sverige har en mye større våpenindustri og eksporterer også langt flere fullstendige våpensystemer. Men jeg har også merket meg at mindretallet mer fremfører et ønske enn en påvisning av at et slikt utvalg vil kunne fungere i forbindelse med åpenheten. Jeg tror kanskje det viktigste er at man nå får utredet åpenheten, slik som komiteen ber om. Det skal vi gjøre.

       Jeg vil minne om at det å innføre et politisk sammensatt rådgivende utvalg lett vil føre til en utvisking av det politiske ansvaret og også lett innlede en unødvendig byråkratisk ordning. Jeg tror på mange måter at vi har funnet et system i dag som holder ansvaret klart. Og jeg vet utmerket godt hvor ansvaret ligger, og tror kanskje at vi ikke skal lage systemer som utvisker det. Når da mindretallet heller ikke har gitt noen særlig begrunnelse langs disse retningslinjer, må jeg si at jeg tror ikke vi skal sette i gang et arbeid, og jeg merker meg at flertallet i komiteen heller ikke mener at det er nødvendig, men har pekt på andre veier for å nå frem, og er tilfreds med det.

       Sidan utanriksministeren ikkje er så veldig villig til å få eit slikt utval, vil eg spørje: Kan han tenkje seg å forbetre rapporteringa til neste år, gjere ho meir konkret? Kan vi altså få opplysningar til neste år om kva slags konkrete produkt som er eksporterte, og ikkje berre varegruppene? Kan vi få opplysningar om avslag som er gjevne på eksportlisensen, kven det er som har søkt, og grunngjevinga for avslag, altså meir detaljert informasjon? Og kan vi f.eks få vite kva slags konkrete våpen som er selde, og også til kva land, altså ei meir detaljert utgreiing? Kan det vere ei oppgåve for dette utvalet?

Utenriksminister Jan Petersen : Vi skal altså til neste år komme tilbake til spørsmålet om mer åpenhet, som på mange måter er et separat spørsmål. Når jeg nå hører på representanten Jacobsen, får jeg inntrykk av at man definitivt sammenlikner epler og pærer, fordi hvis man skal ha et rådgivende utvalg som, så vidt jeg skjønte, ikke skal gi råd, men nærmest være et slags utvalg som skal få tak i informasjon som man for øvrig ikke får tak i, synes jeg det hele vitner om en relativt uklar tanke, og i dette spørsmålet tror jeg det er svært viktig å holde en klar tanke.

       Hvis vi ser dagens debatt fra SVs side i sammenheng med deres alternative forslag til statsbudsjett, med et kutt i Forsvaret på 4,5 milliarder kr, kan jeg bare fastslå at hvis det forslaget noen gang skulle være i nærheten av å bli vedtatt, ville vi slippe denne typen debatter i fremtiden, for da ville vi rett og slett ikke ha noen norsk våpenindustri som kan stå for noen eksport. Det merker de seg vel, vil jeg tro, f.eks på Raufoss og på Kongsberg, i Narvik og i Mandal.

       SV sier i sin merknad i innstillingen bl.a.:

       « Disse medlemmer viser til at Norge sammenliknet med en rekke andre land praktiserer et utstrakt hemmelighold i forbindelse med våpeneksport, og at åpenhet er en hjørnestein i både EUs « Code of Conduct on Arms Transfers » og « Joint Action on Small Arms and Light Weapons » ».

       Hvis denne merknaden kan oppfattes som at SV nå beveger seg i retning av et EU-medlemskap, ville jo det i og for seg være hyggelig, for den åpenheten ville jo da vært på plass hvis vi hadde fått det til.

       Så veldig kort noen ord i forhold til det svenske Exportkontrollrådet. Jeg slutter meg selvfølgelig helt til det som både Vallersnes og utenriksministeren sa om størrelsen på den svenske våpenproduksjonen, men jeg har også lyst til å minne om Sveriges historie når det gjelder eksport av våpen, som er av en slik karakter at hvis vi hadde vært i nærheten av den her i Norge, kunne vel både det ene og det annet kontrollorgan ha vært på sin plass. Det er ikke for ingen ting at Sverige måtte få det rådet, slik det var.

       Jeg har lyst til å minne om at i Norge har vi ikke for stor våpeneksport. Innenfor de strenge rammene som vi praktiserer, og som et tilnærmet enstemmig storting har sluttet seg til, må det være et mål å øke norsk våpeneksport.

       Vi har hatt en suksesshistorie som heter Pingvin. Vi har nå brukt over 1 milliard kr. på å forsøke å utvikle et nytt sjømålsmissil som det er all mulig grunn til at Kongsberg vil lykkes med. I så fall vil det, for å tjene inn igjen noe av den enorme forskningsinnsatsen som er gjort på det området, være et klart mål for Norge å kunne få solgt det også til andre land.

       Det er altså ikke slik at Norge har en våpenindustri som er for stor. Tvert imot er en våpenindustri en viktig pilar i et nasjonalt forsvar. Og, fordi det er så dyrt å utvikle nye våpensystemer innenfor det strenge eksportregimet vi praktiserer, må det være et klart mål at norsk teknologi også på dette området kan komme andre land til gode.

       Åslaug Haga sa at hun var forundret over at ikke Kristelig Folkeparti støtter forslaget om et politisk sammensatt rådgivende utvalg. Videre sa hun at hun trodde Kristelig Folkeparti var tilhenger av åpenhet. Slik beklaget hun på en måte at vi ikke er med på forslaget om et politisk sammensatt rådgivende utvalg.

       Betyr dette at Åslaug Haga er tilhenger av et slikt utvalg? I innstillingen framgår det at forslaget er at Stortinget ber Regjeringen utrede om det bør opprettes et slikt utvalg. Men da forstår jeg ikke helt problemstillingen, at det er så beklagelig at vi ikke kan støtte et slikt utvalg. Jeg forstår det slik at Åslaug Haga ser veldig positivt på det.

       En samlet komite har sagt:

       « Komiteen mener størst mulig grad av åpenhet omkring våpeneksport er viktig av hensyn til sektorens legitimitet i befolkningen. Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å praktisere økt åpenhet om eksport av forsvarsmateriell nasjonalt og internasjonalt, herunder rutiner for Stortingets innsyn. Det er derfor ønskelig at Regjeringen redegjør nærmere for dette i neste års rapport om eksport av forsvarsmateriell. »

       Det har en samlet komite sagt. Når det da i tillegg fremmes et spesifikt forslag om at noen bør utrede om man skal opprette et slikt utvalg, er jeg litt forundret over at det er noen som allerede har konkludert med hva det skal munne ut i.

       Jeg ber om en klargjøring, og lurer på om forundringen over at Kristelig Folkeparti ikke støtter dette forslaget, er like stor.

Åslaug Haga (Sp) : Jeg tror egentlig ikke at representanten Rise har behov for å komplisere dette noe mer enn som følger:

       Det Senterpartiet er forundret over, er at Kristelig Folkeparti, som - slik jeg oppfatter det - er opptatt av åpenhet allment, ikke kan være med på å utrede et forslag som eventuelt kan bidra til å styrke åpenheten i forbindelse med våpeneksport. Det ville vært naturlig, syns jeg, slik jeg kjenner Kristelig Folkeparti, å bli med på det forslaget.

       Jeg har ikke konkludert på forhånd. Det er derfor vi ber om at Regjeringen utreder det, men nysgjerrigheten til åpenhet, slik jeg kjenner den hos Kristelig Folkeparti, skulle tilsi at Kristelig Folkeparti under normale omstendigheter skulle ha blitt med på det forslaget. Jeg konstaterer at det gjør de ikke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se nedenfor)