Gunhild Øyangen (A) (ordfører for
saken):
IFAD er FNs internasjonale fond for
jordbruksutvikling, og tilbyr lån på gunstige vilkår til tiltak som skal
bidra til å øke levestandarden for fattige grupper på landsbygda.
St.prp.nr.77 omhandler forhandlingene om den sjette kapitalpåfylling i IFAD.
Det dreier seg om størrelsen på påfyllingen og byrdefordelingen mellom
giverlandene.
IFADs målgruppe er først og fremst de
som selv ikke eier jord, småbønder i marginale jordbruksområder,
fiskersamfunn, urbefolkning og nomadegrupper.
Den grunnleggende idé bak IFADs
virksomhet er at fattige selv skal settes i stand til å unnslippe fattigdom.
Det skal legges særlig vekt på å styrke kvinnenes økonomiske deltakelse og
ivareta deres behov. Dette er målsettinger som har bred støtte i
Stortinget.
IFAD har en helhetlig tilnærming til
utvikling på landsbygda, og støtter flere ulike tiltak, men er ikke selv
implementerende organ. De fleste prosjekter IFAD deltar i, samfinansieres
med andre aktører. Slik kan en oppnå en bredest mulig utviklingseffekt.
I den sjette kapitalpåfyllingen som vi
behandler i dag, ble det nettopp lagt vekt på å øke utviklingseffekten av
virksomheten. Videre var det lagt vekt på å legge Tusenårsmålene til grunn
for virksomheten. Fra norsk side var en opptatt av at politikk omsettes i
praktiske resultater, hvilket medfører at IFAD må intensivere arbeidet med å
etablere gode oppfølgings- og rapporteringssystemer. Det ble også
understreket fra norsk side behovet for at slike systemer sikrer at
likestilling ivaretas i alle deler av organisasjonen og i alle ledd av
virksomheten. Det er bred støtte i Stortinget for disse synspunktene.
Forskning viser klart at et lands
styresett og generelle politiske klima har stor innvirkning på hva slags
resultater utviklingssamarbeidet gir. Det har ført til at ressurser i
større grad allokeres til land der ressursene reelt sett kan gi økonomisk
utvikling og fattigdomsreduksjon. Medlemslandene ble denne gang enige om et
system for resultatbasert allokering, med utgangspunkt i institusjonens
spesielle mandat og rolle. Det ble opprettet en arbeidsgruppe med Norge som
medlem. Meningen er at et resultatbasert system for ressursallokering skal
tre i kraft fra 2004.
Det kom også opp en debatt om IFADs
tilstedeværelse på landnivå, hvor det fra norsk side ble hevdet at IFADs
fremste oppgave må være å styrke de fattiges egen evne til å delta i
prosessen. Det er et argument det ikke er vanskelig å slutte seg til.
Departementets konklusjon er at IFADs
mandat samsvarer godt med sentrale mål i norsk utenrikspolitikk. Skal en nå
målene om bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015, må det satses på
utvikling av landbruket i fattige land. Departementet mener IFAD kan være
en viktig aktør i land med svake styresett. Nettopp derfor vil jeg mene at
det er god grunn til å sørge for gode oppfølgings- og rapporteringsrutiner.
Det norske bidraget utgjør om lag 64,9 mill. kr over en treårsperiode og
foreslås dekket innenfor bistandsrammen.
Komiteens innstilling er enstemmig, og
jeg anbefaler innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 436)