Inger S Enger (Sp) : (ordfører for saken):

       Det er faktisk også veldig mange andre som er opptatt av ras- og skredsikring. Dessverre, som så ofte før, munner dette ut i urealistiske forslag og formuleringer som kan tyde på at man tror det går an å vedta seg ut av den risiko det tross alt innebærer å bo under fjell, som det heter, og som er hverdagen for veldig mange mennesker i vårt land.

       Ingen ønsker selvfølgelig at menneskeliv eller verdier skal gå tapt. Og store ressurser har vært satt inn for nettopp å unngå at ras rammer, slik at dette skjer. I mange fylker, også i mitt hjemfylke Hordaland, er rasfaren bokstavelig talt overhengende. I mange sammenhenger i fylket og i lokalsamfunnene har engasjementet og engstelsen for denne trusselen vært betydelig, fordi ras er en naturlig del av vår vakre, men også farlige, topografi. Men det er ikke slik av SVs nye nytte-kostanalyser vil endre på denne trusselen, selv om de utarbeides sentralt.

       Man har gjennom en prioritering av tiltak i forhold til trusler fått utarbeidet fylkesvise og lokale planer for skred og skredsikring. Og med all respekt for sentrale myndigheter, Vegdirektoratet og andre tror jeg det er få områder der lokal kunnskap og prioriteringer er viktigere. Etter det jeg er kjent med, foreligger det rasfareplaner i de fylker som særlig har denne trusselen, og prioriteringene gjøres i henhold til disse. Men også på dette området i vårt samfunn blir det en avveining mellom risiko og nytte, noe som de som er mest berørt av dette, er vel innforstått med i sin hverdag og i sitt virke.

       Jeg tror ingen er uenig med SV i at dette er et saksområde som opptar mange i rasutsatte områder. Forskjellen er imidlertid at SVs forslag avspeiler en tro på at det blir så mye bedre om bare planarbeidet skjer sentralt. Det er flertallet uenig i. Det følger heller ingen penger med SVs forslag.

       På dette området er det ikke flere utredninger vi trenger, men at vi greier å samle oss om å prioritere midler slik at vi kan få løst utfordringene i den rekkefølge fylkene og lokalsamfunnene har prioritert.

Geir-Ketil Hansen (SV) : Dette Dok.nr.8-forslaget for 2002-2003 er fremmet av stortingsrepresentanter fra SV som alle har det til felles at de bor i rasutsatte fylker i landet - på Vestlandet og i Nord-Norge. Utgangspunktet for forslaget, slik det også framgår av begrunnelsen, er at i store deler av landet bor svært mange mennesker i rasfarlige områder. Mange mennesker må daglig kjøre på rasutsatte veistrekninger for å komme på jobb eller til skolen, og mange lever i daglig frykt for ras. Spørsmålet vi da stiller oss, er om det i Norge gjøres nok for å forebygge, om det gjøres nok for å sikre befolkningen. Jeg mener at behandlingen i energi- og miljøkomiteen, og særlig svaret fra en rekke departementer, bekrefter vår antakelse, at det gjøres for lite, og at det går for sent.

       I brevet fra statsråden datert 22. mai gjøres det en oppsummering av arbeidet med rasproblematikken i de ulike departementer. Her bekreftes innledningsvis at mange fagmiljøer og kommuner har opplevd at ansvaret for dette området har vært oppsplittet og fragmentert. Ikke før våren 2001 ble det tatt initiativ til å koordinere rassikringsarbeidet. En interdepartemental arbeidsgruppe ble nedsatt.

       Landbruksdepartementet bekrefter at i 2003 er det bevilget 20 mill. kr til sikringstiltak mot naturskade. Behovet er 35 mill. kr.

       Norges geologiske undersøkelse vil fra og med 2004 overta ansvaret for det statlige skredkartleggingsprogrammet, bl.a skal faren for snøskred, steinskred og kvikkleireskred kartlegges. NGU har sammen med Norges Geotekniske Institutt kartlagt faren for store skred. Disse programmene har fått bevilget 2,5 mill. kr pr. år. NGU vurderer dette som for lite til å sikre en tilfredsstillende oversiktskartlegging.

       Statens vegvesen har foretatt en kartlegging av rasfaren langs veinettet. Det er rundt 540 rasutsatte strekninger på riksveiene, med en total lengde på 3.500 km, som utgjør 15 % av riksveinettet. Det vil koste 15 milliarder kr å sikre alle riks- og fylkesveier. Kostnaden ved å utbedre hele riksveinettet til god standard er grovt anslått til 400 milliarder kr. Det betyr at med årets bevilgningsnivå vil det ta mellom 30 og 40 år å sikre veinettet. Skal vi opp på god standard, som det heter, over hele landet, vil det ta 200 år. På årets budsjett er det bevilget 0,5 milliarder kr til rassikring på veiene.

       Én ting er hvor mye vi bevilger til rassikring. Et mer grunnleggende problem mener jeg er at svarene fra departementene har demonstrert at det er et klart behov for å bedre innsikten i skred som samfunnsrisiko, og SV etterlyser derfor en prosess for å redusere risikoen for at menneskeliv og verdier går tapt. En slik kartlegging er mangelfull over hele landet. Vi bør derfor få en bedre innsikt i og kartlegging av skred som samfunnsrisiko. La meg gi noen tankevekkende eksempler:

       Med dette som bakgrunn er jeg forbauset over at flertallet i komiteen ikke vil støtte vårt forslag om å få en samlet plan til Stortinget om det framtidige arbeidet med rassikring, en sak som etter vår mening skal angi et nasjonalt løft på dette området, som det absolutt er behov for.

       Norge er et fjelland, med høye fjell og dype fjorder, hvor mange lever og bor i rasfarlige områder. Hvorfor skulle ikke nettopp dette området gis den høyeste prioritet? Hvorfor skulle ikke Norge være den ledende nasjon i verden på dette området, på forskning, på kartlegging og på effektive tiltak mot ras?

       Komiteen har begrenset seg til å konstatere hva som må gjøres, og at det må følges opp med årlige budsjetter. Det blir altfor passivt - her kreves mer enn bare ord og gode meninger, her kreves handling. Derfor tar jeg opp SVs forslag.

       Anne Berit Andersen (H) : Dette Dok.nr.8-forslaget er et viktig dokument når det gjelder fokusering på rasfareproblematikken rundt om i vårt langstrakte land, det være seg skred, ras, utglidning eller flom.

       Trygghet i hverdagen er noe av det viktigste for oss alle. Derfor må det være vanskelig for dem som lever med rasfare nær inn på livet i det daglige. Mange lurer kanskje på når neste ras vil komme. Blir det i dag når jeg er på vei til jobb, eller er det ungene mine som blir utsatt for dette når de er på vei til skolen?

       Jeg ser at denne usikkerheten ikke er god å leve med i det daglige. Derfor er det viktig med forskning, kartlegging og utbedring. For å ivareta disse oppgavene er det mange aktører og virksomheter som er i gang, og flere myndigheter har ansvar her.

       En interdepartemental arbeidsgruppe har nylig gjennomgått arbeidsfeltet, og ansvaret for de ulike områdene har blitt bedre kartlagt. Det er viktig for at vi skal kunne lykkes i dette arbeidet.

       På mitt område innen samferdselssektoren går det mest på å rassikre bestemte veistrekninger. For at jeg skal kunne prioritere rett her, er det viktig med et best mulig faglig vurdert grunnlag. Vi satser mye på rassikring. På budsjettet for 2004 er det avsatt ca milliard kr i statlige midler. Mange vil nok hevde at dette ikke er nok, men jeg er hele tiden nødt til å vurdere rassikringstiltak opp mot andre typer tiltak, som f.eks trafikksikkerheten på hele veinettet.

       Rassikring er et viktig område for oss i Høyre, men vi er uenig med SV i at vi trenger nye planer og utredninger. Vi har mye kunnskap om dette i dag, og dette må vi bygge videre på. Høyres gruppe støtter flertallet, som foreslår å vedlegge forslaget protokollen.

Inger S Enger (Sp) : Det gjelder innlegget fra en av forslagsstillerne.

       Det er mulig jeg ikke fikk det godt nok fram, men mitt poeng var jo at det er et veldig viktig tema som blir tatt opp av SV. Det syns alle sammen. Alle syns dette temaet er viktig. Men det blir litt enkelt når SV dundrer i vei, om det er et parlamentarisk uttrykk - hvis ikke kan jeg si det på en litt annen måte - uten at de heller har 50 øre å legge ved dette her. Jeg syns det blir litt lettvint. Vi kan ikke planlegge oss til et risikofritt samfunn. Det er i grunnen det jeg ønsker å si.

       Nå ble det også presisert at alle forslagsstillerne er fra fylker som er rasutsatte. Ja, hvem i Norge er ikke fra fylker som er rasutsatte? Sjøl jeg, som nesten er fra flatbygdene, kan finne steder som er rasutsatte. Så dette er en problematikk som vi alle på Stortinget er opptatt av.

       Det er helt riktig som representanten fra SV sa, ansvaret her har vært for mye fragmentert. Men det ble nedsatt en gruppe i 2001 - det er tross alt snart tre år siden - for å samordne dette, og komiteens flertall forventer at det arbeidet skal holde fram.

       Dessuten syns jeg det er viktig og kanskje litt spesielt at SV her ønsker en overordnet plan. I andre sammenhenger er de veldig for lokalt sjølstyre. Det er sjelden vi er så nær ting som hvis det detter en stein i hodet på oss, det er svært lokalt det skjer. Derfor bør det også være viktig for oss at denne planleggingen - hvor det er kommunene som har ansvaret - skal skje lokalt. Så er det vårt alles ansvar å sørge for at det til enhver tid er penger nok.

Geir-Ketil Hansen (SV) : Jeg skal bare kommentere det siste innlegget.

       Når dette forslaget ble tatt opp av oss, var det etter å ha kartlagt selv hva som gjøres på området rasproblematikk, og det viste seg å være veldig mangelfullt. Det ble for oss synliggjort ganske tydelig at både når det gjelder kartlegging, oversikt og vurderinger av konsekvenser, er det svært mangelfullt, det vi har gjort i Norge på dette området. Det var begrunnelsen for å ta opp forslaget.

       Og for ikke å begynne å sette kroner og øre på hva vi burde gjøre umiddelbart, har vi foreslått at det burde utarbeides en samlet handlingsplan for hvordan vi skal jobbe med rassikring her i landet i årene framover, fordi det er så mange departementer som er involvert.

       Det har vært viktig for oss å annonsere at denne planen skal angi at dette området skal gis et løft i årene som kommer. Derfor vil vi ha en samlet plan for rassikring. Det mener vi definitivt det er behov for. Vi følger opp hvert år i budsjettet, f.eks på samferdsel. Vi foreslår mer penger til rassikring årlig. Men det er ikke nok. Vi må få en samlet plan, og vi må løfte dette området opp, fordi det kreves nemlig. Det er så dårlig, det arbeidet som har vært gjort tidligere. Og nettopp for at det skal samordnes, og for at vi skal kunne utvikle oss videre på dette området, foreslår vi dette. Det er forbausende at flertallet ikke vil være med på det. Man bare konstaterer at det er satt ned en interdepartemental gruppe, og at man er i gang.

       Hvis man hadde villet, hadde man støttet forslaget, så vi hadde fått løftet dette området, for det kreves.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 586)