Synnøve Konglevoll (A) (ordfører for
saken):
Vi har i dag til behandling et
Dok.nr.8-forslag fra SV om øyeblikkelig å stanse all framtidig
eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel, som vi forkorter til
MOX. Dette er et forslag som flertallet i komiteen, alle unntatt SV, ikke
bifaller. Likevel har vi benyttet muligheten til en viss drøfting av
virksomheten i Halden-reaktoren.
Det er en enstemmig komite som viser
til at den norske deltakelsen i The OECD Halden Reactor Project skal sikre
landet grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi og bidra til å bevare en
tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske
nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjonale
atomsikkerhetsarbeidet. I tillegg skal prosjektet komme norsk industri og
norsk forskning til gode.
Det er også en enstemmig komite som
viser til at forskningen ved Halden-reaktoren med jevne mellomrom har blitt
debattert, bl.a ut fra argumentet om at forskningen her bidrar til at gamle
reaktorer i Øst-Europa holdes lenger i drift. På den andre siden kan det
hevdes at reaktorene i Øst-Europa ville fortsatt likevel, men med dårligere
sikkerhetsløsninger. På en tilsvarende måte kan det argumenteres omkring
MOX-forskningen. Mens forslagsstillerne argumenter med at forskningen på
MOX i Halden tilrettelegger for økt bruk av MOX internasjonalt, skriver
Regjeringa i svarbrev til komiteen at « virksomheten i Halden vil etter
regjeringens mening neppe ha avgjørende betydning for om nye land velger å
ta i bruk MOX eller ikke ».
Et annet argument som har blitt brukt
for stenging, er alderen til reaktoren. Når konsesjonen går ut i 2008, vil
reaktoren være 50 år. Reaktoren har altså fått konsesjon til 2008.
Flertallet i komiteen mener at å gå inn for SVs forslag vil være å endre
Halden-reaktorens rammebetingelser midt i perioden. Men samtidig benytter
komiteen denne muligheten til allerede nå å peke på at Norge ved neste
konsesjonsrunde må foreta en grundig vurdering av alle sidene ved driften av
Halden-reaktoren.
Komiteen viser til at et flertall i
Innst.S.nr.126
(1998-1999) sluttet seg til at det ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere
og gi anbefalinger knyttet til den framtidige avvikling av Halden-reaktoren.
Flertallet understreker at formålet med dette utvalget er å gi et
beslutningsgrunnlag i spørsmålet om videre drift.
Det er også lagt ved innstillingen et
svarbrev fra helseminister Dagfinn Høybråten til energi- og miljøkomiteen,
der han bl.a skriver:
« Det er verdt å merke seg at da IFE
fikk konsesjon for drift av reaktoranleggene i perioden 2000-2008, var et av
vilkårene at instituttet innen 31.12.2004 « ...utarbeider en oppdatert plan
for nedleggelse av de konsesjonsbelagte anleggene ... » og: « Denne planen
forutsettes å være detaljert vedrørende nedleggelsen av reaktoranleggene og
de metallurgiske laboratoriene også mht videre behandling og lagring av
brukt brensel. Den skal også inneholde et kostnadsoverslag ». »
Dette er altså en sak som Stortinget
vil komme tilbake til. Komiteen viser til at utvalget må vektlegge hvordan
vi kan styrke aktiviteten knyttet til MTO, Menneske-Teknologi-Organisasjon,
kontrollromsutvikling, industripsykologi, prosessovervåking og « virtual
reality », slik at det fremdeles kan sikres kompetansearbeidsplasser i Halden
og norsk kompetanse om bl.a reaktorsikkerhet, dersom et flertall på
Stortinget ønsker å legge reaktoren ned, eller sikkerhetshensyn
nødvendiggjør en slik nedlegging.
Med dette anbefaler jeg komiteens
innstilling.
Leif Frode Onarheim (H) : Flertallet i komiteen avviser forslaget fra
Sosialistisk Venstreparti om å stanse all fremtidig eksperimentering med og
testing av Mixed Oxide Fuel, MOX, i Halden-reaktoren.
Den norske deltakelsen i The OECD
Halden Reactor Project skal sikre landet grunnleggende kompetanse i
reaktorteknologi og bidra til å bevare en tilfredsstillende beredskap mot
ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske nærområder og sikre norsk
innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet.
Denne deltakelsen gir Norge en god
mulighet til å være med i front i slik forskning, og gir muligheter for
avledet forskning og kompetanseoppbygging på tilstøtende områder.
Forskningsprogrammet støttes av en rekke deltakerland og finansierer over 50
% av budsjettet.
Institutt for energiteknikk, IFE, som
er ansvarlig for prosjektet, har fått konsesjon frem til 2008.
Konsesjonsbehandlingen på det tidspunkt vil naturligvis vurdere alle sider
av forskningen, men det er av stor betydning for norsk forskning å være i
front på et så vidt viktig område.
Det er flere eldre atomkraftanlegg i
bruk i våre naboland, og det er også nye prosjekter under planlegging.
Dette viser at fortsatt forskning er viktig for å sikre at de strengeste
sikkerhetsforskrifter er på plass, og at eventuelle mangler i benyttet
teknologi kan avdekkes. Det er derfor underlig at enkelte partier ikke ser
at Norge på dette området kan være en garantist for sikkerhet i disse anlegg
ved å delta i avanserte forskningsprogrammer på dette feltet.
Det er videre et viktig moment at
MOX-teknologien sikrer en endelig destruksjon av våpenplutonium, i
motsetning til andre løsninger. Forskningen bidrar til at destruksjonen kan
utføres på en sikker måte.
Jeg vil derfor anbefale at Stortinget
slutter seg til komiteflertallets innstilling om å avvise SVs forslag.
Øystein Hedstrøm (FrP) : Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti
hevder at det er dårlig miljøpolitikk å utføre forskning som forbedrer
sikkerheten ved bruk av MOX-brensel i atomreaktorer. Dette er grunnleggende
feil. Sikkerhetsmyndighetene i de større kjernekraftlandene deltar i og
støtter MOX-eksperimentene i Halden-reaktoren, fordi denne forskningen
nettopp øker sikkerheten og minsker farene for uhell og radioaktive utslipp
ved bruk av denne type brensel. Videre er det viktig å ta med at
kjernekraftsikkerhet er et globalt anliggende, og vi bør alle være glade for
at virksomheten i Halden er med på å sikre trygg drift ved
kjernekraftverkene i verden, og spesielt i våre naboland Sverige, Finland og
Russland.
Det finnes store lagre av plutonium i
verden i dag. Disse utgjør en fare for at plutonium faller i gale hender
f.eks hos terrorister. Derfor har G8-landene i sitt initiativ, Global
Partnership Against the Spread of Weapons and Materials of Mass Destruction,
gått inn for å kvitte seg med overskuddslageret av plutonium nettopp ved å
brenne det som MOX, i eksisterende kjernekraftverk. De amerikanske
sikkerhetsmyndigheter, United States Nuclear Regulatory Comission, bruker
data fra Halden for å valuere beregningsprogram for bruk av våpenplutonium i
MOX. MOX-eksperimentene i Halden er derfor viktige for å redusere
plutoniumlagrene, noe vi alle må være interessert i. I forslaget fra SV
sies det:
« Enkelte har forsøkt å framstille MOX
som en framtidig metode for håndtering av overskuddslagrene med
våpenplutonium som har hopet seg opp etter den kalde krigen. »
Tatt i betraktning at USA og Russland
allerede har inngått avtale om å bruke MOX-teknologien på denne måten, og
når G8-landene også går inn for dette, må man si at formuleringen
« enkelte » er en ganske skjev fremstilling av de faktiske forhold.
Forslagsstillerne hevder også at det
er problematisk å bruke MOX-brensel i eksisterende reaktorer, at det gir
ustabile reaktorer. Dette er ikke riktig. MOX-brensel brukes allerede i
dag i lettvannsreaktorer uten problemer.
Videre refererer forslaget flere
steder til NUPIs utredningsrapport til Miljøverndepartementet om
virksomheten ved Halden-reaktoren. I denne sammenheng er det interessant å
merke seg at denne rapporten får sterk kritikk av fagmiljøene på
kjernekraftsikkerhet. Forskningsrådets høringsuttalelse anfører bl.a at
NUPI uttaler seg om tekniske spørsmål og fagområder utenfor NUPIs
kompetansefelt. Blant eksemplene Forskningsrådet nevner, er nettopp
påstander fra NUPI om at MOX-brensel krever nybygging av spesielle
reaktorer, og at MOX-teknologien ikke er tilstrekkelig utviklet for
forbrenning av våpenplutonium.
Hvis forslaget fra SV ble vedtatt,
ville det sannsynligvis føre til at Halden-prosjektet ble nedlagt. Dette
ville rive bort grunnlaget for et internasjonalt sikkerhetsmiljø der
myndighetene henter viktig kunnskap på sikkerhetsområdet. Hva
forslagsstillerne vil oppnå med dette, utover å gjøre verden til et mindre
trygt sted, kan man undres over.
Halden-reaktorens alder er også brakt
inn som et moment i behandlingen av dette forslaget. Til det er å si at det
finnes mange forskningsreaktorer i verden som er eldre eller like gamle som
Halden-reaktoren. Mange kjernekraftreaktorer har også fått lisens for å
kjøre i 60 år, fordi sikkerhetsmyndighetene anser dette som sikkert. Når
man vet at Halden-reaktoren - fordi den brukes til forskningsformål - i
snitt bare er i drift halvparten av tiden, mens en kraftreaktor er i drift
rundt 90 % av tiden, er det ingen grunn til å bekymre seg over
Halden-reaktorens alder. Videre kontrolleres reaktoren regelmessig både av
Statens strålevern og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Disse instanser vil selvsagt ikke godkjenne drift av reaktoren hvis ikke
sikkerhetstilstanden til reaktoren og sikkerhetsovervåkningen av kritiske
komponenter oppfyller de oppsatte strenge krav til sikkerhet.
Fremskrittspartiets konklusjon er
klar: Sosialistisk Venstrepartis forslag bifalles ikke.