Magnar Lund Bergo (SV) (ordfører for
saken)
: De to hovedelementene i direktivet
er informasjonsplikt før og/eller i forbindelse med at det blir gjort
avtaler ved fjernhandel, og angrerett. Endringene dreier seg om regler om
krav til informasjon som skal gis forbrukeren før avtalen blir gjort, krav
om at forbrukeren skal få opplysninger og avtalevilkår skriftlig, og
innføring av en rett til å gå fra avtalen.
Bakgrunnen for direktivet er at
utviklingen på det finansielle området har vært rask og omfattende de siste
årene. Stadig nye produkter har blitt utviklet, samtidig som folk i stadig
større grad gjør avtaler om finansielle tjenester pr. telefon eller via
Internett.
Begrepet « finansielle tjenester » favner
vidt og dekker bl.a forsikring og individuelle pensjonsordninger,
tradisjonelle banktjenester som kontohold, avtaler om betalingskort og
betalingsformidling, og dessuten investeringstjenester, så som avtaler som
er knyttet til kjøp av fondsdeler og aksjer. Regjeringen har i sitt forslag
til Stortinget understreket at definisjonen av « finansielle tjenester » ikke er
uttømmende, og legger til grunn en dynamisk forståelse av begrepet, slik at
den vil fange opp nye produkter som blir utviklet. Komiteen har lagt til
grunn at begrepet « finansielle tjenester » er et område som er i stadig
utvikling, og at departementet derfor ikke bør legge til grunn en lovtekst
som avgrenser mot nye eller eksisterende tjenester som burde vært omfattet
av loven, men overlate dette til praksis.
Komiteen har i behandlingen av saken
også lagt til grunn at endringen ikke i noe tilfelle skal svekke
forbrukernes rettigheter i forhold til dagens regelverk.
Videre mener komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, at fjernsalg av
finansiell rådgivning bør inngå i lovforslaget. Flertallet viser til
Forbrukerrådets notat av 6. mai 2003 til Barne- og familiedepartementet,
hvor det heter at
« finansiell rådgivning er ( ...) et område hvor beskyttelseshensynet og
behovet for opplysninger fra tjenesteyter er stort »,
og at
« Forbrukerrådet er av den oppfatning at dette bør ( ...) falle inn under
lovens virkeområde ».
Videre har komiteen gjennom
behandlingen bedt departementet vurdere de nye bestemmelsene som er lagt inn
i angrerettloven, som i dag som hovedregel ikke om-fatter fjernsalg av
finansielle tjenester. Angrerettloven er kompleks og vanskelig å forstå for
forbrukere og næringsdrivende. Komiteen er derfor av den oppfatning at
departementet i implementeringen og samordningen også bør vurdere ulike
alternativer, herunder en egen samlet lov som omhandler fjernsalg, inkludert
finansielle tjenester.
Til slutt vil jeg peke på at komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at norsk
rett pr. i dag ikke er i samsvar med direktivets artikkel 8. Vi peker på at
det i finansavtaleloven fastsettes en egenandel på kr 800 i tilfeller hvor
forbrukeren ikke er å laste for kortmisbruk, og vi har derfor bedt
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag som i større
grad ivaretar forbrukernes interesser, basert på innholdet i harmonisering
av direktivet på dette området.
Vi viser også til at
finansavtalelovens krav om egenandel på kr 8.000 ved grov uaktsomhet neppe
kan opprettholdes ved implementering av dette direktivet. Vi ber derfor
Regjeringen også på dette punkt komme tilbake til Stortinget med
lovendringsforslag som i større grad ivaretar forbrukernes interesser,
basert på harmonisering av direktivet på dette området.
Jeg vil ta opp de forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har tatt opp de forslag han
refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 5
(Votering, se side 754)
Kari Lise Holmberg gjeninntok her
presidentplassen.