Magnar Lund Bergo (SV) (ordfører for saken)

       : De to hovedelementene i direktivet er informasjonsplikt før og/eller i forbindelse med at det blir gjort avtaler ved fjernhandel, og angrerett. Endringene dreier seg om regler om krav til informasjon som skal gis forbrukeren før avtalen blir gjort, krav om at forbrukeren skal få opplysninger og avtalevilkår skriftlig, og innføring av en rett til å gå fra avtalen.

       Bakgrunnen for direktivet er at utviklingen på det finansielle området har vært rask og omfattende de siste årene. Stadig nye produkter har blitt utviklet, samtidig som folk i stadig større grad gjør avtaler om finansielle tjenester pr. telefon eller via Internett.

       Begrepet « finansielle tjenester » favner vidt og dekker bl.a forsikring og individuelle pensjonsordninger, tradisjonelle banktjenester som kontohold, avtaler om betalingskort og betalingsformidling, og dessuten investeringstjenester, så som avtaler som er knyttet til kjøp av fondsdeler og aksjer. Regjeringen har i sitt forslag til Stortinget understreket at definisjonen av « finansielle tjenester » ikke er uttømmende, og legger til grunn en dynamisk forståelse av begrepet, slik at den vil fange opp nye produkter som blir utviklet. Komiteen har lagt til grunn at begrepet « finansielle tjenester » er et område som er i stadig utvikling, og at departementet derfor ikke bør legge til grunn en lovtekst som avgrenser mot nye eller eksisterende tjenester som burde vært omfattet av loven, men overlate dette til praksis.

       Komiteen har i behandlingen av saken også lagt til grunn at endringen ikke i noe tilfelle skal svekke forbrukernes rettigheter i forhold til dagens regelverk.

       Videre mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, at fjernsalg av finansiell rådgivning bør inngå i lovforslaget. Flertallet viser til Forbrukerrådets notat av 6. mai 2003 til Barne- og familiedepartementet, hvor det heter at

« finansiell rådgivning er ( ...) et område hvor beskyttelseshensynet og behovet for opplysninger fra tjenesteyter er stort »,

       og at

« Forbrukerrådet er av den oppfatning at dette bør ( ...) falle inn under lovens virkeområde ».

       Videre har komiteen gjennom behandlingen bedt departementet vurdere de nye bestemmelsene som er lagt inn i angrerettloven, som i dag som hovedregel ikke om-fatter fjernsalg av finansielle tjenester. Angrerettloven er kompleks og vanskelig å forstå for forbrukere og næringsdrivende. Komiteen er derfor av den oppfatning at departementet i implementeringen og samordningen også bør vurdere ulike alternativer, herunder en egen samlet lov som omhandler fjernsalg, inkludert finansielle tjenester.

       Til slutt vil jeg peke på at komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at norsk rett pr. i dag ikke er i samsvar med direktivets artikkel 8. Vi peker på at det i finansavtaleloven fastsettes en egenandel på kr 800 i tilfeller hvor forbrukeren ikke er å laste for kortmisbruk, og vi har derfor bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag som i større grad ivaretar forbrukernes interesser, basert på innholdet i harmonisering av direktivet på dette området.

       Vi viser også til at finansavtalelovens krav om egenandel på kr 8.000 ved grov uaktsomhet neppe kan opprettholdes ved implementering av dette direktivet. Vi ber derfor Regjeringen også på dette punkt komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag som i større grad ivaretar forbrukernes interesser, basert på harmonisering av direktivet på dette området.

       Jeg vil ta opp de forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har tatt opp de forslag han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5

       (Votering, se side 754)

       Kari Lise Holmberg gjeninntok her presidentplassen.