Kari Lise Holmberg (H) (ordfører for
saken):
I
Dok.nr.8:117
(2002-2003) fremmer stortingsrepresentant Jan Simonsen forslag om at alle
utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge, må underskrive en
erklæring om troskap til Norges grunnlov og løfte om å følge norske lover.
Forslagsstilleren viser til at en slik
erklæring vil gjøre det mulig å vedta strengere og mer konsekvente
utvisningsregler.
Flertallet i komiteen, alle unntatt
Fremskrittspartiet, mener forslaget om en troskapserklæring ikke vil ha noen
reell funksjon. Den vil rett og slett ikke ha noen virkning, bare være et
typisk papirvedtak som ikke har noen hensikt. Flertallet i komiteen
bifaller derfor ikke forslaget.
Alle land har sine egne lover og
regler. En person som befinner seg i Norge, er uansett forpliktet av norske
lover og norske regler. Det er en selvfølge. En person som bryter norske
lover og regler må ta konsekvensene og straffen. Det er like selvfølgelig.
Dersom dette Dok.nr.8-forslaget er
ment å skulle redusere kriminalitet, tror jeg forslagsstilleren har feilet.
Det er ingen grunn til å anta at dette forslaget bekjemper internasjonal
organisert kriminalitet. Hardbarkede kriminelle lar seg ikke stoppe av at
de setter signaturen sin på et stykke papir. For å bekjempe kriminalitet må
andre virkemidler tas i bruk, og her har både storting og regjering
iverksatt flere tiltak i denne perioden. Jeg skal kort nevne noen aktuelle
tiltak:
Det framgår av Dok.nr.8-forslaget at
en troskapserklæring også skal undertegnes i forbindelse med søknad om asyl.
Til det er å si at Norge er forpliktet av både internasjonale konvensjoner
og norsk lov til å motta og behandle de asylsøknader som fremmes her i
landet. Det er ikke slik at vi kan avvise å behandle en asylsøknad kun
fordi søkeren ikke ønsker å undertegne en troskapserklæring.
Det viktigste for Høyre er at de som
kommer til Norge og får oppholdstillatelse, raskest mulig får lære seg norsk
og får kunnskap om samfunnsliv, lover og regler. Det er gjennom denne
opplæringen man også blir gjort kjent med konsekvensene av å bryte norsk
lov. Her ønsker jeg å nevne spesielt tre tiltak.
Det første er at beboere i asylmottak
skal gjennomgå et 60 timers informasjonsprogram i løpet av de fire første
månedene.
Det andre er at lov om
introduksjonsordning fra 1. september 2004 vil gjelde alle kommuner. Det er
et omfattende program som inneholder både norskopplæring, samfunnskunnskap
og kulturforståelse, som gir kompetanse, og som skal lede til arbeid.
Det tredje er at Regjeringen utreder
en ordning med obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
innvandrere, altså for de gruppene som ikke omfattes av
introduksjonsordningen.
Dette er tre viktige tiltak som vil
legge et godt grunnlag for en god integrering.
Fremskrittspartiet har også denne
gangen valgt sin egen vei. Partiet støtter forslaget, et forslag som ikke
har noen hensikt, og som øker byråkratiet og det administrative apparatet.
Det er ikke alltid lett å forstå seg på et parti som i det ene øyeblikket
raser mot økt byråkrati og papirvelde, men som i det andre øyeblikket vil
være med på forslag som nettopp øker det samme byråkratiet. Forstå det den
som kan!
Signe Øye (A) : Kravet om at alle utlendinger som søker oppholdstillatelse i
Norge, skal underskrive en erklæring om troskap til landet, er etter hvert
blitt en gjenganger i denne salen. Forslaget er blitt fremmet før og stemt
ned. Den samme skjebne får det mest sannsynlig også i dag.
Men hva er nå en troskapserklæring til
Norges grunnlov? Og hva er egentlig hensikten med forslaget? Er det en
symbolsk handling som skal kreves av innvandreren, som her er viktig for
forslagsstilleren? Slik jeg tolker forslagsstilleren, er det neppe det som
er hensikten. Eller er det slik at en troskapserklæring som er skrevet
under mer eller mindre halvhjertet, vil være et bedre utgangspunkt for å få
til en god integrering? Jeg tror ikke det vil medvirke til å få en bedre
integrering i det norske samfunnet. Men vil det da lette adgangen til å
utvise vedkommende? Er det egentlig det som er hensikten bak forslaget?
Ingen er vel i tvil om at norske lover
og regler gjelder for enhver som oppholder seg her i landet, uansett om de
har underskrevet en erklæring eller ikke. Det er norsk lov som gjelder for
alle her i landet, uansett om de er fra Chile, fra Danmark eller fra Bergen.
Det er selvsagt også regler for utvisning. I dette regelverket gjøres det
stadig innstramminger, og Stortinget forventes å få et nytt forslag til
endringer om ikke lenge.
Arbeiderpartiet mener at klare og
strenge regler for utvisning ved kriminelle handlinger er en mye bedre måte
å håndtere utvisningssaker på, der også rettssikkerheten for den enkelte
ivaretas.
At de som kommer hit til landet og
søker asyl, ikke er klar over at å bryte norsk lov kan resultere i
utvisning, er vel lite trolig. Ikke finnes det noen dokumentasjon på det
heller. Og jeg mener det er å undervurdere noen framfor andre. Om en slik
troskapserklæring ville ha gitt færre asylsøkere som ikke har behov for
beskyttelse, er vel heller ikke trolig. Uansett om asylsøkeren nekter å
skrive under en slik erklæring, er Norge forpliktet av internasjonale
konvensjoner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøknader som
fremmes her i landet.
Fremskrittspartiet mener at asylsøkere
som ikke vil skrive under på en troskapserklæring, ikke bør få tilgang til
riket fordi det representerer en trussel for riket. Hvilken trussel?
Fremskrittspartiet går derfor inn for å innføre en ny midlertidig
oppholdstillatelse, som da bare gir rett til beskyttelse i et lukket
asylmottak til situasjonen i hjemlandet gjør det mulig å reise hjem.
Kostnadene ved dette nevner Fremskrittspartiet ikke med et ord. Vi vet at
det ikke er snakk om noen overnattinger. Borgerkriger varer i mange år, og
det koster over 100.000 kr pr. år å bo i et vanlig mottak. Å bo i et lukket
mottak ville sannsynligvis koste det dobbelte, og sammenligner vi med et
fengsel, er det en mangedobling. Dette er fornuftig bruk av
skattebetalernes penger, mener Fremskrittspartiet.
Alternativet er at de samme personene,
som ikke har gjort noe galt - det eneste de har gjort, er å nekte å skrive
under på en erklæring om troskapsløfte til Norge - bruker sine ressurser
mens de er her, at de kommer i arbeid og kan forsørge seg selv, dersom de
har behov for beskyttelse.
Arbeiderpartiet er enig i at
Dok.nr.8:117 og forslaget fra Fremskrittspartiet avvises.
Per Sandberg (FrP) : Jeg lyttet med litt humor på de to første innleggene
her.
Først til saksordføreren, fra Høyre,
som er veldig opptatt av og er redd for byråkrati. Da må jeg få lov til å
si: Hvis Høyre virkelig hadde vært opptatt av det, hadde de sannelig ikke
åpnet slusene på den måten at omsetningen i UDI nå passerer 6 milliarder kr.
Er det noe byråkrati som har vokst etter at Høyre kom i regjering, så er det
i hvert fall i UDI. Og så beskylder de oss for å legge opp til et byråkrati.
Det må da være den enkleste sak i hele verden å underskrive en sånn
troskapserklæring, når en da samtidig skal til intervju uansett. Det kan
ikke koste all verden.
Så er saksordføreren også litt opptatt
av kostnadene, i likhet med representanten Øye fra Arbeiderpartiet. Hvis
disse to representantene virkelig hadde vært opptatt av det, hadde de også
sett på hvor kostnadene ligger i dag. Er det noe parti som har sørget for
at kostnadene innenfor disse feltene har gått dramatisk til værs de siste
fire-fem årene, så er det akkurat disse to partiene. Aldri har norsk asyl-
og innvandringspolitikk kostet så mye som den gjør nå, og det er disse to
partiene som har sørget for det, ved å åpne slusene.
Representanten Signe Øye er opptatt av
hvorvidt det er noen tvil om norske lover og regler. Men vi er jo daglig
vitne til det! Vi får jo reportasjer hver eneste dag nesten, om at folk ikke
respekterer norsk lov og norske regler. Og da må det også være en vesentlig
tvil ute og går hos dem som søker opphold i Norge, i forhold til hva norske
lover og regler er. Da må vi gjøre noen innstramninger.
Jeg etterlyser også en redegjørelse i
forhold til dette med internasjonale konvensjoner som dukker opp i hver
eneste debatt når det gjelder forslag i forhold til dette, om denne plikten
Norge skal ha til å behandle asylsøkere. Det har vi altså ikke. Nå må vi
slutte med den debatten. Vi har en rett til det. Det er ikke alle søknader
vi har en plikt til å behandle.
Så skal jeg prøve å komme inn på de
tankene vi har gjort oss i og med at vi støtter dette forslaget. Vi er
fullstendig klar over at en slik erklæring som dette ikke vil hindre
småkriminelle asylsøkere. Det er selvsagt ikke derfor et slikt forslag
fremmes heller. Men jeg tror at et slikt forslag vil i første instans være
behjelpelig i forhold til å stoppe ekstreme fundamentalister, islamister, i
å få opphold i Norge, mennesker som har en helt annen agenda for å få
opphold i Norge enn det å få beskyttelse. Disse menneskene vil ikke skrive
under en slik erklæring. Det vil stride mot deres overbevisning. Derfor
har vi allerede i utgangspunktet silt ut mennesker som ikke skal ha opphold
i Norge. Det tror jeg ville ha vært et utslag av en slik erklæring. Om det
dreier seg om én person, eller om det dreier seg om fem personer, er for så
vidt likegyldig. Hvis vi hadde fått silt ut én, mener jeg at dette
forslaget har noe for seg.
Vi må nå snart begynne å erkjenne -
flere enn Fremskrittspartiet - at Norge har posisjonert seg som et
attraktivt land for tvilsomme asylsøkere. Det er ikke for ingenting at
Norge har fått flykaprere, krigsforbrytere og andre kriminelle til å søke
opphold i Norge. Jeg vil se den ekstreme, fundamentalistiske personen som
uten å mukke anerkjenner kvinners rett til utdannelse og et sosialt liv ved
å skrive under på en slik erklæring. Jeg tror altså ikke på det. Det er
mulig at jeg er naiv, men det er i hvert fall verdt et forsøk.
Jeg registrerer - og det er ikke noen
overraskelse - at Stortinget også denne gangen vil gå imot. Men jeg har
registrert at i hvert fall statsråden, og også andre, har vært inne på
tanken om en slik troskapserklæring når det gjelder å få norsk
statsborgerskap. Jeg ser ikke den store forskjellen. Men jeg vil gjerne ha
de representantene til å fortelle meg hva som er den store forskjellen på
dette, om det bare er symbolikk de er ute etter i forhold til
statsborgerskapet.
To ord til slutt: Jeg ser også at
representanten Øye er opptatt av kostnadene ved lukkede mottak. Nå er det
altså slik at det åpnes asylfengsel. Den første gangen Fremskrittspartiet
foreslo dette, ble vi trakassert for det, men nå er det på plass. Det er vi
glade for. Vi håper at det blir flere. Vi håper også at de blir i tråd med
det som vi har foreslått her, men da kommer det på et senere tidspunkt.
Jeg fremmer det forslaget som står i
innstillingen.
« Disse medlemmer er imidlertid enig med
flertallet i at det vil være i strid med flyktningekonvensjonen å nekte
asylsøkere beskyttelse dersom de har behov for det, selv om de nekter å
underskrive en slik erklæring. Disse medlemmer mener det er viktig å
overholde de konvensjoner og internasjonale avtaler landet har forpliktet
seg til å holde, men at det er uholdbart å gi noen form for ekstraytelser
til utlendinger som ikke en gang vil anerkjenne og leve etter de regler som
finnes i det landet som gir dem beskyttelse. »
Det helt overordnede for
Fremskrittspartiet er ifølge denne merknaden at vi har en plikt i forhold
til flyktningkonvensjonen, og det synes jeg er greit å få fram, fordi man av
innlegget til Per Sandberg kunne få inntrykk av det helt motsatte.
Når det gjelder det som er vektlagt i
saken, at forslaget går ut på å bekjempe kriminalitet, har jeg lyst til, i
forhold til innlegget til Per Sandberg, å si at jeg, i likhet med Karin
Andersen, har ingen tro på at det for kriminelle og terrorister vil være noe
som er til hinder for at de vil skrive sin egen signatur på et papir. Jeg
tror at den kategorien mennesker har helt andre målsettinger, målsettinger
som står langt over det å måtte underskrive en erklæring. Så til Per
Sandberg: Det tror jeg blir for enkelt.
Ellers nevnte ikke jeg noe i mitt
innlegg om kostnader, men jeg snakket om byråkrati og papirvelde, og det er
vel så mye en unødvendig institusjon.
Per Sandberg (FrP) : Byråkrati er også et kostnadsspørsmål, så den
uttalelsen tolker jeg dit hen. Jeg skal prøve å være litt klarere overfor
representanten Holmberg i forhold til dette med plikten. Det jeg sier, er
at det er ingen motstrid i forhold til det vi skriver i merknaden. Vi skal
overholde internasjonale konvensjoner, men det er ingen internasjonale
konvensjoner som sier at vi har en plikt til å behandle alle asylsøknadene.
Det er ingen internasjonal konvensjon som sier at vi har en plikt til å
behandle søknadene fra alle mennesker som søker om asyl i Norge. Det er
mitt formål med det. Og det må klargjøres.
Det virker som om flertallet og alle
de andre politiske partiene har lagt seg på en linje som går ut på at
uansett hvem som kommer og søker asyl i Norge, skal man behandles som en
asylsøker. Det er det jeg vil til livs. Nå må vi begynne å tenke oss om
når det gjelder disse forholdene.
Når det gjelder representanten Karin
Andersen, har jeg mest lyst til å flire. Representanten Andersen er en
meget oppegående, intelligent dame fra Hedmark, men det er en eller annen
kroppsdel hos representanten Andersen som jobber hektisk imot å gi uttrykk
for at hun forstår Fremskrittspartiets intensjoner. Det forstår jeg, og det
respekterer jeg. Men jeg registrerer også at representanten Andersen
stigmatiserer alle asylsøkere. Hun stigmatiserer alle som søker opphold i
Norge - at de ikke er ærlige - for, som representanten Karin Andersen sier:
Disse menneskene vil skrive under på en slik erklæring, men de mener ikke
noe med det. Det er en stigmatisering av mennesker som kommer til Norge, de
er noen bløffmakere, og de har ikke ærlige hensikter. De vil bare skrive
under med falske hensikter på en slik erklæring. Jeg registrerer det.
Representanten Andersen tror ikke på de menneskene som søker opphold i
Norge.
Jeg vil bare minne om følgende som jeg
synes flertallet i salen skal legge seg på minne, også når det gjelder andre
saker om innvandringspolitikken: Når tiden lir, kommer en ikke til å angre
på det en har gjort. Det en kommer til å angre på, er det en ikke har
gjort. Dette gjenspeiler norsk asyl- og innvandringspolitikk. Jeg er
sikker på at de som utgjør flertallet, og som har vært med i politikken i
lang tid, angrer vesentlig på at de ikke har gjort ting på et tidligere
tidspunkt, i tråd med det Fremskrittspartiet har foreslått.
Ellers er det helt riktig det som
representanten Andersen påpekte i forhold til det vi skriver om « tålt
opphold ». Men jeg registrerer det, og neste gang skal jeg skrive det
ordrett. Vi har ikke nevnt de to gruppene. Vi nevnte den ene gruppen, og
det står i våre merknader. Det er helt riktig, som statsråden peker på, at
det er to grupper det dreier seg om. Det skal jeg skrive neste gang i mine
merknader, slik at også representanten Andersen får med seg essensen i det
som Fremskrittspartiet gir uttrykk for.
Karin Andersen (SV) : Forskjellen på SV og Fremskrittspartiet når det
gjelder synet på hvordan vi skal behandle asylinstituttet, er ganske stor,
også i synet på hvordan verden er. Vi erkjenner at verden er full av
konflikter, full av mennesker som er utsatt for overgrep, og at Norge har et
ansvar for å gi beskyttelse til dem som har behov for det. Vi kan ikke se
på folk og ut fra en eller annen følelse, en eller annen dag si: Nei, nå er
det for mange. Vi mener at de skal behandles etter de konvensjoner vi er
forpliktet overfor, og at de skal behandles ut fra den samme rettssikkerhet
som andre har. SV har støttet de hurtigprosedyrene som Regjeringen nå har
gått inn for, for å sile ut de asylsøkerne som vi har antatt har grunnløse
søknader. Vi støtter altså de prosedyrene, så der er det ingen uenighet.
Internasjonal kriminalitet er et stort
problem. Noen er hvitsnipp-forbrytere som ikke har noen ytre kjennetegn, og
det dreier seg om handel med kvinner og barn, det dreier seg om narkotika og
våpen, noe av det er grov kriminalitet. Jeg tror ikke at mennesker som har
slikt vondt i sinne, vil blunke en eneste gang før de skriver under en slik
erklæring. Det er milevidt fra å si at jeg mener at alle asylsøkere er
kriminelle eller ikke er ærlige.
Jeg refererte konkret til dem som
dette forslaget er ment å skulle stoppe, som da skal si: Nei, denne
erklæringen kan jeg ikke skrive under på, for her står det at jeg skal følge
loven, og hvis jeg skriver under på den, så må jeg følge loven, og det hadde
jeg ikke tenkt. Man må ha meg unnskyldt - jeg tror faktisk ikke det foregår
på den måten.
Det er mange her i landet som vi ikke
vet er her. Grensene er åpne. Schengen-avtalen hindrer oss i å utføre
grensekontroll. Fremskrittspartiet har vært tilhenger av den. Det er et
stort problem som jeg håper Fremskrittspartiet snart er villig til å se på.
SV ønsker frihet i en globalisert verden, slik at folk kan reise over
grensene, mer enn i dag.
Men jeg tror at vi er nødt til å se på
en annen type grensekontroll framover enn det vi har hatt til nå, nettopp
fordi det er knyttet så store problemer til internasjonal kriminalitet, og
fordi det er et legitimt behov for ethvert land å vite hvem som er innenfor
grensene. Det gjør vi ikke i dag, med det regimet vi har, dessverre.
Derfor tror vi det er helt andre typer tiltak som må til hvis man skal
hindre grov og alvorlig internasjonal kriminalitet, enn at de som søker asyl
i Norge, må skrive under på et papir på at de har tenkt å følge norsk lov.
Det skal de uansett.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen):
Berre ein kort kommentar til sjølve
debatten. Senterpartiet er med i det fleirtalet som avviser det forslaget
som vi i dag skal ta stilling til. Fleirtalet i komiteen har gitt ei
grundig og god grunngjeving for det.
Men når eg lyttar til det som her blir
sagt, finn eg grunn til å minna Per Sandberg om at det som vi er inviterte
til i dag, er å ta stilling til eit Dok.nr.8-forslag om å skriva under på ei
erklæring om truskap til Grunnloven og eit løfte om å følgja norske lover.
Eg vil faktisk anbefala Per Sandberg å ha respekt for at det er eit
fleirtal, alle med unntak av Framstegspartiet, som ikkje trur at ei slik
erklæring har noko reelt innhald. Eg tykkjer heller ikkje at Per Sandberg
har påvist kva slags verknad eit slikt forslag kan ha.
Det er òg slik at Framstegspartiet for
tida framstiller eigen politikk som om dei ikkje er med på å ta del i det
internasjonale ansvaret som mange land har for å gi vern til dei som ber om
det. Det er eit felles internasjonalt ansvar vi har. Der går det eit
skilje no mellom slik Framstegspartiet framstiller sin eigen politikk, og
slik som dei misvisande framstiller andre sin politikk.
Eg håpar at vi snart får ei sak om
lovendringar på utlendingsfeltet, slik at vi kan ha ei grundigare drøfting
av norsk flyktningpolitikk enn det vi har grunnlag for i ei sak som denne.
Men lat meg minna om at Framstegspartiet sjølv har vore med på å godta at
Noreg slutta seg til Schengen, noko som i seg sjølv er eit bidrag til mindre
kontroll over grensene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 775)