Kari Lise Holmberg (H) (ordfører for saken):

Signe Øye (A) : Kravet om at alle utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge, skal underskrive en erklæring om troskap til landet, er etter hvert blitt en gjenganger i denne salen. Forslaget er blitt fremmet før og stemt ned. Den samme skjebne får det mest sannsynlig også i dag.

       Men hva er nå en troskapserklæring til Norges grunnlov? Og hva er egentlig hensikten med forslaget? Er det en symbolsk handling som skal kreves av innvandreren, som her er viktig for forslagsstilleren? Slik jeg tolker forslagsstilleren, er det neppe det som er hensikten. Eller er det slik at en troskapserklæring som er skrevet under mer eller mindre halvhjertet, vil være et bedre utgangspunkt for å få til en god integrering? Jeg tror ikke det vil medvirke til å få en bedre integrering i det norske samfunnet. Men vil det da lette adgangen til å utvise vedkommende? Er det egentlig det som er hensikten bak forslaget?

       Ingen er vel i tvil om at norske lover og regler gjelder for enhver som oppholder seg her i landet, uansett om de har underskrevet en erklæring eller ikke. Det er norsk lov som gjelder for alle her i landet, uansett om de er fra Chile, fra Danmark eller fra Bergen. Det er selvsagt også regler for utvisning. I dette regelverket gjøres det stadig innstramminger, og Stortinget forventes å få et nytt forslag til endringer om ikke lenge.

       Arbeiderpartiet mener at klare og strenge regler for utvisning ved kriminelle handlinger er en mye bedre måte å håndtere utvisningssaker på, der også rettssikkerheten for den enkelte ivaretas.

       At de som kommer hit til landet og søker asyl, ikke er klar over at å bryte norsk lov kan resultere i utvisning, er vel lite trolig. Ikke finnes det noen dokumentasjon på det heller. Og jeg mener det er å undervurdere noen framfor andre. Om en slik troskapserklæring ville ha gitt færre asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, er vel heller ikke trolig. Uansett om asylsøkeren nekter å skrive under en slik erklæring, er Norge forpliktet av internasjonale konvensjoner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøknader som fremmes her i landet.

       Fremskrittspartiet mener at asylsøkere som ikke vil skrive under på en troskapserklæring, ikke bør få tilgang til riket fordi det representerer en trussel for riket. Hvilken trussel? Fremskrittspartiet går derfor inn for å innføre en ny midlertidig oppholdstillatelse, som da bare gir rett til beskyttelse i et lukket asylmottak til situasjonen i hjemlandet gjør det mulig å reise hjem. Kostnadene ved dette nevner Fremskrittspartiet ikke med et ord. Vi vet at det ikke er snakk om noen overnattinger. Borgerkriger varer i mange år, og det koster over 100.000 kr pr. år å bo i et vanlig mottak. Å bo i et lukket mottak ville sannsynligvis koste det dobbelte, og sammenligner vi med et fengsel, er det en mangedobling. Dette er fornuftig bruk av skattebetalernes penger, mener Fremskrittspartiet.

       Alternativet er at de samme personene, som ikke har gjort noe galt - det eneste de har gjort, er å nekte å skrive under på en erklæring om troskapsløfte til Norge - bruker sine ressurser mens de er her, at de kommer i arbeid og kan forsørge seg selv, dersom de har behov for beskyttelse.

       Arbeiderpartiet er enig i at Dok.nr.8:117 og forslaget fra Fremskrittspartiet avvises.

Per Sandberg (FrP) : Jeg lyttet med litt humor på de to første innleggene her.

       Først til saksordføreren, fra Høyre, som er veldig opptatt av og er redd for byråkrati. Da må jeg få lov til å si: Hvis Høyre virkelig hadde vært opptatt av det, hadde de sannelig ikke åpnet slusene på den måten at omsetningen i UDI nå passerer 6 milliarder kr. Er det noe byråkrati som har vokst etter at Høyre kom i regjering, så er det i hvert fall i UDI. Og så beskylder de oss for å legge opp til et byråkrati. Det må da være den enkleste sak i hele verden å underskrive en sånn troskapserklæring, når en da samtidig skal til intervju uansett. Det kan ikke koste all verden.

       Så er saksordføreren også litt opptatt av kostnadene, i likhet med representanten Øye fra Arbeiderpartiet. Hvis disse to representantene virkelig hadde vært opptatt av det, hadde de også sett på hvor kostnadene ligger i dag. Er det noe parti som har sørget for at kostnadene innenfor disse feltene har gått dramatisk til værs de siste fire-fem årene, så er det akkurat disse to partiene. Aldri har norsk asyl- og innvandringspolitikk kostet så mye som den gjør nå, og det er disse to partiene som har sørget for det, ved å åpne slusene.

       Representanten Signe Øye er opptatt av hvorvidt det er noen tvil om norske lover og regler. Men vi er jo daglig vitne til det! Vi får jo reportasjer hver eneste dag nesten, om at folk ikke respekterer norsk lov og norske regler. Og da må det også være en vesentlig tvil ute og går hos dem som søker opphold i Norge, i forhold til hva norske lover og regler er. Da må vi gjøre noen innstramninger.

       Jeg etterlyser også en redegjørelse i forhold til dette med internasjonale konvensjoner som dukker opp i hver eneste debatt når det gjelder forslag i forhold til dette, om denne plikten Norge skal ha til å behandle asylsøkere. Det har vi altså ikke. Nå må vi slutte med den debatten. Vi har en rett til det. Det er ikke alle søknader vi har en plikt til å behandle.

       Så skal jeg prøve å komme inn på de tankene vi har gjort oss i og med at vi støtter dette forslaget. Vi er fullstendig klar over at en slik erklæring som dette ikke vil hindre småkriminelle asylsøkere. Det er selvsagt ikke derfor et slikt forslag fremmes heller. Men jeg tror at et slikt forslag vil i første instans være behjelpelig i forhold til å stoppe ekstreme fundamentalister, islamister, i å få opphold i Norge, mennesker som har en helt annen agenda for å få opphold i Norge enn det å få beskyttelse. Disse menneskene vil ikke skrive under en slik erklæring. Det vil stride mot deres overbevisning. Derfor har vi allerede i utgangspunktet silt ut mennesker som ikke skal ha opphold i Norge. Det tror jeg ville ha vært et utslag av en slik erklæring. Om det dreier seg om én person, eller om det dreier seg om fem personer, er for så vidt likegyldig. Hvis vi hadde fått silt ut én, mener jeg at dette forslaget har noe for seg.

       Vi må nå snart begynne å erkjenne - flere enn Fremskrittspartiet - at Norge har posisjonert seg som et attraktivt land for tvilsomme asylsøkere. Det er ikke for ingenting at Norge har fått flykaprere, krigsforbrytere og andre kriminelle til å søke opphold i Norge. Jeg vil se den ekstreme, fundamentalistiske personen som uten å mukke anerkjenner kvinners rett til utdannelse og et sosialt liv ved å skrive under på en slik erklæring. Jeg tror altså ikke på det. Det er mulig at jeg er naiv, men det er i hvert fall verdt et forsøk.

       Jeg registrerer - og det er ikke noen overraskelse - at Stortinget også denne gangen vil gå imot. Men jeg har registrert at i hvert fall statsråden, og også andre, har vært inne på tanken om en slik troskapserklæring når det gjelder å få norsk statsborgerskap. Jeg ser ikke den store forskjellen. Men jeg vil gjerne ha de representantene til å fortelle meg hva som er den store forskjellen på dette, om det bare er symbolikk de er ute etter i forhold til statsborgerskapet.

       To ord til slutt: Jeg ser også at representanten Øye er opptatt av kostnadene ved lukkede mottak. Nå er det altså slik at det åpnes asylfengsel. Den første gangen Fremskrittspartiet foreslo dette, ble vi trakassert for det, men nå er det på plass. Det er vi glade for. Vi håper at det blir flere. Vi håper også at de blir i tråd med det som vi har foreslått her, men da kommer det på et senere tidspunkt.

       Jeg fremmer det forslaget som står i innstillingen.

       Det er helt umulig for SV å følge resonnementet til Fremskrittspartiet i denne saken, når de tror at folk som virkelig er ute i ondt ærend, og som har en agenda som enten er ren kriminalitet eller - som Sandberg nå også var inne på, og trakk linjer til - internasjonal terrorisme, skulle ha det minste skrupler med å skrive under på en slik erklæring. Jeg må si at den troen har iallfall ikke jeg på at folk som er i stand til å begå terrorisme mot uskyldige folk, skulle la seg stoppe av en slik erklæring. Dessverre tror jeg ikke det.

       Vi er daglig vitne til lovbrudd, sier Sandberg. Ja, vi er det. Det er vi også når det gjelder norske borgere, som absolutt vet lovens bokstav og lovens innhold. Så jeg tror, og SV tror, at det å begå kriminelle handlinger egentlig har veldig lite å gjøre med om vi vet hva som er lov eller ikke. Det vet vi. I noen tilfeller kan det være slik. Da kan villfarelse være en del av det, og det tar også jusen hensyn til.

       Det er fra SVs side helt åpenbart at alle som er i Norge, skal følge norsk lov. Det er helt rimelig og riktig, enten en er utlendig eller norsk. SV mener også at de som har begått kriminelle handlinger, selvfølgelig skal straffes for det. De skal fengsles for det, slik som andre. Men man skal behandles etter den samme loven, enten man er den ene eller den andre.

       Det å skulle gjennomgå en slags høytidelig seremoni eller et eller annet for å gjøre stas på folk når de får statsborgerskap, synes vi også kunne være en god idé. Men vi har ikke spesielt lyst til å blande Grunnloven og lovverket inn i det, for det mener vi gir et feil signal i en slik situasjon. Det blir litt sånn, som det står i Fremskrittspartiets merknader, at man mener at det ikke skal være noen « religiøse eller kulturelt betingede regler » som i seg selv er kriminelle, og som gjør at folk begår kriminelle handlinger. Det må jeg si jeg synes er litt ille å lese, for jeg tror at de fleste som er litt opptatt av etikken i de ulike religioner, ser nok at religionen blir misbrukt til å begå kriminelle handlinger i en del tilfeller. Men da synes jeg nok det hadde vært viktigere å søke mot de tolkningene av religionen som ikke bekrefter slik kriminell oppførsel.

       Så til de tingene som vi tror må på plass i norsk utlendingspolitikk hvis vi skal få dette til å fungere bedre. Det kanskje aller viktigste er at vi er nødt til å få på plass igjen norskundervisning for asylsøkere som sitter og venter på å få sin sak godkjent. Når det gjelder dem vi kjenner identiteten til, er ikke SV det minste i tvil om at det er det mest samfunnsnyttige, og det mest nyttige for det individet det gjelder. Det redskapet som gjør en i stand til å bli integrert i det norske samfunn, er jo at en kan norsk, og dess tidligere det kommer i gang, dess bedre er det.

       Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden, som også skal ha ordet, hvordan hun ser på begrepet tålt opphold, som er nevnt i Fremskrittspartiets merknad. Slik jeg leser det mener jeg at Fremskrittspartiet har misforstått innholdet i begrepet tålt opphold, når de i merknaden sier at det dreier seg om personer som har begått kriminelle handlinger og ikke kan returneres til hjemlandet. Min og SVs forståelse av dette begrepet er at det også innbefatter personer som ikke nødvendigvis har begått kriminelle handlinger, men som ikke har krav på asyl, og som det er umulig å returnere til hjemlandet. Og det er en gruppe som jeg må si at jeg reagerer ganske sterkt på skal bli stemplet som kriminelle i seg selv. Det er de ikke.

Statsråd Erna Solberg : Jeg hadde ikke tenkt å forlenge denne debatten med mine synspunkter på forskjellige innlegg. Jeg er enig med stortingsflertallet i det som er sagt.

       Men jeg har lyst til å oppklare en misforståelse som jeg tror gjør seg gjeldende hos Per Sandberg og kanskje også noen andre, med hensyn til hva jeg mener om troskapserklæring. Jeg mener ikke at vi skal innføre noen troskapserklæring, verken ved statsborgerskap eller ved søknader. Jeg har faktisk ganske klart avvist det som man har en diskusjon om i England, å innføre en troskapserklæring ved engelsk statsborgerskap. Det jeg derimot har sagt, er at i den frivillige seremonien som vi ønsker skal innføres, slik at man får en høytidelighet knyttet til det å bli norsk statsborger, er det mulig at det skal være en form for edsavleggelse. En edsavleggelse er noe annet enn en troskapserklæring, og det er ikke obligatorisk å være med på det. Men som en del av en høytidelig seremoni kan man finne måter å legge inn en edserklæring på. Vi har ikke tatt standpunkt til det, men synes at det kan være interessant med et slikt innhold i en inkluderende seremoni i fremtiden. En troskapserklæring tror vi ikke er et spesielt aktuelt, godt eller virkningsfullt system, og vi synes på mange måter at det fremstår som unødvendig. Vi har heller ikke tenkt å tvinge folk, ved å si at hvis de ikke deltar i seremonien, får de ikke norsk statsborgerskap. Vi synes faktisk at vi skal legge vekt på det inkluderende og ikke det straffende eller det regulerende ved denne type seremoni. Det skal være en fest. Jeg synes det bør være en fest å bli norsk statsborger. Jeg pleier å si at jeg er bergenser, vi liker høytideligheter, vi liker seremonier, men vi bruker det ikke som straffeeksersis overfor andre.

       Så til spørsmålet om tålt opphold. Tålt opphold gis i Danmark til to grupper utlendinger. Det gjelder personer som har fått avslag på asyl fordi de utvises fra Danmark på grunn av grov kriminalitet. Det er den ene gruppen. Så gis det til personer som kan ekskluderes fra flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen. Det er de som pr. dags dato får innvilget tålt opphold. I Danmark plasseres de ikke nødvendigvis i et lukket mottak, men det er planer om - jeg er ikke sikker på hvor langt de er kommet - at de nettopp skal komme med den typen føringer for akkurat denne typen grupper i Danmark. Men også i Danmark sier man at deres lukkede mottak vil stride mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen hvis oppholdet varer lenger enn noen måneder. Det gjelder også for våre eventuelle lukkede mottak; det kan ikke være en løsning for personer over lang tid, men det er i en kortvarig prosess. Derfor er også det mottaket vi nå har - altså fengsel - for personer som skal sendes ut av landet, hvor planene for utsending er klare, men hvor man har dem under opphold for at de ikke skal stikke av i perioden etter at man er ferdig med behandlingen. Det kan være kriminelle, men det kan også være andre asylsøkere på vei til uttransportering, og gjennomsnittlig oppholder de seg på Trandum mindre enn en uke, som oftest bare en natt eller to, i forbindelse med en utsendelse.

       Vi har ikke i Norge en kategori som heter tålt opphold, men en kan si at i praksis har vi mennesker som vi tolererer er på norsk territorium fordi vi ikke klarer å sende dem ut. Det er en gruppe som kunne reist frivillig tilbake, og en gruppe der vi har problemer med å avklare identiteten deres, og derfor ikke kan avgjøre situasjonen for dem, eller vi kan si at vi vet at de ikke har behov for beskyttelse, at det de har sagt, ikke er sant, men vi klarer ikke å få landet til å ta imot dem. I praksis kan en si at uten en lovkategori har vi også noen tålte opphold i dette landet, men det vil alltid være en beskrankning på Den europeiske menneskerettskonvensjonen med hensyn til hvor lenge en kan holde folk i varetekt eller i en form for beskyttelse. Det skal for det første være grov kriminalitet. For det andre er det slik at i Norge, med utlendingsloven, vil vi komme i konflikt med Den europeiske menneskerettskonvensjonen når det dreier seg om å ha folk lenge forvart. Og vi må ikke glemme at dette ikke er noen løsning som dreier seg om de personene som vi ikke kan transportere ut.

       Men mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden noen tanker eller ideer som Stortinget nå ikke er kjent med i forhold til å jobbe opp mot de situasjonene vi har vært vitne til i år, der vi nå i ettertid får spekulasjoner, kall det gjerne også rykter om at det blant dem som har fått opphold i Norge, kan være personer med eventuell kriminell bakgrunn, med krigsforbryterbakgrunn eller med bakgrunn i celleoppbygging, eventuelle terrorister? Har statsråden nå informasjoner som Stortinget ikke har tilgang til, og som kanskje Stortinget nødvendigvis burde ha hatt, slik at vi slipper debatter som ikke behandler problemet, men går utenom?

Statsråd Erna Solberg : Jeg fikk assosiasjon til en boktittel som heter « Men tankene mine får du aldri ». Det er først når Regjeringen er ferdig med å behandle forslaget at det er naturlig å fremme konkrete forslag overfor Stortinget - at det blir Regjeringens helhetlige politikk. Vi har veldig mange saker på utlendingsområdet som kommer til neste år. Vi har mange lovforslag på mange områder.

       Når det gjelder spørsmålet knyttet til krigsforbrytelser og personer som kan være mistenkt for å ha begått kriminalitet i hjemlandet sitt eller som kan være en fare for rikets sikkerhet, har vi gjennomført en innstramming av praksisen i UDI knyttet til informasjonsrutiner, samarbeidsrutiner, mellom politiet og Politiets sikkerhetstjeneste og UDI og samhandlingen med Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

       Vi har sett eksempler på at man ikke har vært informert, at man kunne hatt større mulighet til å fatte vedtak enn det man har hatt, og å fatte andre vedtak enn det man har gjort. Vi har ingen planer om å legge frem andre forslag for Stortinget enn det som har vært varslet for lenge siden, nemlig det som går på klageadgangen i tilknytning til rikets sikkerhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Kari Lise Holmberg (H) : Jeg har lyst til å komme med et par kommentarer til innlegget fra Per Sandberg. Han var nokså nedlatende i sitt innlegg, og han snakket om « denne plikten Norge har til å behandle asylsøkere ».

       Det var altså en kommentar til dette med internasjonale konvensjoner og regler. Da har jeg lyst til at man skal få vite hva Fremskrittspartiet skriver i sin merknad i innstillingen:

       « Disse medlemmer er imidlertid enig med flertallet i at det vil være i strid med flyktningekonvensjonen å nekte asylsøkere beskyttelse dersom de har behov for det, selv om de nekter å underskrive en slik erklæring. Disse medlemmer mener det er viktig å overholde de konvensjoner og internasjonale avtaler landet har forpliktet seg til å holde, men at det er uholdbart å gi noen form for ekstraytelser til utlendinger som ikke en gang vil anerkjenne og leve etter de regler som finnes i det landet som gir dem beskyttelse. »

       Det helt overordnede for Fremskrittspartiet er ifølge denne merknaden at vi har en plikt i forhold til flyktningkonvensjonen, og det synes jeg er greit å få fram, fordi man av innlegget til Per Sandberg kunne få inntrykk av det helt motsatte.

       Når det gjelder det som er vektlagt i saken, at forslaget går ut på å bekjempe kriminalitet, har jeg lyst til, i forhold til innlegget til Per Sandberg, å si at jeg, i likhet med Karin Andersen, har ingen tro på at det for kriminelle og terrorister vil være noe som er til hinder for at de vil skrive sin egen signatur på et papir. Jeg tror at den kategorien mennesker har helt andre målsettinger, målsettinger som står langt over det å måtte underskrive en erklæring. Så til Per Sandberg: Det tror jeg blir for enkelt.

       Ellers nevnte ikke jeg noe i mitt innlegg om kostnader, men jeg snakket om byråkrati og papirvelde, og det er vel så mye en unødvendig institusjon.

Per Sandberg (FrP) : Byråkrati er også et kostnadsspørsmål, så den uttalelsen tolker jeg dit hen. Jeg skal prøve å være litt klarere overfor representanten Holmberg i forhold til dette med plikten. Det jeg sier, er at det er ingen motstrid i forhold til det vi skriver i merknaden. Vi skal overholde internasjonale konvensjoner, men det er ingen internasjonale konvensjoner som sier at vi har en plikt til å behandle alle asylsøknadene. Det er ingen internasjonal konvensjon som sier at vi har en plikt til å behandle søknadene fra alle mennesker som søker om asyl i Norge. Det er mitt formål med det. Og det må klargjøres.

       Det virker som om flertallet og alle de andre politiske partiene har lagt seg på en linje som går ut på at uansett hvem som kommer og søker asyl i Norge, skal man behandles som en asylsøker. Det er det jeg vil til livs. Nå må vi begynne å tenke oss om når det gjelder disse forholdene.

       Når det gjelder representanten Karin Andersen, har jeg mest lyst til å flire. Representanten Andersen er en meget oppegående, intelligent dame fra Hedmark, men det er en eller annen kroppsdel hos representanten Andersen som jobber hektisk imot å gi uttrykk for at hun forstår Fremskrittspartiets intensjoner. Det forstår jeg, og det respekterer jeg. Men jeg registrerer også at representanten Andersen stigmatiserer alle asylsøkere. Hun stigmatiserer alle som søker opphold i Norge - at de ikke er ærlige - for, som representanten Karin Andersen sier: Disse menneskene vil skrive under på en slik erklæring, men de mener ikke noe med det. Det er en stigmatisering av mennesker som kommer til Norge, de er noen bløffmakere, og de har ikke ærlige hensikter. De vil bare skrive under med falske hensikter på en slik erklæring. Jeg registrerer det. Representanten Andersen tror ikke på de menneskene som søker opphold i Norge.

       Jeg vil bare minne om følgende som jeg synes flertallet i salen skal legge seg på minne, også når det gjelder andre saker om innvandringspolitikken: Når tiden lir, kommer en ikke til å angre på det en har gjort. Det en kommer til å angre på, er det en ikke har gjort. Dette gjenspeiler norsk asyl- og innvandringspolitikk. Jeg er sikker på at de som utgjør flertallet, og som har vært med i politikken i lang tid, angrer vesentlig på at de ikke har gjort ting på et tidligere tidspunkt, i tråd med det Fremskrittspartiet har foreslått.

       Ellers er det helt riktig det som representanten Andersen påpekte i forhold til det vi skriver om « tålt opphold ». Men jeg registrerer det, og neste gang skal jeg skrive det ordrett. Vi har ikke nevnt de to gruppene. Vi nevnte den ene gruppen, og det står i våre merknader. Det er helt riktig, som statsråden peker på, at det er to grupper det dreier seg om. Det skal jeg skrive neste gang i mine merknader, slik at også representanten Andersen får med seg essensen i det som Fremskrittspartiet gir uttrykk for.

Karin Andersen (SV) : Forskjellen på SV og Fremskrittspartiet når det gjelder synet på hvordan vi skal behandle asylinstituttet, er ganske stor, også i synet på hvordan verden er. Vi erkjenner at verden er full av konflikter, full av mennesker som er utsatt for overgrep, og at Norge har et ansvar for å gi beskyttelse til dem som har behov for det. Vi kan ikke se på folk og ut fra en eller annen følelse, en eller annen dag si: Nei, nå er det for mange. Vi mener at de skal behandles etter de konvensjoner vi er forpliktet overfor, og at de skal behandles ut fra den samme rettssikkerhet som andre har. SV har støttet de hurtigprosedyrene som Regjeringen nå har gått inn for, for å sile ut de asylsøkerne som vi har antatt har grunnløse søknader. Vi støtter altså de prosedyrene, så der er det ingen uenighet.

       Internasjonal kriminalitet er et stort problem. Noen er hvitsnipp-forbrytere som ikke har noen ytre kjennetegn, og det dreier seg om handel med kvinner og barn, det dreier seg om narkotika og våpen, noe av det er grov kriminalitet. Jeg tror ikke at mennesker som har slikt vondt i sinne, vil blunke en eneste gang før de skriver under en slik erklæring. Det er milevidt fra å si at jeg mener at alle asylsøkere er kriminelle eller ikke er ærlige.

       Jeg refererte konkret til dem som dette forslaget er ment å skulle stoppe, som da skal si: Nei, denne erklæringen kan jeg ikke skrive under på, for her står det at jeg skal følge loven, og hvis jeg skriver under på den, så må jeg følge loven, og det hadde jeg ikke tenkt. Man må ha meg unnskyldt - jeg tror faktisk ikke det foregår på den måten.

       Det er mange her i landet som vi ikke vet er her. Grensene er åpne. Schengen-avtalen hindrer oss i å utføre grensekontroll. Fremskrittspartiet har vært tilhenger av den. Det er et stort problem som jeg håper Fremskrittspartiet snart er villig til å se på. SV ønsker frihet i en globalisert verden, slik at folk kan reise over grensene, mer enn i dag.

       Men jeg tror at vi er nødt til å se på en annen type grensekontroll framover enn det vi har hatt til nå, nettopp fordi det er knyttet så store problemer til internasjonal kriminalitet, og fordi det er et legitimt behov for ethvert land å vite hvem som er innenfor grensene. Det gjør vi ikke i dag, med det regimet vi har, dessverre. Derfor tror vi det er helt andre typer tiltak som må til hvis man skal hindre grov og alvorlig internasjonal kriminalitet, enn at de som søker asyl i Norge, må skrive under på et papir på at de har tenkt å følge norsk lov. Det skal de uansett.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen):

       Berre ein kort kommentar til sjølve debatten. Senterpartiet er med i det fleirtalet som avviser det forslaget som vi i dag skal ta stilling til. Fleirtalet i komiteen har gitt ei grundig og god grunngjeving for det.

       Men når eg lyttar til det som her blir sagt, finn eg grunn til å minna Per Sandberg om at det som vi er inviterte til i dag, er å ta stilling til eit Dok.nr.8-forslag om å skriva under på ei erklæring om truskap til Grunnloven og eit løfte om å følgja norske lover. Eg vil faktisk anbefala Per Sandberg å ha respekt for at det er eit fleirtal, alle med unntak av Framstegspartiet, som ikkje trur at ei slik erklæring har noko reelt innhald. Eg tykkjer heller ikkje at Per Sandberg har påvist kva slags verknad eit slikt forslag kan ha.

       Det er òg slik at Framstegspartiet for tida framstiller eigen politikk som om dei ikkje er med på å ta del i det internasjonale ansvaret som mange land har for å gi vern til dei som ber om det. Det er eit felles internasjonalt ansvar vi har. Der går det eit skilje no mellom slik Framstegspartiet framstiller sin eigen politikk, og slik som dei misvisande framstiller andre sin politikk.

       Eg håpar at vi snart får ei sak om lovendringar på utlendingsfeltet, slik at vi kan ha ei grundigare drøfting av norsk flyktningpolitikk enn det vi har grunnlag for i ei sak som denne. Men lat meg minna om at Framstegspartiet sjølv har vore med på å godta at Noreg slutta seg til Schengen, noko som i seg sjølv er eit bidrag til mindre kontroll over grensene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 775)