Ivar Østberg (KrF) : Denne saken har sitt utspring i et forslag fra representantene Meltveit Kleppa og Braut. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at Stortinget skal be Regjeringen innlede særskilte forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om en hensiktsmessig kompensasjon for uttrekk knyttet til kapitalkostnader ved Regionsykehuset i Trondheim 2000-utbyggingen.

       Flertallet legger til grunn at det ordinære oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene som følge av statlig overtaking av sykehusene er ferdigbehandlet fra Stortingets side. Flertallet legger videre til grunn at når forslagsstillerne foreslår å be Regjeringen innlede forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune, gjelder det uavkortet oppfølging av de avtaler som i sin tid ble inngått i forbindelse med utbyggingen av RiT 2000.

       Flertallet viser til at Sør-Trøndelag fylkeskommune fikk ekstraordinære midler for å finansiere de høye kapitalkostnadene knyttet til prosjektet. Ved uttrekket av rammetilskuddene til fylkeskommunene etter sykehusreformen ble uttrekket for Sør-Trøndelag basert på kapitalkostnader som var forutsatt dekket på annen måte.

       Flertallet mener at Sør-Trøndelag ble trukket for kostnader de ikke skulle dekke over sin ordinære ramme, og at Sør-Trøndelag må ytes tilstrekkelig kompensasjon for dette forhold. Flertallet påpeker imidlertid at dette må skje uten at de øvrige fylkeskommuner blir berørt.

       Kristelig Folkeparti deler ikke flertallets oppfatning i denne saken. Kristelig Folkeparti vil vise til avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune som lå til grunn for utbyggingen av nytt regionsykehus i Trondheim. Etter avtalen finansierte staten inntil 80 % av utbyggingskostnadene og Sør-Trøndelag fylkeskommune det resterende. I den forbindelse vil jeg vise til avtalens punkt 5.2:

       « Fylkeskommunen dekker gjenstående kostnader ved utbyggingen herunder kostnader for utstyr og inventar til sykehusdelen. Fylkeskommunen dekker halvparten av utviklingskostnadene. »

       Gjennom avtalen forpliktet fylkeskommunen seg til å avgrense veksten i utgifter til øvrig sykehusdrift og øvrige sektorer i byggeperioden.

       Utbyggingen av regionsykehuset ble også hensyntatt i forbindelse med gjeldslette som følge av statens overtakelse av spesialisthelsetjenestene. Jeg har tillatt meg å bemerke at Sør-Trøndelag fylkeskommune aksepterte de prinsipper som lå til grunn for sykehusoppgjøret.

       Av avtalens punkt 5.3 framgår at tildelingen av det ekstraordinære skjønnet skulle baseres på en løpende vurdering av den totale fylkeskommunale økonomi. I denne vurderingen skulle det sikres en utvikling i tjenestetilbudet til befolkningen i Sør-Trøndelag på linje med øvrige fylkeskommuner.

       Kristelig Folkeparti har merket seg at Sør-Trøndelag fylkeskommune har hatt en vanskelig økonomisk situasjon gjennom mange år, og konstaterer på denne bakgrunn at fylkeskommunens økonomi ikke utelukkende kan knyttes til sykehusoppgjøret.

       Kommunal- og regionaldepartementet har på bakgrunn av avtalen og fylkeskommunens vanskelige økonomiske situasjon tildelt Sør-Trøndelag fylkeskommune ekstraordinære skjønnsmidler både inneværende år og neste år.

       Ut fra en totalvurdering anser Kristelig Folkeparti statens forpliktelser i forbindelse med utbyggingen av Regionsykehuset i Trondheim som oppfylt.

       Kristelig Folkeparti erkjenner at fylkeskommunen til tross for dette vil ha betydelige utfordringer med å tilpasse utgiftsnivået til gjeldende rammer. Vi kan i denne situasjonen ikke unnlate å bemerke at fylkeskommunen selv har ansvar for å skape balanse i egen økonomi, men Kristelig Folkeparti erkjenner at staten også har et ansvar for å vurdere Sør-Trøndelag fylkeskommunes økonomiske situasjon i forhold til andre fylkeskommuner.

       Kristelig Folkeparti vil derfor benytte anledningen til å be Kommunal- og regionaldepartementet følge utviklingen i Sør-Trøndelag fylkeskommune nøye, og på bakgrunn av utviklingen vurdere en videreføring av de ekstraordinært skjønnsmidlene. Kristelig Folkeparti ber videre om at en slik vurdering også må omfatte størrelsen på slike eventuelle skjønnsmidler.

       På vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer jeg forslaget framsatt av disse partier i innstillingen.

       Kjernen i saka er om Sør-Trøndelag fylkeskommune skal få ein rimeleg kompensasjon frå staten i samband med utbygginga av nytt regionsjukehus i Trondheim. Arbeidarpartiet meiner at fylkeskommunen skal få det.

       Slik saka har utvikla seg, er det nok nødvendig å minne om at Sør-Trøndelag fylkeskommune ikkje bør trekkjast to gonger for bortfallet av kapitalutgiftene til lånet til sjukehusutbygginga. Staten ytte ekstraordinære tilskot for å finansiere dei ekstra kapitalkostnadene til lånet ved utbygginga. Desse tilskota fall så bort ved overtakinga av sjukehuset. Trass i dette blei det, etter opplysningar gitt til kommunalkomiteen, trekt for bortfallet av dei same kapitalkostnadene i den ordinære ramma. Det er eit sentralt poeng i saka at utbygginga av regionsjukehuset ikkje blei finansiert gjennom auke i den ordinære ramma til fylkeskommunen.

       Den omtalte saka har ført til økonomiske vanskar for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det har i sin tur gitt negative følgjer for den aktiviteten som fylkeskommunen skal drive. At det kan kjennast frustrerande for folkevalde og innbyggjarar, er ikkje vanskeleg å forstå. Den pressa økonomiske situasjonen for fylkeskommunen skaper vanskar ikkje minst for den vidaregåande opplæringa, som er ein kjerneaktivitet.

       Fleirtalet i kommunalkomiteen har ikkje gått inn i ein detaljdiskusjon om saka. Derfor har fleirtalet heller ikkje sagt noko om den økonomiske ramma for kompensasjonen som staten bør yte. Men det er eit vilkår at det blir vist vilje i forhandlingane som skal førast, slik at ein finn ei løysing som er tenleg. Eg legg til grunn at forhandlingspartane er seg dette ansvaret bevisst.

       Fleirtalet ber om at Regjeringa legg resultatet av forhandlingane fram for Stortinget på eigna måte. Eg vil derfor gjerne utfordre statsråd Solberg til å kommentere på kva måte og til kva tidspunkt tilbakemeldinga vil skje.

Hans Kristian Hogsnes (H) : Høyre velger sammen med de andre regjeringspartiene å stå fast ved sitt forslag om at Dok.nr.8:136 fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa og Arne Braut om en særskilt kompensasjon til Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med utbyggingen av Regionsykehuset i Trondheim (RiT) 2000 vedlegges protokollen.

       Bakgrunnen for dette, som jeg kort vil minne om, er at det til grunn for RiT 2000-prosjektet lå en revidert avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune av 9. september 1999. Denne avtalen ble godkjent av Stortinget og erstattet en tidligere avtale mellom partene, fra 1996. Der ble det lagt til grunn at staten stilte garanti for de fylkeskommunale låneopptak til utbygging av RiT 2000, samt overførte 1-1,5 milliarder kr i ekstraordinært skjønnstilskudd i utbyggingsperioden. Disse midlene skulle uavkortet brukes til utbygging av RiT 2000.

       I denne forbindelse ble det utarbeidet en utbetalingsplan, og utbetalingene er foretatt i henhold til planen, men ble avsluttet i 2002, som en naturlig konsekvens av at prosjektet ble stoppet på fylkeskommunal hånd ved at spesialisthelsetjenesten og herunder RiT 2000 ble overført til staten.

       Fra Høyres side mener vi altså at statens forpliktelser er oppfylt i henhold til gjeldende avtaler. Til tross for at det både er gitt ekstraordinære skjønnsmidler i år, og at det vil bli gitt neste år, skal det erkjennes at Sør-Trøndelag fylkeskommune har betydelige utfordringer med å tilpasse utgiftsnivået til gjeldende rammer. Nå har fylkeskommunen selv ansvaret for å skape balanse i egen økonomi, men jeg skal erkjenne at staten også har et ansvar for å vurdere Sør-Trøndelag fylkeskommunes økonomiske situasjon i forhold til andre fylkeskommuner.

       Derfor har regjeringspartiene i en merknad også bedt departementet om å følge utviklingen i Sør-Trøndelag nøye og på bakgrunn av utviklingen vurdere en videreføring av ekstraordinært skjønn, herunder også å vurdere størrelsen på et slikt skjønn. Det mener jeg vil være tilstrekkelig for å ivareta det Sør-Trøndelag fylkeskommune og forslagsstillerne her mener er fylkeskommunens behov for en hensiktsmessig kompensasjon.

Per Sandberg (FrP) : Jeg skal være kort. Jeg mener representanten Sandal klargjorde ganske tydelig flertallets posisjonering og meninger i denne saken.

       Jeg finner det allikevel riktig å etterlyse innrømmelser fra regjeringspartiene. Jeg har ikke, verken fra Regjeringen eller fra regjeringspartienes representanter, fått noen klarhet i hvorvidt de påstandene som flertallet har satt fram, om at kapitalutgiftene er trukket to ganger, er riktige eller uriktige. Det er et vesentlig poeng i denne saken.

       Jeg er helt enig med representantene fra regjeringspartiene i at Sør-Trøndelag fylkeskommune på lik linje med alle andre fylkeskommuner skal sørge for å ha orden i sitt eget reir i forhold til de rammene de har. Men Fremskrittspartiet innrømmer jo også selvfølgelig at hvis det blir gjort urett i forhold til uttrekket her, skal det rettes opp. Jeg mener det er vesentlig, og jeg mener faktisk at Regjeringen allerede har gjort det, ved at den innrømmer at Sør-Trøndelag skal få ekstra midler gjennom skjønnspotten, har fått det og vil få det. Nå sies det i tillegg fra representantene fra regjeringspartiene at vi skal følge Sør-Trøndelag enda mer nøye i forhold til at Sør-Trøndelag fylkeskommune kommer enda mer skjevt ut. Det i seg selv er selvfølgelig en innrømmelse av at her har det foregått et eller annet som har gått i Sør-Trøndelag fylkeskommunes disfavør.

       Jeg vil følge opp det representanten Sandal sa, for jeg tror at både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Stortinget har godt av å få denne saken avklart og avgjort ganske raskt. Jeg vil faktisk gå litt lenger enn representanten Sandal og be statsråden på raskest mulig måte nå komme tilbake til Stortinget i en egnet sak, slik at vi får denne saken ut av verden, og at Sør-Trøndelag fylkeskommune også får tilfredsstilt sine påståtte behov. Det gjelder for øvrig også andre områder når det gjelder fylkeskommunen, med hensyn til uttrekk. Vi har jo nettopp hatt en hel runde i forhold til hele sykehusoppgjøret, der en rekke fylkeskommuner også påstår at det har blitt foretatt uriktige uttrekk. Nå har vi uttrekk i forbindelse med rus, psykiatri og barnevern i tillegg, der det er forskjellige meninger i fylkeskommuner og regjering. Jeg tror at vi er tjent med at vi får avklart disse sakene raskt, slik at ikke minst fylkeskommunene får konsentrert seg om å drive tjenestetilbud i stedet for å sitte og diskutere hvorvidt de har fått for lite eller for mye penger.

Karin Andersen (SV) : Saken dreier seg om at Stortinget ikke kan akseptere at en fylkeskommune trekkes to ganger for et tilskudd som faller bort, og at det er usikkerhet om det er det som har skjedd. Representanten Sandal sa at dette er « ingen omkamp om sjukehusoppgjeret ». Det er helt riktig. Men det er jo en slags etterdønning av flere saker der man flytter oppgaver fra fylkeskommunene eller fra kommunesektoren til staten, og der det er store uenigheter om oppgjøret, og alltid trekker staten det lengste strået. Det er klart at det kan være avtalemessige forhold her som er korrekte, men det kan jo også ligge vurderingstemaer i slike overføringer av penger som er viktige å ha med seg.

       Fra SVs side er vi også enig i at fylkeskommunene skal ha ansvaret for sin egen økonomi, men storting og regjering har også et veldig stort ansvar for at de har en økonomi som er i tråd med de pålegg og forventninger som storting og regjering har lagt til dette forvaltningsnivået. Vi er ikke trygge på at denne statsråden og denne regjeringen og flertallet følger opp det på en god måte. Tvert imot ser vi det mønsteret at man ønsker, ved alle korsveier, å trekke penger fra fylkeskommunene og til staten, og at man bruker ulike argumenter og ulike teknikker for det. Derfor er vi også svært opptatt av hvordan statsråden nå vil håndtere dette forslaget som ligger her som et flertallsforslag, der man blir bedt om å innlede særskilte forhandlinger. Da er det jo flertallets mening at det skal være reelle samtaler med Sør-Trøndelag fylkeskommune, både om de helt formelle sidene av saken, der vi forstår at det også er ulikt syn på hvilken avtale det er man snakker om, om en avtale er avsluttet, og om man nå forholder seg til en ny avtale, og også om det totale temaet, slik også regjeringsfraksjonen i sine merknader skriver, at man må vurdere dette i en helhetssammenheng i forhold til den totale økonomiske situasjonen for Sør-Trøndelag fylkeskommune. At det da også kan dreie seg om om man vurderer dette i forhold til skjønn, eller om man vurderer det i forhold til denne saken, kan jeg se kan ha noen implikasjoner i seg som kan få presedens for andre saker. Men SV ønsker et litt utførlig innlegg fra statsråden om hvordan hun vil tolke dette oppdraget sitt, slik at vi kan føle oss trygge på at dette vil skje med den intensjonen som flertallet har, for det er viktig, og ikke med den intensjonen som statsråden ellers har om at fylkeskommunene helst ikke skal ha flere oppgaver. Man har også nå uttalt i forbindelse med budsjettforliket at det hadde egentlig vært greit at kommunesektoren som sådan hadde hatt enda mindre penger å greie seg med, for da hadde de vel kanskje også greid å kutte ned enda mer på nødvendige og viktige oppgaver. Det er på en måte en underliggende agenda.

       Fra stortingsflertallet har det vært, og er det, svært viktig at man, når oppgaver blir flyttet fra et forvaltningsnivå til et annet, oppfører seg ryddig og ordentlig i den prosessen. Vi har en bestemt følelse av at man på en måte sitter og leter etter muligheter til å legge igjen deler av regningen hos den som mister oppgaven. Det var slik da det dreide seg om sjukehusoppgjøret generelt. Det er mange som mener at det er slik når det dreier seg om det uttrekket som nå er lagt inn i forhold til barnevern, rus og psykiatri, og det er slik knyttet til denne konkrete saken, som var en helt spesiell avtale for å få satt i gang RiT, som var en prioritert oppgave både fra Sør-Trøndelag fylkeskommunes side og fra statens side, og som det derfor må gå an å håndtere på en slik måte at begge parter aksepterer resultatet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Senterpartiet er svært fornøgd med at eit fleirtal stiller seg bak å be Regjeringa innleia forhandlingar med Sør-Trøndelag fylkeskommune om oppfølging av dei avtalane som i si tid vart inngått i samband med utbygginga av RiT 2000. Vi trur det er rett, og det er ei oppfølging av ei orientering som komiteen fekk i møte med Sør-Trøndelag fylkeskommune i vinter i Trondheim. Vi legg til grunn at det ordinære oppgjeret mellom staten og fylkeskommunane, som følgje av statleg overtaking av sjukehusa, er ferdigbehandla frå Stortinget si side.

       Utbyggingsavtalen mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten var spesiell. Det låg der særskilte finansieringsopplegg, og det er det vi no meiner bør følgjast opp frå staten si side. Berre gjennom betydeleg statleg medfinansiering var det mogleg å realisera dette prosjektet. Sør-Trøndelag fylkeskommune fekk ekstraordinære midlar for å finansiera dei høge kapitalkostnadene knytte til prosjektet. Ved uttrekket av rammetilskotet til fylkeskommunane etter sjukehusreforma vart uttrekket for Sør-Trøndelag fylkeskommune basert på kapitalkostnader som var føresett dekte på annan måte. Det er altså slik at Sør-Trøndelag fylkeskommune vart trekt for kostnader som dei ikkje skal dekkja over si ordinære ramme, og det er det som no må rettast opp. Det er difor Sør-Trøndelag fylkeskommune må yta tilstrekkeleg kompensasjon for dette forholdet, og det må skje utan at dei andre fylkeskommunane blir ramma. Regjeringa får altså no melding om å innleia særskilte forhandlingar med Sør-Trøndelag fylkeskommune om ein føremålstenleg kompensasjon for uttrekk knytt til kapitalkostnadene ved RiT 2000-utbygginga.

       Det har i eit par innlegg vorte reist spørsmål om korleis statsråden tolkar dette oppdraget. Til det vil eg seia: Det er ikkje rom for tolking. Det er eit klart oppdrag om å finna ei ordning for ein tilstrekkeleg kompensasjon. Det ligg eit ansvar på begge partar for å koma fram til ei god og avtalt løysing, og fleirtalet føreset ei framdrift frå statsråden si side, og at Regjeringa legg resultatet av forhandlingane fram for Stortinget på ein eigna måte.

       Når det gjeld framdrifta, kan det ikkje vera grunn for nokon til å trekkja dette ut i tid. Vi føreset sjølvsagt ei rask framdrift og reknar med at statsråden stadfestar dette.

Statsråd Erna Solberg : La meg begynne med å si at jeg synes det er leit at Karin Andersen har lagt seg på den linje at hun gjentatte ganger ønsker å sitere meg på ting som jeg altså ikke har sagt - en generell mistenkeliggjøring. Jeg har lyst til å understreke på nytt, som jeg har gjort i en runde tidligere i denne salen: Jeg har altså ikke sagt at jeg synes det er leit at vi har fått 2 milliarder kr mer. Jeg har sagt at det er fint at vi får 2 milliarder kr mer til kommunesektoren, så lenge jeg kan stå inne for hvordan vi finansierer de to milliardene. Så har jeg sagt at det er viktig å se at de langsiktige omstillingsbehovene i kommunesektoren fortsatt er store, ikke minst i forhold til bruk av arbeidskraft. Det innebærer at man ikke må stoppe opp det langsiktige arbeidet.

       Av og til forsøker noen i den norske politiske debatten å si at vi skal være ryddigere og redeligere. Det synes jeg faktisk Karin Andersen burde vært i denne saken, i stedet for å være relativt nonchalant, populistisk og enkel, noe jeg ikke er vant til å oppleve Karin Andersen som - det har jeg også sagt en gang tidligere i stortingssalen.

       Så til selve saken. Det er altså slik: Nei, vi er fra Regjeringens side faktisk ikke enig med stortingsflertallet, men vi tar selvfølgelig stortingsflertallets beskjed som bekreftelse på at de mener noe annet i forhold til spørsmålet om man er trukket to ganger. Vi mener altså ikke at Sør-Trøndelag er trukket to ganger. Hvis vi hadde ment at det var rimelig grunn for Sør-Trøndelags påstander, ville vi selvfølgelig valgt å gå inn i andre prosesser på et eget initiativ.

       Så vil jeg bare akseptere at stortingsflertallet er overtalt av Sør-Trøndelag fylkeskommune, og man har kanskje det synspunktet at alle andre enn Regjeringen til enhver tid har rett i de vurderinger som gjøres. Slik synes det ut. Det som jeg synes er litt rart, er det Karin Andersen sa om at stortingsflertallet var usikker på om det hadde skjedd eller ikke. Jeg kan ikke se at merknadene av noen regjering kan tolkes som at det er usikkerhet om det har skjedd. Her har Stortinget tatt det standpunktet at det har skjedd, til tross for at Regjeringen mener at det er annerledes. Den konklusjonen som Stortinget har gjort, må vi legge til grunn.

       Vi mener altså at det dette spørsmålet egentlig burde dreie seg om, er spørsmålet om vi har oppfylt det som står i avtalen om skjønn og skjønnsutbetalinger til Sør-Trøndelag fylkeskommune. I den avtaledelen som dreier seg om dét, står det at man skal sørge for at Sør-Trøndelag fylkeskommune har samme mulighet til å kunne gi et tjenestetilbud på linje med de andre fylkeskommunene.

       Vi har altså innrømmet at Sør-Trøndelag har en vanskelig økonomisk situasjon, ikke på grunn av de uttrekkene de får med sykehusreformen, men fordi både Sør-Trøndelag og et par andre av de store sykehuseierfylkene, særlig fylkene med regionsykehus, har hatt problemer knyttet til at det i år 2001 var et relativt høyt forbruk, som over tid har forplantet seg inn i kommuneøkonomien. Vi ser at Sør-Trøndelag på generelt grunnlag tilfredsstiller behovet for - for å kunne gi et godt tjenestetilbud til sine innbyggere i tråd med det andre fylkeskommuner gir - nettopp å få skjønnstilskudd. Jeg kan ikke pr. dags dato si hvor raskt vi kan bli ferdig med det. Hvis vi skal ha forhandlinger, forutsetter jeg at stortingsflertallet mener at vi skal ha forhandlinger, at vi ikke får carte blanche til å skrive ut en sjekk til Sør-Trøndelag fylkeskommune for det de krever, men at det reelt sett skal være et sett med forhandlinger, hvor vi skal ha premisser, og hvor vi enten kommer til enighet eller ikke, og så kommer vi tilbake til Stortinget med det som måtte være resultatet.

       Jeg er enig i at vi ikke bør trekke dette ut i tid, for det er greit å bli ferdig og få oppgjort saker, og så skal vi komme tilbake til Stortinget på et dertil egnet tidspunkt. Men jeg tror ikke at vi kan stå her i denne salen nå og si noe om på hvilket tidspunkt vi klarer å komme tilbake til Stortinget med det. Hvis vi blir enige, vil jeg på en måte forutsette at det ikke haster med å komme tilbake til Stortinget. Og hvis fylkeskommunen og staten blir enige, får jeg håpe at det holder med en orientering til Stortinget, og at det ikke er sånn at man da skal overprøve en eventuell enighet mellom to parter som forhandler. Da burde vel også den saken være grei, at den kommer i kommuneøkonomiproposisjon til våren eventuelt. Men vi har altså ikke tenkt å trekke dette ut. Vi har tenkt å ha et press på det. Men jeg forutsetter at det som står, er at det skal være reelle forhandlinger, og at det ikke er at man har sagt at Sør-Trøndelag har rett i alt det man sier. Da burde man fra Stortingets side heller ha bevilget ekstra penger til Sør-Trøndelag, istedenfor å pålegge oss forhandlinger.

       Så til selve saken. Fra SVs side er det klart at det ikke er noe behov for å komme tilbake hvis man enig. Men jeg oppfattet at det statsråden nå sa, igjen var med på å skape den usikkerheten som jeg nevnte i mitt første innlegg. Altså: Har statsråden nå oppfattet at beskjeden fra Stortinget er at man skal finne en enighet med Sør-Trøndelag fylkeskommune som betyr noe annet enn det Regjeringen har lagt seg på, eller mener hun at man kan komme tilbake med samme resultat neste gang også, sånn som man gjør ellers?

Statsråd Erna Solberg : Jeg oppfattet det mest som at komitelederen utkvitterte at jeg hadde forstått oppdraget. Det mener jeg å ha forstått, samtidig som jeg mener vi må legge til grunn det faktum at det skal være reelle forhandlinger, men at forhandlingsgrunnlaget da blir et annet enn det som vi har lagt til grunn for hvordan oppgjøret faktisk er gjort.

       Jeg vil understreke at det kan nok bli vanskelig å være sikker på at dette ikke også går til forkleinelse for andre fylkeskommuner over tid, for her er en pott som skal fordeles, også på skjønnsmidler. Hvis vi skal gi mer til Sør-Trøndelag fylkeskommune, er det klart vi i fremtiden må holde tilbake skjønnsmidler, f.eks. - siden det er det avtalebiten på det området går på - fra den generelle fordelingen, og fordele etter særskilte prinsipper til Sør-Trøndelag i årene fremover, hvis vi skal bruke det området som en kompensasjonsform. Men jeg mener altså at vi nå bør gå et steg videre, at vi tar forhandlingene, og så får Stortinget eventuelt diskutere en uenighet, hvis dét skulle bli resultatet av dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 776)