Kjell Engebretsen (A) : Jeg slutter
meg på alle vesentlige områder til komitelederens gjennomgang av saken.
Likevel har jeg noen få kommentarer til et budsjett som sjelden skaper de
store debattene her i salen, som komitelederen sa - ikke fordi dette
budsjettet er uviktig, tvert imot, men fordi det vanligvis er stor enighet
om budsjettet. Slik er det også i år.
Som vi hørte i komitelederens innlegg,
er det en viss uenighet når det gjelder Riksrevisjonens budsjett. Det er
riktig at Riksrevisjonen har fått 10 mill. kr mindre enn det som var
beregnet å være behovet for kommende år. Nå er det svært få virksomheter,
om noen, som får det budsjettet de reelt sett mener de har behov for. Ikke
engang Stortinget får det. Men nå skal det legges til at Riksrevisjonen har
en veldig spesiell rolle i vårt samfunn. De gir sitt betydelige bidrag til
at Stortinget kan utøve den grunnlovsbestemte kontroll med Regjeringen og
forvaltningen. Vi skal naturligvis ikke sette oss i en situasjon der dette
arbeidet og denne kontrollen svekkes. Nå mener vi at Riksrevisjonens
virksomhet ikke svekkes gjennom dette budsjettet. Riksrevisjonens budsjett
for det kommende år har en vekst på 3,3 %, selv etter reduksjonen, hvilket
innebærer en realvekst også når vi korrigerer for inflasjonsutviklingen.
Et annet område er EOS-utvalget og
deres viktige arbeid for Stortinget. De har vist og underbygd behovet for å
styrke virksomheten med en stilling. Det er stor enighet i komiteen om at
det er behov for det. Vi beklager at det ikke er mulig å få dette til
innenfor eksisterende rammer, slik det ser ut nå. Det er imidlertid bred
enighet om at behovet for stillingen er til stede. Vi vil aktivt vurdere om
det er mulighet for omdisponeringer i løpet av året, slik at denne
stillingen kan komme på plass.
Arbeiderpartiet vil stemme for
innstillingen og mot de mindretallsforslagene som vil bli tatt opp.
Carl I Hagen (FrP) : Det er meg bekjent første gang - i hvert fall i den tid
jeg har vært i dette hus - at det i forbindelse med budsjettforhandlinger i
huset har kommet forslag om å redusere på den foreslåtte bevilgning fra
Presidentskapet når det gjelder Riksrevisjonen. Det er første gang. Og det
er ikke noe særlig hyggelig når vi tenker igjennom betydningen av at vi må
ha en forsvarlig kontroll med statsforvaltningen etter at statsforvaltningen
har vokst ganske kraftig både når det gjelder antall og maktutøvelse. Det
bekymrer meg. Vi har tidligere ledd litt av andre land når vi snakker med
Riksrevisjonen, når man sier at et av de våpnene de som vi kontrollerer, kan
bruke mot oss, er at hvis vi blir for aktive, reduserer de våre
bevilgninger. Vi har smilt litt av det når vi har hørt det, for sånn er det
jo ikke i Norge. Sånn er det også nå i Norge.
Tidligere, nåværende og sikkert
kommende regjeringspartier har gått sammen om å kutte i Riksrevisjonen. Jeg
er enig med Kjell Engebretsen i at det ikke er dramatisk. Men det er altså
første gang, og det er et signal. I brev fra Riksrevisjonen går det frem at
dette vil medføre redusert aktivitet. Derfor er det litt prinsipielle
bekymringer jeg har når den kontrollerte reduserer kapasiteten til
kontrolløren. Det burde ikke Stortinget ha vært med på. Så vi er ikke med
på noen reduksjon i bevilgningen til Riksrevisjonen.
Så sier Kjell Engebretsen at det må
være mulig med en omdisponering for å få plass til en ny stilling i
EOS-utvalget. Det kunne man gjort nå. Det hadde vært fullt mulig, som
bl.a. Sosialistisk Venstreparti og vi gjør, å finne andre måter å dekke inn
reduksjonen på i rammeområde 14, som vi har til behandling. Vi har
foreslått å forskyve noe av investeringene i Stortinget, som er ganske store
for tiden. Vi har lært av Regjeringen og Arbeiderpartiet, som mener de har
funnet inndekning i sitt budsjettforlik ved ganske enkelt å konstatere at en
del planlagte regninger som man skulle betale i desember neste år, blir
forskjøvet ut til januar året etter, fordi det ikke er full fremdrift i
investeringsprosjektene. De kaller det altså inndekning å flytte betaling
av en regning fra desember 2004 til 2005. Da må vi utmerket godt kunne
planlegge slik i Stortinget også at vi trekker noen av de store
investeringene vi har, over i 2005, og dermed finner inndekning.
Det andre området vi har ment at det
er betydelige muligheter til å redusere på i Stortinget, er
reisevirksomheten, både komitereisevirksomheten og
delegasjonsreisevirksomheten. Det er etter hvert kanskje også et problem
når det er veldig mange ute på reise, å få Stortinget beslutningsdyktig og
funksjonsdyktig. Så det er mange som hadde hilst velkommen en reduksjon i
reisevirksomheten. Når det gjelder eventuelle delegasjonsreiser, kunne vi
kanskje revurdere om vi må være med i absolutt alle de organisasjoner vi nå
er med i. For egen del vil jeg peke på at vi ikke hadde hatt noen problemer
med at vi sluttet å være med på Nordisk Råd-delegasjonen, fordi
parlamentarikerforsamlingen i Nordisk Råd ikke har den betydningen som den
kanskje hadde en gang, på 1960- og 1970-tallet.
Vi vil altså kutte der istedenfor, og
på den måten har vi funnet rom for å opprette en ny stilling i EOS-utvalget.
Det samme kunne Arbeiderpartiet ha gjort ved å prioritere litt annerledes,
kanskje kuttet litt mer på Stortingets reisevirksomhet, for å finne rom til
den stillingen i EOS-utvalget som utvalget selv har bedt om. Det er ikke
mulig med noen omdisponering innenfor kap. 44, Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, for der er det bare
én post, og den heter « driftsutgifter ». Hvis man skal øke noe der, må det
komme som tilleggsbevilgning fra Stortinget. Jeg forstår det slik at det
ikke er så lett innenfor et budsjettforlik med rammer. Men man kan kanskje
se frem til revidert. Da er det ikke noen rammer, det er ikke noe krav om
inndekning, og man kan bruke friske penger. Det er det i så fall ikke noe
problem for oss å gi vår tilslutning til i forbindelse med revidert, men vi
skulle ønske at vi kunne fått gjort det med en gang.
Fremskrittspartiet ønsker også å
styrke Sivilombudsmannen. Vi konstaterer fortsatt at det er stor pågang av
saker, og at saksbehandlingstiden ikke er god nok som følge av mangel på
ressurser. Vi styrker derfor Sivilombudsmannens budsjett med 2 mill. kr.
Vi har selvsagt holdt oss til de
rammevedtak som Stortinget har fattet, men med en annen innretning på
rammeområde 14. Vi har også sørget for at det ikke er kutt i
driftsutgiftene for Stortinget slik at f.eks en komite som ønsker å avholde
en åpen høring, blir møtt med at nei, det kan vi ikke, for det har vi ikke
budsjettmidler til. Det er også påpekt fra Presidentskapet at det kan være
en mulighet for at vi må redusere antall åpne høringer på grunn av
budsjettproblemer. Det synes ikke vi er hensiktsmessig og fornuftig. Vi
tror at f.eks høringer er en fornuftig og god arbeidsmetode, som vi burde ta
oss råd til å holde. Derfor har vi altså kuttet på andre områder.
Med disse ord tar jeg opp forslaget
fra Fremskrittspartiet til bevilgninger på rammeområde 14.
Presidenten: Representanten Carl I Hagen har tatt opp det forslag han viste
til.
Modulf Aukan (KrF) : Det meste i
budsjettet vi behandlar i dag, er vi samde om. Eg vil berre kort kommentera
dei punkta der Kristeleg Folkeparti vert utfordra i debatten her no.
Eg merka meg at representanten Hagen
sa at løyvingane til Riksrevisjonen er reduserte samanlikna med framlegget
frå Riksrevisjonen sjølv. Grunnen til at løyvingane er kutta, er såre
enkel: Avtalepartane i budsjettforliket valde ikkje å freda noko område når
vi skulle finna inndekning for budsjettavtalen. Så enkelt er det. Men
situasjonen for Riksrevisjonen er ikkje dramatisk. Eg merka meg at det var
òg representanten Hagen samd i. Neste år vert det sjølv etter kuttet ein
auke i løyvingane på i underkant av 10 mill. kr - altså, som representanten
Engebretsen sa, 3,3 %. Riksrevisjonen får meir enn 300 mill. kr å driva
for. Alle andre statsetatar har dei siste åra opplevd kutt i samband med
budsjettarbeidet. Neste år må også organisasjonen Riksrevisjonen finna ut
på kva måte det er mogleg å driva meir effektivt for dei midlane som dei
trass i alt får. Når det gjeld utsegna frå Hagen om at ein har ei holdning
til budsjettet til Riksrevisjonen som syner at ein er skeptisk til å driva
kontroll, trur eg ikkje ein kan utleia det av dette forslaget. Den auken
som trass i alt ligg der, er ei trygging, og det vil gje ei viss utfordring
til organisasjonen Riksrevisjonen om å driva effektivt og solid, slik han
har gjort fram til no.
Martin Engeset (H) : Komiteens leder pekte i sin innledning på at en av
årsakene til økningen i Stortingets budsjett var investeringene og
opprustningen av det såkalte komiteenes hus, og også det som kalles
opplevelsessenteret. Jeg har lyst til i denne sammenheng å peke på at den
nyvinningen som dette opplevelsessenteret representerer, nok er noe som i
årene fremover kommer til å fremstå som en meget klok beslutning av
Stortinget, fordi det vil bidra til at Stortinget åpnes opp for nye grupper,
og at nye grupper av ungdom får mulighet til å kunne lære om politiske
prosesser og det som foregår her på huset. Det har en betydelig egenverdi,
som jeg tror vi ikke skal undervurdere, så jeg ser frem til den dagen da
dette kan tas i bruk.
Ellers vil jeg gjerne komme med et par
kommentarer knyttet til budsjettforliket og de kutt som følger av det. I
sitt innlegg gjorde representanten Hagen et forsøk på å formulere en slags
konspirasjonsteori om at det i dette kuttet på Riksrevisjonen lå til grunn
en slags « takk for sist » eller hevn fra noen som mente at Riksrevisjonen var
for nidkjær i tjenesten. Han mer enn antydet i hvert fall at det kunne være
en slik sammenheng. Det må jeg si jeg reagerer ganske sterkt på, for jeg
tror ikke vi kan opptre slik at noe område skal være varig vernet for enhver
reduksjon. Dessuten er det jo pekt på i innstillingen, dokumentert til
fulle, at det blir en reell vekst for Riksrevisjonen også neste år, men i
forhold til det opprinnelige forslaget blir det altså noe reduksjon. Men
veksten blir altså fortsatt reell etter at man har tatt hensyn til
prisstigningen.
Ellers viser innstillingen at også
Stortinget må gå gjennom sin egen virksomhet. Det ligger ved denne
innstillingen et brev fra Presidentskapet om hvordan man tenker seg at disse
kuttene som kommer på Stortingets virksomhet, blir å følge opp i året som
kommer. Det viser altså at også Stortinget må gå i seg selv og gjøre
tingene på en mer effektiv og rimeligere måte.
For øvrig vil Høyres representanter
stemme for flertallsinnstillingen og mot de fremsatte forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 815)