Inge Lønning (H) : Men når det er en ny sak, starter man med blanke ark og
fargestifter.
Som kjent er bakgrunnen for at vi har
et eget svalbardbudsjett, nedfelt i artikkel 8 i Svalbardtraktaten, som
legger begrensninger på anledningen til å innkreve skatter og avgifter på
Svalbard. Samtidig tjener svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt
over statlige bevilgninger til svalbardformål.
I mange år har skiftende regjeringer
hatt som overordnet målsetting å understreke en fast og konsekvent
håndheving av norsk suverenitet på Svalbard, og bidratt til en korrekt
overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir
etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av den særegne
villmarksnaturen i området, og opprettholdelsen av et norsk samfunn på
øygruppen.
Denne proposisjonen, som Stortinget
behandler nå, bidrar til at de overordnede mål for norsk svalbardpolitikk
blir opprettholdt. Samtidig må denne proposisjonen ses i lys av
St.meld.nr.9 (1999-2000)
og
Innst.S.nr.196
(1999-2000). Denne proposisjonen bidrar til at Polarutvalget kan videreføre
sin sentrale rolle i å sikre en helhetlig oppfølging av stortingsmeldingen
om Svalbard.
Av særlig betydning i den sammenheng
er det å vise til at det i 2002 ble innført lokaldemokrati. Longyearbyen
lokalstyre har avløst Svalbardrådet, men har i tillegg fått et vesentlig
videre ansvarsområde enn det Svalbardrådet hadde. Longyearbyen lokalstyre
har vedtatt en ny organisasjonsmodell, som trådte i kraft i oktober 2002.
Denne organisasjonsmodellen bygger på bestiller-/utfører-prinsippet, der
strategiske oppgaver, bestillerfunksjonen og utøvelse av myndighet er lagt
til lokalstyret i Longyearbyen gjennom lokalstyrets egen organisasjon.
Som understreket i foreliggende
proposisjon er en av de største budsjettmessige utfordringene for neste år
knyttet til den nye helikopteravtalen om leie av helikoptertjenester med
virkning fra 1. april 2004. Begge helikoptrene har et svært avansert
redningsutstyr, og bidrar derfor til en vesentlig styrking av tjenestene på
Svalbard. Den nye avtalen innebærer økte kostnader i forhold til dagens
avtale. Dette er bakgrunnen for at bevilgningen til Sysselmannens
transporttjeneste foreslås økt med 11,1 mill. kr, til i alt 59,55 mill. kr
for 2004. I tillegg vil denne avtalen få helårsvirkning fra og med 2005,
slik at man må forvente økte kostnader på dette området i årene som kommer.
Utover denne store investeringen, som
vil forbedre sikkerheten for beboerne på Svalbard, foretas det også store
investeringer i fjernvarmeanlegget. Også i 2004 vil det her påløpe
betydelige kostnader. De totale investeringene er på om lag 90 mill. kr. I
2003 ble det bevilget 7,1 mill. kr til Longyearbyen lokalstyre til
investeringene i fjernvarmenettet. Denne bevilgningen er foreslått
videreført for 2004. Longyearbyen lokalstyre har lagt opp en plan for
fremdrift og finansiering av investeringene. Det er lagt til grunn at
investeringene i fjernvarmenettet skal finansieres ved hjelp av låneopptak
og være ferdigstilt i løpet av 2007.
I tillegg til dette vil det påløpe
kostnader i forbindelse med rehabilitering av Svalbard kirke, samt
tankanleggene på Bjørnøya og Hopen. Disse vil bli videre rehabilitert i
løpet av 2004. Eiendommene vil bli innlemmet i Statsbyggs husleieordning
fra 1. januar 2004. Merkostnadene som følger av dette arbeidet, er anslått
til om lag 1,3 mill. kr.
Det har vært en del kommentarer i
media i forbindelse med at det i proposisjonen foreslås en økning i
svalbardskatten fra 6 % til 8 %. La meg understreke at dette først og
fremst er en justering. Det er ikke å forstå som et signal om å heve
skattenivået mot nivået på fastlandet. Som understreket i
komitéinnstillingen, og i tråd med Stortingets egen behandling av
St.meld.nr.9, er det ikke noe ønske om å øke de statlige overføringene til
Svalbard utover dagens nivå. Av et totalbudsjett for Svalbard for 2004 på
noe over 169 mill. kr ligger de statlige overføringene på noe i overkant av
119 mill. kr.
La meg avslutningsvis vise til den
økende forsknings- og utdanningsvirksomheten på Svalbard. Den har i de
seneste årene økt betydelig både i omfang og i kvalitet. Sentralt i
forskningsvirksomheten på Svalbard finner man Universitetssenteret på
Svalbard, UNIS. UNIS kan i den sammenheng vise til gode resultater med
hensyn til undervisning, forskning og utvikling i lokalsamfunnene i
Longyearbyen. Forskningsaktiviteten har jevnt over blitt høyt vurdert i de
internasjonale evalueringene av realfag som har vært iverksatt av Norges
forskningsråd.
Som understreket i proposisjonen tar
forskningen ved UNIS utgangspunkt i at Svalbard er geografisk plassert i et
høyarktisk område. UNIS har mot denne bakgrunn tilbud innen fire ulike
studieretninger: arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og
arktisk teknologi. Studiet har en høy internasjonal profil, og derfor tas
det sikte på at en stor andel av studentene skal komme fra andre land enn
Norge. I en slik sammenheng bør derfor avansert forskning innenfor realfag,
med spesiell fokus på arktiske strøk, være et sentralt element innen
utformingen av norsk svalbardpolitikk i årene som kommer. Dette må ikke
minst ses i sammenheng med at en av de mest overordnede målsettingene med
norsk svalbardpolitikk er å bevare den særegne villmarksnaturen i dette
området.
Til aller sist vil jeg bare gi en kort
kommentar til den utvikling som de siste årene har vært i gang i
lokalsamfunnet i Ny-Ålesund i regi av Kings Bay AS. Det er en særdeles
gledelig og positiv utvikling at det blir flere og flere forskergrupper fra
andre land som etablerer permanent forskningsvirksomhet med Ny-Ålesund som
base. I den sammenheng er det ekstra gledelig at det på Utdannings- og
forskningsdepartementets budsjett er funnet plass til en bevilgning på 10
mill. kr til det prosjektet Norsk Polarinstitutt har planlagt for å bygge et
nytt forskningsbygg for marin forskning i Ny-Ålesund. Med noen års
fremtidsperspektiv kan man se for seg at man i Ny-Ålesund - under norsk
overhøyhet og norsk ansvar - vil ha et internasjonalt samfunn i miniatyr av
forskergrupper fra mange land, som samarbeider til beste for en felles
kunnskapsbank for fremtidens mennesker.
Christopher Stensaker (FrP) : Det er gått mange år siden jeg arbeidet på
Svalbard, og mye har forandret seg fra den gangen. Men det som er viktig,
er at Norge beholder råderetten over øygruppen, og i den forbindelse er det
også svært viktig at man får folk til å bosette seg og arbeide der. I et
område så langt mot nord, med et ugjestmildt klima, må det nødvendigvis
positive virkemidler til for at bosettingen skal opprettholdes, og ett av
disse virkemidlene er å bibeholde skattleggingen på det nivå den er i dag,
på 6 %. Derfor går Fremskrittspartiet sterkt imot forslaget om å øke
Svalbard-skatten fra 6 % til 8 %
Fremskrittspartiet ser det som viktig
å opprettholde en god aktivitet på Svalbard. Det forholdsvis lave
skattenivået har vært et viktig bidrag for å trekke nye arbeidstakere til
Svalbard. En økning i skatten kan også slå negativt ut i forhold til
framtidige lønnskrav, ved at mange lønnsmottakere vil kreve å få kompensert
skatteøkningen med høyere lønn. Dette vil igjen svekke bedriftens
lønnsomhet. Fremskrittspartiet går derfor inn for at Svalbard-skatten blir
holdt på 6 %. Ved en glipp er dette ikke med i vårt opprinnelige
talloppsett i vårt alternative budsjett, så derfor er det nå rettet opp.
Det medfører at inntektssiden på kap. 3030 post 70 er redusert med 7 mill.
kr, og at kap. 3035 post 70 er økt med 7 mill. kr.
Forslag nr. 1 er omdelt i salen, og
det tas herved opp.
Presidenten: Representanten Christopher Stensaker har herved tatt opp det
forslaget som han refererte til.
Inge Lønning (H) : Jeg er ikke sikker
på om regnestykket med de 7 mill. kr er riktig. I mitt lille forsøk på å
lage et overslag er jeg kommet til at det må dreie seg om ca 4,5 mill. kr i
differanse. Men det er av helt underordnet betydning. Det som det er
viktig å ha klart for seg, er at denne meget beskjedne økningen av
skattenivået på Svalbard uttrykkelig var forutsatt i stortingsmeldingen som
Stortinget gav sin tilslutning til for ganske kort tid siden. Den var bl.a
begrunnet i at innføringen av lokalstyre i Longyearbyen medfører en ikke
ubetydelig økning av utgifter. Den var også begrunnet i den felles
oppfatning som har vært til stede i Stortinget, om at det ikke bør være
aktuelt å øke statens nettosubsidiering av virksomheten på Svalbard utover
det nivået den har pr. i dag.
Jeg må også tilføye at jeg har meget
vanskelig for å tro at noen arbeidstakergrupper ville komme særlig langt i
lønnsforhandlinger ved å bruke som argument en så vidt beskjeden økning som
dette, fra 6 % til 8 %. Det vil jeg tro at ingen arbeidsgiver vil ha svært
store problemer med å avvise som begrunnelse for krav om lønnsøkninger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 879)