Rolf Terje Klungland (A) (ordfører for
sakene):
Det blir i meldingen om tariffer for
overføring av strøm som vi behandler i dag, lagt vekt på at hovedprinsippene
som systemet har, blir videreført. Det er imidlertid noen endringer som
kanskje kan virke små, men som kan ha betydning for oppfattelsen av systemet
blant brukerne. Vi har vært gjennom et år der strømprisene har vært altfor
høye for mange kunder. Det innebærer at folk har spart strøm, at bedrifter
har redusert sitt elektrisitetsforbruk, og at nettet igjen har hatt mindre
« trafikk ». Vi som politikere oppfordrer folk til å spare på verdens reneste
energi, fordi vi har for lite av den. Vi oppfordrer folk til å investere i
andre energiformer enn elektrisitet, installere varmepumper og ellers drive
enøkarbeid, og det er vel og bra. Arbeiderpartiet mener dette arbeidet er
viktig, men når så utjevningen for tariffer i dag fungerer på en slik måte
at kundene året etter de har spart strøm, får en høyere nettleie, virker
dette provoserende og som en straff for spart strøm for mange. Jeg er
derfor glad for at en enstemmig komite tar dette på alvor. Vi er
selvfølgelig klar over at nettselskapene kan jevne ut kostnadene, eller sine
manglende inntekter, over flere år. Men vi mener altså at dette må
gjennomføres på en måte som fungerer bedre enn i dag. Etter det som har
skjedd på strømmarkedet de siste år, er tilliten til både markedsaktører og
politiske myndigheter tynnslitt. Arbeiderpartiet mener det er på høy tid å
ta alvoret innover seg. Vi vil forankre et robust og sikkert system, også
inn i framtiden.
Så litt om fastledd, variabelt ledd,
innmatings- og utmatingstariffer og selvfølgelig k-faktor og det residuale
ledd i nettariffen.
Det er kompliserte greier. Det er
lettere å forstå enn det er å forklare. Derfor tror jeg at jeg bare skal si
litt om forslaget om at det blir satt en lavere fastleie i forhold til det
variable ledd. Å senke det variable ledd kan i utgangspunktet virke
betimelig. Det vil føre til at de som bruker lite strøm, eller de som
sparer mye strøm, får lavere kostnader. Dette kan igjen medføre at det blir
mer interessant å bytte energikilde, f.eks gå over til bioenergi, over til
gass, olje eller kull. Det vil i alle fall være et bidrag til en dreining
av vårt elektrisitetsforbruk. Jeg mener det vil ramme usosialt i forhold
til dem som ikke har så mye å spare: småbarnsfamilier, industri og kunder
som ikke har et alternativ til elektrisitet. Samtidig vil det føre til
større svingninger når strømforbruket går ned. I år ville konsekvensen av
et lavere fastledd i fjor ført til at kundene ville ha fått en enda høyere
nettleie i år. Flertallet i komiteen mener at dagens ordning vil medføre et
mer sikkert og robust system inn i framtiden.
Til slutt: Jeg er glad for den brede
politiske enigheten det er i forhold til tariffering av nettet vårt.
Arbeiderpartiet tror en slik enighet også vil komme i forhold til vårt
forslag om toveiskommunikasjon i framtiden. Vi gleder oss og ser fram til
den dagen.
Siri A Meling (H) : Nettvirksomhet, i form av transport av elektrisk kraft
fra produsent til forbruker, er et naturlig monopol, hvor det i motsetning
til produksjon og salg av kraft er vanskelig å se for seg et marked med
effektiv konkurranse mellom ulike aktører. Enhver strømabonnent er avhengig
av ett bestemt nettselskap for å få strømmen levert gjennom ledningsnettet,
og har ingen alternativer, bortsett fra eventuelt andre energikilder.
Enhver form for monopolvirksomhet
representerer en spesiell utfordring, både når det gjelder optimal drift, og
når det gjelder en markedsorientering mot kundene.
Nettopp fordi det her dreier seg om
monopolvirksomhet, pålegges det myndighetene et ekstra ansvar for å
kontrollere at nettselskapene ikke benytter seg av sin posisjon som
monopolister til skade for forbrukerne. Det samme ansvaret påhviler
selvfølgelig også nettselskapene. I dagens system får selskapene sin
inntektsramme lagt av NVE, og den samme instansen stiller også krav og
utøver kontroll med selskapene.
Vår nasjonale energiforsyning er
nesten utelukkende basert på vannkraft. I et tørrår som fjoråret medførte
lav kraftproduksjon, som følge av lite vann i magasinene, høye priser på
strøm, som igjen gav redusert forbruk. På denne måten kan vi si at markedet
viste seg å fungere.
En av konsekvensene av vårt reduserte
strømforbruk er at en del nettselskaper har økt nettleien for å dekke sine
faste kostnader, enkelte med til dels svært høye påslag. For kundene
oppleves dette som svært urimelig. Flere føler at de blir straffet for å
følge myndighetenes oppfordring om å spare strøm.
Det er ikke noe som tyder på at ikke
nettselskapene har holdt seg innenfor gjeldende regelverk, men det kan
allikevel stilles spørsmålstegn ved klokskapen i å øke nettleien såpass
dramatisk som enkelte har gjort, i en periode hvor dette kommer på toppen av
generelt høye strømpriser.
Inntektsrammene til nettselskapene
definerer selskapenes maksimumsinntekter pr. år over en femårsperiode, og
dette bør bidra til at selskapene allerede innenfor dagens system har
mulighet for å foreta utjevninger over flere år.
Høyre mener at det må være et mål for
nettselskapene å ha en mest mulig stabil prisutvikling. Dette stiller
selvfølgelig store krav til nettselskapene i forhold til både planlegging,
vedlikehold, nyinvesteringer og drift.
Et moderne samfunn som det norske er
helt avhengig av en sikker og kontinuerlig levering av elektrisk kraft. Vi
har bl.a i de siste døgnene sett hva uvær kan medføre av strømbrudd over
relativt lang tid for mange abonnenter. Derfor er det viktig at selskapene
har en inntektsramme som tar høyde for nødvendige vedlikeholdsoppgaver både
på nettet og i forhold til å rydde langs linjene, slik at trefall unngås i
uværsperioder.
Høyre stiller seg bak flertallet som
ønsker å få en gjennomgang av NVEs regelverk med hensyn til godkjenning av
nettselskapenes årlige inntektsrammer, for å gjøre systemet enda mer
treffsikkert og å kunne utjevne kostnadene på en bedre måte.
Tariffene for distribusjon av
elektrisk strøm bør være utformet slik at disse i størst mulig grad gir
signal om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Høyre mener at
tariffene fortsatt bør bestå av to elementer: et fastledd og et energiledd
som varierer med forbruket.
Størrelsesforholdet mellom disse har
blitt diskutert. På den ene siden er kostnadene forbundet med strømnettet
hovedsakelig faste kostnader som ikke varierer med kundens forbruk. Tapet
ved å transportere kraft gjennom nettet som følge av den enkelte kundes
energiforbruk er marginalt. Fordelingen mellom fastledd og det varierende
energileddet som kundene får på sine regninger, avspeiler ikke dette.
Hensynet til en samfunnsøkonomisk
riktig fordeling mellom fastleddet og det variable leddet skulle derfor
tilsi et høyere fastledd. Et høyere fastledd ville avspeile det reelle
kostnadsbildet. Et slikt alternativ ville dessuten ikke medføre slik
variasjon i nettleien som mange opplever i dag. Andre igjen tar til orde
for å ha et lavere fastledd enn i dag, for på denne måten å oppmuntre
kundene til å bruke mindre strøm.
I meldingen diskuteres disse
problemstillingene, og Høyre er i likhet med flertallet av de andre partiene
av den oppfatning at et høyere fastledd vil få uønskede
fordelingsvirkninger, slik det også pekes på i meldingen.
Et variabelt energiledd gjør det i
tillegg mulig å foreta sammenlikninger mellom selskapene, slik at vi får en
slags gapestokkeffekt. Dette er et ikke uvesentlig moment innenfor en
monopolistisk bransje.
Vi har i dag en utjevningsordning som
kompenserer for store ulikheter i overføringstariffer her i landet. Dette
tilskuddet gis for å redusere forskjeller i overføringskostnader som følge
av naturgitte forhold.
Tilskuddet gis over statsbudsjettet og
vil for neste år være på 40 mill. kr. Høyre støtter denne
utjevningsordningen. Den er treffsikker ved at den gir direkte utslag i
lavere kraftpris til kundene i de områdene som faller inn under ordningen,
og den er enkel å administrere. Høyre understreker imidlertid at tilskuddet
må gis for å jevne ut forskjellen i faste kostnader basert på naturgitte
forhold, og ikke bidra til å redusere nettselskapenes incentiv til å drive
kostnadseffektivt.
Øyvind Vaksdal (FrP) : Fremskrittspartiet har over lengre tid tatt til orde
for å få til en gjennomgang av netttariffene i Stortinget. Allerede under
behandlingen av energimeldingen våren 2000 foreslo vi dette, men vi fikk
dessverre ikke flertall. Først to år senere, under behandlingen av
Statnetts organisering, gikk en samlet opposisjon sammen og bad Regjeringen
fremme en egen sak om dette temaet. Regjeringen gjorde først et mislykket
forsøk i budsjettet i fjor, men opposisjonen forlangte et bedre
beslutningsgrunnlag og sendte saken tilbake. Men nå er iallfall saken til
behandling.
Det er viktig at man hele tiden
fokuserer på situasjonen for landets strømkunder, og det er spesielt viktig
å holde et våkent øye med nettselskapenes virksomhet, all den tid disse er i
en monopolsituasjon. Nettselskapenes inntektsrammer skal godkjennes av NVE
etter visse kriterier. Noen nettselskaper mener at disse kriteriene er
veldig strenge, mens andre er av en annen oppfatning.
Det er derfor viktig at man gjennomgår
NVEs regelverk på dette området, for å gjøre det mer treffsikkert, utjevne
kostnadene på en bedre måte og samtidig stille strengere krav til
effektivitet og kostnadskontroll.
Jeg er tilfreds med at Stortinget ber
om en slik gjennomgang. Men jeg synes det er underlig at ikke
Fremskrittspartiets formuleringer om kostnadskontroll og effektivitet er med
i flertallsforslaget. Men det skal selvfølgelig være hyggelig å minne om
dette neste gang debatten om nettariffene dukker opp i media.
Det er imidlertid bra at en enstemmig
komite påpeker at kostnadsfordelingen må bli bedre, slik at de årlige
tariffutslagene for kundene blir redusert. Det gir helt klare negative
incentiver at kundene opplever å bli straffet med høyere nettleie når de har
fulgt oppfordringen om å spare strøm. Jeg håper derfor departementet og NVE
finner fram til løsninger som gir langt bedre treffsikkerhet.
Så til toveiskommunikasjon.
Fremskrittspartiet ser åpenbare fordeler med å ta i bruk
toveiskommunikasjon. For det første kan kundene handle strøm på de tider av
døgnet da strømmen er billigst, og i tillegg kan dette gi klare fordeler med
effektutjevning i nettet. Det må etter vår mening være et frivillig tilbud
til strømkundene om de vil benytte toveiskommunikasjon eller ikke. Og
kostnadene med toveiskommunikasjon i nettet må fordeles mellom
nettselskapene og strømkundene, altså de som har de reelle fordelene med
dette. Men det er i tillegg viktig å ha fokus på sikkerhet og stille
strenge krav til brannsikkerhet ved såkalt fjernstyring av elektriske
apparater. Jeg viser i den forbindelse til pressemelding fra Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap i forrige uke, som også er gjengitt i en
rekke av landets aviser.
Med dette tar jeg opp
Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
« Vi har med bekymring sett at
nettselskapene stadig bruker mindre ressurser på disse områdene. Resultatet
vil kunne være hyppigere utfall av deler av elkraftforsyningen. »
Denne situasjonen, sammen med det som
vi i dag først og fremst skal debattere, nemlig betydningen av prisutjevning
mellom de til dels store geografiske variasjonene i nettleie, illustrerer
store svakheter ved dagens reguleringsregime, hvor befolkningstetthet,
topografi og klima, samt nettselskapenes policy overfor ulike kundegrupper
er avgjørende for hvilken pris kunden skal betale i nettleie.
Det er grunn til å påpeke at
flertallets strategi om fortsatt subsidier over statsbudsjettet så langt
ikke har medført at nettariffene har blitt tilnærmet like, slik som det
framgår av meldingen. En slik ordning er dessuten ikke robust og vil til
enhver tid være avhengig av stortingsflertallets ønske om å bruke
tilstrekkelig med midler til dette formålet, noe som så langt ikke har vært
tilfellet. SV mener derfor at det er nødvendig med en grundig utredning og
debatt når det gjelder disse spørsmålene i forbindelse med forberedelsene
til et nytt reguleringsregime i 2007.
SV mener at det er riktig å ha en
toleddet nettariff, hvor fastleddet i stor grad reflekterer faste kostnader
og energileddet i stor grad reflekterer variable kostnader. Det er viktig
at forbrukere som legger om deler av energibruken til andre energibærere enn
strøm, skal oppnå en merkbar besparelse på strømregningen. Det er videre
viktig å finne ordninger som ikke fører til at de som bor i små leiligheter,
får svært høy strømregning på grunn av høy fastavgift. Det bør derfor
legges opp til en mest mulig kostnadsriktig fordeling av fastleddet i
nettleien. Forbrukere som unngår høyt effektforbruk i perioder med svært
høye belastninger av nettet, bør kunne ha et lavere fastledd.
På denne bakgrunn står vi sammen med
Senterpartiet om å foreslå følgende:
Til slutt vil jeg minne om at
toveiskommunikasjon i strømnettet vil gjøre det enklere å gjennomføre
progressiv prising av strøm. I et brev til komiteen datert 3. februar 2003
bekrefter olje- og energiministeren at Energibedriftenes Landsforenings
storskalaforsøk ikke innebærer en uttesting av progressiv prising, og dermed
heller ingen vurdering av den potensielle samfunnsøkonomiske nytten en slik
prising vil kunne ha. En slik vurdering er heller ikke foretatt i
St.meld.nr.41, som vi nå diskuterer.
Jeg håper derfor at statsråden merker
seg at det er et flertall i komiteen som nettopp påpeker denne sammenhengen
ved å henvise til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett før sommeren
2003, hvor det i innstillingen fra finanskomiteen heter:
Signalet som gis, er at
toveiskommunikasjon også nødvendigvis må inngå i toprisutvalgets arbeid, og
vi forventer at dette er noe som blir fulgt opp.
Helt til slutt vil jeg ta opp de
forslagene som SV står bak i innstillingen.