Rolf Terje Klungland (A) (ordfører for sakene):

       Det blir i meldingen om tariffer for overføring av strøm som vi behandler i dag, lagt vekt på at hovedprinsippene som systemet har, blir videreført. Det er imidlertid noen endringer som kanskje kan virke små, men som kan ha betydning for oppfattelsen av systemet blant brukerne. Vi har vært gjennom et år der strømprisene har vært altfor høye for mange kunder. Det innebærer at folk har spart strøm, at bedrifter har redusert sitt elektrisitetsforbruk, og at nettet igjen har hatt mindre « trafikk ». Vi som politikere oppfordrer folk til å spare på verdens reneste energi, fordi vi har for lite av den. Vi oppfordrer folk til å investere i andre energiformer enn elektrisitet, installere varmepumper og ellers drive enøkarbeid, og det er vel og bra. Arbeiderpartiet mener dette arbeidet er viktig, men når så utjevningen for tariffer i dag fungerer på en slik måte at kundene året etter de har spart strøm, får en høyere nettleie, virker dette provoserende og som en straff for spart strøm for mange. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komite tar dette på alvor. Vi er selvfølgelig klar over at nettselskapene kan jevne ut kostnadene, eller sine manglende inntekter, over flere år. Men vi mener altså at dette må gjennomføres på en måte som fungerer bedre enn i dag. Etter det som har skjedd på strømmarkedet de siste år, er tilliten til både markedsaktører og politiske myndigheter tynnslitt. Arbeiderpartiet mener det er på høy tid å ta alvoret innover seg. Vi vil forankre et robust og sikkert system, også inn i framtiden.

       Så litt om fastledd, variabelt ledd, innmatings- og utmatingstariffer og selvfølgelig k-faktor og det residuale ledd i nettariffen.

       Det er kompliserte greier. Det er lettere å forstå enn det er å forklare. Derfor tror jeg at jeg bare skal si litt om forslaget om at det blir satt en lavere fastleie i forhold til det variable ledd. Å senke det variable ledd kan i utgangspunktet virke betimelig. Det vil føre til at de som bruker lite strøm, eller de som sparer mye strøm, får lavere kostnader. Dette kan igjen medføre at det blir mer interessant å bytte energikilde, f.eks gå over til bioenergi, over til gass, olje eller kull. Det vil i alle fall være et bidrag til en dreining av vårt elektrisitetsforbruk. Jeg mener det vil ramme usosialt i forhold til dem som ikke har så mye å spare: småbarnsfamilier, industri og kunder som ikke har et alternativ til elektrisitet. Samtidig vil det føre til større svingninger når strømforbruket går ned. I år ville konsekvensen av et lavere fastledd i fjor ført til at kundene ville ha fått en enda høyere nettleie i år. Flertallet i komiteen mener at dagens ordning vil medføre et mer sikkert og robust system inn i framtiden.

       Til slutt: Jeg er glad for den brede politiske enigheten det er i forhold til tariffering av nettet vårt. Arbeiderpartiet tror en slik enighet også vil komme i forhold til vårt forslag om toveiskommunikasjon i framtiden. Vi gleder oss og ser fram til den dagen.

Siri A Meling (H) : Nettvirksomhet, i form av transport av elektrisk kraft fra produsent til forbruker, er et naturlig monopol, hvor det i motsetning til produksjon og salg av kraft er vanskelig å se for seg et marked med effektiv konkurranse mellom ulike aktører. Enhver strømabonnent er avhengig av ett bestemt nettselskap for å få strømmen levert gjennom ledningsnettet, og har ingen alternativer, bortsett fra eventuelt andre energikilder.

       Enhver form for monopolvirksomhet representerer en spesiell utfordring, både når det gjelder optimal drift, og når det gjelder en markedsorientering mot kundene.

       Nettopp fordi det her dreier seg om monopolvirksomhet, pålegges det myndighetene et ekstra ansvar for å kontrollere at nettselskapene ikke benytter seg av sin posisjon som monopolister til skade for forbrukerne. Det samme ansvaret påhviler selvfølgelig også nettselskapene. I dagens system får selskapene sin inntektsramme lagt av NVE, og den samme instansen stiller også krav og utøver kontroll med selskapene.

       Vår nasjonale energiforsyning er nesten utelukkende basert på vannkraft. I et tørrår som fjoråret medførte lav kraftproduksjon, som følge av lite vann i magasinene, høye priser på strøm, som igjen gav redusert forbruk. På denne måten kan vi si at markedet viste seg å fungere.

       En av konsekvensene av vårt reduserte strømforbruk er at en del nettselskaper har økt nettleien for å dekke sine faste kostnader, enkelte med til dels svært høye påslag. For kundene oppleves dette som svært urimelig. Flere føler at de blir straffet for å følge myndighetenes oppfordring om å spare strøm.

       Det er ikke noe som tyder på at ikke nettselskapene har holdt seg innenfor gjeldende regelverk, men det kan allikevel stilles spørsmålstegn ved klokskapen i å øke nettleien såpass dramatisk som enkelte har gjort, i en periode hvor dette kommer på toppen av generelt høye strømpriser.

       Inntektsrammene til nettselskapene definerer selskapenes maksimumsinntekter pr. år over en femårsperiode, og dette bør bidra til at selskapene allerede innenfor dagens system har mulighet for å foreta utjevninger over flere år.

       Høyre mener at det må være et mål for nettselskapene å ha en mest mulig stabil prisutvikling. Dette stiller selvfølgelig store krav til nettselskapene i forhold til både planlegging, vedlikehold, nyinvesteringer og drift.

       Et moderne samfunn som det norske er helt avhengig av en sikker og kontinuerlig levering av elektrisk kraft. Vi har bl.a i de siste døgnene sett hva uvær kan medføre av strømbrudd over relativt lang tid for mange abonnenter. Derfor er det viktig at selskapene har en inntektsramme som tar høyde for nødvendige vedlikeholdsoppgaver både på nettet og i forhold til å rydde langs linjene, slik at trefall unngås i uværsperioder.

       Høyre stiller seg bak flertallet som ønsker å få en gjennomgang av NVEs regelverk med hensyn til godkjenning av nettselskapenes årlige inntektsrammer, for å gjøre systemet enda mer treffsikkert og å kunne utjevne kostnadene på en bedre måte.

       Tariffene for distribusjon av elektrisk strøm bør være utformet slik at disse i størst mulig grad gir signal om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Høyre mener at tariffene fortsatt bør bestå av to elementer: et fastledd og et energiledd som varierer med forbruket.

       Størrelsesforholdet mellom disse har blitt diskutert. På den ene siden er kostnadene forbundet med strømnettet hovedsakelig faste kostnader som ikke varierer med kundens forbruk. Tapet ved å transportere kraft gjennom nettet som følge av den enkelte kundes energiforbruk er marginalt. Fordelingen mellom fastledd og det varierende energileddet som kundene får på sine regninger, avspeiler ikke dette.

       Hensynet til en samfunnsøkonomisk riktig fordeling mellom fastleddet og det variable leddet skulle derfor tilsi et høyere fastledd. Et høyere fastledd ville avspeile det reelle kostnadsbildet. Et slikt alternativ ville dessuten ikke medføre slik variasjon i nettleien som mange opplever i dag. Andre igjen tar til orde for å ha et lavere fastledd enn i dag, for på denne måten å oppmuntre kundene til å bruke mindre strøm.

       I meldingen diskuteres disse problemstillingene, og Høyre er i likhet med flertallet av de andre partiene av den oppfatning at et høyere fastledd vil få uønskede fordelingsvirkninger, slik det også pekes på i meldingen.

       Et variabelt energiledd gjør det i tillegg mulig å foreta sammenlikninger mellom selskapene, slik at vi får en slags gapestokkeffekt. Dette er et ikke uvesentlig moment innenfor en monopolistisk bransje.

       Vi har i dag en utjevningsordning som kompenserer for store ulikheter i overføringstariffer her i landet. Dette tilskuddet gis for å redusere forskjeller i overføringskostnader som følge av naturgitte forhold.

       Tilskuddet gis over statsbudsjettet og vil for neste år være på 40 mill. kr. Høyre støtter denne utjevningsordningen. Den er treffsikker ved at den gir direkte utslag i lavere kraftpris til kundene i de områdene som faller inn under ordningen, og den er enkel å administrere. Høyre understreker imidlertid at tilskuddet må gis for å jevne ut forskjellen i faste kostnader basert på naturgitte forhold, og ikke bidra til å redusere nettselskapenes incentiv til å drive kostnadseffektivt.

Øyvind Vaksdal (FrP) : Fremskrittspartiet har over lengre tid tatt til orde for å få til en gjennomgang av netttariffene i Stortinget. Allerede under behandlingen av energimeldingen våren 2000 foreslo vi dette, men vi fikk dessverre ikke flertall. Først to år senere, under behandlingen av Statnetts organisering, gikk en samlet opposisjon sammen og bad Regjeringen fremme en egen sak om dette temaet. Regjeringen gjorde først et mislykket forsøk i budsjettet i fjor, men opposisjonen forlangte et bedre beslutningsgrunnlag og sendte saken tilbake. Men nå er iallfall saken til behandling.

       Det er viktig at man hele tiden fokuserer på situasjonen for landets strømkunder, og det er spesielt viktig å holde et våkent øye med nettselskapenes virksomhet, all den tid disse er i en monopolsituasjon. Nettselskapenes inntektsrammer skal godkjennes av NVE etter visse kriterier. Noen nettselskaper mener at disse kriteriene er veldig strenge, mens andre er av en annen oppfatning.

       Det er derfor viktig at man gjennomgår NVEs regelverk på dette området, for å gjøre det mer treffsikkert, utjevne kostnadene på en bedre måte og samtidig stille strengere krav til effektivitet og kostnadskontroll.

       Jeg er tilfreds med at Stortinget ber om en slik gjennomgang. Men jeg synes det er underlig at ikke Fremskrittspartiets formuleringer om kostnadskontroll og effektivitet er med i flertallsforslaget. Men det skal selvfølgelig være hyggelig å minne om dette neste gang debatten om nettariffene dukker opp i media.

       Det er imidlertid bra at en enstemmig komite påpeker at kostnadsfordelingen må bli bedre, slik at de årlige tariffutslagene for kundene blir redusert. Det gir helt klare negative incentiver at kundene opplever å bli straffet med høyere nettleie når de har fulgt oppfordringen om å spare strøm. Jeg håper derfor departementet og NVE finner fram til løsninger som gir langt bedre treffsikkerhet.

       Så til toveiskommunikasjon. Fremskrittspartiet ser åpenbare fordeler med å ta i bruk toveiskommunikasjon. For det første kan kundene handle strøm på de tider av døgnet da strømmen er billigst, og i tillegg kan dette gi klare fordeler med effektutjevning i nettet. Det må etter vår mening være et frivillig tilbud til strømkundene om de vil benytte toveiskommunikasjon eller ikke. Og kostnadene med toveiskommunikasjon i nettet må fordeles mellom nettselskapene og strømkundene, altså de som har de reelle fordelene med dette. Men det er i tillegg viktig å ha fokus på sikkerhet og stille strenge krav til brannsikkerhet ved såkalt fjernstyring av elektriske apparater. Jeg viser i den forbindelse til pressemelding fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i forrige uke, som også er gjengitt i en rekke av landets aviser.

       Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

       I en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. oktober 2003 heter det:

       « Vi har med bekymring sett at nettselskapene stadig bruker mindre ressurser på disse områdene. Resultatet vil kunne være hyppigere utfall av deler av elkraftforsyningen. »

       Denne situasjonen, sammen med det som vi i dag først og fremst skal debattere, nemlig betydningen av prisutjevning mellom de til dels store geografiske variasjonene i nettleie, illustrerer store svakheter ved dagens reguleringsregime, hvor befolkningstetthet, topografi og klima, samt nettselskapenes policy overfor ulike kundegrupper er avgjørende for hvilken pris kunden skal betale i nettleie.

       Det er grunn til å påpeke at flertallets strategi om fortsatt subsidier over statsbudsjettet så langt ikke har medført at nettariffene har blitt tilnærmet like, slik som det framgår av meldingen. En slik ordning er dessuten ikke robust og vil til enhver tid være avhengig av stortingsflertallets ønske om å bruke tilstrekkelig med midler til dette formålet, noe som så langt ikke har vært tilfellet. SV mener derfor at det er nødvendig med en grundig utredning og debatt når det gjelder disse spørsmålene i forbindelse med forberedelsene til et nytt reguleringsregime i 2007.

       Det har kome mange innspel ved behandlinga av denne meldinga både frå aktørar innan bransjen og frå forbrukarane. Dei fleste er einige i at det framleis skal vera eit energiledd og eit fastledd. Energileddet burde fastsetjast med utgangspunkt i det marginale tapet ved å transportera kraft i nettet og variera med forbruket. Fastleddet burde i utgangspunktet avspegla nettselskapa sine kostnader med utbygging og drift av straumtilførsla til forbrukarane. Men av fleire grunnar er det rom for fleksibilitet i fordelinga av kostnadene mellom energileddet og fastleddet.

       Fordelen med å ha eit høgt fastledd er m.a. at utgiftene til nettleiga ville bli pårekneleg sjølv om straumforbruket varierer. Ulempene med å ha eit høgt fastledd er at det ikkje stimulerer til å spara straum, og dessutan vil nettleiga for kundar med lågt forbruk bli vesentleg høgare pr. kWh enn for kundar med høgt straumforbruk.

       Fordelen med å leggja størstedelen av nettleiga på energileddet er at det gir tilskunding til å spara straum, eller sagt på ein annan måte: til å bruka energi på ein optimal miljøriktig og berekraftig måte. Ei ulempe vil vera at prisane på nettleiga vil kunna variera med straumforbruket og vera vanskelege å berekna.

       Det er også viktig at tariffane for distribusjon av elektrisk straum blir utforma slik at dei så langt det er råd, gir tilskunding til effektiv utnytting og utvikling av nettet. Det er om å gjera at kostnadsbiletet for nettleiga blir så enkelt at dei fleste forbrukarane forstår det. Det skapar tillit mellom kunde og leverandør.

       Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia er opptekne av at nettselskapa sine årlege inntekter og inntektsrammer blir meir treffsikre enn i dag, slik at kostnadene for abonnentane blir mest mogleg stabile og påreknelege. Samstundes må nettleiga utformast slik at forbrukarane får tilskunding til å ha eit miljøriktig og berekraftig energiforbruk.

       Stortinget legg i dag hovudprinsippa for utrekninga av den samla nettleiga med energiledd og fastledd. Samstundes er det løyvt 40 mill. kr som kompensasjon til dei som har dei høgaste utgiftene til nettleige. Vi ser fram til Regjeringa sin gjennomgang av reguleringa av nettleiga, som skal leggjast fram i revidert budsjett 2004. Då får Stortinget eit nytt høve til å drøfta nettleiga, etter at Regjeringa har kasta ljos over dei mange fasettane som kjem fram når nettleiga er på dagsordenen.

       Vi får i denne saka også ein første gjennomgang av tovegskommunikasjon. EBL og NVE har eit samarbeidsprosjekt om tovegskommunikasjon som skal avsluttast sommaren 2004. Regjeringa ønskjer ikkje å stilla ytterlegare krav til utbygging av tovegskommunikasjon utover det at forbrukarar med forbruk over 100.000 kWh skal installera timemåling. Ein samla komite ser fordelane ved å gjera bruk av tovegskommunikasjon. Men fleirtalet vil venta med å ta stilling til bruk av tovegskommunikasjon til evalueringa av prøveprosjektet ligg føre.

Inger S Enger (Sp) : St.meld.nr.41 er et svar på et oppdrag fra stortingsflertallet i forbindelse med behandlinga av fjorårets budsjett. Flertallet bad Regjeringa om å fremme en sak om ulike modeller for nettariffering som innebar prisutjamning på nettleie, og som samtidig var enkle og robuste mot forandring. Det er lett å framføre det budskapet, men i praksis kan det være noe vanskeligere å finne fram til enkle og gode løsninger.

       I meldinga anbefales det å videreføre dagens ordning med tilskudd til utjamning av nettariffer, der Stortinget over statsbudsjettet bevilger et beløp som går til å redusere de absolutt høgeste nettariffene i landet. Det er Senterpartiet helt enig i. Formålet er å redusere overføringskostnadene på steder i Norge der kostnadene blir svært store på grunn av topografi, klima og næringsmessige og bostedsmessige forhold. Modellen er både reguleringsnøytral og tilpasningsnøytral. Den påvirker altså ikke selskapenes disposisjoner, og det går ikke an å gjøre taktiske tilpasninger. Beløpet går direkte og, ikke minst, uavkorta til nettkundene. Dette er virkelig en treffsikker og god ordning.

       Beregninger viser at en bevilgning på mellom 40 mill. kr og 60 mill.kr i året vil gi en god samfunnsøkonomisk virkning og medføre en betydelig utjamning av overføringskostnadene i de delene av landet som har den høgeste nettleia. Interessant og viktig er det også å merke seg at beregninger viser at de nettselskapene hvor nettkundene har mottatt utjamningstilskudd, ikke er mindre effektive enn sammenlignbare nettselskap.

       I meldinga legges det vekt på at tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnytting og utvikling av nettet. Energileddet i nettleia skal reflektere belastningen på nettet, dvs. verdien av marginale nettap som følge av endra mengde overført energi. Fastleddet skal dekke de faste utgiftene.

       Senterpartiet mener det er riktig å ha en toledda netttariff hvor fastleddet i stor grad reflekterer faste kostnader, og energileddet i stor grad reflekterer variable kostnader. Det er viktig å understreke at forbrukere som legger om deler av energibruken til andre energibærere enn strøm, skal oppnå en merkbar besparelse på strømregninga. Det må være viktig å finne ordninger som ikke fører til at de som bor i små leiligheter og bruker lite strøm, får høg regning fordi fastleddet i nettariffen er så høgt. Det skal f.eks være forskjell på et skisenter, som i perioder har høge forbrukstopper når det gjelder strøm, og en familie, som kanskje bare bruker strøm til lys og belaster nettet lite.

       Senterpartiet har derfor sammen med SV fremma et forslag om at det bør legges opp til en mest mulig kostnadsriktig fordeling av fastleddet i nettleia. Det er nettopp for at forbrukere som unngår høgt effektforbruk i perioder med svært høge belastninger av nettet, bør kunne ha et lavere fastledd.

       Jeg har lyst til å knytte en kommentar til det statsråden sa om å endre nettleien hurtig. Statsråden sa vitterlig at han hadde tillit til at nettselskapene ordner opp i dette. Det er vel akkurat derfor komiteen har bemerket det i innstillingen, at det har de ikke gjort nå i år. Jeg håper statsråden kan svare litt på det.

Statsråd Einar Steensnæs : Når det gjelder det første spørsmålet, om nettet som er nede for svært mange kunder, og at det har tatt lang tid å rette det opp igjen, har jeg stor forståelse for den vanskelige situasjonen som det skaper. Samtidig er det viktig å karakterisere dette som en helt spesiell situasjon. Kvaliteten i det norske nettet er rimelig god, i hvert fall hvis vi sammenligner oss med mange land. Men det er klart at vi må se på grunnen til at det tar så lang tid. Jeg vil vise til at det var mer enn stiv til sterk kuling, som det ble sagt i et innlegg her. Dette var en helt ekstraordinær situasjon, med omfattende skadeomfang. Jeg har lagt merke til at både NVE og Forbrukerrådet har engasjert seg i saken. Det er jeg glad for. Jeg skal love å følge opp også overfor NVE i den sammenheng.

       La meg så si at jeg i innlegget mitt sa at jeg forstod kunder som blir frustrerte når nettleien stiger når kraftprisen er høy. Men jeg sa ikke at jeg stolte på at nettselskapene skulle ordne opp. Jeg sa: « Jeg forventer imidlertid at nettselskapene og eierne har et helhetsperspektiv », og at de har en mer forstandig innfasing av prisøkninger enn det de har vist i vinter.

Øyvind Vaksdal (FrP) : Som kjent er det NVE som skal godkjenne nettselskapenes inntektsrammer ut fra visse kriterier. Noen nettselskaper opplever allerede i dag at disse reglene er svært så strenge, mens andre opplever reglene som absolutt til å leve med - for å si det forsiktig.

       Jeg vil derfor spørre statsråden om han er fornøyd med dagens regelverk med hensyn til NVEs godkjenning, eller om han kunne tenke seg å gjøre dette mer treffsikkert overfor nettselskapene, i og med at de opplever det så forskjellig.

       Så registrerte jeg at statsråden nå så det som klart uheldig at strømkundene opplever det som straff at nettleien økes når de nettopp har fulgt oppfordringene om å spare strøm. Hva vil statsråden konkret gjøre for å motvirke denne negative utviklingen?

Statsråd Einar Steensnæs : Jeg forholder meg til det som nå er et ønske fra en samlet komite, nemlig å gjennomgå tariffsystemet for å få det mer treffsikkert. Det går det sikkert an å gjøre. Jeg synes det er bra at Stortinget ber om dette. Jeg skal gjerne komme tilbake til det.

       Det er en monopolsituasjon å bestyre nettet i dette landet. Det er antakelig til det beste for kunden, men å få det treffsikkert nok og også rettferdig i forhold til befolkningstetthet, distrikt, spredt bosetning, geografi og topografi er ikke enkelt. Jeg skal forelegge Stortinget de kriterier som nettets kostnader er basert på. Så håper jeg at det skal virke oppklarende. Kanskje går det også an å gjøre justeringer som kan forbedre treffsikkerheten.

       Når det gjelder å bli straffet på grunn av strømsparing, viser jeg til at noe av den fordelingsvirkningen som er lagt inn i energileddet, vil gi seg utslag som det kanskje er vanskelig å forklare, men Stortinget har i dag i hovedsak sluttet seg til det systemet som er etablert.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) : Én ting er at folk fryser fordi de sparer på strømmen. Verre er det at folk kan fryse i hjel fordi strømmen blir borte. Når tusenvis av husstander på Østlandet er uten strøm, selv flere døgn etter at uværet er passert, kan vi være glad for at vi faktisk har ganske mildt vær ute. Det er ingen selvfølge nå rett før jul.

       Utkobling som følge av stiv til sterk kuling er uakseptabelt. Hvis statsråden har en annen oppfatning av været den siste tiden, ser jeg fram til at han redegjør for hvilken meteorologisk diagnose han vil stille for det været som har vært. Statsråden kan også gjerne utdype hvor ofte han mener at man skal regne med denne type værfenomener.

       Mitt spørsmål til statsråden er: Hva slags grep planlegger han raskt å foreta seg for å stimulere nettselskapene til å sørge for nødvendige investeringer, nødvendig vedlikehold og beredskap som gjør at man ikke blir sittende uten strøm i flere døgn etter at man har hatt stiv til sterk kuling?

Statsråd Einar Steensnæs : Jeg vil vise til at den værsituasjonen vi hadde, særlig i Hedmark, var helt unik. Heldigvis går det mange år mellom hver gang vi opplever maken. Vi har sett at de som arbeider med å få fram strømforsyningen, har gjort en tapper innsats. Natt og dag har de jobbet for å få dette på plass. Men vi har også sett hvor store og omfattende disse skadene er. Det går aldri an å gardere seg 100 % mot en slik situasjon. Men det viktige er at vi har en beredskap for de aller fleste værsituasjoner. Det er meningen at det norske sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet skal ha det i dag.

       Jeg vil gjerne bekrefte at vi kommer til å gå gjennom denne situasjonen for å se om de erfaringene vi har fått på bakgrunn av det som er hendt disse dagene, gir anledning til skjerpede krav overfor nettselskapene. Nettselskapene har et godkjent budsjett. Innenfor det budsjettet skal de både sørge for opprustning og vedlikehold av nettet og for at det er robust i alle normale værsituasjoner. Det innebærer også høst- og vinterstormer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

       (Votering, se side 1021)