Erlend Nornes (H) (ordførar for saka):

       Departementet har kome med framlegg om relativt store endringar i budsjettet for Nærings- og handelsdepartementet for 2003. Komiteen ser likevel på dei fleste endringane som tekniske, eller som resultat av tidlegare vedtak. Mange av endringane i budsjettet har si årsak i valutaendringar.

       Dette som ein i utgangspunktet skulle tru var ei relativt ukomplisert sak, og som det ikkje burde vera trong for nokon debatt om, viser seg likevel å krevja ein debatt. Og det er takk vere ein samla opposisjon.

       Dette kjem fyrst og fremst av Arbeidarpartiet og Framstegspartiet sine ynske om å tilføra Statkraft fleire milliardar kroner i ny eigenkapital. Regjeringspartia sitt syn er at beløp av slike dimensjonar fortener ei grundig sakshandsaming og ikkje meir ad hoc-prega hastevedtak. Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at Regjeringa arbeider med sentrale spørsmål i denne samanhengen, som t.d. handsaminga av heimfall, konkurransen i kraftmarknaden og ESA si haldning til om Noreg held seg innanfor EØS-avtala på desse områda. Nærings- og handelsministeren har varsla at dei vil koma med ei eiga sak om Statkraft innan påske neste år. Det er difor vanskeleg å sjå kva det er som hastar slik.

       I vår vart det også fremja framlegg om å tilføra Statkraft 10 milliardar kr i ny eigenkapital. Grunngjevinga var då m.a. at Oslo kommune sin eigardel i Hafslund vart annonsert til sals - elles eit kraftselskap som inntil fusjonen med Viken for få år sidan alltid har vore privateigd. No vart det ikkje noko av avhendinga av Oslo kommune sin eigardel.

       Denne gongen er det m.a. investeringsmoglegheiter i tysk gassdistribusjon som har vorte brukt som argumentasjon for å tilføra Statkraft ny eigenkapital.

       Dei av oss som les tyske nettaviser, kunne i går lesa at Statkraft ikkje har nådd opp i konkurransen om Eon sine eigardelar i Verbundnetsgaz og EWE. I norske aviser kan me dessutan i dag lesa at Statoil har valt å selja seg ut av same selskap som Statkraft ynskte å kjøpa seg opp i. Dette siste må vera eit tankekors for enkelte i denne sal.

       Uansett svekkjer ikkje dette etter vårt syn kravet om at tilførsel av ny eigenkapital til Statkraft må underleggjast ei seriøs og forsvarleg sakshandsaming. Statkraft er eit svært viktig selskap i norsk kraftforsyning og vil fortsetja å vera det i overskueleg framtid. Men norsk kraftforsyning er meir enn Statkraft, sjølv om det ikkje alltid verkar slik i den politiske debatten.

       Til slutt vil saksordføraren få peika på ei unøyaktigheit både i fleirtalsframlegget frå komiteen og i mindretalsframlegget frå Framstegspartiet. Begge forslaga burde vore formulerte slik:

       Kap. 950 Forvaltning av statleg eigarskap

       post 91 (ny) Tilførsel eigenkapital Statkraft

       Slik det står no, ser det ut som om kap. 950 heiter Tilførsel egenkapital, og det er ikkje rett.

       Eg vil også få varsla at regjeringspartia går mot mindretalsframlegget frå Framstegspartiet, og mot V og VI i fleirtalsinnstillinga frå komiteen.

       Stortinget har fleire gonger diskutert og har gjeve støtte til Statkrafts strategi. Stortinget har slått fast at Statkraft skal bli ein leiande aktør i den nordiske marknaden, og at selskapet skal vera leiande innan fornybare energikjelder som m.a. vind- og vasskraft.

       Desse målsetjingane frå Stortinget krev kapital. Det er ei stor omstrukturering innanfor kraftbransjen, og for å vera med der må ein ha pengar til å driva oppkjøp. Men nye investeringar i ny kapasitet krev kapital. Mellom anna er det slik at det å byggja vindkraft kostar pengar. Den situasjonen som Statkraft er i i dag, gjer den satsinga som Stortinget tidlegare har sagt at me ønskjer på dette området, umogleg. Selskapet treng kapital, og for å nå dei målsetjingane Stortinget tidlegare har trekt opp for selskapet, har ein fleire gonger gjeve selskapet denne typen kapital, seinast våren 2001.

       Det har vore stor semje her i salen om den rolla Statkraft skal spela. Unntaket har vore Høgre og Framstegspartiet, som har hatt som mål å privatisera dette selskapet - helst snarast mogleg. Desse partia har tidlegare òg røysta mot kapitalpåfylling. No ser det ut som om Framstegspartiet har skifta syn. Det er eg sjølvsagt glad for. Det som eg er mindre glad for, er at det ser ut som om dei òg har skifta plass med Kristeleg Folkeparti, som i denne omgangen ikkje stiller opp slik som dei tidlegare har gjort. Eg tolkar det slik at her har Kristeleg Folkeparti ofra eit område der dei tidlegare har hatt eit offensivt syn.

       Mens Stortinget og tidlegare regjeringar har hatt store ambisjonar for Statkraft, synest det som om Regjeringa, med næringsministeren i spissen, berre har ein ambisjon, nemleg å visa at staten er ein dårleg eigar. Det må eg seia at næringsministeren har lukkast særdeles godt med. Det er no snart to år sidan Næringsdepartementet sjølv varsla Stortinget om at dei ville koma med ei eiga sak om Statkraft. Det skulle skje i løpet av 2002. Denne saka har enno ikkje kome. For over eit år sidan søkte Statkraft om kapitalpåfylling. Dei har enno ikkje fått svar.

       Bortfall av statsgarantiar og brot med vedteken utbytepolitikk har sett selskapet i ein situasjon der dei ikkje kan følgja opp tidlegare stortingsvedtak. Selskapet har i dag ikkje økonomi til å delta i den omstruktureringa som skjer i Noreg og i resten av Norden. Derimot har Statkrafts utanlandske konkurrentar pengebøkene sine fylte opp. Statkraft har heller ikkje pengar til nødvendige nyinvesteringar i Noreg, noko som m.a. har gjort at dei har mått leggja planane sine om å spela ei aktiv rolle for å byggja ut vindkraft, i skuffen. Stortinget har tidlegare sett som mål å byggja 3 TWh med vindkraft innan 2010. Denne målsetjinga er heilt urealistisk utan Statkrafts deltaking.

       I juni i år vedtok Stortinget å be Regjeringa tilføra Statkraft ny eigenkapital for å styrkja selskapet. Dette vedtaket har Regjeringa ikkje følgt opp. Ein del av motivasjonen bak vedtaket i vår var at då var eit av dei største norske kraftselskapa, Hafslund, til sals. For at det òg skulle vera norske tilbydarar, meinte me i Arbeidarpartiet det var nødvendig med ein del tiltak. Eitt av dei tiltaka var kapitalpåfylling i Statkraft. Ei slik påfylling kunne gjera selskapet i stand til å by på dette eller på andre norske selskap som ville koma til sals.

       Per i dag er det ingen store norske selskap som er lagde ut for sal. Regjeringa har no varsla at dei utpå nyåret vil koma med ei eiga sak om Statkrafts situasjon. Eigenkapitalsituasjonen i Statkraft vil vera ein viktig del av den saka. Me i Arbeidarpartiet vil då undersøkja og vurdera spørsmålet om ytterlegare kapitalpåfylling.

       Arbeidarpartiet har lenge satsa på at Statkraft skulle vera det viktigaste verktyet for å demma opp mot utanlandsk eigarskap i norsk vasskraftsektor. Slik vil det framleis vera, men me innser òg at Statkraft åleine ikkje kan gjera den jobben. Me må derfor satsa på at dei regionale selskapa skal kunna spela ei rolle. Me har òg ønskt ei vurdering av om staten direkte kan spela ei rolle for å ta vare på desse interessene. Dette er ein modell me har hatt stort hell med på norsk sokkel, der staten gjennom SDØE faktisk er den største eigaren.

       Eg sa i innleiinga at Statkraft er eit av Noregs absolutt viktigaste selskap. Eg er heilt samd med saksordføraren i at dette selskapet ikkje burde bli behandla gjennom eit Dok.nr.8-forslag eller på den måten som fleirtalet no gjer. Problemet er at Regjeringa ikkje har gjeve oss noko alternativ. Dei har lovd å koma med saker, men har stadig vekk late vera å gjera det. I mellomtida har problema for selskapet tårna seg opp. Derfor er det Regjeringa som må ta ansvaret for at Stortinget i dag vel denne forma for kapitalpåfylling.

       For oss i Arbeidarpartiet er det viktig at dette store selskapet ikkje blir ein politisk kasteball. Det er eit ansvar som me alle har. Det er derfor eg har valt å vera mild i tonen i mitt innlegg her i dag. For viss eg hadde sagt det eg eigentleg meiner om den måten me har opptredd på overfor dette selskapet, trur eg kanskje det kunne ha gjort det vanskelegare å oppnå semje framover.

       No er det slik at Regjeringa har varsla ei eiga sak om Statkraft. Arbeidarpartiet vil ha ein ambisjon knytt til den behandlinga, nemleg at me på dette området skal kunna skapa ro, få ei semje som gjer at selskapet veit kva dei har å retta seg etter, og ikkje slik som no, då dei med stor bekymring og uro går kvart enkelt statsbudsjett i møte.

       Men viss ein skal oppnå den semja, kan ikkje Arbeidarpartiet bidra til det åleine. Ein er òg avhengig av at andre stiller opp. Eg vil minna om at dei partia som tidlegare har utgjort fleirtalet og støtta opp om den strategien me har valt for Statkraft, framleis har fleirtal i denne salen. Eg vil håpa at ikkje Høgre nyttar denne sjansen til å prøva å trumfa igjennom det som er deira politikk, for dei står altså for mindretalet sin politikk på dette området. Eg håpar at Kristeleg Folkeparti gjer ein innsats, at dei står ved tidlegare vedtak og på den måten bidreg til at me på nytt kan skapa ro rundt selskapet, og dermed gje dei ein moglegheit til å gjera den jobben Stortinget tidlegare har sagt at dei skal gjera.

Øystein Hedstrøm (FrP) : Godt eierskap innebærer at man vil noe med det å eie. Det gjelder Statkraft så vel som andre eierskap. Det man eier, står i fare for å forvitre hvis man ikke setter ut i livet de retningslinjene for godt eierskap man bekjenner seg til. Dette slås gjentatte ganger fast i eierskapsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget for halvannet år siden. Forutsigbarhet og langsiktighet er nøkkelord.

       Dessverre er Statkraft offer for et inkompetent eierskap. Vedtatt utbyttepolitikk blir ikke overholdt, og styrets anmodninger om avklaring av egenkapitalsituasjonen blir neglisjert av Næringsdepartementet.

       Fremskrittspartiet har tidligere foreslått at selskapet burde børsnoteres. Med andre eiere i tillegg til staten vil eierskapet profesjonaliseres, til beste for selskapet og for eierne. Denne anmodningen har så langt dessverre blitt oversett av Regjeringen. Det er bemerkelsesverdig i og med at Høyre har programfestet dette.

       Det er svært vanskelig for et selskap å ha eiere som ikke støtter opp under vedtatte strategier når selskapet er involvert i strategiske forhandlinger med andre aktører. Alliansebygging er viktig for energinasjonen Norge. Næringsministeren ser ut til å være mer opptatt av å legge ut snubletråder for selskapet enn å være aktivt støttende.

       I en artikkel i Dagens Næringsliv 3. november skriver konserntillitsvalgt i Statkraft, Odd Vanvik:

       « Eieren er nå i ferd med å underminere selskapet, og gjøre våre arbeidsplasser utrygge ».

       Han sier videre at når man i flere år på rad har tatt et utbytte fra selskapet som resulterer i at gjeldsgraden stadig blir større, og selskapets muligheter til å ha den nødvendige robusthet, blir svekket, ser man dette som et stort faresignal. 95 % utbytte to år på rad innebærer at man må skyve på gjennomføringen av nødvendige prosjekter for å ha et fullt ut oppgradert produksjonsapparat. Samtidig er selskapet pålagt en rekke sektorpolitiske oppgaver.

       Statkraft har som alle andre selskaper behov for en forutsigbarhet og en kapitalstruktur som er tilpasset selskapets mål. Fremskrittspartiet fremmer derfor et eget forslag om tilførsel av kapital til Statkraft. Dette forslaget er identisk med det beløpet Stortinget vedtok i juni, nemlig 10 milliarder kr. Vi registrerer at de partier vi var sammen med om dette vedtaket i juni, nå legger inn et forslag om et lavere beløp - 4 milliarder kr. Dette er fjernt fra det beløpet selskapet selv den 18. desember i fjor søkte om, nemlig å øke egenkapitalen til 12 milliarder kr.

       Begrunnelsen til styret i Statkraft er at selskapets posisjon både i energibransjen og i finansmarkedene er vesentlig svekket etter at staten har gått ut av garantiansvaret gjennom endring av lov om statsforetak fra 1. januar 2003. Dette har ført til at kredittvurderingen av selskapet er endret fra trippel-A til trippel-B+. Dette innebærer en dramatisk svekkelse av Statkrafts konkurranseevne når det gjelder inngåelse av partnerskap i strategiske allianser, og når det gjelder muligheten for lånefinansiering, f.eks ved videre internasjonal ekspansjon.

       Statkraft befinner seg nå blant de energiselskapene med svakest rating. Solidaritet og forutsigbarhet er svært viktig i en så kapitalintensiv bransje som dette. Derfor haster det med å få rammebetingelsene på plass, slik at Statkraft kan komme ut av en situasjon preget av usikkerhet og skiftende forutsetninger. Bare på den måten kan selskapet sikres inntjeningsmuligheter på vegne av eierne - det norske folk.

       Statsråden har bebudet at det kommer en sak om Statkraft i vårsesjonen. Vi er svært usikre på hva som vil foreslås i denne saken. Det er meget vanskelig å se noen sammenheng i Regjeringens politikk på dette feltet så langt. Siktemålet må være å styrke Statkrafts konkurranseevne, og derigjennom realisere Stortingets målsetting om minst én konkurransedyktig norsk aktør i det nordeuropeiske energimarkedet.

       Energisektoren er viktig for Norge. Det er vesentlig å beholde og videreutvikle norsk kompetanse og norske arbeidsplasser i denne delen av energisektoren. Energimarkedet er under meget rask omstrukturering og konsolidering i Norden og Europa. Derfor trengs det nå handling. Vi mener at Statkraft må gis likeverdige vilkår og det samme handlingsrom som konkurrentene. Samtidig bør Regjeringen legge opp til å spre eierskapet i Statkraft, slik at staten ikke lenger er eneeier.

       Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

       Det er ingen tvil om at Stortinget er en krevende eier for Statkraft. Vi har sammen med Regjeringa vinglet en god del fram og tilbake, noe som gjør at det blir krevende for Statkraft å forholde seg til skiftende signaler. Jeg tror vi må ta innover oss alle sammen, samtlige partier, at vi må skjerpe oss, slik at vi blir en mye mer forutsigbar eier, ikke bare i forhold til hvor mye utbytte vi tar ut, men at det også er noen holdbarhet i det når vi kommer med signaler om kapitaltilførsel.

       Da Hafslund skulle selges i våres, var nok deler av Stortinget preget av litt panikk. Man var redd for at Hafslund kunne forsvinne til utlandet, og det kom et såkalt Dok.nr.8-forslag, som ble behandlet svært raskt i Stortinget. I ettertid vil jeg si at jeg tror vi gjerne kunne ha brukt noe lengre tid på det, men det er enkelt å snakke om det som har skjedd. Vi må heller skue framover, og det skal jeg gjøre videre i mitt innlegg.

       Jeg tror at vi framover nå er nødt til å bestemme oss for hva vi vil med Statkraft. Vi i SV gleder oss veldig og ser fram til den debatten som skal komme i forbindelse med at statsråden legger fram en sak om Statkraft senere i vinter. Hvis vi ønsker at Statkraft skal bli en tung internasjonal aktør, snakker vi om ganske formidable summer. 10 milliarder kr blir et beskjedent beløp hvis man skal bli en tung internasjonal aktør. Da må vi antakelig gange det beløpet med 10, kanskje også mer. Det kan være ett veivalg.

       Et annet veivalg vi kan ta, kan være at vi sier at Statkraft skal konsolidere stillingen i Norge, skal rette seg etter det som Konkurransetilsynet har sagt, selge seg litt ned og konsolidere stillingen. Da blir det et helt annet behov for kapital for Statkraft. Da kan vi også ta et betydelig utbytte, og de kan bruke ressursene sine til å ivareta de anleggene som de allerede har i dag.

       Det kan også være en tredje vei, at vi vil at Statkraft i enda større grad skal bli ledende når det gjelder forskning og utvikling på nye fornybare energikilder, gå nye veier, mot sol-, mot vind-, mot bølge- og mot bioenergi og andre energikilder. Man trenger også betydelige ressurser hvis man skal bli en tung aktør på dette området.

       Men alle disse sakene kommer vi tilbake til senere i vinter, når statsråden legger fram saken om Statkraft.

       Vi i SV velger nå å være med på 4 milliarder kr til Statkraft, sjøl om vi i juni sa at de skulle få 10 milliarder kr. Det begrunner vi med at vi har tatt et tøft utbytte fra Statkraft, som de siste tre årene har ligget på i størrelsesorden godt og vel 4 milliarder kr høyere enn det vi har sagt, og vi fører nå en del av disse pengene tilbake til Statkraft, slik at de får en enklere hverdag når de skal gjøre sine prioriteringer framover. Men vi er også beredt til å diskutere denne saken nærmere senere i vinter, når denne saken blir lagt fram på nytt.

       For vår del er det én side ved Statkraft som jeg vil nevne også i dag. Det er dette med eierskapet. Vi er veldig opptatt av at det skal være et 100 % statlig eierskap i Statkraft. Vi syns at den modellen vi har i dag, med et statsforetak, er en god modell, og vi håper at det kan fortsette. Et AS i seg sjøl er ingen ulykke, men et AS er et første steg på veien til oppsplitting og delprivatisering, noe vi overhodet ikke ønsker oss. Derfor er vi også kritiske til at man velger eventuelt å omorganisere Statkraft til et aksjeselskap. For øvrig er vi opptatt av at vi må bli enda flinkere til å profilere den grønne profilen som Statkraft har profilert seg på, gjennom at de skal bli ledende innenfor det feltet.

       Men så har vi en rekke andre offentlige eiere i Norge, en del fylkeskommunale og kommunale e-verk. Det er også viktig at vi legger til rette slik at de har muligheter til å kunne foreta oppkjøp når andre offentlige e-verk, private e-verk, eller Statkraft selger seg ned, og at det finnes noen norske tunge aktører som faktisk har kapital til å kunne foreta nødvendige oppkjøp. Det er også en sak vi må ha med i denne dimensjonen.

       Jeg skal ikke bruke så mye mer av taletida, men bare poengtere at dette er en meget kompleks sak. Statkraft-saken er en meget kompleks sak, og i hvert fall fra vår side vil vi bruke mye tid på den når den kommer senere i vinter, slik at vi får en fullstendig og grundig behandling av Statkraft, og at politikken da ligger fast, slik at man slipper denne vinglinga som Stortinget og Regjeringa har bidratt til den siste tida.

Olaf Gjedrem (KrF) : Kristeleg Folkeparti meiner at Statkraft er ein viktig offentleg forvaltar og energiaktør. Me meiner òg at denne organisasjonen og dette selskapet utgjer ein offentleg tryggleik for basistenester for folk rundt om i heile landet. Derfor støttar me den strukturen som gjeld i Statkraft i dag, og håpar den kan vara ved inn i framtida.

       Me er ikkje så glade for det initiativet som eit negativt fleirtal med sprikande haldningar utgjer her i Stortinget i dag, og konstaterer at dette er eit brot med den avtalen som me i samband med budsjettet har gått inn i. Me meiner det er uheldig å trekkja ut ei sak på denne måten og ikkje gje ho ei forsvarleg behandling.

       Når ein òg ser på dei forskjellige tilrådingane som ligg føre her, med anten 4 milliardar eller 10 milliardar kr, burde alle forstå at det som føregår i Stortinget i dag, er tilfeldig, og det er ei dårleg behandling av ei sak som hadde kravt ei meir seriøs behandling. Òg når ein ser på vilkåra som ein er tildelt desse midlane på, er det stor usikkerheit om det i dag er avgrensingar i høve til Statkraft. I det heile meiner eg at den behandlinga som fleirtalet legg opp til her i dag, er eit uttrykk for ein ukultur, nemleg at eit statsselskap skal ha ein snarveg inn til statskassa, og ha ein for enkel tilgang på finansielle ressursar, som andre, meir privat drivne selskap, aldri kan koma i nærleiken av. Diverre føler eg at dei siste generasjonar sin måte å driva politikk på gjennom offentlege selskap blir dårlegare ved det ein her gjer i dag. Det er ikkje på den måten ein skal driva framtidas næringsliv. Det kjem òg i eit merkeleg lys når ein får opplyst at det selskapet som Statkraft offisielt ynskjer å få kapitalpåfylling til, no er selt, og at eit anna norsk selskap no går ut av eit selskap som Statkraft melder si interesse for, og har lita kompetanse og liten erfaring i denne marknaden som det selskapet òg opererer i.

       Det er i det heile så mange spørsmål som eg føler at fleirtalet i dag nærast overser eller ikkje tek omsyn til, at det er vanskeleg å ha respekt for det som fleirtalet i dag vil gjera.

       Om ein òg ser tilbake på siste kapitalpåfylling til Statkraft frå staten si side, føler eg at ein her burde setja eit endå større spørjeteiken. Det skjedde nemleg i konkurranse med energiselskapet Lyse Kraft frå min region, som ynskte å utvida sitt område til òg å omfatta Agderfylka. Ein hadde altså ein sjanse til å få eit selskap som til ein viss grad kunne taka opp konkurransen med Statkraft i Noreg, men resultatet var då at ein brukte siste kapitalpåfylling i konkurranse med eit anna norsk energiselskap til å hindra dei i å få den posisjonen. I neste omgang kjem Konkurransetilsynet og seier at på grunn av at Statkraft brukte sin posisjon og kjøpte opp Agder Energi, må ein selja seg ned i andre energiselskap, i Hedmark og i Trondheim. Det er etter mi vurdering ei veldig dårleg utnytting av offentlege midlar, og det er ei svekking av utviklingsmoglegheitene for andre energiaktørar i Noreg. Eg meiner difor det er all grunn til å venta på ei seriøs behandling av dette spørsmålet. Regjeringa har lova at ein skal koma tilbake til Stortinget med denne saka før nyttår - på ein seriøs måte, òg etter å ha vore i kontakt med ESA, slik at me kan få skikkelege vilkår for ei eventuell kapitalpåfylling.

       Etter mi vurdering må konklusjonen bli at det vil vera uklokt å gå for mindretalet sine sprikande anvisingar både når det gjeld storleiken på kapitalpåfyllinga og formålet med ho, og heller sjå det i samanhang og ha ei forsvarleg saksbehandling. Det er Statkraft tent med, og det er Noreg tent med.

Marit Arnstad (Sp) : Senterpartiet var ikke med på forslaget om å bevilge 10 milliarder kr i egenkapital til Statkraft tidligere i vår. En av årsakene til det var bl.a den vurderingen vi gjorde knyttet til mulig oppkjøp i forhold til Hafslund, og til ønsket om en bredere behandling. Derimot er vi med på dagens forslag om å øke tilførselen av egenkapital med 4 milliarder kr. Jeg kan være enig med dem som sier at dette kanskje er en uvanlig framgangsmåte, og heller ikke den ideelle saksbehandling. Likevel mener Senterpartiet at dette er helt nødvendig ut fra den opptreden Stortinget selv har valgt overfor Statkraft de to siste årene.

       Det er de som mener at vi burde ha tatt oss bedre tid til å behandle saken, noe som også er påpekt av tidligere talere, og at vi har ventet lenge på en sak om Statkrafts framtid. Stortinget bad om å få en slik sak for to år siden, og den er fortsatt ikke kommet. Det er mulig at den ikke er kommet fordi Regjeringen ikke er helt sikker på om den får med seg Fremskrittspartiet på det Regjeringen helst ønsker, nemlig å omdanne Statkraft til et AS, eventuelt delprivatisering. Det kan godt være. Det er vanskelig å spekulere i det for andre partier, men den saken som Stortinget har bedt om og er blitt lovt, er ikke kommet på bordet.

       I mellomtiden har Regjeringen ved to tilfeller foreslått et utbytte fra Statkraft på 95 %. Det betyr at man altså tar 95 % av det overskuddet selskapet har, rett inn i statskassen. Det gjør man ikke fordi den norske stat mangler penger, men man gjør det fordi man har en budsjettbalanse som er så hellig, at istedenfor å våge å bruke mer oljepenger, velger man i stedet å ta et så kraftig utbytte fra et statsselskap, for på den måten å kunne si at man ikke bruker flere oljepenger. Det man i realiteten gjør, er å bruke oljepenger; virkningen blir akkurat lik. Presset på norsk økonomi blir ikke noe mindre, og det har ingen annen virkning på norsk økonomi enn det et økt forbruk av oljepenger ville ha hatt. Men for å komme seg unna diskusjonen om økt bruk av oljepenger, velger man i stedet å ta et utbytte på 95 % av overskuddet fra et statsselskap, noe som etter min mening grenser opp mot et ågeri. Det må vi sjølsagt alle ta innover oss, for heller ikke Senterpartiets alternative budsjett i høst er unntatt fra den vurderingen. Men vi må alle ta innover oss at denne måten som vi behandler Statkraft på, ikke er særlig solid og heller ikke særlig langsiktig.

       Senterpartiet har tatt konsekvensen av det ved at vi også støtter det forslaget som i dag fremmes. Vi har tatt konsekvensen av dette og sier at når man nå har fratatt selskapet nesten hele overskuddet i to år, er dette den muligheten man har til å kunne styrke kapitaltilførselen til selskapet og unngå at gjeldsbelastningen i selskapet blir enda større. Det er på en måte det ene plasteret på såret man kan gi i forhold til selskapet, slik at staten ikke svikter på alle punkter, som en solid eier. Jeg tror at flertallets merknader i dag må ses på denne bakgrunnen.

       Sjøl om det her er ulike merknader fra de ulike partiene, er det ikke sånn at det her er sprikende merknader fra et mindretall. Forslaget på 4 milliarder kr blir i dag etter all sannsynlighet vedtatt av et flertall i Stortinget, og da må en også ta som gitt at Regjeringen vil følge opp det faktiske bevilgningsvedtak som blir gjort.

       Senterpartiet synes også det er grunn til å se nærmere på summen av de tiltak vi har iverksatt overfor Statkraft. De har ikke lenger samme kredittverdighet på grunn av at staten har gått ut av sitt garantiansvar. Vi har ikke ført den utbyttepolitikken vi sjøl har vedtatt. Regjeringen har to år på rad saldert sine budsjett med en utbyttepolitikk som er helt hårreisende, i stedet for å våge å ta debatten om økt bruk av oljepenger. Vi har også skapt usikkerhet i selskapet når det gjelder diskusjonen om AS og hva Stortinget i realiteten vil med selskapet i årene framover.

       Det er åpenbart at det må være en debatt innad i Regjeringen om dette som muligens ennå ikke er avsluttet. Jeg tror nok at selskapet snart forventer at de politiske myndighetene også her bestemmer seg. Senterpartiet er i alle fall ikke i tvil. Vi mener at Statkraft har en fornuftig funksjon i dag. Det bør det også ha i framtiden, og den ivaretas best ved den foretaksformen vi har i dag.

Ivar Kristiansen (H) : Jeg tror debatten i dag egentlig fullt og helt dokumenterer behovet for at Stortinget får en sak fra Regjeringen som tar for seg alle sider av Statkrafts fremtidige virksomhet og organisering. Med skam å melde blir veldig mange av de angrep som fremkommer her fra opposisjonen og fra flertallet mot Regjeringen, av nokså tilbakeskuende karakter.

       Uten at jeg vil gå så langt som representanten Ryan gjorde i sitt innlegg, ved å antyde at junivedtaket om å bevilge 10 milliarder kr var preget av panikk, følger jeg på mange måter flere av Ryans resonnementer. Ryan var for så vidt til stede da vedtaket ble fattet av de respektive partiene, så han vet kanskje hva slags stemning det var i det respektive forum.

       Likevel mener jeg at man nå er nødt til å se fremover. Man er nødt til å vurdere hvordan man skal organisere selskapet videre, hva slags økonomiske muskler man skal utstyre selskapet med, og ikke minst til, og når det gjelder tallet 10 milliarder kr som man kom frem til i juni, vil jeg si at infrastruktur i Tyskland ikke lenger er noen aktuell problemstilling. Vi har sett at Hafslund-saken er ute av verden som dagsaktuell problemstilling. Vi ser, som flere har vært inne på, at når det gjelder vindkraft osv., går det ikke så elendig med planleggingen som slik man beskriver det fra talerstolen i dag. Det er faktisk foreliggende planer for et større antall TWh frem til 2010 enn det som har vært Stortingets ambisjon.

       Jeg tror man i all edruelighet skal være nokså varsom med å presentere Statkraft som et selskap som lider av økonomiske pustevansker. Det er et av de mest økonomisk velstående selskap vi har her i landet, med et økonomisk resultat i disse tider og en egenkapital som er bedre enn noensinne. Derfor vil det være behov for at man tar en runde i Stortinget om denne saken, og den kommer i løpet av to-tre måneder, slik at vi får sett på alle sider ved Statkraft som selskap og dets fremtid.

       Derfor blir det meningsløst når man presterer å si at problemene bare tårner seg opp i selskapet, og man gir uttrykk for at det er usikre arbeidsplasser i selskapet. Dette hører ikke hjemme i dagens debatt. Jeg må få lov til å gi uttrykk for at jeg ser frem til den dagen da en del partier presterer å vise den samme grenseløse omtanken for andre selskap, som det de nå presterer overfor Statkraft, ved at de kappstrides om å bevilge flest milliarder til selskapet, nærmest uten at man vet hva pengene skal brukes til.

       Det skulle bare mangle, når man har som ambisjon å utstyre Statkraft med økonomiske muskler for å kunne konkurrere i det internasjonale marked, at man må fase ut en del av de problemstillingene som nødvendigvis må avklares på veien videre.

       Derfor deler jeg fullt og helt konklusjonen til Ryan, som for så vidt også representanten Gjedrem var inne på. Jeg tror vi har god grunn til alle sammen, av hensyn til selskapet selv, å se frem til at vi får anledning til å behandle saken i sin fulle bredde i løpet av våren 2004.

Statsråd Ansgar Gabrielsen : Toneleiet til representanten Akselsen kunne tolkes dit hen at støynivået skulle holdes på et anstendig nivå i disse førjulstider. Det har for så vidt også vært gjort.

       Jeg registrerer hva som antakeligvis kommer til å bli vedtatt, og premissene. Så langt jeg kan se, er det ingen av merknadene som stortingsflertallet står bak fullt ut, men det er felles berøringspunkter noen steder. Men det er også til en viss grad en del forskjellige synspunkt. Som jeg ser av merknadene, er det litt forskjellig oppfatning av hva man mener er bakgrunnen for det vedtak man fattet i juni, og det man nå er kommet opp med.

       Det har vært stilt spørsmål - det var en representant som nevnte det - om Regjeringen vil følge opp dagens vedtak. Dagens vedtak er et budsjettvedtak, så det er ingen tvil om at Regjeringen vil følge det opp, selvfølgelig vil vi det. Vi kommer med en total gjennomgang av Statkraft og de ting som det er nødvendig å avklare overfor Stortinget, før påske. Men jeg vil si som et generelt utgangspunkt, som har generell relevans, som ikke bare gjelder Statkraft: Det er jo slik at det ikke er noe selskap - hel- eller deleid - som har klippekort for påfyll av egenkapital, enten eieren heter staten eller noe helt annet.

       Det er også slik at når et selskap fremmer en søknad om kapitalpåfyll, må man agere inntil videre som om man ikke har fått kapitalpåfyll, og ikke gjøre disposisjoner som gjør at det bare er én utgang av det revehiet. Det ville være særlig uklokt!

       Det er også slik at det tilligger Regjeringen å ta beslutninger om avslag på kapitaltilgang. Når det gjelder å delta eller ikke delta i emisjoner, er det slik at i den grad man er positiv til det, må man få det stortingsbehandlet, selvfølgelig, for da skal man ha et budsjettvedtak. Det er jeg fullstendig klar over.

       Jeg tror heller ikke det tjener Statkrafts interesser at man holder på på denne måten som man har gjort. Men jeg registrerer at det vedtaket Stortinget gjør i dag, først og fremst er begrunnet med at man ønsker å restituere de negative konsekvensene av de vedtak Stortinget for øvrig har gjort, knyttet til det å ta utbytte.

       Jeg vil ikke gå så langt som representanten Ryan gjorde da han antydet at Stortinget har gjort noe i « panikk ». Jeg forutsetter at Stortinget ikke fatter beslutninger i panikk. Men når det gjelder en sak som impliserer milliardbeløp i bevilgninger, er det vel ingen tvil om at det i fremtiden, som det har vært i fortiden, ville være klokt å ha en skikkelig utredning. Det ønsker jeg å legge frem, slik at Stortinget kan få en samlet vurdering av alle sider ved Statkraft-saken.

       Øystein Hedstrøm (FrP) : Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men innlegget fra statsråden provoserte meg.

       Han sier at det skal komme en egen sak i mars. Det var egentlig meldt at man skulle ta opp Statkraft-saken i forbindelse med revidert, men av en eller annen grunn har man nå fremskutt dette.

       Da vi behandlet eierskapsmeldingen for snart to år siden, var det en komite som ønsket at man skulle få en sak når det gjaldt organiseringen av Statkraft. Det har altså gått veldig lang tid, og vi vet at én måned i kraftsammenheng er utrolig lang tid. Kan vi nå regne med at også kapitalspørsmålet blir avklart i den saken som Regjeringen kommer med til Stortinget, enten man velger dagens organisering med en kapitaltilførsel eller en omorganisering med innslag av private eiere som tilfører kapital? Vil dette spørsmålet bli avklart ved siden av de andre spørsmålene som Regjeringen har lovet å avklare, slik at Statkraft, Norges tredje største selskap, kan få avklart rammebetingelsene?

Statsråd Ansgar Gabrielsen : Det var et interessant spørsmål, egentlig.

       Jeg må si at i utgangspunktet mener jeg at man over tid skal holde seg til de retningslinjene man selv har trukket opp. Stortinget har jo trukket opp noen retningslinjer. Men Stortinget avviker suverent fra de retningslinjene når man fastsetter utbytte. Når det ellers gjelder hvor stort utbytte man kan ta ut av et selskap, er det ikke noen tall som er riktige, og ikke noen som er feil. Null kan være like riktig som 100 % og 150 %. Det avhenger av hvilken idé man har med selskapet, hvilken egenkapitalsituasjon selskapet er i, hvilken strategi man har, gjeldsbelastning og andre sider av saken.

       Når det gjelder det å ta ut 95 % utbytte i to år, bør det normalt ikke være en katastrofe for et selskap. Det er jo ikke utbyttegraden i seg selv som har vært utslagsgivende for den svekkede ratingen. Det er bortfall av statsgarantier, selvfølgelig, som har gjort det, i og med at vi hadde staten som stod bak og dermed følgelig trippel A for Norges vedkommende.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Olav Akselsen (A) : Eg skal ikkje bidra til å forlengja debatten. Eg skal heller ikkje heva støynivået, men sidan det har vore antyda her at enkelte har handla i « panikk » på eit tidlegare tidspunkt i denne saka, vil eg få presisera at det ikkje gjaldt Arbeidarpartiet.

       Då det kom forslag om kapitalpåfylling i år, var det etter eit Dok.nr.8-forslag frå Arbeidarpartiet som var vel gjennomtenkt, og som tok utgangspunkt i den situasjonen som både Statkraft og kraftbransjen var i på det tidspunktet.

       Det er også slik at dette føyer seg fint inn i rekkja av dei tiltaka som me tidlegare har gjort for å bidra til at Statkraft skal kunna gjera dei oppgåvene og spela den rolla som fleirtalet i denne salen fleire gonger har sagt at selskapet skal gjera.

Inge Ryan (SV) : Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet flere ganger, men siden ordet « panikk » har fått en såpass stor plass i denne debatten, må jeg vel si at når jeg gav uttrykk for at det var en stemning preget av panikk, er det mulig vi legger litt forskjellige meninger i det begrepet. Jeg oppfatter det slik at det at Hafslund skulle selges, og at det stod finske eller eventuelt andre utenlandske kjøpere klare til å kjøpe Hafslund, førte til at man fikk en helt annet måte å behandle Statkraft på enn man ville fått hvis ikke Hafslund hadde vært til salgs. Det var det jeg la i begrepet « panikk », nemlig at det oppstod en situasjon som gjorde at enkelte kastet seg rundt og handlet noe raskere enn det de ellers ville gjort.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

       Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 1071)