Per Ove Width (FrP) (ordfører for saken):

       Den proposisjonen vi i dag tar stilling til, sikrer framdriften i omstillingen i forhold til tidligere vedtak. Forslagene som behandles, må også ses i sammenheng med Forsvarets totale omstilling innenfor gjeldende langtidsperiode.

Åge Konradsen (H) : La meg først få lov til å si at saksordføreren på en ryddig måte har gjort rede for sakens bakgrunn og komiteens innstilling.

       FLO, eller det som egentlig heter Forsvarets logistikkorganisasjon, har som hovedoppgave å støtte styrkeproduksjonen og militære operasjoner i fred og internasjonale oppdrag i krise og krig. Denne virksomheten skal ta seg av anskaffelser, forsyninger, vedlikehold, fagmyndighet, utfasing og avhending av utstyr.

       I dag omfatter logistikken i Forsvaret ca 60 % av forsvarsbudsjettet, og har ca 7.000 ansatte. Regjeringen har nå fremmet forslag til tilpasninger i FLO for å sikre framdriften i omstillinger i Forsvaret, i henhold til tidligere vedtak i Stortinget. Nå gir Stortinget Regjeringen nødvendige fullmakter for å videreføre omstillingen. Støttestrukturen har hengt etter øvrig struktur i omstillingen. Iverksettingen av FLO fase 3 fra nyåret er viktig for at Forsvaret skal nå de kvantitative og også de kvalitative mål Stortinget tidligere har satt for Forsvaret som helhet for langtidsperioden vi nå er inne i. For å sikre at Forsvarets støttefunksjoner blir best mulig tilpasset de behov som ligger i den militære organisasjonen, er det nødvendig å legge inn mekanismer som sikrer at tilbudet over tid best mulig følger etterspørselen. Målet er at FLO i hovedsak skal bli kundefinansiert, med den øvrige del av Forsvarets militære organisasjon som viktigste kunde. Det vil da være kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO skal utføre, hva slags omfang virksomheten skal ha, og hvor denne skal drives.

       Offentlig sektor har i de senere år i økende grad tatt privat sektor i bruk for å utføre offentlige tjenester. Denne utviklingen berører også Forsvaret i høy grad og går under fellesbetegnelsen Offentlig Privat Samarbeid - og som så ofte i Forsvaret, har vi også i dette tilfellet en forkortelse, nemlig OPS. Hensikten er å oppnå økt fokusering på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og en reell kostnadsreduksjon. OPS er således et kraftfullt verktøy som gir mulighet for å realisere materiellprosjekter og prosjekter relatert til eiendom, bygg og anlegg, som det ellers finnes økonomi til å sikre.

       Videre kan det være en fordel at deler av eventuell risiko spres ved at det overføres til en partner. I tillegg gir det mulighet for tettere samarbeid med private aktører som også skal støtte Forsvaret i væpnet konflikt i Norge og i utlandet.

       Forsvaret er nå inne i en dyptgripende moderniseringsprosess, både hva angår militære kapasiteter, forskning og utvikling, anskaffelser, understøttelse og drift. OPS kan være et vesentlig bidrag i denne moderniseringsprosessen.

       I tillegg må deler av FLO kunne tilby sine tjenester til det private markedet. Der FLO er best, vil de også kunne vinne anbud utenfor Forsvaret. Der FLO ikke har de beste forutsetningene, eller der etterspørselen ikke er stor nok til å forsvare egen kontinuerlig virksomhet, vil det være naturlig at Forsvaret kjøper tjenestene i det private markedet. For å muliggjøre dette, skal FLO gå fra å være en forsvarsorientert organisasjon med til dels midlertidig integrerte funksjoner, til en divisjonalisert og prosessbasert organisasjon med helhetlig perspektiv.

       Det nye FLO vil derfor bestå av fire divisjoner underlagt Sjef FLO og konsernstaben. Det etableres en landsdekkende produksjonsenhet og fire regionale produksjonsenheter for å ivareta FLOs utførende forsynings- og vedlikeholdstjenester. Kunden skal i driftsmessig sammenheng møte ett FLO - sentralt ved at det etableres et operasjonssenter for logistikk under Sjef Driftsdivisjonen og lokalt ved etablerte produksjonsenheter.

Kjetil Bjørklund (SV) : Proposisjonen vi behandler i dag, er en del av arbeidet med å gjøre Forsvarets logistikksystemer om fra en rekke frittstående organisasjoner utgått fra enkeltbehov og fra de enkelte forsvarsgrener, til en samlet organisasjon. Dette er en god tanke, og i hovedsak er komiteen enstemmig i sin vurdering av dette, og slutter seg til forslaget om å opprette fire divisjoner og fem produksjonsenheter. Det vil gjøre det enklere å oppnå målsettingen om en organisasjon der det er kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO skal utføre, hvilket omfang logistikkvirksomheten skal ha, hvor denne skal drives og med hvilken kvalitet.

       På noen områder skiller imidlertid komiteen lag i sine vurderinger, og jeg skal peke på noen av disse. Det gjelder særlig splittelsen av IKT-arbeidet i to divisjoner, mellomnivå vedlikehold av F-16, konkurranseutsetting, bortsetting og Offentlig Privat Samarbeid.

       Splittelsen av IKT-arbeidet er, etter SVs mening, en full helomvending av tidligere vedtak i Stortinget. Forsvaret tar ikke et steg framover, men isteden to steg bakover mot situasjonen som var før omstillingen av Forsvaret startet. Flertallet går nå inn for en oppsplitting av IKT-fagmiljøet, verdikjeden og ressursene i to deler. Resultatet kan bli uklarhet i forhold til rolle og ansvarsdeling og redusert evne til å levere til kundene, både Forsvarets militære organisasjon og sivile kunder.

       I tidligere stortingsproposisjoner har målsettingene vært å få til følgende:

       For det første: kraftsamling av IKT uten konkurrerende IKT-miljø hos FLO og hos kunden.

       For det andre: plassering av enhetlig ansvar i et ende til ende-perspektiv, altså et totalansvar for IKT-leveranser i et livssyklusperspektiv.

       For det tredje: et helhetlig system og arkitekturansvar for IKT, som innebærer et klart definert ansvar for leveranser av helhetlige IKT-løsninger i et livssyklusperspektiv.

       Man har oppnådd gode resultater med dette allerede, og sjansene for å innfri målsettingene, inkludert nedbemanningen, har vært og er til stede. Nå er sjansen stor for at vi kommer til å oppleve konkurrerende IKT-miljøer, manglende totalansvar for IKT-leveransene i et helhetlig livssyklusperspektiv og uklare ansvarsforhold totalt sett. Jeg kan ikke se at det er gjort konsekvensutredninger som støtter flertallets syn på dette.

       SV, Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter ikke Regjeringens og Arbeiderpartiets syn i denne saken, og har fremmet et eget forslag om fortsatt samling av IKT-miljøene i FLO, som representanten Width refererte til, og jeg henviser til dette.

       Mellomnivå vedlikehold av F-16 er i proposisjonen foreslått flyttet til Bodø. Flertallet i komiteen går inn for å tilpasse vedlikeholdsrutinene av F-16, at Ørland skal ha vedlikeholdskapasitet i forhold til å støtte internasjonale operasjoner, og at de ressursene som i dag brukes på mellomnivå vedlikehold, skal brukes til annet vedlikehold, som er nødvendig på grunn av økt flytimetall.

       Så tar flertallet til orde for en utredning av det hele og en ny behandling til våren i langtidsproposisjonen. Hva dette vil resultere i, er uavklart, men det gjør det ikke lettere å tro at mellomnivå vedlikehold fortsatt skal bli på Ørland, slik det er i dag, men vi kan jo håpe. SV mener imidlertid at det er rimelig at fordelingen mellom Bodø og Ørland, slik den er i dag, skal fortsette, ikke minst av hensyn til det omfattende tekniske fagmiljøet på Ørland, og det gode samspillet med skoleverket i regionen.

       Denne proposisjonen omhandler endringene av organisasjonsstrukturen i FLO og lokalisering av ledelseselementene i divisjonen og de landsdekkende produksjonsenhetene. Det er enighet i komiteen om at lokaliseringsspørsmål i FLO for øvrig vil komme opp for Stortinget i forbindelse med langtidsproposisjonen som kommer til våren.

       Den eneste lokaliseringsdiskusjonen som er synliggjort i merknadene fra komiteen, er knyttet til ledelsen i Produksjonsenhet Landsdekkende, der hele komiteen ber om alternative utredninger, herunder Hovemoen ved Lillehammer, mens et mindretall, herunder SV, anbefaler at Lillehammer velges. I dette ligger det selvsagt sterkere føringer mot Lillehammer, ikke minst av hensyn til at det her ligger bygg og anlegg som er godt tilrettelagt for denne funksjonen. Jeg har imidlertid stor tro på at vi skal kunne komme fram til en god løsning for Lillehammer når saken kommer opp i neste omgang.

       Konkurranseutsetting, bortsetting og Offentlig Privat Samarbeid er alle varianter av en tanke om at Forsvaret skal utføre mindre selv og kjøpe mer utenfra eller leie kapasiteter fra private. Det er ingenting som tyder på at dette blir særlig billigere eller mer effektivt enn å drifte logistikktjenestene selv, og SV har i merknader både i denne saken og i budsjettet for neste år presisert at dette er en uheldig utvikling i Forsvaret. Vi kommer til å følge denne utviklingen nøye i tiden som kommer.

       Til slutt vil jeg peke på den skarpe kritikken som har kommet fra arbeidstakerorganisasjonene i forbindelse med arbeidet med denne proposisjonen. SV mener at det selvsagt er slik at Forsvaret skal forholde seg til det avtaleverk som er framforhandlet, i alle sine prosesser, og særlig når det omfatter mange menneskers arbeidsplasser og omfattende organisasjonsendringer.

       Denne proposisjonen har skapt stor uklarhet langt inn i Forsvarets organisasjon, og det bør også være i Forsvarets interesse at prosessene foregår slik at resultatene er entydige og klare å forholde seg til.

Åse Wisløff Nilssen (KrF) : Omstillingen i Forsvaret er meget omfattende, og det er viktig å sikre framdriften i den totale omstillingen innenfor gjeldende langtidsperiode 2002-2005.

       I dag skal vi vedta iverksetting av fase 3 i omstillingen av Forsvarets logistikkorganisasjon, som innebærer at det opprettes en prosessbasert internstruktur, i utgangspunktet basert på en struktur på fire divisjoner. Samtidig er det varslet en mer dyptgripende omforming av FLO, som vil bli fremmet i langtidsproposisjonen til våren - for perioden 2005-2008.

       Kristelig Folkeparti ser det som viktig at helhetstenkningen på tvers av forsvarsgrenene videreutvikles og styrkes. Å se Forsvaret som ett forsvar er avgjørende for godt og effektivt samarbeid og god ressursutnyttelse, både økonomisk og for kompetanseutvikling.

       Det er viktig at Forsvarets logistikkorganisasjon organiseres og drives så kostnadseffektivt som mulig, og - aller viktigst - at det er tilpasset Forsvarets behov. FLO skal i hovedsak være kundefinansiert og ha øvrig del av Forsvarets militære organisasjon som viktigste kunde.

       Det er kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO skal utføre, hvilket omfang logistikkvirksomheten skal ha, hvor den skal drives, og med hvilken kvalitet. FLO må være en organisasjon i endring der omstilling blir en permanent metode for å være tilpasset virksomheten. Det vil være avgjørende i forhold til målet om å være en troverdig, foretrukket og konkurransedyktig logistikkorganisasjon.

       FLO fase 3 kjennetegnes ved at man under en konsernledelse grupperer virksomheten i fire selvstendige divisjoner fra 1. januar 2004. Hver divisjon skal fungere som en komplett enhet i virksomheten med sitt eget produksjonsområde, marked og forretningsidé. Divisjonene gis eget forretnings- og resultatansvar og styres gjennom rammer, mål og resultatkrav. Resultatansvaret innebærer også ansvar for utvikling og fornyelse av divisjonens virksomhet.

       En betydelig andel av forsvarsbudsjettet omsettes gjennom FLO. Materielldivisjonen skal gjennomføre alle større materiellanskaffelser, oppgraderinger og modifikasjoner i et tett samarbeid med kunder og overordnet myndighet. Divisjonen skal utvikle og vedlikeholde et apparat som er i stand til å ivareta alle planleggende og utøvende funksjoner knyttet til effektiv gjennomføring og styring av materiellprosjekter.

       Materielldivisjonen utøver fagmyndighetsansvar for alt materiell i materiellets levetid, dvs. fra idé og utvikling til avhending. På grunn av Forsvaret egenart, både med hensyn til materielldesign, teknologi og operativ bruk, er det funnet hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten selv er en del av fagmyndigheten. Materielldivisjonen skal derfor utføre tilsynsfunksjoner, bl.a forvalte bestemmelsesverk, dispensasjonssøknader og kontroll, for å ivareta et helhetlig ansvar for materiellforvaltningen. Det er sikkert hensiktsmessig å samle så mye ansvar for planlegging, gjennomføring og styring av materiellprosjekter.

       Materielldivisjonen utarbeider og vedlikeholder det overordnede regelverk for forvaltning og bruk av materiell i Forsvaret, etter sivile nasjonale og internasjonale lover og direktiver. Og tilsynsfunksjonen skal videreutvikles med spesiell fokus på spørsmålet om habilitet.

       Kristelig Folkeparti har merket seg forsvarsministerens svar i spørretimen på et skriftlig spørsmål, nr. 18, i oktober i år vedrørende bedre innkjøpsrutiner med hensyn til rullering av personell og karantenebestemmelser for tidligere ansatte i innkjøpsfunksjoner.

Marit Arnstad (Sp) : Innstillingen viser at det ikke er noen stor grad av uenighet om behovet for en omstilling og besparelse når det gjelder Forsvarets logistikkorganisasjon og logistikktjenester. Derimot er det delte meninger om hvordan dette bør foregå, og om hvordan prosessen bør skje. Jeg synes det er viktig å merke seg at komiteen er klar på at det vi i dag gjennomfører, er den tredje fasen i omstillingen, og det er en overordnet behandling, men at de forslagene som vil innebære en mer dyptgripende omforming av FLO, først og fremst vil bli behandlet i forbindelse med langtidsproposisjonen for neste periode. I den forbindelse er det også viktig å merke seg at et flertall i komiteen, alle utenom regjeringspartiene, sier klart fra at den type dyptgripende omforming også må dreie seg om organisering og lokalisering av de lokale enhetene.

       Jeg tror at det er muligheter for omstilling og besparing som ligger til grunn for det alle partier har sett på i forbindelse med denne proposisjonen. Men når vi da har blitt uenige på en del punkter, er det åpenbart fordi vi har satt spørsmålstegn ved et par av de ting som foreslås, og ved den prosessen som av og til foregår knyttet til omstilling. Fra Senterpartiets side har vi funnet grunn til å påpeke at vi synes det er utilfredsstillende at en når en foretar omstillinger, ikke kan angi noe verken om hva de næringspolitiske eller distriktspolitiske konsekvensene av omstillingene vil bli, slik det går fram av proposisjonen. Derfor mener vi at det før en går videre i forhold til omstillingsarbeidet i FLO knyttet til langtidsplanen, er en betingelse at en også får en grundigere utredning av de næringspolitiske og distriktsmessige konsekvensene, som jo er svært viktige knyttet til omstillingene i Forsvaret totalt sett.

       Her har også vært nevnt at arbeidstakerorganisasjonene har hatt reaksjoner knyttet til prosessen. Det kan være ulike meninger om i hvor stor grad de bør bli hørt før og etter det som Stortinget her behandler. Men det som jo må være poenget, er at prosessen er åpen og inkluderende også i forhold til arbeidstakerne, slik at de føler at de blir hørt, om ikke bestandig det de sier, blir tatt til følge. I en slik prosess som angår folk så direkte som det omstillingene i Forsvaret gjør, må de iallfall føle at de har fått muligheten til å bli hørt.

       Det er på to punkter at det særlig er et skille i komiteen når det gjelder hvordan en bør foreta omstillinger. Etter min mening går det også på hvordan en faktisk velger å spare i Forsvaret i tiden framover. Utgangspunktet for en del av de innsparingene som foreslås, er at en skal ha mer samordnet virksomhet, en mer koordinert funksjon. Da er det enkelte av oss som synes det er en smule merkverdig at en foreslår den type organisering av IKT-virksomheten som en i proposisjonen har foreslått, en organisering som jo i realiteten bidrar til å splitte opp et miljø som fungerer godt som et samlet og koordinert miljø. IKT-miljøet har så langt vært en suksess for det norske forsvaret, som også har bidratt til kompetansemessige og næringsmessige ringvirkninger, og som også allerede har gjennomført en betydelig effektivisering. At en da velger å gjøre noe som konsentrerer virksomheten mindre enn i dag, og også fører til en oppsplitting mellom FLO/D og FLO/IKT, finner noen av oss uheldig, og det blir påpekt i innstillingen.

       Så er det også et annet punkt der vi skiller lag i komiteen, og der et flertall har såpass sterke betenkeligheter knyttet til det som skjer, at jeg regner med at statsråden har merket seg det nøye. Det gjelder spørsmål om mellomnivå vedlikehold av F-16 på Ørland. Mens resten av forslagene i proposisjonen er begrunnet med at en her skal ha økonomiske innsparinger, ble det i brev av 9. desember fra statsråden bekreftet at dette hadde ikke noe særlig med økonomisk innsparing å gjøre, men med andre forhold. En kan jo spørre seg hvorfor det da tas inn her, og hvorfor det da ikke utsettes til den samlede behandling en skal ha i langtidsplanen knyttet til omorganisering av en rekke andre ting. Faktum er at en fra FLO/LUFTs side har kommet svært langt i å si fra både til Ørland og Bodø at det skal være slik som det står i proposisjonen. Men der bør det gis en annen beskjed etter dagens debatt, for det som sies fra flertallet i salen her i dag, er noe annet enn det som ble sagt fra Regjeringens side, og det tror jeg er nødvendig at en også klargjør i forhold til FLO/LUFT i etterkant av dagens behandling. Flertallet går ikke så langt som det Senterpartiet skulle ha ønsket, men flertallet sier også at her må en ikke endre den eksisterende arbeidsfordeling før en har fått en utredning, og at en så må ta stilling til det spørsmålet på nytt.

       Så vil jeg understreke at Forsvarets omstilling sannsynligvis er den største restruktureringen av offentlig sektor noensinne i vårt land. Derfor er det en krevende jobb. Det er en krevende jobb også for dem som blir berørt, for ansatte og for lokalsamfunn. Omstillingen i Forsvarets militære organisasjon er i ferd med å bli iverksatt. Vi trenger altså et mobilt innsatsforsvar til erstatning for det store stedbundne invasjonsforsvaret. Dette vil bli ytterligere utdypet, regner jeg med, i den langtidsproposisjonen som vi får til Stortinget, forhåpentligvis i februar måned.

       I dag behandles fase 3 i omleggingen av Forsvarets logistikkorganisasjon. Generelt kan vi vel si at logistikk og støttefunksjoner har et betydelig etterslep i forhold til omstillingene i den militære organisasjonen, som også flere har vært inne på. Dette må i tillegg ses i sammenheng med de samarbeidsrelasjoner vi har med enkelte allierte land, f.eks. Nordsjø-samarbeidet, som vil dreie seg om både opplæring, trening, vedlikehold, anskaffelser og logistikk.

       I denne omgangen tas det to grep for omorganisering av en til dels svært overbyråkratisert logistikkorganisasjon. I stedet for atskilte logistikkorganisasjoner for de enkelte våpengrener, slås nå disse sammen, og FLO skal deles inn i tematiske divisjoner, dvs. divisjoner som dekker forskjellige oppgaver. Mange vil si at det faktisk var på tide. Vi husker radarfiaskoen for Kystvakten, der FLO/SJØ hadde glemt å konferere med FLO/LUFT og dermed kjøpte inn en radar som fungerte på havoverflaten, men som ikke fanget opp verken Kystvaktens egne helikoptre eller for den saks skyld andre flybevegelser.

       Det andre grepet som tas, er opprettelsen av fire regionale produksjonsenheter, lokalisert til Bardufoss, Bodø, Haakonsvern og Gardermoen/Romerike, dette i tillegg til en landsdekkende produksjonsenhet. Statsråden har i brev til komiteen presisert at den angitte lokalisering kun gjelder ledelsen av den enkelte produksjonsenhet, som er anslått til mellom 20 og 30 årsverk.

       Sjef PRE vil ha kontroll- og koordineringsmyndigheten over bruken av alle ressurser innenfor sitt geografiske område, uavhengig av fagområder og på tvers av tidligere kapasiteter som har vært basert på våpengrener. FLOs ressurser vil dermed kunne utnyttes mer optimalt.

       Komiteen tar til etterretning at lokalisering, av både divisjonene og PRE-ene, skal være tilnærmet kostnadsfri, dvs. at eksisterende og innflyttingsklare lokaler skal brukes. Det er for øvrig et flertall i komiteen som mener at landsdekkende PRE bør lokaliseres til Lillehammer, fortrinnsvis til Hovemoen. Arbeiderpartiet er riktignok gått inn i flertall med regjeringspartiene for å få det utredet, for skal man fravike fra lokalisering som foreslås i en proposisjon, bør det utredes på en skikkelig måte. Det ber vi om blir gjort til langtidsproposisjonen til våren.

       I den foreliggende proposisjonen er det mange formuleringer som er egnet til å forvirre. Derfor er det stilt mange spørsmål til statsråden som er besvart og vedlagt innstillingen. Svarene er til dels både oppklarende og pedagogiske, særlig sammenlignet med proposisjonen. Derfor er også både spørsmålene og svarene vedlagt i innstilingen.

       Det som vi bl.a har fått oppklart, og også fått bekreftet i høring med statsråden, er at de lokale enhetene, verksteder og lignende skal videreføres under ny administrativ ledelse. Behandlingen i dag betyr altså ikke nedleggelse eller omorganisering av disse.

       Under høringene fikk komiteen innspill om å utsette proposisjonen. Det ville betydd at vi måtte legge inn 471 mill. kr ekstra på neste års budsjett og forsinket omstillingsprosessen kraftig. Det har vi altså ikke gjort. Det er en enstemmig komite som har gått inn for å behandle denne proposisjonen.

       Men komiteflertallet finner grunn til å presisere at i en så vanskelig omstilling som denne, som jeg også sa innledningsvis, må gjeldende regler i arbeidslivet, hovedavtaler og arbeidsmiljølov legges til grunn i forholdet til de ansatte og deres organisasjoner. Det er derfor denne merknaden også er lagt inn. Vi forutsetter at det skjer i det videre arbeidet med omstillingen av Forsvarets logistikkorganisasjon.

Bjørn Hernæs (H) : Regjeringen får i all hovedsak støtte for proposisjonen. Så lenge kritikken i all hovedsak går på at enkelte har hatt vanskeligheter med å sette seg inn i proposisjonen, tror jeg det er en kritikk Regjeringen godt kan leve med. Det er for øvrig ikke nødvendigvis bare proposisjonens skyld.

       Proposisjonen er i det hele avgjørende for å sikre fremdriften i omstillingen i henhold til tidligere vedtak i Stortinget, og for at Forsvaret skal ha reelle muligheter til å nå de målene Stortinget har satt for bl.a årsverksreduksjon og arealanskaffelse.

       Å utsette iverksettingen av fase 3, eller bare delvis å gjennomføre divisjonaliseringen, vil vanskeliggjøre - for ikke å si umuliggjøre - realiseringen av sentrale kvantitative stortingssatte omstillingsmål. Det er derfor gledelig at flertallet nå gir Regjeringen nødvendige fullmakter til å videreføre omstillingen, uten utsettelser i forhold til den foreslåtte tidsplanen.

       Når det gjelder et par av mindretallets merknader, fastslår jeg bare at mens Regjeringen og flertallet ønsker å få utredet forholdet mellom Ørland og Bodø, vil mindretallet at den avgjørelsen skal tas i dag. Regjeringen og stortingsflertallet er av den mening at det alltid er en fordel å vite mest mulig før man beslutter. Det er overraskende at det ikke gjelder også for resten av Stortinget.

       Når det gjelder Fremskrittspartiets forslag om Huseby, er det en gjenganger. Huseby er i dag i en forfatning som vil kreve meget store ombygninger hvis det skulle huse en stor enhet. I tillegg til det går Huseby inn som en del av finansieringen av omstillingen av Forsvaret. Derfor finner flertallet det riktig å bruke den bygningsmassen man i dag har tilgjengelig, og så på sikt se på en eventuell samlokalisering. Det var de nokså små tingene som kan bemerkes i forhold til mindretallet.

       I perioden 1. januar 2004-31. desember 2005 skal innsparingsmålene på inntil 1.300 årsverk nås. Realisering av årsverksinnsparingen i perioden innebærer isolert sett en brutto årlig innsparing på ca 1,1 milliarder kr. Realisering av arealreduksjoner tilsvarer en brutto husleiereduksjon på ca 600 mill. kr. FLO skal, som en hovedsakelig kundefinansiert organisasjon, fortsatt vise seg nødvendig og etterspurt.

       FLO er i dag en nødvendig og etterspurt organisasjon og besitter viktig kompetanse for Forsvaret. FLOs kompetanse vil også være viktig i fremtidens forsvar. Det er imidlertid behov for å rasjonalisere, samt gjøre organisasjonen mer lydhør overfor de endringene som skjer rundt FLO.

       Det er viktig at støttefunksjonene tilpasser seg krav og behov fra den militære organisasjonen på en dynamisk måte. For å sikre at Forsvarets støttefunksjoner blir best mulig tilpasset de behov som ligger i den militære organisasjonen, er det nødvendig å legge inn mekanismer som sikrer at tilbudet verken er for stort, for lite, på feil sted eller i feil form i forhold til den reelle etterspørselen. Derfor skal det være kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO skal utføre, hvilket omfang virksomheten skal ha, og hvor denne skal drives.

       For å kunne gjennomføre dette er vi avhengig av et mer dynamisk FLO, i tillegg til at forsvarssjefen får betydelige fullmakter til å ta de nødvendige grep. Størrelse og beliggenhet på logistikkens ulike ledd er noe Stortinget verken kan eller bør styre i detalj.

       Gjennom vedtaket her i dag gir Stortinget politiske føringer sammen med en organisasjonsstruktur som gjør det mulig for forsvarssjefen å nå de rasjonaliseringsmål som Stortinget tidligere har satt, samtidig som FLO tilføres mekanismer som bedrer muligheten til å justere knappe ressurser etter hvor behovet er størst. Dette gjøres ut fra de faktiske behovene som hovedkunden har, og hovedkunden er som kjent Forsvarets militære organisasjon.

Gunnar Halvorsen (A) : Stortinget skal i dag ta stilling til iverksetting av fase 3 i omstillingen av Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets logistikkorganisasjon ble opprettet for å bidra til å effektivisere Forsvarets logistikkfunksjon. FLO har på denne bakgrunn fått en viktig rolle i den totale effektiviseringen av Forsvaret.

       Flere har vært inne på at det vi i dag gjør, er å fokusere på at støttestruktur skal tilpasses den operative strukturen. Det er riktig som flere har vært inne på, at vi har tatt betydelige steg for å omorganisere den operative strukturen - den spisse enden - også med nedbemanning og nedleggelse. Nå er det støttestrukturen som står for tur. Det er også viktig å fokusere på at støttestrukturen er til for den operative strukturen, ikke omvendt. Og det synes jeg det er gledelig at flere har gitt uttrykk for i debatten.

       Som saksordfører var inne på, er dagens proposisjon avgjørende for å sikre framdriften i omstillingen. Enkelte har vært inne på at proposisjonen er uoversiktlig. I så fall er jeg glad for at vi gjennom spørsmål og svar mellom komite og departement har kunnet belyse mange detaljer som har vært viktige, ikke minst fordi de belyser hvilke konsekvenser divisjonsinndelingen vil ha på nedbemanningssiden.

       Noen har reist spørsmål ved om det var riktig å ha en konsernstab - er den byråkratisk? Til det har vi svart at konsernstaben er nedbemannet fra 98 til 30 og slik sett har tatt et betydelig skritt i riktig retning avbyråkratisering.

       Fremskrittspartiets saksordfører var inne på at 8.000 er ansatt i FLO i dag, og at dette er en tredjedel av Forsvaret, og saksordfører karakteriserte den nedbemanningen som forsvarssjefen planlegger på 1.300 på to år, som « defensivt ». I så fall imøteser jeg både konkrete forslag og drahjelp når vi til våren skal se på ytterligere tiltak for å nedbemanne FLO.

       Flere har vært inne på at vi er enige om mål og intensjon. På de områdene hvor komiteen har skilt lag, er de ulike syn godt belyst, også gjennom spørsmål og svar mellom komite og departement.

       Noen har vært inne på at det å splitte FLO/IKT er et steg bakover. Det er ikke mitt syn og heller ikke forsvarsledelsens syn. Forsvarsledelsen mener tvert imot at vi nå har tatt ut den nedbemanning og effektivisering som er mulig innenfor dagens organisering av FLO/IKT, og at skal vi klare å få til en ytterligere nedbemanning, er det helt nødvendig med det skillet mellom drift og øvrig IKT-virksomhet som man her tar til orde for. Jeg er i hvert fall glad for at flertallet i komiteen støtter det. Jeg er også glad for at vi på denne måten signaliserer at de som har det praktiske ansvaret for de meget strenge nedbemanningskrav som Stortinget har stilt til Forsvaret, at de som har stilt dette kravet, nå også er villig til å la de som har det praktiske ansvaret, få ansvaret fullt ut til også å identifisere hvordan dette best kan skje. Det er ofte slik at de som har skoen på, er best kvalifisert til å komme med vanskelige og kontroversielle, men nødvendige forslag.

       Det er selvfølgelig unødvendig, eller burde være unødvendig, å si at vi i det videre arbeid fra nå til august forutsetter at forsvarsledelsen har et godt samarbeid med organisasjonene innenfor gjeldende regelverk. Det har også forsvarsledelsen klart gitt uttrykk for at de har til hensikt, og har hatt til hensikt fram til nå.

       Jeg vil så gjerne få belyse et helt spesielt tema, nemlig Ørland versus Bodø, fordi dette temaet nettopp handler om det jeg sa innledningsvis: støttestruktur versus operativ struktur. Det er riktig som flere har vært inne på, at forslaget har ikke kommet for å spare penger. Forslaget har kommet fordi vi har et behov for å øke operativ evne i form av antall flytimer på F-16-flåten vår. Så det GIL har foreslått, er at man rendyrker Ørland mer i retning av å kunne produsere flytimer og vedlikehold rettet inn mot det, mens man har et vedlikehold på Bodø hovedflystasjon som er mer langsiktig, eller et mellomnivåvedlikehold.

       Dette har vi heldigvis en anledning til å komme tilbake til til våren. Argumentene er så gode at jeg har tillit til at vi vil få støtte til det vi foreslår, ikke minst fordi forslaget underbygger det som er Ørlands unike egenskaper, nemlig egenskapene som alliert treningsområde i forbindelse med bl.a. NATO Air Meet, egenskaper som passer for et område der man nettopp fokuserer på operativitet. Og det er fordi jeg vil Ørland vel, at jeg og departementet har foreslått det vi gjør. Men vi kommer tilbake til det, og det synes vi er helt greit.

       Siden dette er siste ordinære ikke-budsjettsak før jul, vil jeg benytte anledningen til å takke både presidenten og komiteen for særdeles godt samarbeid også i denne saken.

       Jeg var litt overrasket over at komiteens flertall i en merknad i innstillingen ikke fikk med seg Høyre og Kristelig Folkeparti når det gjaldt å peke på de rettighetene som skal gjelde i arbeidslivet, som står både i hovedavtalen og i arbeidsmiljøloven. Jeg er derfor glad for at statsråden nå bekrefter at dette vil skje framover i omorganiseringen.

       Men da får jeg spørre om noe annet. Divisjonsledelsen skal lokaliseres til Kolsås og Kjeller. Var det andre grunner enn ledig EBA-kapasitet som lå bak dette forslaget?

Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg vil først kort få bemerke at jeg antar at regjeringspartiene i komiteen anså det faktum at arbeidslivets avtaler skal følges, som så selvsagt at man ikke fant grunn til å kommentere det spesielt i innstillingen. Og som Åse Wisløff Nilssen var inne på i sitt innlegg, er det også redegjort meget detaljert for hvert eneste møte som forsvarsledelsen har hatt med organisasjonene.

       Når det gjelder spørsmålet fra Leif Lund, vil jeg si det så kort at forsvarsledelsen nå har prioritert vertikal integrasjon i en innledende omstilling av FLO, slik at man får hver divisjon samlokalisert og alle enhetene som tilhører en divisjon, inn under den divisjonen. Det prioriteres som et første ledd. Så er det som komiteen har vært inne på, naturlig i neste langtidsperiode å se på om man skal ta fatt i den horisontale integreringen, der hver enkelt divisjonsledelse muligens kan samles. Men det er altså fokuseringen på den vertikale integreringen først som gjør at man har gjort de valg man har gjort.

Kjetil Bjørklund (SV) : Representanten Hernæs uttrykte som vanlig en slags tvil i forhold til om meddebattantene er i stand til å lese stortingsproposisjoner. Jeg kan berolige med at vi kan det, men det er ikke helt utenkelig at vi leser dem på en annen måte enn representanten Hernæs - og det er vi ikke alene om.

       Så til spørsmålet. Forsvarsministeren sier at innsparingsmålet på 850 mann ikke kan oppnås i eksisterende FLO/IKT, som allerede er redusert fra 1.550 årsverk pr. 1. januar 2002 til 1.190 ved utløpet av dette året. Har statsråden belegg for denne antakelsen?

Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg vil først presisere at når det gjelder nedbemanningsbesparelser i forhold til FLO/IKT, er det gevinstpotensialet som forsvarsledelsen har identifisert, knyttet til selve samlingen av miljøet, så vidt jeg husker, på 340 årsverk. Og forsvarsledelsens syn er altså at en videreføring av dagens IKT-virksomhet ikke vil kunne realisere den samme årsverkbesparelsen innenfor den aktuelle tidshorisont på to år.

       Det er altså forsvarsledelsen som av Stortinget er pålagt å nedbemanne 5.000 personer. Da er det viktig at de som har ansvaret for denne nedbemanningen, får bruke sitt beste skjønn i forhold til hvordan det kan skje. Det er også i de svarene vi har gitt fra departementet til komiteen, redegjort for at det i de administrative enhetene på FLO/IKT-drift rundt omkring i landet er nærmere 60 stillinger, og man anser at de fleste vil kunne bortfalle. Så jeg har full tillit til dette og til at de som er best egnet til å utøve skjønnet, nettopp er de som har gjort det.

Marit Arnstad (Sp) : Spørsmålet om vedlikehold av F-16 er en kort informasjonssak i proposisjonen. Hvis det skulle gi så unike muligheter for Ørland som statsråden her antyder, er det en smule merkverdig at en ikke brukte mer plass i proposisjonen til i detalj å redegjøre for de mulighetene.

       Så vidt jeg forstår, er det allerede gitt beskjed fra FLO/LUFT om at mellomnivåvedlikehold på Ørland skal bringes til opphør i takt med ferdigstillingen av pågående inspeksjoner. Det er gitt beskjed om at spesialutstyr og materiell for vedlikehold skal overføres til Bodø, og det er også gitt beskjed om at den organisatoriske nedbemanningen skal gjennomføres. Dette er tiltak som det nå ikke lenger er dekning for etter dagens innstilling. Mitt spørsmål er: Vil statsråden i tråd med innstillingens syn trekke tilbake de beskjedene som er gitt fra FLO/LUFT til de respektive flystasjonene?

Statsråd Kristin Krohn Devold : Det er ingen tvil om at det vil bli redegjort for, som komiteen ber om, vedlikeholdstimene i fireårsproposisjonen, sammen med de andre forslagene som forsvarssjefen har fremmet i Militærfaglig utredning, som Regjeringen finner grunn til å gå videre med.

       Når det gjelder Ørland og Bodø, er situasjonen at vi har et behov for 12.500 flytimer pr. år. Det har vi ikke i dag. For at vi skal nå det målet, må altså Ørland hovedflystasjon kunne øke flytimeproduksjonen fra 4.000 timer til 4.600 timer. Da er det viktig at alt vedlikeholdspersonellet vi har på Ørland, kan benyttes til denne type ettersyn for å få opp et operativt antall timer i lufta. Det ligger altså ikke noen personellkonsekvenser i dette, annet enn å sette andre oppgaver i fokus. Jeg mener fortsatt at det er meget rasjonelt. Jeg mener også at det er mulig å oppnå et slikt vedtak gjennom en grundig behandling når fireårsproposisjonen fremmes, og det vil det selvfølgelig bli redegjort for i detalj.

       Marit Nybakk (A) : Jeg tar ordet på nytt for å ta opp et par helt spesielle spørsmål som er relevante for FLO.

       De siste ukene har vi hatt en rekke presseoppslag der fokus har blitt satt på habiliteten til tidligere ansatte i Forsvarets logistikkorganisasjon og i Forsvaret - eller for den saks skyld Forsvarsdepartementet - som har gått direkte over som ledere eller lobbyister i forsvarsindustrien. I forbindelse med helikoptre av typen NH-90, altså Eurocopter, har dette faktisk vært veldig uheldig, fordi det etter min oppfatning skader en viktig sak, nemlig anskaffelsen av det beste helikopteret til redningshelikoptertjenesten. Det er ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet mener at det nettopp bør være NH-90. Nettopp derfor er det veldig uheldig at hele saken blir skadelidende på grunn av habilitetsspørsmål knyttet til norske representanter for Eurocopter. Det er ikke små summer som FLO bruker til investeringer og kjøp av utstyr, faktisk er det gjennomsnittlige beløpet pr. år 10 milliarder kr. Og det er problematisk når tidligere ansatte i innkjøpsprosjekter i Forsvaret trer direkte inn i en stilling hos potensielle leverandører til de samme prosjektene, noe også forsvarsministeren understreket i et svar til representanten Carsten Dybevig i spørretimen 22. oktober i år.

       Jeg har forstått at i motsetning til i en rekke andre land er det i Norge i liten grad klare regler i forhold til personellovergang. Jeg vil be statsråden om å se nærmere på karantenetid og ta dette opp i Regjeringen, selv om Forsvaret har et eget regelverk hvor det står at det skal utvises særlig aktsomhet overfor leverandører som har tilsatt personell som de siste to år har vært ansatt i Forsvaret. Jeg mener at dette er alvorlig. Selv har jeg de siste ukene blitt oppsøkt av relativt mange lobbyister som dukker opp som representanter for et firma. Dette er personer som faktisk for kort tid tilbake var ansatt i FLO eller i Forsvarsdepartementet. Det er veldig viktig at når Forsvaret anskaffer materiell, er vi helt sikre på at dette skjer på en skikkelig måte.

       Så til slutt kort tilbake til Ørland. Jeg tror vi har fått belyst forholdet mellom Ørland og Bodø ganske grundig nå. Når flertallet i komiteen er så opptatt av å få til denne utredningen, er det nettopp for at vi vil styrke og sikre begge disse to hovedflystasjonene. Det er de to hovedflystasjonene som vi har. Jeg er helt enig med statsråden i at Ørland er helt unik i Europa når det gjelder jagerflyøvelser, fordi man her kan fly rett ut over sjøen uten å forstyrre noen. Det betyr også at det er ett av de fortrinn vi har i NATO i forhold til Prague Capabilities Commitment.

Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg beklager at jeg utnytter presidentens tålmodighet så tett oppunder jul, men jeg følte det var et par spørsmål som jeg kort burde besvare.

       Det første jeg vil ta opp igjen, er forholdet mellom Bodø og Ørland. Jeg er glad for komitelederens understrekning av at det er viktig å styrke det som er Ørlands fortrinn som en operativ flystasjon. Mitt mål er også at både Bodø og Ørland skal være med oss videre, men kanskje med en økt rolledeling, slik at vi ikke behøver å gjøre akkurat det samme ved begge flystasjonene. Det kommer vi tilbake til i neste fireårsproposisjon.

       Når det gjelder det andre spørsmålet, knyttet til lobbyister, kan man jo gjøre seg mange tanker om det - det være seg tidligere stortingsrepresentanter som trer inn i Stortinget som lobbyister, eller tidligere statsansatte som nærmer seg statlige etater. Min holdning er helt klar, som jeg gav uttrykk for den 22. oktober, at man bør være meget varsom. NHO har et toårs karantenesystem som vi ser på i Forsvarsdepartementet. Vi praktiserer vårt eget regelverk strengt, og det betyr en særlig aktsomhet knyttet til at personer som har arbeidet i Forsvarsdepartementet, for senere å representere en bedrift, har frontkontakt mot departementet.

       I det tilfellet som komitelederen berører knyttet til NH 90, vil jeg likevel bemerke at i dette tilfellet er det en tidligere ansatt i Forsvaret, slik jeg forstår av medieoppslagene, som nå er nevnt i sammenheng med Justisdepartementets innkjøp - det er altså ikke Forsvarsdepartementet, og dermed er det kanskje en litt annerledes problemstilling. Men i forhold til mitt saksfelt forsøker vi å utøve økt aktsomhet på dette området.

Per Ove Width (FrP) : Jeg kan heller ikke unnlate, spesielt etter mitt innlegg når det gjelder Bodø/Ørland, å komme tilbake til det.

       Jeg synes det var en merkelig framstilling statsråden hadde. Hun sa at hun ikke har tatt hensyn til noen økonomiske konsekvenser, så vidt jeg forstod, i forhold til dette med å flytte fra Ørland til Bodø. Jeg pekte også i mitt innlegg på de økonomiske konsekvensene en flytting vil innebære, uten at det er foretatt beregninger. Slike beregninger synes jeg statsråden bør gjøre. Jeg håper at hun kan gi oss dem ganske snart, slik at vi kan slippe å ha denne diskusjonen rundt Ørland gående.

       Jeg skjønner at jeg også forlenger debatten med dette, men jeg synes det er så pass viktig at dette krever en meget god forklaring. Hvorfor skal vi ha noe på Ørland og noe i Bodø, når vi i grunnen kan utføre alt dette på Ørland? Jeg kan ikke forstå at det skal forstyrre flytimene. Det er kapasitet på Ørland, det er muligheter for å gjøre dette på Ørland. Så hvorfor skal vi da gjøre det i Bodø? Jeg vil gjerne ha en god forklaring på det.

Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg vil sitere fra et brev fra departementet til komiteen:

       « Hovedpoenget med samlingen er ikke å spare, men å øke antall flytimer, operativ tilgjengelighet og operativ evne for F-16 til samme pris. »

       I og med at hensikten ikke er å spare, og i og med at det ikke berører antall ansatte, er det heller ikke nødvendig med noe mer regnestykke her.

       « Lønnsutgiftene blir de samme fordi totalrammen på årsverk ikke skal forandres. I dette ligger implisitt at det ikke blir noen nedskjæringer i FLO sin organisasjon på Ørland hovedflystasjon ».

       Det står det i svaret til komiteen. Det er bakgrunnen for at dette ikke trenger en økonomisk konsekvensutredning. Det er snakk om en rolledeling for å øke antall operative flytimer ved å fokusere på kortsiktig flyvedlikehold, det som skal til for å holde flyene i luften.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 1401)