Marit Nybakk (A) (komiteens leder og
ordfører for saken):
Jeg tar primært ordet i en sak som
kanskje kunne gå upåaktet hen. Det er en enstemmig innstilling, og vi
slutter oss til proposisjonen, jeg hadde nær sagt naturligvis.
Jeg tar likevel ordet både som
saksordfører og som komiteleder for å vise til det jeg sa da vi hadde en
tilsvarende proposisjon oppe for ett år siden. Jeg påpekte da at her flyr
det store penger mellom kapitler, og at omgrupperingen omfatter flere og
flere kapitler for hvert år.
Jeg sa bl.a.:
« Jeg skulle gjerne likt å se hvilke
andre departementer eller andre områder i statsforvaltningen som skalter og
valter med penger på denne måten, som har så store summer som flyr ut og inn
av statsbudsjettet, og som med et pennestrøk bare kan fjerne 200 mill. kr
fra et budsjettkapittel i forhold til vedtatt budsjett, uten at vi
blunker. »
Statsråden sa da i sitt svar bl.a.:
« Grunnen til at dette tallet er høyere
enn for de fleste andre departementer, er helt logisk. Forsvaret har
investeringsbeslutninger i størrelsesorden 10 milliarder kr i året, og da
vil det alltid være en liten del av denne summen på 10 milliarder som det er
behov for å flytte på ved slutten av året. »
Det kan hende at det er slik. Likevel
finner jeg det nødvendig å påpeke at også Forsvaret må kunne utvise en viss
budsjettdisiplin. Endringene ved årets slutt er fremdeles ganske formidable
i forhold til vedtatt budsjett, også i forhold til revidert
nasjonalbudsjett. Nye bygg og anlegg reduseres f.eks med 632 mill. kr, mens
større utstyrsanskaffelser blir økt med 100 mill. kr. Redningstjenesten
øker med 30 mill. kr i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett, mens
Kystvakten økes med 20 mill. kr. Det siste er det for så vidt logikk i,
siden forsvarskomiteen i fjorårets budsjettinnstilling bad om at Regjeringen
måtte komme tilbake til Kystvakten, riktignok i revidert nasjonalbudsjett,
om nødvendig, for at Kystvakten skulle kunne utføre sine oppgaver på en
skikkelig måte. Jeg tolker det slik at de nye millionene som er lagt inn
der, nettopp skyldes at det ble nødvendig.
Men totalt sett er endringene fortsatt
for mange og litt for store. Også Forsvaret må kunne utarbeide budsjetter
som treffer bedre enn det de tilsynelatende gjør.
Komiteen merker seg for øvrig at
departementet har måttet redusere 2003-budsjettet innenfor de store
budsjettkapitlene på grunn av til dels store overskridelser i 2002. Dette
svekker selvfølgelig årets budsjett. Vi ber derfor om at Forsvaret forsøker
å overholde budsjettene, nå når omdisponeringsproposisjonen er vedtatt. I
motsatt fall vil forsvarsbudsjettet måtte slite med et kontinuerlig
etterslep.
Til slutt, bare for å ha nevnt det: I
morgen skal vi ha en debatt om utenlandsoperasjoner. Tilleggsbevilgningen
til ISAF-styrken, som nå er i Afghanistan, er lagt inn i denne
omstillingsproposisjonen, noe en enstemmig komite har sluttet seg til.
Per Roar Bredvold (FrP) : St.prp.nr.20, Om endringar i løyvingar mv. i
forsvarsbudsjettet for 2003, omhandler ganske mange millioner kroner i et
forholdsvis lite budsjett.
Det kunne være interessant å høre
statsrådens synspunkter på dette, om hun føler seg vel med at det blir
foretatt så store endringer i et forholdsvis lite budsjett. Nettopp
langsiktighet var det som skulle prege Forsvaret i denne fireårsperioden.
Av poster kan jo bl.a nevnes at Hæren reduseres med 60 mill. kr,
Luftforsvaret reduseres med 107 mill. kr, Redningshelikoptertenesta økes med
30 mill. kr og Norske styrkar i utlandet økes med 30 mill. kr. Post 47 Nye
bygg og anlegg, Forsvarsbyggs kapittel 1710, reduseres med totalt 600 mill.
kr, og f.eks post 45 Store nyskaffingar økes med 109 mill. kr. Til sammen
er det veldig mye penger som går fram og tilbake.
Jeg er veldig spent på statsrådens
svar.
Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg er selvfølgelig enig i at det er et mål
å treffe helt perfekt med hensyn til både driftsanslag og investeringsplaner
de enkelte år, og at man på den måten kan ha en omgrupperingsproposisjon som
går i null.
Imidlertid er de omdisponeringer som
foreslås i denne omgrupperingsproposisjonen, nokså normale i forhold til det
man må forvente når det gjelder så store budsjetter som
Forsvarsdepartementets. Jeg kan gi sammenlignbare eksempler. I 1998 var
det 120 mill. kr i omgrupperingsproposisjonen, i 1999 var det 73,6 mill. kr,
og i år er det ca 100 mill. kr. Det er altså relativt normalt. Det er
ingen uenighet om intensjonen, men jeg vil være forsiktig med å dramatisere
det som ligger her.
Som følge av overskridelsen på 108
mill. kr i 2002 ble det en reduksjon i budsjettet for 2003. Men det var
også merinntekter på 72,3 mill. kr, noe som gav en nettoreduksjon på
forsvarsbudsjettet på 36 mill. kr - ikke 108 mill. kr. Når det er en reell
driftsreduksjon fra 2002 til 2003 på ca 1,8 % av det totale budsjettet, må
det anses som et ganske godt resultat at FMO i utgangspunktet har klart å
holde driftsrammene - til tross for den nevnte overskridelsen i 2002.
Merutgiftene på drift, som vil bli
belastet investeringsbudsjettet, gjelder bl.a ikke-budsjetterte kostnader i
forbindelse med brannen på KNM « Orkla » - som var vanskelig å forutse - og en
del tilsvarende prosjekter.
Det er ingen uenighet om at intensjon
og formål bør være null kroner flyttet. Men de flyttinger som her er gjort,
er klart innenfor det som er ansvarlig og nokså vanlig. Jeg føler meg meget
vel med den situasjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 1401)