Berit Brørby (A) (ordfører for saken):
Som komiteen skriver i sine merknader,
og som Riksrevisjonen også påpeker, er det fortsatt betydelig
kvinneunderskudd ved embetsutnevninger i noen departementer. Spesielt har
Forsvarsdepartementet et godt stykke arbeid å gjøre, selv om det, slik
merknadene fra Høyre og Fremskrittspartiet beskriver, er bedring i sikte.
Forsvaret er en av de mest
mannsdominerte arenaene vi har i Norge. De kvinnene som slipper igjennom
nåløyet der, stiger nok raskere i gradene i militæret enn gjennomsnittet av
menn. Det sier allikevel ikke alt om kvinners karrieremuligheter i
Forsvaret. Jeg tror det nye Forsvaret, som vi har begynt å kalle det, vil
ha godt av å få flere kvinnelige ledere og håper både det departementet og
andre departement som henger noe etter i å utnevne tilstrekkelig med kvinner
i ledende stillinger, neste gang vi behandler embetsutnevnelser, kan vise
til betydelig bedrede resultater. Det er mange dyktige kvinner, og veldig
mange av dem er også veldig gode ledere, synes jeg.
Ellers helt til slutt: Når det gjelder
det likestillingsombudet nylig har uttalt, at det ser veldig trøstesløst ut
når det gjelder fordelingen av kvinnelige og mannlige ledere totalt sett i
samfunnet, er det også vel verdt å merke seg i den videre debatten.
André Dahl (H) : At det er viktig med kjønnsfordeling og blanding av kjønn
på de fleste arbeidsplasser, er hevet over enhver tvil. Jeg har på den ene
side jobbet i en kantine i helsevesenet, hvor det ikke akkurat krydde av
menn, og på den annen side jobbet ved et lager på en brusfabrikk og i
Forsvaret, hvor det ikke akkurat krydde av kvinner. Likheten var ganske
slående. Skjev kjønnsfordeling skaper slagsider som ikke nødvendigvis
bidrar til sunne arbeidsforhold eller den kvaliteten på arbeidet man kunne
hatt. Det heter at kvinne er kvinne verst, og jeg har vel erfart at det kan
stemme noen ganger. Noen kan kanskje være uenig i det, men jeg er heller
ikke overbevist om at det noen har betegnet som en neandertalsk machokultur
på enkelte mannsdominerte arbeidsplasser, er å rope hurra for.
De aller fleste departementene har
kommet et godt stykke på vei selv om det er kvinneunderskudd, som påpekt fra
saksordførerens side, i f.eks. Utenriksdepartementet og i Forsvaret som
helhet. Arbeiderpartiet har i sine merknader kommet i skade for å sette
likhetstegn mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret som sådant. Det er
noe med det at vi har litt få kvinnelige oberster og derfor naturligvis ikke
kan få kvinner i enkelte av de militære toppstillingene som man ønsker
kvinner skal ha.
Før man konkluderer med om det er
grunn til kritikk eller ikke: Det har vært en positiv utvikling.
Departementet har gjort en aktiv innsats for å bedre rekrutteringen til
opplæringen, så vi kan på sikt, i fremtiden, få økt kvinneandel også i
militære toppstillinger. Det er en del gledelige tall, men det har ikke
kommet langt nok. Jeg tror kanskje også vi må innse at det antakeligvis er
visse begrensninger på hvor mange kvinner som reelt sett er interessert i å
jobbe i Forsvaret. Det kan være noe å ta innover seg. Jeg har selv jobbet
med kjønnspolitikk, likestillingspolitikk, i fylkeskommunen, og der ser vi
at uansett hvor mange planer, visjoner og tanker vi har hatt om en viss
prosentandel kvinner i visse typer studieretninger, nesten uansett hvor
aktiv man har vært, viser det seg fortsatt at mange velger tradisjonelt.
Så kan man si at det utelukkende er
fordi man følger et kjønnsrollemønster, men det kan også være at de ulike
kjønn faktisk har visse ulike interesser. Disse tallene viser for så vidt
at siden 2001 har Forsvarsdepartementet sørget for at man har fått en langt
mer aktiv politikk som har sikret økt andel av kvinner på våre
forsvarsskoler. For eksempel når det gjelder krigsskolene, samlet sett for
Hæren, Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen, har det i forhold til antall hoder
vært en ganske betydelig økning, på over 20 % faktisk. Totalt samlet på
alle skolene har det altså vært en økning på godt over 50 %. Det gjelder i
forhold til antall hoder. Det synes jeg vitner om at man har hatt en aktiv
rekrutteringspolitikk. Jeg antar at dette på sikt også vil bidra til at vi
får dyktige kvinner som kan søke på de stillingene som Arbeiderpartiet
sikter til. I Forsvarsdepartementet, selve departementet, har vi en kvinne
som øverste sjef - ikke bare en kvinne, men også en dyktig kvinne. Det
synes jeg det er verdt å legge merke til. Det er vel også kanskje det som
danner noe av bakgrunnen for at andre kvinner har latt seg motivere til å
bli utnevnt til noen av de stillingene som Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti nevner i sine merknader. Men Høyre deler også
Arbeiderpartiets oppfatning av at vi fortsatt har betydelige utfordringer,
men bildet er ikke så helsvart som det kan synes ut fra de merknadene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1746)