Jorunn Ringstad (Sp) (ordførar for saka):

       Posten Norge AS skal levere gode og likeverdige tjenester i tråd med konsesjonskravene, samtidig som det stilles økte krav til avkastning og utbytte. Jeg stiller meg kritisk til om disse kravene på sikt kan kombineres.

       Vi i Arbeiderpartiet er i tillegg urolige for at kravene til avkastning og utbytte vil kunne føre til press om en overdrevet effektivisering i Posten. Postens hovedoppgave må være å levere kvalitativt gode, rimelige og likeverdige tjenester, ikke for enhver pris å generere overskudd til staten. Posten skal først og fremst være en viktig infrastruktur og tjenesteleverandør, ikke nødvendigvis en inntektskilde.

       La meg ta et lite, historisk tilbakeblikk. Det første frimerket her i landet kom ut 1. januar 1855, etter at det var blitt innført et system med lik porto over hele landet. Den gangen, altså i 1850-årene, tok det mellom sju og ni dager å bringe et brev fra Christiania til Bergen. Bøndene hadde ansvaret for frakten på land, med hest og kjerre. Langs kysten ble det brukt båt. « Posten skal fram » er et kjent uttrykk, og det uttrykket står også ved lag i dag. Dårlige veier, snø og uvær stoppet ikke posten den gang. Det gikk på æren og på stoltheten løs å få posten fram.

       Ordningen med et enhetlig portosystem med kryssubsidiering av brevpost har hittil gjort det mulig å tilby hele landet kvalitetsmessig gode posttjenester til en fornuftig pris. Arbeiderpartiet er usikker på hvordan enhetsportoen skal opprettholdes når grunnlaget for geografisk kryssubsidiering forsvinner med bortfallet av enerettsområdet uten at statlig kjøp av tjenester økes. Vi vil derfor påpeke at for å opprettholde dagens system også etter bortfallet av enerettsområdet og mulig bortfall av enhetsportosystemet vil det kanskje bli nødvendig med økt offentlig kjøp av ulønnsomme deler av posttjenestene for i en konkurransesituasjon å opprettholde et tilstrekkelig posttilbud i mindre lønnsomme strøk. Vi mener også at andre alternativer bør vurderes for å oppnå at systemet ikke svekkes.

       Et likeverdig godt posttilbud over hele landet må være et mål. Arbeiderpartiet mener det bør vurderes en løsning der man lager et felles forhandlingsopplegg mellom staten og statlige AS som staten forholder seg til ved fastsettelse av kjøp av tjenester i de aktuelle selskapene. Å bevare Posten som en viktig del av norsk infrastruktur betyr å styrke selskapet, ikke svekke det.

       Arbeiderpartiet vil peke på at postframføringen spesielt i Finnmark, som er del av region nord, ikke er god nok. Det er veldig uheldig at noen regioner ligger vesentlig under landsgjennomsnittet sett i forhold til konsesjonskravet når det gjelder postframføringen. Framføringen av prioritert post mellom f.eks. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge er vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet. Derfor ber Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet « Regjeringen arbeide for at konsesjonskravet om at 85 % av A-posten skal fram over natten som gjelder landsgjennomsnittet, også skal gjelde A-posten i og mellom regionene ».

       Vi må ikke overlate all styringen av Posten som viktig del av infrastrukturen vår fullstendig til markedet. Jeg tror vi er kommet i en situasjon hvor vi etter vår oppfatning beveger oss ved en smertegrense. Vi må følge nøye med og ha et samarbeid om det som skjer i framtiden.

Kenneth Svendsen (FrP) : Meldingen om Posten viser at det er stor grad av enighet mellom de forskjellige partiene i Stortinget om hvordan Postens virksomhet har vært. Fremskrittspartiet er stort sett fornøyd med det Posten har oppnådd den siste perioden, selv om mye som beskrives i meldingen, burde ha vært gjennomført tidligere. Post i Butikk er et slikt eksempel.

       Fremskrittspartiet tok allerede tidlig på 1980-tallet til orde for at Posten burde ut i butikk, og at dette ville virke gunstig for opprettholdelsen av butikker ute i Distrikts-Norge. Ettertiden har vist at vi hadde rett. Dessverre har altfor mange butikker blitt lagt ned gjennom alle de år det skulle ta før Post i Butikk ble en realitet, ganske enkelt fordi et flertall på Stortinget er motstrebersk til all nytenkning som innebærer konkurranse.

       Fremskrittspartiet er fornøyd med at Posten Norge AS ligger langt over de krav som stilles i konsesjonen, hvor det kreves at landsgjennomsnittet for framføring av A-post skal være 85 %

       Selv om framføringen til bl.a. Finnmark er ca 40 %, ser jeg det som vanskelig å forbedre dette opp til landsgjennomsnittet. Det ville i tilfelle føre til krav om veldig tidlig innleveringstidspunkt i andre deler av landet og/eller store kostnader. Det betyr selvfølgelig ikke at ikke Posten skal gjøre sitt beste for å forbedre framføringen.

       Et problem som kom fram i høringen av Avisenes landsforbund, er at Posten har satt opp prisen på framsendelse av blader og tidsskrifter ganske kraftig, noe som kan true mange avisers eksistens. Dette er en av bakdelene ved at Posten har monopol på framføring av brev med vekt fra 100 gram og nedover. Dette monopolet forhindrer effektiv konkurranse og er derved prisdrivende, noe som også kom fram i høringen av Avisenes landsforbund. Derfor foreslo Fremskrittspartiet ved behandlingen av årets statsbudsjett at Postens monopol skulle oppheves. Dette fikk dessverre ikke flertall. Hvis det hadde blitt vedtatt, ville det kunne ha ført til lavere priser for alle de små avisene i dette landet som skaper et mangfold. Når så det ikke ble gjort, vil det måtte være pressestøtten som sikrer et mangfold i avisverdenen.

       Når det gjelder avkastningskrav og utbyttepolitikk, er Fremskrittspartiet klart på at staten når den engasjerer seg i et privat selskap, skal ha et avkastningskrav på linje med private aktører. Derimot må utbyttepolitikken avgjøres av styret, basert på et overskudd i selskapet. Dessverre har staten hatt en helt annen utbyttepolitikk, som i større grad tar hensyn til hvor mye penger staten har behov for i det enkelte budsjett, enn selskapets ve og vel. Dette er det ingen som er tjent med, verken staten eller selskapet.

Geir-Ketil Hansen (SV) : Regjeringens postmelding er en melding om en svært viktig del av landets infrastruktur. Et effektivt postsystem for hele landet er en eike i samfunnshjulet. For SV er det viktig at det føres en politikk som gjør Posten best i det Posten er satt til å gjøre, nemlig å være infrastruktur.

       Regjeringens melding innebærer ingen dramatiske endringer for Postens virksomhet. Men for den som er på villspor, betyr ikke fraværet av kursendring nødvendigvis at man er på rett vei. Jeg tenker med dette på den bekymringsfulle trenden at Posten som en del av den statlig eide infrastrukturen fortsatt skal underlegges krav om bedriftsøkonomisk lønnsomhet. For å låne ordene til Øyvind Thorsen: I dag skal ikke Posten lenger gå med post. I dag skal Posten gå med overskudd.

       Posten har i dag et krav om 10,8 % avkastning på kapitalen. Jeg synes i utgangspunktet at overskudd er et honnørord. Men mange ganger ser vi at lønnsomhetskravet går på tvers av det å være infrastruktur. Og i mange tilfeller blir lønnsomhetskravet helt irrelevant når man snakker om infrastruktur. La meg gi tre eksempler.

       Presset på lønnsomhet fører til at Posten i økende grad satser på « direct marketing » og uadressert C-post, dvs. reklameombæring, for å møte avkastningskravene. Avkastningskravene fører de facto til at vi i dag er i den situasjonen at et statlig infrastrukturselskap holder seg flytende ved å skuffe tonnevis med uadressert reklame inn i landets postkasser eller ved å selge navn og adresselister til bedrifter som ønsker kirurgisk reklamebombing rettet mot det være seg enslige kvinner, samboende menn eller store barnefamilier. Bare når det gjelder uadressert C-post, omsetter Posten for 850 mill. kr i året. Vi snakker om nesten 1 milliard kr i reklame. Dette er hva man i andre sammenhenger ville kalt for å være på grensen til det parodiske, og langt over grensen for hva man skal bruke et statsselskap til.

       For det andre ser vi at posttjenester i distriktene stadig svekkes for å kutte i utgifter for å oppnå Regjeringens krav til avkastning. På landsbasis, altså i gjennomsnitt, greier Posten fint konsesjonskravene om at 85 % av A-posten skal være framme dagen etter. Men om man bryter ned tallene, ser vi at f.eks. Nord-Norge kommer gjennomgående dårligere ut, både for post til regionen og for post ut av regionen. Her er prosenten i enkelte tilfeller nede på 50-tallet. Dette er ikke holdbart og bryter etter vår mening med Postens rolle som infrastruktur og som en eike i samfunnshjulet. Vi ser altså at når Regjeringens krav til lønnsomhet settes foran alt annet, undergraves Postens rolle som infrastruktur på helt konkrete områder.

       På det overordnede plan er det dessverre et tegn i tiden at sykehus, post og jernbane - det vi til vanlig kaller infrastruktur - skal være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det er å sette ting helt på hodet. Alle skjønner at å beregne lønnsomheten i infrastruktur, som f.eks. Liertunnelen eller E6, er en meningsløs øvelse. Spørsmålet er ikke om infrastrukturen er lønnsom, men om den tjener en viktig hensikt.

       Posten er infrastruktur, og Posten tjener en viktig hensikt. Brev fra Grong i Nord-Trøndelag er med stor sannsynlighet framme i Stavanger dagen etter. En overveiende del av brev og pakker samlet inn i Flekkefjord mandag er levert 400 forskjellige steder i Norge dagen etter. Dette er kvaliteter som må utvikles, ikke avvikles. Med Regjeringens avkastningspolitikk står vi foran en gradvis nedbygging av Posten som infrastruktur og en oppbygging av Posten som finansiell melkeku.

       Den siste tiden har vi sett en utvikling med Post i Butikk. Jeg tror denne endringen er bra, og SV har vært en pådriver, for det betyr mange steder - ikke minst i distriktene - en mer effektiv drift og ikke minst et sikrere tilbud enn før. Men det som bekymrer meg, er den økende graden av « Butikk i Post », dvs. at Posten finner på alle slags sprell for å øke inntjeningen for å møte avkastningskravene, enten det er i form av reklameombæring, dårligere posttjenester i Nord-Norge eller at man som kunde møter en vegg av Postman Pat-videoer til salgs på postkontoret.

       Jeg tror ikke Postens framtid ligger i mer sirkus, jeg tror framtiden for Posten ligger i mindre sirkus og mer glød. For SV er det viktig at det føres en postpolitikk som gir Posten glød, og som gjør Posten best i det Posten er satt til å gjøre, nemlig å være infrastruktur. Posten må få rammer som gjør at kvaliteten hele tiden utvikles. Men dette er noe helt annet enn å si at Posten skal ha rammer som gjør at de grunnleggende tjenestene og Posten som konsept og merkevare gradvis uttynnes, som vi ser i dag.

       Posten har i dag et krav om 10,8 % avkastning på kapitalen. Jeg må si at jeg ser med undring på at Venstre - jeg forutsetter at Venstre her er med i flertallet - og Kristelig Folkeparti går i flertall med Fremskrittspartiet for å få dette til. Jeg registrerer at kampen for distriktene og infrastrukturen for Kristelig Folkeparti og kampen mot reklamespiralen for Venstre ikke er viktige nok til å bruke argumentet i Regjeringen om at to partier er mer enn ett, og bruke denne tyngden til å bli med og snu det skråplanet som Posten i dag er på.

       SV har to forslag for å dempe denne trenden. SV foreslår å endre konsesjonsvilkårene for Posten på en slik måte at rollen som infrastruktur prioriteres foran lønnsomhet, og ved at A-post skal leveres like raskt som i dag i alle regionene. Med tanke på framtidig samarbeid registrerer jeg med glede at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet er med på forslaget vårt om å endre konsesjonsvilkårene i en slik retning.

       For det andre er det slik at mange i dag mottar reklame, enten i form av uadressert C-post eller som innstikk i abonnementsaviser. Man har i dag kun mulighet til å reservere seg mot reklame i postkassen, og det må man selv si aktivt fra om. SV ønsker - og dette er altså vårt andre forslag - å få utredet konsekvensene av en ordning med omvendt bevisførsel i spørsmålet om reklame. SV ønsker å utrede en ordning hvor kun forbrukere som aktivt ønsker det, skal motta reklame i form av uadressert C-post og innstikk i abonnementsaviser.

       Jeg tar herved opp forslagene våre i innstillingen.

       Det er « gode, gamle Posten » og ikke « sirkus » som i overskuelig framtid må sørge for at folk i alle deler av landet får et likeverdig og godt tilbud av posttjenester til lavest mulig pris. Til tross for liberalisering av postmarkedet er det lite trolig at andre aktører enn Posten har mulighet til å ta på seg en slik oppgave.

       I Kristelig Folkeparti mener vi fortsatt at Posten er og skal være en viktig del av infrastrukturen i Norge. Selskapet er viktig for å opprettholde spredt bosetting i landet, og vi ønsker å legge til rette for at Posten skal kunne utvikle seg videre, slik at selskapet står godt rustet til å møte nye utfordringer.

       Posten har et klart samfunnsansvar, og jeg er glad for at Samferdselsdepartementet understreker dette sterkt i sin eierstyring av selskapet. Gjennom konsesjonen, fastsatt av departementet, er Posten pålagt å utføre viktige postoppgaver i hele landet.

       Under høringen i samferdselskomiteen redegjorde Posten Norge for hvordan selskapet med god margin oppfyller de kravene som konsesjonen stiller. Posttilbudet for folk flest har ikke blitt dårligere, slik en del hevder, men tvert imot langt bedre. For eksempel har Posten nå mer enn 1.500 salgssteder i hele landet, og 99,95 % av alle husstander får post omdelt seks dager i uken. Det er også betryggende å lese at kravet om at 85 % av all A-post skal være fremme over natten, overholdes med god margin, og at ytterligere kvalitetsforbedringer planlegges.

       Jeg vil ikke legge skjul på at mange i Kristelig Folkeparti har stilt spørsmål ved den prosessen som Posten har vært igjennom, men i dag vet vi at omstillingene har gitt Posten bedre økonomi og større konkurranseevne i møte med nye utfordringer. Slik sett har de smertefulle omstillingene vært nødvendige. Den teknologiske utviklingen som ingen kan stanse, har betydd et vesentlig volumfall - og elektroniske alternativer har overtatt for mye av den gamle posten.

       I tillegg ser vi at postmarkedet blir stadig mer liberalisert. I fjor vår vedtok Stortinget en endring av postloven som i første omgang vil innebære en gradvis innskrenkning av Postens enerettsområde. På sikt kan vårt EØS-medlemskap kreve at vi må liberalisere postmarkedet fullt ut. Kristelig Folkeparti er spent på denne utviklingen.

       For oss har konkurranse aldri vært noe mål i seg selv. Men vi har tro på at Posten kan komme godt ut i møtet med denne konkurransen, forutsatt at selskapet fortsatt får utvikle seg.

       Selv om Kristelig Folkeparti er sterkt opptatt av Postens samfunnsansvar, er vi også oppmerksomme på ikke å stille krav til selskapet som er vanskelige å gjennomføre, og som kan gå ut over andre deler av selskapets samfunnsnyttige virksomhet. Derfor er vi ikke med på forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om at konsesjonskravet om at 85 % av A-posten skal fram over natten, også skal gjelde A-posten i og mellom regionene. Vi er i likhet med forslagsstillerne bekymret for postframføringen i Finnmark, men tror ikke veien å gå er vedta en så bombastisk formulering her og nå. I alle tilfeller er det helt nødvendig med en grundig utredning av konsekvensene av og kostnadene ved et slikt forslag. Kristelig Folkeparti vil uansett følge utviklingen nøye, spesielt i Finnmark, og vi vet at samferdselsministeren har denne saken høyt prioritert på sin agenda.

       Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre Posten Norge AS forutsigbare krav til avkastning og utbytte, og vi mener at Posten skal ha krav til avkastning på linje med sine private konkurrenter. Dette er nødvendig for å opparbeide styrke til å møte konkurranse og sikre ryddige forhold i et åpnere postmarked.

       Til slutt vil jeg benytte anledningen til å rose saksordføreren for godt arbeid, med merknader som har bidratt til å samle komiteen rundt viktige deler av meldingen. Behandlingen i Stortinget viser at partiene langt på vei har samme mål for Posten, og at vi alle er opptatt av at folk i dette landet skal ha gode posttjenester til lav pris, uansett hvor de bor.

Steinar Bastesen (Kp) : Vi diskuterer Posten i dag. Posten er jo en del av den privatiseringsprosessen som vi allerede har opplevd. Ved å omgjøre Posten til aksjeselskap kommer den ikke lenger under statlige selskap, men under aksjeloven. Og da er det aksjeloven som bestemmer over Posten. Det er aksjeloven som bestemmer over statlige selskap som blir aksjeselskap. Det er aksjeloven som bestemmer over kommunale selskap, over interkommunale selskap osv. - det er verken kommunale lover eller statlige lover, men det er aksjeloven. Da må vi ha klart for oss: Når vi i dette huset vedtar at det ene selskapet etter det andre skal bli aksjeselskap, føyer det seg inn i rekken i den privatiseringsbølgen man opplever.

       Jeg har selv opplevd å sende post fra Brønnøysund og ned til Oslo-området, det tok fem dager. Det var A-post. Jeg har opplevd det motsatte, å sende A-post herfra til Brønnøysund, det tok en dag.

       Det er ikke tvil om at den prosessen som vi har vært igjennom, har gjort noe med servicetilbudet. Det er helt opplagt. Vi har fått et dårligere tilbud. Vi opplever at når øyværingene skal sende brev til hverandre, blir posten sendt til en sorteringssentral. Så sendes den tilbake igjen for å bli omdelt. Det kan ta flere dager. Så det er ikke tvil om at servicen er blitt dårligere.

       Vi har gått over fra postkontoret til Post i Butikk. Det er bra på enkelte områder. Så alt er ikke galt, men vi må være klar over hva vi gjør. Det er ikke bra alt vi gjør.

       Jeg kan gå inn for å støtte forslag nr. 1. Vi har selv vedtatt at servicetilbudet skulle bli godt, og det skulle bli like bra ved omorganisering. Ellers kan jeg gå inn for den innstillingen som komiteen har lagt fram. Jeg kan støtte den, men jeg støtter også forslag nr. 1.

Statsråd Torild Skogsholm : Regjeringen har lagt fram en melding om virksomheten til Posten Norge AS som skal danne grunnlaget for eierstyringen av selskapet.

       Jeg ser at komiteen også har kommentert en del spørsmål som er av mer regulatorisk karakter. Det er naturlig ut fra den store betydningen av de regulatoriske sidene ved postpolitikken. Jeg vil likevel understreke at den stortingsmeldingen som her behandles, ikke er ment som en fyllestgjørende melding om den samlede postpolitikken. Dette er en melding om virksomheten til og eierstyringen av Posten Norge AS.

       Jeg er glad for at det ser ut til å være bred politisk enighet om viktige mål for eierstyringen av Posten. I komiteens innstilling blir det blant annet understreket at Posten er en viktig del av infrastrukturen i landet vårt, og at selskapet må kunne omstille seg for å møte utfordringene i dagens samfunn.

       Jeg synes det er grunn til å framheve at Posten i løpet av de siste årene samlet sett har bedret kvaliteten og økt servicen på de leveringspliktige tjenestene.

       Dette er en kvalitetsheving, og den kvalitetshevingen har skjedd samtidig som selskapet har evnet å gjennomføre betydelige omstillinger for å sikre økonomien i selskapet. Det er svært positivt og helt nødvendig for at Posten, også på sikt, skal kunne tilby gode posttjenester til en rimelig pris i hele landet, og dermed også medvirke til en god og moderne distriktspolitikk.

       Det ser ut til å være bred enighet i komiteen om at det er nødvendig med en sterk og økonomisk levedyktig postbedrift for å kunne få gjennomført målene i postpolitikken. Det er jeg glad for, for det vil bli nødvendig med omstillinger også i årene framover. Det er en forutsetning, ikke et hinder, for stadig bedre posttjenester og et livskraftig Posten Norge AS. Jeg vil også legge vekt på at alle omstillinger skal skje i samarbeid med og med stor åpenhet overfor de ansatte.

       Komiteen er videre enig med Regjeringen i at Postens styre skal ha et langsiktig fokus på selskapets kjernevirksomhet, og et flertall mener at den overordnede økonomiske styringen skal være basert på forutsigbarhet for selskapet, knyttet til avkastnings- og utbyttekravene. Det er på den måten tilslutning til alle viktige sider ved eierstyringen av det statlige postselskapet i Norge.

       Likevel er det noen områder hvor det er ulike synspunkter. Komiteen er fornøyd med at Posten ligger godt over konsesjonskravet på 85 % framsending av A-post over natten, og en samlet komite ber Posten arbeide videre for å redusere leveringstiden i de delene av landet der den i dag er dårligst, uten at leveringsstandarden i resten av landet svekkes. Jeg vil også understreke viktigheten av at den posten som ikke kan leveres over natten, leveres så raskt som mulig, noe også komiteen trekker fram.

       Jeg er opptatt av at vi skal ha et godt posttilbud i hele landet. Post- og teletilsynet har nå varslet at de vil pålegge Posten å foreta målinger på landsdelsnivå, for lettere å kunne dokumentere at Posten har et godt og likeverdig tilbud i hele landet. Slike målinger skal iverksettes innen andre halvår 2004.

       Jeg merker meg at et mindretall mener at konsesjonskravet om 85 % framsending over natten « bør forstås slik at det ikke bare gjelder landsgjennomsnittet, men også A-posten i og mellom regionene ». Jeg vil understreke at mindretallets forslag ikke dreier seg om en alternativ tolkning av eksisterende konsesjonskrav - slik det kan se ut som i mindretallets formulering. Det dreier seg om et helt nytt konsesjonskrav, som vil være en betydelig innskjerpelse og gi dertil betydelig høyere kostnader, enten for innbyggerne eller for staten. Jeg har til nå i de årlige budsjettbehandlinger ikke sett at det er vist en tilsvarende vilje til å øke det statlige kjøpet av posttjenester som denne merknaden da skulle legge opp til.

       Etter min mening vil det naturlige tidspunktet for å vurdere eventuelle endringer i konsesjonskravene være i utarbeidelsen av ny konsesjon for Posten fra januar 2006. Det er imidlertid viktig å være klar over at en skjerping av kravene vil føre til behov for betydelige økninger i bevilgningene til statlig kjøp av posttjenester.

       Regjeringen har satt i gang et arbeid med å vurdere en ytterligere liberalisering av postmarkedet i Norge. Jeg regner med å komme tilbake til Stortinget med et framlegg om dette i løpet av året. Her vil det bli aktuelt å drøfte ulike sider ved postvirksomheten, som framtidig enhetsporto, servicenivå og spørsmålet om at Posten gjennom sitt ekspedisjonsnett skal bidra til å sikre at alle deler av landet får tilbud om grunnleggende banktjenester.

       Jeg har merket meg at komiteen ber Regjeringen om å vurdere detaljeringsgraden når det gjelder Postens § 10-planer.

       Jeg legger til grunn at ordningen med § 10-planer skal fortsette, og at Stortinget, som i dag, skal få framlagt eiermeldinger om Postens overordnede planer og strategier annethvert år, for å få innsyn i Postens virksomhet. Ut over det vil jeg i tråd med komiteens merknad og innspillene fra Posten Norge og Postkom vurdere detaljeringsgraden ved drøfting av Postens planer ut fra den nye konkurransesituasjonen. Jeg vil også vurdere hyppigheten i framlegg av § 10-planene fra Posten til departementet, som i dag må framlegges dobbelt så ofte som departementet avgir eiermeldinger til Stortinget.

       Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har bedt departementet se på muligheten for å bruke én modell for statlig kjøp av ulønnsomme tjenester fra statlige selskap. Jeg kan være enig i at det er viktig å likebehandle mest mulig, men jeg må likevel peke på at de tjenestene som skal kjøpes, til dels er svært ulike, og at det statlige kjøpet derfor må tilpasses i form til det enkelte formål vi ønsker å oppnå. Det arbeides fortløpende i departementet med å finne effektive ordninger for offentlige kjøp.

       Avslutningsvis vil jeg vise til komiteens merknad når det gjelder Postmuseet, hvor det pekes på at det er naturlig med en samordning med de andre etatsmuseene. Jeg er enig i behovet for samordning, men legger til grunn at det for Postmuseets del først og fremst er naturlig med samordning med Telemuseet, mer enn med de andre etatsmuseene.

Statsråd Torild Skogsholm : Hvis jeg hadde hatt svaret i detalj på hvordan vi skulle ha endret postframføringen i alle de områdene i landet hvor vi opplever at postframføringen ikke er så god som vi ideelt sett gjerne skulle ha hatt den, hadde vi brukt det for lenge siden.

       Det som er viktig, er at vi gjør Posten Norge AS skodd for å drive så effektivt som mulig, og faktisk får tatt hånd om oppgavene på en fornuftig måte. Utfordringen vil ligge hos Posten. De kommer nå til å ha oppmerksomheten rettet mot - og det er jeg sikker på at man også vil i denne sal - å bedre kvaliteten og servicen i Posten, slik at man uansett hvor man bor i landet, kan oppleve god service og rask levering. Og så må man ha i minnet at det finnes alternative teknologier - det ser vi mer og mer tatt i bruk - som gjør at vi får sendt en god del av det vi ønsker å sende, raskt, til og med på minuttet.

Geir-Ketil Hansen (SV) : Mitt spørsmål gjelder også Finnmark. Jeg hadde tenkt å frafalle da jeg hørte at Strøm tok opp spørsmålet, men etter å ha hørt svaret fra statsråden må jeg ta opp spørsmålet på nytt, for statsråden gir jo inntrykk av at man ikke vet hva man skal gjøre for å øke framsendingsgraden i Finnmark.

       I 2002 viste det seg at bare 40 % av all A-post i Finnmark kom fram til mottaker dagen etterpå. Og 75 % av A-post fra avsender i Finnmark til mottaker i Finnmark kom dagen etterpå - altså langt under. Jan Sahl sa jo i sitt innlegg av han var kjent med at statsråden prioriterte Finnmark på topp når det gjaldt å forbedre kvaliteten. Men nå får man til svar at man ikke helt vet hva man skal gjøre. Jeg vil derfor stille spørsmålet på nytt: Prioriterer statsråden å bedre kvaliteten i Finnmark?

Statsråd Torild Skogsholm : Dette har vært tema tidligere i denne sal, og da har jeg understreket at det er viktig å få forbedret kvaliteten og få en raskere framsendingstid, ikke bare i forhold til Finnmark, men i forhold til hele Nord-Norge. Det er en viktig oppgave.

       Det vi kan gjøre fra myndighetenes side, er et aspekt som Post- og teletilsynet har grepet fatt i, å få en oversikt over hvor lang tid posten egentlig bruker. For det første er vi opptatt av framsending over natten, og vi er også opptatt av hvor mye som kommer fram i dagene etterpå. Hvor lang tid tar posten? Det er ett viktig aspekt at prioritert post skal komme fram over natten, et annet er forutsigbarhet, at folk skal være sikre på at A-post kommer raskt fram. Derfor har jeg tro på at hvis vi får en bedre oversikt over hvordan det fungerer, vil det være et hjelpemiddel både for Posten Norge AS og for oss som er ombudsmenn for innbyggerne her i landet.

Jorunn Ringstad (Sp) : Vi har eit stort mangfald av aviser i landet, og nettopp dette avismangfaldet er viktig, bl.a for ytringsfridomen. Difor bør det òg i framtida vere eit mål at vi skal behalde avismangfaldet.

       I Innst.S.nr.124 uttrykkjer Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uro over at den store portoauken som avisene no merkar, kan føre til at det mangfaldet av aviser som vi har hatt, vil bli borte. Høgre og Kristeleg Folkeparti er ikkje med på den merknaden, men seier derimot at det er pressestøtta som skal sikre mangfaldet av aviser.

       Kan statsråden stadfeste at det òg er Regjeringa si haldning at det er pressestøtta som skal sikre mangfaldet av aviser, og at det difor kviler eit hovudansvar på kulturministeren når det gjeld å sikre mangfaldet av aviser i framtida?

Statsråd Torild Skogsholm : Jeg tror det er bred enighet her i salen om at det er viktig å beholde avismangfoldet. Det som har skjedd når det gjelder avisporto og bladporto, er en endring i konsesjonen. Den endringen ble foretatt under regjeringen Stoltenberg, og den har vi fulgt opp. Når det nå viser seg at vi får høyere porto på aviser, synes jeg det er viktig at man finner ut hva dette betyr. Hva betyr dette for de enkelte lokalavisene og for dem som blir berørt av dette?

       Kulturdepartementet har opplyst at Statens medieforvaltning for tiden utreder de økonomiske konsekvensene for de minste lokalavisene som følge av portoøkningene. Når man har mer kunnskap om dette, er det muligheter for å vurdere eventuelle virkemidler, og man må da diskutere hvor disse virkemidlene best kan settes inn. Pressestøtten kan være et slikt virkemiddel.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) : Den siste delen av innlegget til statsråden var i stor grad ein replikk til mindretalet, men eg skal la det liggja.

       Eg vil heller ikkje bidra til ei elendigheitsbeskriving, for det skjer mykje bra i Posten. Men det står mykje igjen, tykkjer me i Arbeidarpartiet, før me har likeverdige tenester i heile landet.

       I førre veke hadde eg heimen min som base. Då hadde eg eit lite eksperiment på gang, nemleg å sjå om eg fekk posten frå Stortinget over natta. Og det gjorde eg! Det gjorde eg faktisk ikkje sist eg prøvde, så det går framover nokre stader. Eg bur litt « krøkkete » til, sjølv om det ikkje er så langt frå Stavanger. Men eg fekk altså posten herfrå over natta, og eg er i lag med mange andre.

       Eg har lyst til å spørja statsråden litt meir om korleis ho vil sikra dette når folk ikkje får posten. Om eg ventar på eit brev og ikkje får det den eine dagen, vert eg ikkje utolmodig før den andre dagen. Men om det går ei veke, vert eg frykteleg utolmodig. Det kan skje ein skade når det er noko som må fram. Korleis vil staten sikra seg informasjon om dette, som statsråden nemnde? Og korleis vil ho sjå til at éin dag vert til to dagar, ikkje til tolv?

Statsråd Torild Skogsholm : Jeg er glad for å høre at det er flere som har positive opplevelser med Posten, for det tror jeg faktisk ganske mange har. Det viser også tallene.

       Vi er opptatt av dette med likeverdige tjenester, og det kan jeg garantere at også Posten Norge AS er. Jeg tror det viktigste hjelpemidlet vi da kan ha, rett og slett er å undersøke om vi klarer å følge med posten, og at Posten Norge AS selv holder et aktivt øye med hvor lang tid framsendingen av posten tar. Posten Norge AS vil selv være tjent med det. Uansett hva som kommer til å skje de nærmeste årene, kommer vi på sikt til å se økt konkurranse. Skal Posten Norge være skodd for dette, er det i Posten Norges egen interesse å kunne vise til høy kvalitet. Samtidig vil jeg som eier si at det er veldig viktig for meg å vise at vi har dette redskapet, og at folk skal ha en trygghet for at det er en forutsigbarhet i framsendingen. Både Posten Norge og Post- og teletilsynet har en jobb å gjøre her.

       Posten oppfyller konsesjonskravet om at 85 % av A-posten skal være framme over natten. Da kravet ble innført i 1999, var det bare 75 % av A-posten som var framme over natten. Samlet sett er altså Posten blitt bedre for kundene.

       Problemet med framføringen i Finnmark er bakgrunnen for forslaget om å vurdere krav om framføringstid for A-post også i og mellom regionene. Det ville bidra til å oppfylle kravet om likeverdige posttjenester i hele landet. Det ville styrke Postens konkurransesituasjon overfor andre aktører når også det siste monopolet faller. Samtidig må vi være oss bevisst at et slikt krav vil stille større krav til Postens inntjening, og snarere skjerpe behovet for effektivisering og omstilling eller behovet for økte bevilgninger over statsbudsjettet.

       Det er bred enighet om at Posten fyller en viktig samfunnsoppgave. Posten bringer brev og pakker fra avsender til mottaker rimelig raskt og pålitelig. Men vi må ikke glemme at Posten, heldigvis for kundene, ikke er alene om å fylle denne oppgaven. På pakkesiden har det vel alltid vært alternativer for kundene. Nå er det også kommet et alternativ på brevsiden, med alt fra sykkelbud til bilbud. Men viktigere er det at vi i mange år har hatt telefaks som mulighet. De siste årene har e-mail kommet som et raskt og billig alternativ, noe som ikke minst kommer distriktene til gode. Avstand og tid er borte som et problem når det gjelder disse kommunikasjonsformene.

       Dette er bra for kundene, men en utfordring for Posten. Derfor er det så viktig at Posten er i stand til å omstille seg til denne nye situasjonen og møte konkurransen. Hvis Posten ikke makter dette, blir det langt vanskeligere å opprettholde Posten som den sentrale aktøren med hensyn til disse oppgavene for folk og bedrifter. Skal Posten lykkes videre, er det helt nødvendig at de har evne til og gis muligheter til å omstille seg i forhold til den teknologiske utviklingen og i forhold til den økende konkurransen om kundene.

       Som saksordføreren pekte på, er ikke formålet med Posten å være en inntektskilde for staten. Men det betyr ikke at Posten kan se bort fra lønnsomhet i sin drift. Derfor blir det et farlig signal når SV i innstillingen sier at det ikke er så farlig om ikke Posten går med store overskudd, bare de gjør jobben. Det kan høres ut som et festlig slagord: Postens oppgave er å gå med post, ikke med overskudd. Men det er et farlig slagord for en bedrift som må leve i konkurranse med andre. Uten overskudd mister Posten mulighet til å investere i ny teknologi, og de får ikke mulighet til f.eks å kjøpe opp andre aktører for å styrke konkurranseevnen.

       Posten har en omsetning på 15 milliarder kr. I 2002 ble det et underskudd på 106 mill. kr. Etter tredje kvartal i fjor var det 60 mill. kr i pluss. Det er ubehagelig lite, ikke bare for å møte eiernes avkastningskrav - det er ikke det viktigste - men for å ha en drift som generer midler til nødvendige investeringer og omstillinger. 15 milliarder kr i omsetning og et overskudd på selv 400-500 mill. kr er - for å si det på et politisk språk - som et liv under sperregrensen.

       Det ubehagelige perspektivet for Posten er at over halvparten av inntektene kommer fra brev, som er mest sårbare for konkurranse fra e-mail og andre aktører.

       Det skal ikke mye svikt til her før Posten er et underskuddsforetak. Og hvem skal da dekke det? Hva vil Konkurransetilsynet si om staten må inn med midler utover kjøp av samfunnsmessig ulønnsomme tjenester, i forhold til den konkurransevridning det vil gi mot andre aktører?

       Geir-Ketil Hansen ønsket å begrense Postens mulighet til å konkurrere om reklamesendinger. Det utgjør altså nær 1 milliard kr på inntektssiden. Jeg tror ikke at dette vil føre til mindre reklame i postkassene, bare til mindre inntekter for Posten. Og da vil ikke bekymringen være om overskuddet blir for stort, men om ikke underskuddet blir ubehagelig stort.

       Et liv som er avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet, kan fort bli en risikabel tilværelse, også for Postens ansatte, i kamp med voksende behov i helseforetakene, eldreomsorgen, barnehager, skoler eller økte veibevilgninger.

       Representanten Bastesen mente at det var aksjeloven som styrte Posten. Med all respekt for denne sal, denne forsamlingen er neppe den best egnede i landet til å bestemme hvor det bør være postkontor eller sorteringsterminaler for at Posten skal fylle sin samfunnsmessige rolle og oppfylle sine konsesjonskrav.

       Hele komiteen konstaterer at posttjenestene fortsatt er en meget viktig del av vår grunnleggende infrastruktur. Brev- og pakkepost er fortsatt gode måter å bli betjent på, selv om mye i dag skjer via e-post og teletjenester.

       Postens samfunnsansvar er helt klart, med et likeverdig tjenestetilbud over hele landet, ikke minst gjelder dette for å kunne opprettholde en konkurransesituasjon for næringslivet ute i distriktene.

       Omstillingen innenfor Posten har vært stor og gitt bedret økonomi, og har i mange tilfeller ført til bedre tilgjengelighet ved at man har fått posten over i butikk og dermed har fått forlenget åpningstid for brukerne.

       Dagens EØS-avtale tilsier økt konkurranseutsetting. Det vil føre til en gradvis reduksjon av Postens enerettsområder, noe vi mener Posten bør ha styrke til å klare ved sin kompetanse og sine rammebetingelser. Gode og likeverdige tjenester over hele landet bør derfor opprettholdes.

       Godt er det å konstatere at posttjenestene ligger godt over konsesjonskravene på 85 % knyttet til levering av A-post over natta. Dog må det her presiseres at dette er landsgjennomsnittet og ikke gjeldende for Finnmark. Postens videre utfordringer blir derfor å arbeide for en bedring nettopp i Finnmark.

       Konsesjonen inneholder ikke særskilte krav til framsending i og mellom regionene. Dersom slike krav blir innført, fører det til betydelige innskjerpinger av konsesjonene og dermed også høyere kostnader.

       Hva angår de mange lokalaviser som vi i dag har i vårt land, noe som er en berikelse for mange distrikter, må deres økonomi bl.a sikres via pressestøtte og andre virkemidler.

       En samlet komite konstaterer at det har skjedd en betydelig omstilling av Posten, herunder betydelig effektivisering og omstilling av de ansattes arbeidsforhold. Denne endringen må skje i samarbeid med de ansattes organisasjoner i en åpen prosess.

       Til slutt: Kristelig Folkeparti mener at avkastningen må være forutsigbar for Posten Norge AS.

Eva M Nielsen (A) : Posten er gjennom konsesjonskravene pålagt å tilby postale tjenester og grunnleggende banktjenester over hele landet. Posten har et klart ansvar for å kunne tilby det vi kaller likeverdige tjenester, enten det er i Oslo eller i Hammerfest.

       Den kraftige omstillingen Posten Norge har vært igjennom de siste årene, har antakeligvis vært like krevende som nødvendig. Fortsatt står Posten overfor noen grunnleggende utfordringer som en følge av liberaliseringen av brevmarkedet og mer generelle strukturendringer. Dette, kombinert med kravene til forretningsmessig drift, gjør at det fortsatt vil være behov for endringer.

       Jeg har stor forståelse for at nedgang i generell brevpost og stadig økende bruk av elektroniske alternativer er en trussel for lønnsomheten i selskapet. Likevel er jeg alvorlig bekymret for at Posten Norge som ansvarlig for viktig infrastruktur i landet står i fare for å bli svekket ytterligere. Det er god grunn til å spørre seg om en fortsatt liberalisering av markedet og krav til forretningsmessig drift faktisk lar seg kombinere med Postens rolle som forvalter og leverandør med hensyn til sentrale samfunnsoppgaver. Det er grunn til å stille spørsmål om det er mulig å kombinere krav til god drift og overskudd med Postens rolle og Postens samfunnsansvar.

       Posten har konsesjonskrav som sier at 85 % av all A-post skal leveres over natta. Her ligger selskapet godt an, uten at jeg mener det er særlig grunn til å være fornøyd. Konsesjonskravet er, som det er sagt, basert på et landsgjennomsnitt. Da kan det være 40 % i Finnmark og 90 % i Oslo, og snittet gjør at Posten kan slå seg på brystet og si: Alt er såre vel, vi har oppfylt konsesjonskravene.

       Arbeiderpartiet mener at konsesjonskravet om 85 % også skal gjelde A-post i og mellom regionene. Det er et rettferdig krav, som er fremmet av næringslivet i vår nordlige landsdel. Det er et krav som det er beklagelig at de borgelige partiene ikke vil stille seg bak. Disse forskjellene bryter ikke bare klart med prinsippet om at Posten skal utføre likeverdige tjenester over hele landet, men stiller seg i rekken av tiltak Posten har satt i gang som kraftig diskriminerer vårt nordligste fylke. Noe annet vi skal legge merke til, er at av de 18 stedene i Norge som mister sine postterminaler, ligger 13 av dem, 72 %, i Nord-Norge. Posten kan heller ikke garantere for at leveringen av bedriftspakker går like raskt som i andre deler av landet. Det må vi bare beklage. Postmottaket i Alta er også nedlagt. Jeg har fått en strøm av henvendelser fra vårt næringsliv. De har ikke mye godt å si om den servicen som Posten gir når det gjelder ekspresspakker og post ellers i nord. Skal vi opprettholde en spredt bosetting, kan vi ikke fortsette diskrimineringen av vårt nordligste fylke. Vi mener at både næringsliv og privatpersoner har krav på de samme tjenestene.

       Post- og teletilsynet har vært opptatt av kvaliteten på posttilbudet, bl.a i Finnmark. Det lover bra. Vi ser fram til den gjennomgangen som Post- og teletilsynet nå skal gjøre, for å se hvordan konsesjonsvilkårene slår ut over hele landet. Vi har forhåpninger til den prosessen. Det foregår nå et gigantisk industrielt Snøhvit-eventyr i Vest-Finnmark. Om få år vil utviklingen fortsette i øst, med olje og gass. Det er klart at vi må kunne tilby det næringslivet som skal hit og investere milliarder, en posttjeneste og en postservice på lik linje med det de ville fått ellers i landet.

       Så til statsråden. Statsråd Skogsholm har tidligere i denne sal svart på spørsmål om postframbringelsen til Finnmark. Da lovet samferdselsministeren å følge utviklingen nøye og vurdere tiltak. Det svaret som statsråden gav her i dag, var ikke til å bli klok av, og det var lite løfterikt. Mitt råd til næringslivet i nord vil være å holde kruttet tørt fortsatt.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, sjå side 1897)