Stortingspresident Jørgen Kosmo : Heldigvis er det slik at vi lever i et åpent samfunn. Vi lever i et samfunn som er forholdsvis lett gjennomsiktlig, og vi har et storting som gjennom alt sitt virke tilstreber størst mulig grad av åpenhet.

       Vi har etter hvert fått utviklet et system med høringer i Stortinget, der så godt som alle høringer, så lenge det er praktisk mulig å gjennomføre det, er åpne, og der både presse, publikum og andre inviteres til å være til stede. Samtidig gis det ut oversikt over hvem som kommer til de åpne høringene for enten å bli konfrontert med sine meninger eller tilkjennegi sine meninger. I tillegg blir stort sett alt som er av skriftlige henvendelser til Stortinget, herunder komiteene, registrert i Stortingets journaler og kan tilflyte dem som ønsker å skaffe seg oversikt.

       Slik jeg har oppfattet det, er det ingen av stortingsrepresentantene, i hvert fall som jeg har fått melding om, som er ille berørt fordi de føler seg presset av representanter som kommer til huset for å gjøre sin mening kjent. Tvert imot er det slik at jeg har følelse av at alle stortingsrepresentantene og alle partiene ønsker at befolkningen på ulike måter skal komme til Stortinget og gjøre sitt syn kjent. Slik skal det være fordi vi ønsker at før Stortinget fatter beslutninger, skal mest mulig av tilgjengelige opplysninger tilflyte stortingsrepresentantene, og derigjennom Stortinget, på en slik måte at det meste skal kunne bli vurdert. Slik sett føler vi i presidentskapets flertall at så godt som alle hensyn er tatt for at vi skal ha et storting som ikke forsøker å lukke seg på noen som helst slags måte.

       På den bakgrunn synes flertallet i Stortingets presidentskap at forslaget om å utarbeide et register for såkalte lobbyister vil være unødvendig og skape et unødvendig byråkrati. De som ønsker å holde sin aktivitet skjult i forhold til Stortinget, vil kanskje trekke virksomheten ut fra Stortinget, enten til den private sfære eller på annen måte, for å unngå å bli registrert i et slikt register. Det synes vi vil være en uheldig utvikling og en uheldig konsekvens av et slikt register.

       Stortingets presidentskap har dermed gjennom flertallsbeslutning innstilt for Stortinget ikke å etablere et slikt register. Vi ser heller ikke at det blir noen større grad av åpenhet gjennom en slik etablering, og foreslår derfor forslaget avvist.

Ågot Valle (SV) : Når Sosialistisk Venstreparti og Venstre foreslår et lobbyregister, eller nærmere presisert, legger fram forslag om at det skal utarbeides forslag til en registreringsording for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg sjøl eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling, er det ut fra en genuin interesse for maksimal åpenhet rundt beslutningsprosessene.

       Det er viktig å vite hvem som påvirker og gir premisser for beslutningene som Stortinget tar. Saker har ofte flere sider, og det er flere forskjellige som har interesser av dem. Da er det viktig å vite, ut fra de synene som kommer fram, om det er Jørgen hattemaker eller kong Salomo som har påvirket.

       La det være sagt med en gang: Lobbyisme i seg sjøl er ikke noe suspekt. Lobbyisme kan være en verdifull del av demokratiet, men en lobbyist har i oppgave å påvirke politikerne til å vedta regler som gagner de interessene lobbyistene representerer. Dermed har lobbyisten makt til å sette dagsorden og legge premissene for ulike handlingsalternativ, og det skjer skjermet mot innsyn og kritisk debatt. Manglende åpenhet rundt dette kan da svekke demokratiet og muligheten til å korrigere rundt åpenbare, sterke interesser, enten det er i næringslivet eller sterke profesjonsinteresser som kan betale for dyktige lobbyister.

       La meg ta noen eksempler. En mektig legemiddelindustri vil ha interesse av å få sine preparater inn under blåreseptordningen. Flere ganger har vi opplevd at enten sosialkomiteen eller representanter for sosialkomiteen har foreslått at navngitte preparater kommer inn under den ordningen. Det kan godt være at det er veldig godt begrunnet og med rette, men det hadde vært av interesse å vite om det har vært spesielle legemiddelfirmaer på banen, og det hadde vært av interesse å vite hvem som hadde uformelle møter med hvem under prosessen rundt IT Fornebu.

       Dessuten, Regjeringas forslag fremmes vanligvis etter åpne, brede høringsprosesser. Vi vet altså hvem det er som har vært inne og gitt sine syn til kjenne, mens den samme åpenheten ikke er der rundt Stortingets arbeid fram til vedtak. Likevel, som stortingspresident Jørgen Kosmo sa, det er blitt mer åpenhet rundt Stortingets arbeid - det er det ikke tvil om. Vi har fått åpne høringer, men det er etter vår mening nødvendig å skille mellom de formelle påvirkningsformene i beslutningsprosesser, som åpne høringer, og de mer uformelle. Det er her forslaget om åpenhet rundt hvem som oppsøker stortingsrepresentanter for å påvirke, hvem de representerer, hvem de treffer, og hva saken dreier seg om, kommer inn.

       Et register skal fange opp direkte kontakt. Det vil ikke føre til mye ekstraarbeid, og fra før vet vi at alle som besøker Stortinget, registreres med eget navn og med navn på den de besøker. Et register kan ikke fange opp alle former for kontakt, og det er heller ikke det vi foreslår. Det er altså ikke noe argument mot åpenhet.

       Så hører vi at registrering av dem som besøker Stortinget i den hensikt å påvirke offentlige beslutninger, kan føre til mer fordekte møter utenom Stortinget. Det var jo også det representanten Kosmo sa. Ja, jeg skal se den stortingsrepresentanten som har tid til å møte utallige folk utenfor Stortinget. Slike argumenter har alltid kommet på banen når det har vært fremmet forslag om mer åpenhet. Det var også det vi hørte da vi skulle åpne fylkesutvalgsmøtene i Hordaland. Disse argumentene har altså ikke slått til. Mer åpenhet på noen områder framtvinger mer åpenhet på andre områder. Det er et viktig argument.

       Maktutredningen viser at norske stortingsrepresentanter oppfatter profesjonelle lobbyisters innflytelse som relativt stor i de sakene hvor profesjonelle lobbyister har vært engasjert. Den samme undersøkelsen viser at fire av fem stortingsrepresentanter mener at profesjonell lobbyisme bør synliggjøres. Med andre ord, det er altså ikke samsvar mellom dette og flertallsforslaget fra presidentskapet.

       Igjen - jeg må presisere - det at lobbyister gir premisser for beslutninger eller påvirker på en eller annen måte, er i seg sjøl ikke noen fare for demokratiet. Det kan til og med være bra for demokratiet, for lobbyister kan være en viktig demokratisk kilde til supplerende og utfyllende informasjon. Sjøl har jeg fått masse bra tilleggsinformasjon når jeg har snakket med folk fra f.eks kulturlivet. Mange av dem gjør det av idealistiske grunner og ubetalt. Jeg er ganske sikker på at vi alle er blitt klokere av de forskjellige kontaktene vi har hatt. Men lobbyisme utfordrer likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet. Omsetningen av profesjonelle lobbytjenester økte gjennom hele 1990-tallet. Det er heller ikke noe galt i det, men det er et faktum at det er ulike muligheter til å kjøpe seg lobbytjenester, og dermed kan noen påvirke på bekostning av andres interesser. Slik skapes mistillit til det politiske systemet. Derfor er det viktig å få fram åpenhet rundt påvirkning. Jeg er ganske overbevist om at de som har helt rent mel i posen, ikke vil ha noe imot en slik registreringsordning.

       Jeg tar opp forslaget mitt, som er inntatt i innstillingen.

       Dette er et viktig anliggende for et liberalt parti. Demokratiet kan aldri tas som en selvfølge, og det må være mest mulig gjennomsiktig for å hindre maktmisbruk og maktkonsentrasjon i det skjulte.

       I en slik sammenheng er forslaget om en registreringsordning for lobbyvirksomhet på Stortinget et lite, men likevel viktig bidrag, som ett av mange som i sum styrker demokratiet og innsynet i viktige prosesser i folkestyret.

       Som det framgår i innstillinga, har Venstre fremmet forslaget før, og jeg garanterer ikke at vi ikke vil fremme det igjen senere ettersom det åpenbart vil bli nedstemt i dag. Vi har kjempet mange kamper for økt offentlighet og åpenhet tidligere, under til dels sterk motstand, men etter hvert med vellykket resultat. Jeg nevner i den forbindelse forbedring av offentlighetsloven, åpne møter i formannskap, åpne komitemøter i kommunene og andre åpenhetsreformer lokalt. Det er også utarbeidet « åpenhetsplakater » både i kommunal og statlig forvaltning som mange i dag benytter seg av.

       Jeg er kjempeglad for at SV ble med på forslaget denne gangen. Vi fikk også signaler fra andre partier som var lovende, og som viste at det i hvert fall var vilje til å vurdere slike spørsmål mer positivt enn tidligere. Det gjaldt både partiformann Carl I Hagen og fire av fem stortingsrepresentanter, ifølge Maktutredningens rapport. Dessverre har det ikke ført til en tilslutning til forslaget.

       Påvirkning av beslutninger og lobbyvirksomhet er legitime og nødvendige deler av demokratiet og beslutningsprosessene i samfunnet og på Stortinget. Forslaget er ingen mistenkeliggjøring av det. Men det jo slik at slike ressurser er skjevt fordelt. Makt og innflytelse kan ofte være resultat av ressurser. I stigende grad går Stortinget inn i detaljspørsmål, gjerne på vegne av organiserte interesser, og det kan ha betydelig samfunnsmessig interesse å se hvem som påvirker. I dag er det strenge regler for Regjeringa når det gjelder åpenhet, og det er strenge saksbehandlingsregler om at ulike parter skal høres når de legger fram saker.

       Venstre mener at et enkelt lobbyregister heller kan bidra til å avmystifisere mye av den påvirkning som skjer i dag, framfor å gjøre den suspekt. Men både lobbyister og representanter må kunne tåle søkelys på de prosesser som foregår i forkant av viktige beslutninger.

       I det hele tatt har jeg vanskelig for å forstå den motstanden som Presidentskapets flertall har i denne saken. Argumentet er bare at man mener at lobbyregister ikke vil være « et egnet virkemiddel for å ivareta de bakenforliggende hensynene ». Venstre mener at det må være en åpenbar fordel om media på vegne av offentligheten kan ettergå ulike interessegruppers aktivitet i forbindelse med beslutninger på Stortinget.

       I debatten, dog ikke i innstillinga, er det hevdet at det skulle føre til et stort byråkrati å innføre en slik ordning. Det vil det ikke. Venstres gruppe har på egen hånd gjennomført et meget enkelt system for å registrere kontaktmøter og henvendelser, og noe liknende kan gjennomføres for Stortinget uten merarbeid av betydning.

       Min medforslagsstiller, Ågot Valle, har i innstillinga gjort rede for flere gode argumenter for å innføre et lobbyregister, og jeg slutter meg fullt ut til hennes merknader.

       Omfanget av betalt lobbyvirksomhet øker sterkt, og det er et viktig demokratisk anliggende at denne påvirkningen skjer i full åpenhet. Åpenhet og innsyn er grunnleggende forutsetninger for et velfungerende demokrati og for å hindre at ulikheter i makt får utvikle seg i det skjulte.

       Så blir det sagt fra denne talerstolen at et slikt regelverk kan man gå utenom ved å ha møter utenfor Stortinget. Det er i så fall et helt nytt stortingsprinsipp at man ikke vedtar regler fordi man tror at noen kanskje kan omgå dem.

       I dag har jo media oppfordret enhver borger av landet til å fotografere enhver handling med sine mobiltelefoner og sende inn, så nå er det stort sett bare i Stortinget man kan ha et møte uten full offentlighet.

       Jeg er enig med Valle. Jeg har blitt mye klokere av mange møter jeg har hatt, spesielt med enkeltmennesker, med enkeltskjebner i forhold til de større sakene vi har. Det er ingen av de enkeltmenneskene som noen gang har sagt: nei, jeg vil ikke møte deg hvis du registrerer at vi har hatt et møte. Men det vi ser mer, er at de som er minst interessert i å havne i slike registre, er de med de store pengeinteressene. Det nye lobbygrepet her på Stortinget er at bedrifter og andre med pengeinteresser bruker spørreinstituttet, via MMI og andre, for å finne ut hva vi stortingsrepresentanter mener om ulike saker, for så å legge lobbystrategien ut fra det. Jeg syns at vi stortingspolitikere skal være veldig våkne når det gjelder den nye utviklinga blant de pengesterke lobbyistene.

       Jeg beklager derfor at flertallet ikke slutter seg til forslaget. Jeg lover at Venstre skal fortsette å være vaktbikkje for demokratiet. Det jeg ikke har fått klarlagt i denne debatten, og som jeg lurer veldig på, er: Hva er det egentlig man er så redd for?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 2218)