Ågot Valle (SV) (komiteens leder):

       I denne saken er det flere saksordførere, men jeg vil ta en generell gjennomgang av komiteens innstilling.

       I samsvar med Grunnloven § 75k har Riksrevisjonen lagt fram for Stortinget antegnelser med svar og forslag til desisjon av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard sammen med ekstrakt av regnskapene for 2002.

       Det er tatt opp i alt 20 saker, 15 antegnelser og fem saker til orientering.

       Det er ikke tatt opp saker under Helsedepartementet, Fiskeridepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Disse kan da på mange måter betraktes som de flinkeste departementene i klassen.

       Et flertall i komiteen, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber Riksrevisjonen vurdere om Dok.nr.1, som vi nå behandler, kan utvides med ytterligere informasjon, f.eks opplysninger om bevilgede midler er brukt til formål som Stortinget har forutsatt, om det er samsvar mellom ressurser og pålagte oppgaver, og om vedtatte mål er nådd. Vi er klar over at noe av dette kan vurderes i forvaltningsrevisjonsrapportene som vi får fortløpende, men i Dok.nr.1 har vi større muligheter for å vurdere helheten.

       En samlet komite viser til at hele seks virksomheter ikke har fått Riksrevisjonens godkjennelse av regnskapene, og at hele fire av disse er under Utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde. Jeg ser at utdanningsministeren ikke er her, men jeg går ut fra at hun har merket seg dette. At så mange virksomheter ikke har fått Riksrevisjonens godkjennelse, representerer et tilbakeskritt i forhold til tidligere års regnskaper.

       Komiteen gir anerkjennelse til det arbeidet som både Norges Veterinærhøgskole og Skattedirektoratet har satt i verk i forhold til feil og mangler som er avdekket tidligere, og som gjorde at tidligere regnskap ikke ble godkjent, noe de ble for 2002. Dette viser etter vår mening den betydningen Dokument 1 og regnskapsrevisjonen har og vil ha videre.

       Feil og mangler knyttet til anskaffelsesvirksomheten i staten er et tema også i denne rapporten. Jeg sier « også i denne rapporten » fordi dette har vært en gjenganger over flere år. Komiteen ser derfor alvorlig på dette og forventer at det ryddes opp. Anskaffelsesvirksomheten er forvaltning av fellesskapets ressurser. En samlet komite mener at det må etableres tilfredsstillende rutiner og bygges opp kompetanse slik at regelverket følges opp. Komiteen viser til at nærings- og handelsministeren har gitt en oversikt over status for tiltak som er satt i verk for at retningslinjene skal bli fulgt opp. Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om hvordan dette arbeidet går. Det understreker hvor alvorlig vi ser på dette.

       Riksrevisjonen peker på at internkontrollen svikter i flere virksomheter. Komiteen ber om at fagdepartementene legger vekt på forbedringstiltak i sin styringsdialog, ikke minst fordi internkontrollarbeidet er viktig for å forebygge misligheter og redusere risikoen for feil og mangler i regnskapene.

       Komiteen kvitterer i denne innstillingen ut de problemstillingene vedrørende statens regelverk for representasjon som det fra komiteens side har blitt stilt spørsmål om i høst. En samlet komite viser til at statsministeren i brev til komiteen har kommet med presiseringer og endringer av regelverket, også presiseringer når det gjelder begrepet representasjon.

       Et flertall, Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, forutsetter at Riksrevisjonen på vanlig måte kontrollerer departementenes håndheving av representasjonsregelverket, mens et mindretall, Fremskrittspartiet og SV, mener at statsministerens klargjøring innebærer en innstramming i forhold til Arbeids- og administrasjonsdepartementets tidligere praksis - med andre ord: henger bjølla på katten. Mindretallet går ut fra at Riksrevisjonen kontrollerer at håndhevinga av regelverket er og har vært i tråd med de presiseringer som er gjort.

       I en del konkrete saker har flertallet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, endret Riksrevisjonens forslag til desisjon fra « Kan passere », som jo innebærer kritikk - ikke kan passere - til « Til observasjon », som innebærer at Riksrevisjonen må ha praksis til observasjon, eller at Riksrevisjonen må se videre på prinsippspørsmål som er reist. Dette innebærer også at saken kommer tilbake til Stortinget, der den fra Stortingets side kan forfølges videre.

       Dette gjelder bl.a finansiering av nytt laboratorium ved Statens institutt for forbruksforskning. En samlet komite finner departementets framgangsmåte kritikkverdig og ikke i tråd med regelverket. Flertallet viser til at finansieringsordningen har pådratt staten forpliktelser langt utover løpende budsjettermin. Avtalen med utleier er å oppfatte som en kredittkjøpsavtale uten hjemmel i bevilgningsreglementet eller særskilt vedtak i Stortinget. Flertallet finner det uakseptabelt at disposisjoner gjennomføres uten at finansielle forhold fullt ut er avklart. En samlet komite forutsetter at departementet iverksetter tiltak for å endre avtalen i tråd med regelverket, og flertallet vil ha saken tilbake ved å endre forslaget til desisjon.

       Riksrevisjonen har avdekket en rekke forhold som ikke er i tråd med god regnskapsføring og økonomistyring hos Forbrukerombudet. Riksrevisjonen viser til svakheter i internkontrollen og kan ikke godkjenne regnskapet. En samlet komite slutter seg til Riksrevisjonens kritikk og forslag til desisjon.

       Komiteen er enig i Riksrevisjonens kritikk av en rekke - jeg understreker rekke - forhold under Forsvarsdepartementets ansvarsområde og finner det uheldig at Riksrevisjonens påpekinger fra tidligere år ikke er fulgt opp i 2002.

       Forsvarets regnskap har betydelige mangler innen områdene lønn, anskaffelser, konsulenttjenester og lager. Det er påvist brudd på overtidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven, brudd på regelverket for offentlige tjenester, utstrakt bruk av opsjoner ved kjøp av konsulenttjenester og mangler ved disponering av retur- og overskuddsmateriell fra nedlagte avdelinger. Forsvarsdepartementet får også kritikk for at Forsvarsbygg ikke følger gjeldende lover og regelverk for offentlige anskaffelser. Kritikken omfatter bruken av endrings- og tilleggsavtaler uten at dette er inkludert i opprinnelig konkurransegrunnlag, og betydelige beløp er utbetalt uten at det er formalisert gjennom avtaler. Komiteen er enig i kritikken. Nå har departementet utarbeidet en handlingsplan for å følge opp Riksrevisjonens anførsler. Flertallet vil endre desisjonsform til « Til observasjon ». Det betyr at man deler kritikken, men at dette er så omfattende at en vil ha den desisjonsformen. På den måten får Stortinget saken tilbake og kan følge med på at handlingsplanen blir fulgt opp.

       Riksrevisjonen har ikke godkjent Patentstyrets regnskap for 2002. Komiteen har merket seg at det ble påpekt mangler ved regnskapene for Patentstyret i alle år fra 1997 til 2002. Nærings- og handelsdepartementet beklager i brev til Riksrevisjonen at det ikke er foretatt full opprydding tidligere, men en setter nå inn ressurser for å bedre på forholdene. Komiteen slutter seg til desisjonsformen « Kan passere », som innebærer kritikk.

       Riksrevisjonen peker også på mangler ved den interne datasikkerheten ved Brønnøysundregistrene. Landets borgere pålegges å sende melding til registrene, og komiteen finner derfor det at den interne datasikkerheten ved registrene ikke har fått høyeste prioritet, kritikkverdig. Det er nå kommet fortgang i dette arbeidet, og komiteen forutsetter at tidsplanen for arbeidet overholdes.

       Riksrevisjonen har pekt på at det ikke er utarbeidet retningslinjer for hvordan regnskapsloven skal praktiseres ved Statens bankinvesteringsfond, og at Nærings- og handelsdepartementet ikke har utarbeidet instruks for departementets styring og oppfølgingsoppgaver overfor fondet. Komiteen har merket seg at det har vært diskusjoner om hvorvidt Statens bankinvesteringsfond skal anses som et forvaltningsorgan eller ikke. Justisdepartementet anser at fondet er et forvaltningsorgan og følgelig er pålagt å følge offentlighetsloven. Komiteen forutsetter at denne forståelsen også blir forståelsen fra Nærings- og handelsdepartementets side.

       Riksrevisjonen kritiserer Jernbaneverket for å ha bidratt til at staten får et betydelig økonomisk ansvar uten Stortingets samtykke gjennom selskapet BaneService Prosjekt A/S. Dette prosjektet, som skulle ivareta Jernbaneverkets entreprenørvirksomhet i Sverige og Danmark, er nå under avvikling, og det økonomiske tapet for staten ser ut til å bli hele 18 mill. kr. Komiteen er deler Riksrevisjonens kritikk, men flertallet formulerer en sterkere kritikk enn regjeringspartiene.

       Riksrevisjonens gjennomgang av Utenriksdepartementets forvaltning av ulike tilskudd har vist betydelige svakheter i rutiner og praksis. Dette er til dels gjengangere. Komiteen deler kritikken. Departementet opplyser at det pågår arbeid for å bedre på forholdene. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge opp arbeidet med å bedre rutinene i den løpende revisjonen.

       Som i foregående sak, da vi diskuterte anmodningsvedtakene, forutsetter vi at statsrådene er lydhøre overfor den kritikken som har kommet fram, og at forholdene blir rettet opp.

       Jeg viser for øvrig til innstillinga og forslaget til vedtak.

Kjell Engebretsen (A) : Jeg viser til komitelederens innlegg og vil understreke betydningen av at statsregnskapene for framtiden inneholder opplysninger om vår felles realkapital, dvs. veier, bygninger osv., slik at kostnadene ved å opprettholde eller vedlikeholde denne kapitalen synliggjøres. Dette er viktig og nødvendig informasjon for Stortinget.

       Videre er det også av stor betydning å få avklart hvorvidt bevilgede midler faktisk blir benyttet til de formål som Stortinget har forutsatt. En slik resultatrevisjon vil gi Stortinget en helt annen mulighet enn i dag til å følge hvordan forholdet mellom bevilgninger og resultater utvikler seg.

       I arbeidet med ekstrakt av Norges statsregnskap har Arbeiderpartiet for sin del hatt hovedansvaret for visse områder og visse departementer. Det er fordelt på den måten i komiteen. Men dette innebærer ikke at man ikke også har gått inn i en del av de andre områdene, naturligvis. Komiteen har hatt merknader til en del områder i Riksrevisjonens rapport. På andre områder sier komiteen lite eller ingenting og har sluttet seg til det som Riksrevisjonen har påpekt.

       Et par av hovedpunktene i merknadene er bl.a., som også komitelederen nevnte, at Riksrevisjonen konstaterer at flytting og etablering av et nytt laboratorium ved SIFO ble foretatt uten at det forelå nødvendige bevilgninger fra Stortinget. Her foretar man altså de facto en disposisjon som er i strid med bevilgningsreglementets § 4, som stiller krav om fullstendighet og realisme. Dette kan naturligvis ikke være akseptabelt, og det er, synes jeg, ikke greit når man her argumenterer fra regjeringspartienes side med at det dreier seg om små beløp. Jeg tror man må ha en annen og mer prinsipiell tilnærming til den type feilvurdering som er gjort her. Jeg for min del er tilfreds med at flertallet her går inn og endrer forslaget til desisjonsform fra « Kan passere » til det som heter « Til observasjon ».

       Forbrukerombudet nevnte også komitelederen, og jeg skal ikke bruke mer tid på det.

       Forsvaret er omtalt på flere områder i denne rapporten. Forsvaret har over tid vært inne i en nesten konstant og sammenhengende omorganisering og omstrukturering. Det er nedlagt ganske enorme ressurser på å få etablert systemer som skal sikre at viktige sider ved forvaltningen som lønn, innkjøp, bruk av konsulenttjenester, materialforvaltning osv. skal fungere på en tilfredsstillende måte. Hittil har ikke dette kommet på plass, helt åpenbart. Riksrevisjonen har måttet peke på en rekke feil og mangler, som i sin tur har ført til svært kritiske merknader fra en samlet komite. Når revisjonen bl.a finner feil ved regnskapsførsel, brudd på visse lovbestemmelser og manglende systemer for å sikre at anskaffelser og kjøp av konsulenttjenester er i tråd med eksisterende regelverk, er dette svært alvorlig. En forutsetning for at lov og bestemmelser generelt skal ha allmenn respekt og forståelse ute i samfunnet, er at staten selv klarer å håndheve disse bestemmelsene og gjøre det med pinlig nøyaktighet.

       Feil og mangler ved statsregnskapene sender derfor svært uheldige signaler ut til samfunnslivet, og særlig uheldig blir det dersom den politiske ledelse skulle forsvare de mangler som avdekkes. Det har ikke forsvarsministeren gjort. Tvert imot, hun har gitt uttrykk for at det skal gjennomføres innskjerpinger når det gjelder rutiner for rapportering og for dokumentasjon. Så det er helt åpenbart at departementets ledelse ser at her må ting gjøres, her må det strammes inn på ting.

       Når flertallet nå foreslår å endre desisjonsform fra Riksrevisjonens forslag om « Kan passere » til « Til observasjon », er det en logisk konsekvens av både en samlet komites kritiske merknader og av forsvarsministerens varslede tiltak for å få rettet opp de feil og mangler Riksrevisjonen har påpekt. Stortingets flertall ser behov for å få en tilbakemelding for senere regnskapsår for å få en bekreftelse på at de grep forsvarsministeren nå vil iverksette, har de ønskede resultater.

       Komiteen har valgt å unnlate å komme med egne merknader i forhold til Justisdepartementet, men jeg vil allikevel si et par ord om dette. Justisdepartementet og Oslo politidistrikt får sterk kritikk for brudd på regelverk for innkjøp. At det er en handlemåte utført av lovens håndhevere som settes « Til observasjon » av Riksrevisjonen, bør være en vekker for også dette departementets ledelse.

       Datasikkerheten ved Brønnøysundregistrene var komiteens leder inne på, og jeg skal heller ikke si noe mer om det, bortsett fra at det er forbausende og jeg vil si langt fra tilfredsstillende at denne institusjonen ikke har systemene på plass.

       Til sist finner jeg grunn til å si noen ord om Jernbaneverket og dannelsen av BaneService Prosjekt AS. Det er, tror jeg, en merkverdighet som har skjedd. Når man velger aksjeselskapsformen i offentlig virksomhet, er en viktig del av hensikten bak dette bl.a å redusere risikoen. At man da faktisk kommer i en situasjon hvor man underskriver en erklæring hvor man innestår for at

« selskapet ikke vil komme til å kreve dekket sin leverandørgjeld før øvrige kreditorer har fått dekket inn sine krav »,

       strider mot alle rimelige spilleregler i dette systemet. I neste omgang står man altså med et tap på ca 18 mill. kr for selskapet. Dette bidrar ikke til å styrke tilliten til Jernbaneverket og til departementets forvaltning rundt dette. Arbeiderpartiet slutter seg i denne sammenheng under tvil til Riksrevisjonens forslag til desisjon, « Kan passere ».

Martin Engeset (H) : I denne innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, under avsnittet « Komiteens generelle merknader », ber flertallet i komiteen Riksrevisjonen vurdere om det kan være aktuelt å utvide Dok.nr.1 med ytterligere informasjon. Jeg er glad for at spørsmålet stilles, og at det ikke er konkluderende i sin form. Flertallet sier bl.a at dette f.eks kunne være opplysninger som viser om bevilgede midler faktisk er brukt til de formål Stortinget har forutsatt.

       Jeg er av den oppfatning at dette spørsmålet allerede i dag er godt ivaretatt og gjenstand for grundig kontroll gjennom Riksrevisjonens arbeid, presentert både i Dok.nr.1 og i Dok.nr.3-serien. Det hadde derfor vært nyttig om komiteens leder, som var inne på dette i sin innledning, kunne presisere hvilke opplysninger som er ønskelige, på hvilken måte dette mangler i dagens kontroll, eller hvorvidt det er hull i Stortingets informasjonstilgang i dag. Flertallets ønske om en vurdering griper på mange måter rett inn i selve kjernen i forvaltningsrevisjonen og den definisjonen som vi har lagt til grunn, som er lagt til grunn i gjeldende praksis, og som i kveld kommer til å bli lagt til grunn når vi skal i gang med lovbehandlingen. Derfor føler jeg at dette på en måte kan bli litt uryddig hvis det skapes tvil om hva Stortinget faktisk legger i begrepet « forvaltningsrevisjon », og hvordan det skal defineres. Derfor hadde jeg satt pris på om komiteens leder kunne klargjøre dette for oss.

       Videre mener det samme flertallet at det kan være aktuelt å utvide Dok.nr.1 med informasjon om hvorvidt det er samsvar mellom ressurser og pålagte oppgaver, og med en vurdering av realismen i budsjetteringen.

       Jeg forutsetter at komiteens leder ikke mener at Riksrevisjonen skal drive politisk revisjon. Det har tidligere vært lagt til grunn, både i Stortinget og av Riksrevisjonen selv, at Riksrevisjonen ikke under noen omstendighet skal det.

       Spørsmålet om samsvar mellom ressurser og pålagte oppgaver vil ofte kunne være svært omstridt og fremstå som et vanskelig revisjonskriterium. Jeg har nærmest til gode å oppleve at man på et virksomhetsområde eller i en konkret revidert virksomhet noen gang har gitt uttrykk for at ressursene er tilstrekkelige til å løse pålagte oppgaver. Med dette som utgangspunkt vil et slikt revisjonskriterium nærmest kunne invitere til en revisjon av ren politisk natur. Flertallets merknad kan derfor være egnet til å skape misforståelser om hvilke kontrollkriterier Stortinget legger til grunn for Riksrevisjonens arbeid. Jeg hadde satt pris på om komiteens leder også kunne gitt en utdyping og avklaring av merknadens intensjon, slik at dette ikke fremstår som uklart i fremtiden.

       I komiteens innstilling fremkommer det at det er uenighet i komiteen hva gjelder Riksrevisjonens desisjonsinnstilling vedrørende regnskapene for Forsvaret og for Forsvarsbygg for 2002. Mens komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti legger Riksrevisjonens desisjonsinnstilling til grunn om at saken « Kan passere », endrer flertallet dette til « Til observasjon ». Det er ingen grunn til å dramatisere dette, heller ikke etter å ha hørt innleggene fra de foregående talere. Men jeg vil peke på at det fremstår som nokså spesielt når Riksrevisjonen for første gang på ti år, eller for første gang i løpet av den perioden de seks siste ansvarlige forsvarsministre har sittet, konkluderer med ingen - altså null - antegnelser « Til observasjon » innenfor Forsvaret. Basert på Riksrevisjonens egne vurderinger er det altså en klar fremgang på dette området. Nettopp da finner flertallet det nødvendig å fravike Riksrevisjonens konklusjon i skjerpende retning. Jeg finner dette underlig, og jeg har problemer med å se hvilke prinsipielle spørsmål en ønsker å se nærmere på.

Henrik Rød (FrP) : Jeg skal ikke gi meg inn på en oppramsing av alle de enkeltelementene som flere av de foregående talerne, også saksordføreren, har vært innom, jeg vil bare opplyse helt innledningsvis om at der flertallet i komiteen skjerper desisjonsformen, er Fremskrittspartiet med i flertallet. Vi er altså med på å understreke viktigheten av at oppfølgingen på disse punktene blir veldig sterk og tydelig.

       Det jeg har lyst til å gå litt mer generelt inn på, er i hovedsak tre områder som jeg synes dette dokumentet gir grunn til å gå nærmere inn på.

       Det første feltet er dette med reglene for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen har avdekket svikt i rutinene ved offentlige anskaffelser innenfor flere områder, også innenfor flere av de områdene som komiteen har valgt å ikke kommentere særskilt i innstillingen, fordi man har omtalt dette såpass fyldig i de generelle merknadene innledningsvis.

       Det er særlig tre forhold som peker seg ut i negativ retning, innenfor Forsvaret, Forsvarsbygg og Oslo politidistrikt, som representanten Engebretsen korrekt redegjorde for. De skiller seg ut i negativ retning i den revisjonen som nå foreligger. Staten, med dens ulike virksomheter, er en meget betydelig kunde på flere områder. Å ha et regelverk for offentlige anskaffelser som etterleves, er derfor svært viktig. Det er selvsagt viktig fordi staten gjennom anbudsprosesser vil redusere de offentlige utgiftene ved at de som kan tilby en vare eller tjeneste til den gunstigste prisen, vil få ordren. Dette vil spare samfunnet og skattebetalerne for store beløp, som kan benyttes til andre gode formål eller til skattelettelser.

       Men det er også et annet aspekt ved dette som jeg mener er veldig viktig. Dersom offentlige virksomheter kjøper inn varer og tjenester uten kontroll, vil man kunne komme inn i et system som gjør det lettere for dem med uhederlige hensikter og metoder å tilegne seg oppdrag for staten. Foretas innkjøp utenfor regelverket, vil systemet gjøre det enklere å etablere systemer som baseres på smøring og kameraderi. Etter Fremskrittspartiets syn må slikt bekjempes sterkt, og det er derfor kritikkverdig og beklagelig at Stortinget gang på gang får seg forelagt saker som viser at regelverket for offentlige anskaffelser ikke følges. Fra Fremskrittspartiets side forutsetter vi at Regjeringen nå følger dette punktet meget nøye opp.

       Det andre området som vi har pekt ut i denne innstillingen, gjelder de ulike virksomhetenes internkontroll. Internkontrollen er selvsagt veldig viktig med tanke på å redusere feil i regnskapene og avverge mulighetene for misligheter. På bakgrunn av regnskapene fattes jo også mange beslutninger, og det er derfor viktig at dette er så korrekt som overhodet mulig. Dette er derfor et felt som vi mener må prioriteres langt sterkere.

       Det tredje feltet er et noe mer spesifikt felt, som vi har ønsket å sette i fokus, og det er dette med regelverket som finnes for bevertning og representasjon. Det er også omtalt i innstillingen. Denne saken fikk som kjent økt aktualitet i fjor, på grunn av at det ble avdekket at en tidligere statsråd i Arbeids- og administrasjonsdepartementet hadde utvist en noe, skal vi kalle det, lettvint omgang med dette reglementet. Det er åpenbart slik at de bruddene som ble avdekket i den saken, i den store sammenhengen selvfølgelig blir å anse som en pølse i slaktetiden, men etter min oppfatning gjør ikke det saken mindre alvorlig av den grunn. Det som er hovedpoenget, er at ledere som er satt til å kontrollere og påse at de som er med i en organisasjon, forholder seg til regelverket, også selv må forholde seg til det regelverket som de er satt til å håndheve. Dersom man ikke gjør det, vil ikke disse reglene få noen legitimitet nedover i forvaltningen. Det ville være meget uheldig etter vårt syn. Man kan selv tenke seg hvilke tilstander man kunne oppleve dersom alle lederne i statsforvaltningen og andre offentlige nivåer skulle løpe rundt med sin egen frie og ubegrensede representasjonskonto. Det tror jeg er et system som vi ikke ønsker. Derfor er det viktig at dette punktet blir satt i fokus, og at man starter på toppen.

       Vi i Fremskrittspartiet er derfor av den oppfatning at Riksrevisjonen i større grad burde gå inn og kontrollere dette feltet, og anser at Riksrevisjonen bør gå inn og kontrollere at praksisen er og har vært i tråd med det som fremkommer i brev til komiteen fra statsministeren datert 27. januar 2004.

Ågot Valle (SV) : Jeg ble utfordret til å foreta en klargjøring. Jeg mener at jeg hadde klargjort dette i innlegget mitt.

       Vi mener at det hadde vært interessant om Riksrevisjonen, noe vi ber om, vurderer å utvide informasjonen, og vi har i en flertallsmerknad klargjort hvilken informasjon vi etterlyser - og den informasjonen mener jeg burde være av interesse for flere. Jeg sa i innlegget mitt at noe av denne informasjonen kan man få gjennom forvaltningsrevisjonen. Men gjennom også å få ytterligere informasjon i Dok.nr.1 kan en se feltet i en større helhet og ha muligheter til å få informasjon oftere.

       Så ble jeg utfordret på dette med Riksrevisjonens kriterier. Svaret mitt er at hvordan Riksrevisjonen utøver sin virksomhet, er det altså opp til Riksrevisjonen å vurdere og ikke opp til Stortinget å vurdere.

       Så er det riktig at spørsmålet om samsvar mellom ressurser og pålagte oppgaver kan være av politisk natur. Riksrevisjonen skal sjølsagt ikke drive politisk revisjon. Men det er også i mange tilfeller et åpenbart og klart, og ikke av politisk natur, manglende samsvar mellom ressurser og pålagte oppgaver. Da er det en mulighet for Stortinget til å gripe fatt i det og korrigere kursen. Og jeg vil igjen presisere at det er et flertall som står bak disse vurderingene.

Jørgen Kosmo (A) : Enkelte ganger, og særlig i media, framstilles det som om Riksrevisjonen er de ulike departementers største fiende. Jeg vil egentlig si tvert imot. Jeg tror det er et av de viktigste verktøyene enhver statsråd har, i mangel av egne kontrollapparater som fungerer etter nøytrale prinsipper, til å kunne holde oversikt over om de ulike deler av departementets virksomhetsområde fungerer etter intensjonen. Spesielt viktig er det for departementer med store ytre etater.

       Det trenger ikke alltid være slik at Riksrevisjonens kritikk behøver å bli oppfattet som en kritikk mot den enkelte statsråds manglende evne til å kunne treffe beslutninger, men er på mange måter en systemkritikk, som for de ulike departementer kan være med på å legge forholdene til rette for å utarbeide interne kontrollrutiner som er i stand til å fange opp dette på en annen måte i framtiden. Derfor er dette dokumentet etter min mening ikke et dokument som først og fremst retter seg mot den enkelte statsråd og den enkelte statsråds person, men i veldig stor grad mot systemene.

       Så er det etter min oppfatning ikke tvil om at Regjeringen har en plikt til å informere Stortinget gjennom budsjettarbeidet om konsekvensene av de ulike valg og prioriteringer som foretas. Jeg er ærlig talt ikke i stand til å se at det at Riksrevisjonen undersøker om det er samsvar mellom ressurser og pålagte oppgaver nødvendigvis behøver å være en revisjon av politisk natur - heller tvert imot. For det første kan jeg aldri tenke meg at Riksrevisjonen skulle komme i en slik situasjon at de tar politiske hensyn. Men Riksrevisjonen har, i hvert fall så lenge jeg har kjent til Riksrevisjonen, vært meget nøye med å forholde seg til det til enhver tid sittende flertall i Stortinget, og de vedtak flertallet i Stortinget har fattet. Jeg føler meg overbevist om - men det er min subjektive oppfatning - at det er enkelte departementer som blir pålagt oppgaver som ligger langt over de muligheter de har for å gjennomføre dem basert på de ressurser de har til disposisjon. Jeg mener at for det norske folk og for forvaltningen som sådan vil det være fornuftig å få tilbakemeldinger om dette, både for de enkelte departementene, kanskje særlig til bruk på budsjettkonferansene, og for Stortingets behandling av de ulike saker.

       Stortinget har særlig i de siste årene vært opptatt av tilsynsvirksomheten i forhold til barnevern, institusjoner som skulle bekjempe rusmisbruk, og de tilsynsoppgaver som påligger fylkesmannen. Fremdeles er det min subjektive oppfatning, men jeg mener at de ressurser som fylkesmannen har, langt fra er tilstrekkelige til at fylkesmannen og fylkesmannens medarbeidere kan gjennomføre de tilsynsoppgaver de er pålagt. Men har Stortinget noen gang fått et grunnlag for å foreta en diskusjon om dette? Aldri. Derfor blir det at man bare lesser på med oppgaver i forhold til den politiske situasjonen og ambisjonene. Jeg synes det skulle være interessant for Stortinget - og dette er ikke av ren partipolitisk natur - å få en oversikt over i ettertid om de tildelingsbrevene som gis av Arbeids- og administrasjonsdepartementet til fylkesmennene, er i samsvar med de oppgaver de pålegges, og de ressurser som er stilt til disposisjon. Da kunne vi få en vettug diskusjon i Stortinget om hvordan samfunnets ressurser ble forvaltet, og hvordan vi var i stand til å ivareta interessene til de svakeste i samfunnet, som har behov for at samfunnets tilsynsmyndigheter fungerer.

Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg er spesielt enig med representanten Jørgen Kosmo i én ting: Riksrevisjonen er ikke departementenes fiende. Det gjelder særlig for de departementene som faktisk gjør noe, fordi Riksrevisjonens tilbakemelding er jo nettopp det som motiverer oss, når vi har gjort noe som gir en forbedring.

       Mitt mål som forsvarsminister har vært helt klart: å få ingen saker « Til observasjon » fra Riksrevisjonen. Det greide Forsvaret å oppnå i 2002, for første gang på minst 13 år. Og det gode resultatet skyldes nettopp et utmerket samarbeid - antakelig bedre enn noen gang - mellom Riksrevisjonen, Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Vi ønsker å bli bedre, og det hjelper Riksrevisjonen oss til å bli.

       Dagens debatt gjelder statsregnskapet for 2002 - det første hele året for Samarbeidsregjeringen. De forholdene som er anmerket, vil jeg selvsagt følge opp, og konkrete tiltak er iverksatt og nye vil bli gjennomført. Den innstillingen vi diskuterer nå i dag, vil ikke i seg selv ha direkte innvirkning på 2003-regnskapet, for det ble jo avsluttet for snart tre måneder siden. Men innstillingen er likevel et viktig bidrag for den videre oppfølging av de områdene som er berørt, og jeg har ingenting imot den samme tette, åpne og gode dialogen med Stortinget og Stortingets kontrollkomite som vi har med Riksrevisjonen.

       For bedre å følge opp sakene fra Riksrevisjonen har Forsvarsdepartementet etablert en egen handlingsplan. Denne handlingsplanen er et « levende » og rullerende dokument, og forsvarsledelsen og departementets embetsverk har en tett dialog om planen og de saker Riksrevisjonen til enhver tid tar opp. Handlingsplanen for revisjonssaker adresseres dessuten direkte i de årlige iverksettingsbrevene fra meg til forsvarssjefen.

       Jeg vil gjerne sette tiltakene for bedre økonomistyring av Forsvaret inn i en større sammenheng. Det viktigste tiltaket er Program Golf, som Stortinget har gitt sin tilslutning til, og som skal debatteres senere i dag. Dette programmet, Program Golf, har som mål at Forsvarets regnskapssystem skal tilfredsstille kravene i statens økonomireglement. Det har ikke tidligere vært mulig. Denne målsettingen er overordnet andre økonomiske mål, og dette arbeidet innvirker på de andre områdene Riksrevisjonen engasjerer seg i. Som en del av Program Golf innførte Forsvaret derfor både et nytt regnskapssystem og en ny kontoplan i november 2003. Disse to tiltakene til sammen gir bedre økonomistyring og legger grunnlaget for å kunne unngå unødige anmerkninger fra Riksrevisjonen på sikt. Alle som har innført nye regnskapssystemer, vet imidlertid at det alltid oppstår overgangsproblemer, særlig når det gjøres midt i et regnskapsår. Det fikk vi også i Forsvaret. Skiftet av regnskapssystem i november 2003 gav midlertidige problemer på områder som avstemming, sporbarhet og utbetaling av lønn. Slike midlertidige problemer oppstår som en konsekvens av at vi løser hovedutfordringene, nemlig nytt regnskapssystem og ny kontoplan. Slike systemskifter gir med andre ord noen midlertidige problemer for Forsvaret, og som vi da må løse med manuell håndtering og derigjennom utfordringer for Riksrevisjonen etterpå. Slike overgangsproblemer lar seg imidlertid løse. Det overordnede målet om å tilfredsstille kravene i statens økonomireglement og forbedre økonomistyringen ligger fast. Deretter følges de utfordringene opp som oppstår rundt systemskiftet, og det gjør vi i tur og orden.

       Riksrevisjonens merknader for 2002 gjelder områdene lønn, anskaffelser i FLO, kjøp av konsulenttjenester, lager og anskaffelser i Forsvarsbygg. Samtlige områder er fulgt opp, med bl.a følgende tiltak:

       Når det gjelder lønn, er det etablert rutiner for å kunne spore utbetalingene til dem som er gitt pålegg om overtid eller ekstraarbeid. Forsvarssjefen har dessuten i oktober 2003 krevd tilbakebetaling av overtidsutbetaling i 2002 utover godkjent 300-timersgrense for personell i ledende stillinger, og signaleffekten av tiltaket forventes å være betydelig.

       Når det gjelder anskaffelser i Forsvarets logistikkorganisasjon, arbeides det med oppdatering av anskaffelsesregelverket for Forsvaret. I tillegg har Forsvarsdepartementet nå på høring et nytt konsept for investeringsstyring, inkludert totalrevisjon av anskaffelsesregler og rutiner, og systemet skal implementeres i løpet av 2004.

       Når det gjelder kjøp av konsulenttjenester, er kravene innskjerpet i 2003. Resultatene har vi allerede fått i regnskapsåret for 2003, der forbruket har gått kraftig ned, fra ca 580 mill. kr i konsulentbruk i 2002 til 363 mill. kr i 2003. Den nye kontoplanen for 2004 bedret i tillegg regnskapsføringen av denne typen tjenester.

       Når det gjelder lagerhold, er alle de 1.650 containerne som Riksrevisjonen omtaler, med unntak av 156, splittet og regnskapsført. Det pågår nå et arbeid med å sluttføre de siste containerne.

       Hva angår anskaffelser ved Forsvarsbygg, er det etablert nye elektroniske kvalitetssikringssystemer som inneholder regler og rutiner for offentlige anskaffelser. Det er også gjennomført kurs i offentlige anskaffelser for aktuelt personell.

       Jeg synes det var nyttig å få lov å nevne noen av de tiltakene som er iverksatt nettopp på grunn av Riksrevisjonens kontroll. Jeg har selvfølgelig ingenting imot at den typen tilbakemelding også kan gis Stortinget, da i et formelt dokument.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har endret desisjonsformen for to av Forsvarsdepartementets saker. Jeg kan forsikre om at jeg vil følge opp de kritiske anmerkningene som er gitt på de områdene som jeg nettopp har gjennomgått.

       Det ble gjennomført betydelige økonomiske reformer i Forsvaret, først og fremst Program Golf, for så snart som det er teknisk mulig å kunne tilfredsstille kravene i statens økonomireglement. Vi har derfor hatt et omfattende arbeid med skifte av nytt regnskapssystem i Forsvaret og utarbeidelse av ny kontoplan for Forsvaret i 2003. I tillegg har vi etablert en helt ny Forsvarets regnskapsenhet i Bergen i 2003 og Forsvarets nye lønnsenhet i Harstad i 2002.

       Det vi har gjort, representerer et omfattende systemskifte, med selvfølgelig tilhørende utfordringer i innkjøringsperioden. På sikt vil imidlertid omleggingene, sammen med handlingsplanen for riksrevisjonssaker og iverksettingsbrevene til de berørte etatssjefene, sikre at vi har en kontinuerlig og god oppfølging av de forholdene Riksrevisjonen til enhver tid tar opp.

Finn Martin Vallersnes hadde her tatt over presidentplassen.

       Presidenten: Neste taler er Martin Engeset. Engeset har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. - Presidenten blir korrigert her. Jeg leser listen til min forgjenger. Hun må ha tenkt mye på Martin Engeset.

       Martin Engeset (H) : Det er nok ingen fare for at jeg skal ha behov for å ta ordet flere ganger i denne saken, men ellers så har vi flere saker senere utover dagen.

       Jeg bad om ordet fordi den runden som jeg inviterte til i forhold til flertallsmerknadene, var det åpenbart behov for. Jeg synes ikke komiteens leder brakte forvirringen spesielt mye lavere ned enn innstillingens ordlyd åpnet for. Komiteens leder gjorde vel ikke spesielt mye annet enn å lese fra innstillingen på det punktet, og det hadde vi i grunnen lest oss til. Men problemet i forhold til samsvar mellom ressurser og oppgaver er et ganske vanskelig spørsmål. Jeg synes representanten Kosmo i sitt innlegg i hvert fall la mer ord på hva de var på jakt etter i forhold til den merknaden.

       Det som var mitt anliggende, var at jeg synes dette temaet, disse ønskene og behovene, er godt ivaretatt med de systemene vi allerede har, og at merknaden kan invitere til misforståelser og uklarhet i forhold til hva som er Stortingets oppdrag til Riksrevisjonen. Det er rimelig klart definert allerede gjennom den definisjonen som vi har gitt av forvaltningsrevisjonen som sådan.

       Ellers vil jeg ta opp forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti, som er tatt inn i innstillingen på side 14, og som lyder:

       « Antegnelsene til statsregnskapet for 2002 vedkommende:

       Barne- og familiedepartementet, sak 1

       Forsvarsdepartementet, sak 1 og 2

       blir desidert i samsvar med innstillingen fra Riksrevisjonen. »

Presidenten: Representanten Martin Engeset har tatt opp det forslaget han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 2222)