Øyvind Halleraker (H) (ordfører for saken):

       Saken om utvidelse av Trollfjord I-kraftverket er en liten, men viktig sak. Den er liten fordi den i et nasjonalt perspektiv kanskje ikke bidrar med så store mengder kraft, selv om det for utbygger, Trollfjord Kraft AS, er en betydelig utbygging og representerer en økning på 20 % i Trollfjord I-kraftanlegget. Også for effektsituasjonen i Lofoten-regionen er den et lite, men - ifølge utbygger - viktig bidrag til egenforsyningen i krise- og beredskapssituasjoner. Alle monner drar, som kjent.

       Flertallet er opptatt av at om denne utbyggingen er liten isolert sett, er samlet anslag for produksjonspotensialet for småkraftverk 10-15 TWh. Jeg mener at det er i det perspektivet vi må se dette prosjektet, og at det som ett av mange småkraftverk bidrar til å nå målet om å forbedre kraftsituasjonen i nasjonen. Flertallet mener at dette må skje gjennom bl.a opprustning og fornying av eksisterende vannkraftanlegg og gjennom den uttalte vilje til å gjøre det enklere å realisere småkraftverk.

       Derfor er jeg svært glad for at vi i denne saken har en tilnærmet enstemmig komiteinnstilling. Bare SVs to representanter har et annet syn. Det beklager jeg, selv om det ikke er så overraskende. SV har knapt nok gått inn for noen realistisk kraftutbygging i det hele tatt. Skulle flertallet fulgt deres utbyggingspolitikk, hadde det bokstavelig talt sett mørkt ut. Men med Langelands lovprisning av NVE som faginstans og deres syn i forrige sak, kan vi håpe at han endrer holdning før votering. NVE har som kjent anbefalt at konsesjon skal gis.

       Regjeringen Stoltenberg gikk i sin tid imot denne utbyggingen, og sittende regjering endret heller ikke på denne avgjørelsen i sin tilråding til overprøvingsanmodningen fra utbyggeren, Trollfjord Kraft AS. Likevel støtter så vel Arbeiderpartiet som dagens regjeringspartier i komiteen utbyggerens krav om overprøving av avslaget på utbyggingssøknaden. Med støtte fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser dette at stortingsflertallet har en annen vurdering av de skjønnsmessige forhold, særlig knyttet til Blåskavlens « naturlige prosesser », som omtales i meldingen. Jeg vil hevde at liknende og langt mer omfattende inngrep er utført i Trollfjord I tidligere, men også de er utført uten at selve Blåskavlen som sådan er berørt.

       Så vel kommunale som fylkeskommunale politiske myndigheter går inn for utbyggingen. Den omsøkte magasinendringen ved Trollfjordvatnet har ingen av høringsinstansene, bortsett fra aksjonsgruppen, innvendinger mot.

       Vanntunnelen på 0,5 meter i diameter som skal gå fra vann nr. 590, som ligger nedenfor breen, skal bores ut gjennom fjellet og til Isvannet og innebærer minimale synlige fysiske inngrep. Dagens elveløp kan dessuten enkelt reetableres dersom det skulle være ønskelig i framtiden.

       Da står vi igjen med det visuelle inntrykket av Blåskavlelva som kun kan ses fra et lite område ved Higravfjorden, fordi den ligger inne i en trang dal uten stier og ferdsel. For øvrig gjelder dette med utilgjengelighet for det meste av dette området.

       De synlige konsekvensene av denne utvidelsen er dermed den reduserte sommervannføringen i Blåskavlelva med ca 50 %

       Et stort flertall i komiteen har vurdert alle sider ved denne saken og har etter en samlet vurdering kommet til at fordelene med utbyggingen er større enn skadevirkningene og ulempene for allmenne og private interesser, og at kravet om overprøving derfor må tas til følge.

Øyvind Vaksdal (FrP) : Jeg skal ikke bruke lang tid på saken, men vil også i denne saken uttrykke tilfredshet med at det nå ser ut som fornuften tross alt seirer til slutt.

       To regjeringer har avslått utvidelsen av Trollfjord I-kraftverket i Trollfjordvassdraget. Begrunnelsen for avslagene har vært svært så spinkel og kan ikke karakteriseres som noe annet enn ren symbolpolitikk, noe vi dessverre har sett altfor mye av i det siste i slike saker.

       Denne saken minner mye om saken vi hadde i fjor, om utbyggingen av Hattebergvassdraget i Rosendal, der det heller ikke fantes noen skikkelig begrunnelse for avslaget. Men det var gått altfor mye politisk prestisje i saken til at man kunne ta til fornuft og åpne for utvidelsen. I denne saken har det vært vissheten om - vissheten om - at et område som Blåskavlen i det hele tatt ble berørt, som har vært en viktig begrunnelse for avslagene, og selvfølgelig at hurtigruten tar turen innom Trollfjorden med turistene. Det spiller ingen rolle at man ikke ser noe som helst av denne utvidelsen fra hurtigruten. Argumentene brukes likevel aktivt fra protestindustrien.

       Som jeg sa innledningsvis, er jeg i denne saken tilfreds med at Stortingets flertall har sett lyset, bokstavelig talt, og satt skapet på plass og imøtekommer søknaden om utvidelse. Det er viktig at Stortinget nå sender klare politiske signaler om økt kraftproduksjon til bransjen og til markedet. Dette er en nødvendighet etter mange år uten produksjonsvekst, med alvorlige konsekvenser for kraftbalansen, forsyningssikkerheten og ikke minst strømprisene.

       Eg vil gjerne starta med å lovprisa Regjeringa i denne saka. Regjeringa har nemleg gjort det som SV har ønskt seg. Det gjorde òg regjeringa Stoltenberg. Dei gjekk imot den utvidinga som me no behandlar. Regjeringa har gjort ein veldig god jobb i denne saka. Ein har gjort det som arbeidarpartiregjeringa meinte, og òg det som denne regjeringa meinte. Så har noko skjedd på vegen. På ganske få månader har ein totalt endra syn, etter at saka kom til Stortinget. Plutseleg har det gått opp eit lys tydelegvis, og det må ha vore skarpt, for å skifta meining på så kort tid kjenner eg få parti og få regjeringar som klarer, slik som denne regjeringa har klart.

       Men berre for å rippa opp i dette. SV har tilbydd Regjeringa fleirtal i denne saka òg, som me har gjort når det gjeld Kjøsnesfjorden, og som me har gjort i mange saker som ville gjort noko med kraftbalanseproblematikken. Me tilbyr Regjeringa fleirtal for 20 TWh, altså tilsvarande fem gasskraftverk, innan 2010, viss Regjeringa vil. Det er opp til Regjeringa. Me er klare med prosjekt innanfor bioenergi, med energisparing i prosessindustrien, som blei nedstemt i den førre saka. Me har i det heile ei rekkje forslag som vil framskaffa nødvendig energi.

       I denne saka er det snakk om veldig lite energi, så å blåsa dette opp er veldig merkeleg. Men det er snakk om naturinngrep, og det er poenget. Det var Regjeringa fornuftig nok til å seia nei til for eit par månader sidan. Lovprisinga av Regjeringa skal me gjerne halda fram med viss ho kjem med noko som kan lovprisast.

       Korleis argumenterer Regjeringa i denne saka? Blant anna seier ein:

       « ... det faktum at eit område som Blåskavlen vert røyrt ved var den største ulempa og eit sterkt argument mot utbygginga. Etter ei samla vurdering fann departementet at omsynet til natur og miljø måtte få avgjerande vekt. »

       Derfor gjekk ein imot.

       Den « avgjerande vekt » hadde altså forsvunne på to månader. Korleis tek dette seg ut? Det er etter mi meining veldig lite truverdig.

       Vidare står det at departementet held fast ved avslaget - med bestemt hand. To månader etterpå er alle dei gode miljø- og naturargumenta som blåste bort med vinden, sannsynlegvis etter god jobbing frå Høgre.

       Eg har forstått at eitt regjeringsparti, det minste, kjem til å støtta SV i denne saka. Dei er altså lojale mot Regjeringa sin politikk, slik som SV, i denne saka.

       Ifølgje det Regjeringa skriv i si eiga melding, og med basis i Sem-erklæringa, er det klinkande klart at dei kunne ha gått imot dette. « Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging », står det i Sem-erklæringa. Det er ikkje noko problem å oppfylla det i dag, viss ein ønskjer det. Dette er i det heile ei av dei merkelegaste sakene eg har vore oppi i mi tid som stortingsrepresentant, der Regjeringa sterkt argumenterer for at natur- og miljøomsyn tel mest, og legg fram ei sak om å seia nei, og så, to månader etterpå, tel ikkje noko av det. Dette heng ikkje på greip! SV kjem til å gå imot.

       Harald Hove (V) : Jeg antar at karakteristikken var knyttet til parti og ikke til person.

       Som det allerede er gjort klart fra tidligere talere her, så er søknaden om utvidelse av Trollfjord I-kraftverket avvist av to regjeringer, både regjeringen Stoltenberg i desember 2000 og den sittende Samarbeidsregjeringen. Begge regjeringene har konkludert med at hensynet til natur og miljø må ha avgjørende vekt, og at skadene og ulempene for de allmenne interesser er større enn fordelene ved utbyggingen.

       Utvidelsen av dagens kraftproduksjon i området vil gi et helt begrenset bidrag til kraftproduksjonen. Det er snakk om en relativt liten og marginal utbygging med lav nyttefaktor som ikke rettferdiggjør naturinngrepene.

       Olje- og energidepartementet omtaler « vissheten om at et område som Blåskavlen i det hele tatt blir berørt », som den største ulempen og et sterkt argument mot utbygging. Blåskavlen er et av de få kystnære breområder i regionen og betraktes som et viktig naturdokument. Utbyggingen vil være et teknisk inngrep i et intakt brevassdrag og vil ta fra Trollfjordområdet dets siste fossefall.

       Det at et naturområde er vanskelig tilgjengelig, gjør det faktisk ikke av den grunn mindre viktig. Også den urørte og den i hvert fall vanskelig tilgjengelige og, for den saks skyld, utilgjengelige natur er viktig. Om utbyggingen ikke vises fra hurtigrutedekket, vil den være godt synlig for fotturister i enkelte deler av området.

       Direktoratet for naturforvaltning påpeker Blåskavlens betydning som eneste bre og brevassdrag i Lofoten. Det er av stor betydning å ha et uberørt fjord- og tindelandskap med bre og brevassdrag. Det er en oppfatning Venstre er helt enig i.

       Fremskrittspartiets syn på natur slik det kom til uttrykk i et innlegg her, er Venstre ikke enig i. Og det er mulig at det kan være vanskelig, eventuelt, for en del å forstå naturverdiene som er knyttet til dette området. Men jeg må si at jeg også har litt vanskelig for å forstå de noe høytidsstemte innlegg for hvor viktig denne vannkraftutbyggingen er, når man måler det i forhold til den vannkraften man får ut. Det er greit - det er faktisk også Venstre enig i - at det er riktig med en del mindre vannkraftutbygginger, hvor de kan gjøres med en relativ høy gevinst rent energimessig og uten naturinngrep av betydning. Men det er ikke et slikt tiltak vi her står overfor. Her står vi overfor et tiltak som helt riktig er lite, men hvor naturinngrepene ikke er uvesentlige, spesielt i forhold til det man får ut av utbyggingen.

       Venstre støtter derfor både holdningen til den forrige arbeiderpartiregjeringen, regjeringen Stoltenberg, og den nåværende regjeringens holdning om å avslå søknaden om utbygging. Venstre er lite glad for at de to andre regjeringspartiene ikke følger Regjeringens standpunkt.

Sylvia Brustad (A) : I noen saker møter en seg selv i døra. Jeg kan forsikre representanten Langeland om at det er jeg meget fornøyd med og meget bekvem med.

       Nå som vi nærmer oss påske, er det lurt å lytte til fjellvettregelen om at det er ingen skam å snu. Det har både Arbeiderpartiet og regjeringspartiene her i huset gjort. Vi har også sagt i mange sammenhenger at vi er opptatt av både å oppruste eksisterende kraftverk når det er riktig, og å utvide, og vi vil også øke utbyggingen av småkraftverk. Vi er nødt til å øke energiproduksjonen i Norge, og også øke driftssikkerheten i kraftsystemet.

       Nå er ikke dette noen stor utbygging. Det har minimale inngrep i naturen, og jeg er enig med saksordføreren i at fordelene ved denne utbyggingen er større enn ulempene. Selv om dette ikke er noen stor sak, er det faktisk slik at det er en viktig ressurs for kraftsystemet lokalt i Lofotenregionen i krise- og beredskapssituasjoner. Derfor vil jeg slutte opp om det saksordføreren har sagt, og støtter selvfølgelig flertallets innstilling.

Statsråd Einar Steensnæs : Saken om utvidelse av Trollfjord kraftverk er en liten sak i vannkraftsammenheng, men den er altså desto mer omstridt.

       I stortingsmeldingen har Regjeringen samlet sett kommet til at hensynet til natur og miljø måtte tillegges avgjørende betydning, på bekostning av fordelene ved en økt kraftproduksjon og en bedre utnyttelse av kraftverket. En slik avveining må baseres på en skjønnsmessig vurdering. Jeg registrerer at komiteens flertall her har en annen vurdering av forholdene enn Regjeringen, og dermed også kommet til en annen konklusjon.

       Nå er det ikke uvanlig for denne regjeringen å få pålegg fra Stortinget. Det som er spesielt i denne saken, er at heller ikke regjeringspartiene støtter Regjeringens syn. Jeg vil derfor spørre statsråden om Regjeringen er komfortabel med en situasjon der også regjeringspartiene overkjører Regjeringen, og om Regjeringen tar selvkritikk for den symbolpolitiske behandlingen av denne saken.

       Så vil jeg si at jeg ikke tror denne saken er velegnet til å prøve Stortingets og Regjeringens vilje til å gå inn og sørge for at vi får en bedre forsyningssikkerhet, basert på bygging av flere kraftverk. Jeg innser at i denne saken kan det gjøres gjeldende gode argumenter, slik flertallet har gjort, for en utbygging, rett og slett fordi de tekniske inngrepene er små og usynlige. På den annen side kan man, slik Regjeringen har gjort, legge vekt på at det dreier seg om 2,7 GWh pr. år, hvilket er en meget beskjeden kraftøkning, og at det tidligere har vært behandlet av en annen regjering, og at man derfor, sett mot miljøinteressene, burde ha en høyere terskel for å omgjøre tidligere vedtak. Det er dette Regjeringen har sluttet seg til, og det er på dette grunnlag Regjeringen har gitt sin anbefaling.

Hallgeir H Langeland (SV) : Det var godt å høyra at Regjeringa står på sin eigen politikk, og at ho då faktisk er overkøyrd av regjeringspartia i Stortinget. Det er jo det som er realiteten.

       Arbeidarpartiet seier at dei har snudd. Det er jo greitt nok for dei. Men det betyr at Regjeringa meiner at det omsynet ein skulle ha teke til natur og miljø, og som gjorde at Regjeringa sa nei, har stortingsfleirtalet altså sagt ikkje gjeld. Det betyr då at dei ikkje tek omsyn til natur og miljø, slik Regjeringa ønskte seg frå stortingsfleirtalet si side. Eg vil gjerne ha ein kommentar til korleis statsråden tolkar dette.

       Det andre poenget går nettopp på storleiken, altså kor lite 2,7 GWh er, men at naturinngrepet faktisk likevel dreier seg om ein stor verdi. Derfor er SVs utgangspunkt at me no må begynna å gripa fatt i dei verkeleg store sakene, bioenergi, at me altså satsar på å gjera noko for å skaffa energi av eit større omfang utan å bryta med klimapolitikken, der SV og Regjeringa har fleirtal. Det er ei utfordring. Kva tid skal Regjeringa begynna å støtta SVs mange gode forslag på dette området?

       La meg så si til de viktige forslag som SV står for: SV blir invitert til å støtte Regjeringens mange gode forslag i det som har med miljøvennlig energi å gjøre, når Stortinget behandler meldingen om forsyningssikkerhet. Der er det flere invitasjoner til å støtte opp om Regjeringens politikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Bror Yngve Rahm (KrF) : Da statsråd Norman gikk av, sa han i et intervju i avisen at det som hadde vært av medieoppmerksomhet og kjør mot ham som statsråd, var storm i et vannglass. Han sa til og med at det kanskje var storm i et tomt glass. Det er et terreng som Hallgeir Langeland er vel kjent i.

       Dette er en veldig, veldig liten sak, som ikke kan brukes som en illustrasjon på at det er noen grunnleggende og dyp uenighet mellom Regjeringen og regjeringspartiene på Stortinget når det gjelder hovedutfordringer knyttet til energispørsmål generelt og vannkraft spesielt. Som statsråden har redegjort for ganske klart, er dette et svært lite prosjekt når det gjelder kraft - det betyr litt i den lokale regionen der oppe - men også når det gjelder naturinngrep. Det som er svært tydelig i statsrådens innlegg, er jo at vi her snakker om avveininger av ulike hensyn.

       Begrepet « avgjørende » i den sammenhengen, som bl.a representanten Langeland legger så stor vekt på, betyr jo i realiteten ikke annet enn at på et eller annet tidspunkt må noen momenter avgjøre en sak - og det var noen som ble avgjørende. Han kunne altså like gjerne ha falt ned på motsatt standpunkt, men flertallet i Stortinget vurderer altså dette på en noe annen måte. Det er en avveiningsforskjell som kommer til uttrykk, ikke en dyp uenighet om hovedlinjene i energipolitikken og vannkraftpolitikken mellom regjeringspartiene og Regjeringen. Jeg føler et veldig sterkt behov for å presisere det.

       Det er også riktig, som statsråden sier, at i den grad regjeringspartier i noe henseende har vært lojale mot sin egen regjering på Stortinget, må det virkelig være de som tilhører denne fraksjonen - det har jeg lyst til å understreke. Dette er altså ingen stor sak. Det er en forskjell i avveiningen av ulike hensyn som er gjort i dette tilfellet.

Hallgeir H Langeland (SV) : Eg takkar for så vidt for den oppklaringa frå Kristeleg Folkeparti at dei ser på dette som ei lita sak. Det er eg heilt einig i, det er ei lita sak om du ser på GWh - kraft frå eit vasskraftverk som leverer vatn til husstandar, kan produsera dobbelt så mykje straum som dette. Det er eit bitte lite kraftverk. Men det er naturinngrepet i seg sjølv eg kritiserer Kristeleg Folkeparti for, det er eit viktig poeng.

       Slik som eg då tolkar komiteleiaren, forstår eg det som at dei i kommande saker skal følgja opp Sem-erklæringa, knytt til at omsynet til natur og miljø skal gjelda fyrst og fremst. Det betyr at eg kan lena meg litt tilbake i saker som går på Vefsna og Bjerkreimvassdraget når dei kjem til behandling - då vil Regjeringa vera patent. Det set eg pris på.

       Jeg har bare lyst til å si at jeg er veldig, veldig glad for at Hallgeir Langeland er beroliget. Det er jeg veldig glad for. Hvis vi kan bidra til det, legger denne saken seg fredelig og rolig på plass der den hører hjemme, som en relativt liten sak med ulike avveininger, hvor Regjeringen har hatt gode argumenter for sin innstilling, men hvor det også fantes gode argumenter for det motsatte. Det er det som er blitt avveiningens resultat der.

       Så er spørsmålet hva som skjer i Bjerkreim og Vefsna når den tid kommer. Det skal jeg ikke stå her og forskuttere nå. Det er ikke min oppgave å gjøre det. Jeg tar til etterretning at er det noen i dette huset som til de grader lovpriser Sem-erklæringen stort sett i enhver sammenheng, er det altså Hallgeir Langeland. Jeg skjønner ikke hvorfor du sitter på akkurat det setet du gjør! Kanskje Hallgeir Langeland burde vært i et annet parti tross alt.

Presidenten: Det var vel en passende avrunding av denne debatten - flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

       (Votering, se side 2225)