Sylvia Brustad (A) : Bioenergi har et stort potensial i Norge. Bakgrunnen for at Arbeiderpartiet har sett det som viktig å reise dette temaet i Stortinget, er at økt bruk av bioenergi både kan bidra til et bedre miljø og være et bidrag til å minske strømunderskuddet og til å utvikle flere gode arbeidsplasser flere steder i landet.

       Vi har en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Det skal vi gjøre på flere måter. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at utslippene av de tre viktigste klimagassene våre har økt med 11 % i norske kommuner i perioden 1991-2001.

       Fra 2000 til 2001 økte utslippene med 1 %, hovedsakelig på grunn av økt utslipp fra veitrafikken, fra industri og fra oppvarming av boliger og andre bygninger. I Oslo var økningen på hele 6 % dette året.

       Et tiltak blant flere for å redusere klimagassutslippene er å erstatte oljefyring til oppvarming med mindre forurensende energikilder. Oljefyring bidrar normalt sju ganger så mye til global oppvarming som bruk av trepellets. Vi vet at hver terrawattime fyringsolje som vi erstatter med bioenergi, reduserer Norges samlede utslipp av klimagassen karbondioksid med ca 1 %

       Biobrensel er en miljøvennlig og fornybar energikilde som vi i altfor liten grad satser på i Norge. Så lenge vi ikke bruker mer biomasse enn den naturlige tilveksten, vil tilgangen på brensel aldri ta slutt. Bioenergi har også historisk sett vært en viktig energiressurs, og er det fortsatt i store deler av verden.

       Mens vi tidligere brukte ved og kvist til oppvarming og matlaging, kan vi nå effektivt varme oss med bark, flis, pellets og briketter.

       I dag dekker bioenergi om lag 6 % av Norges samlede energibehov. Av dette går ca 6 TWh til oppvarming, hovedsakelig vedfyring. Vi kan ikke være fornøyd med dette. I våre naboland Sverige og Finland er andelen opp mot 20 %

       Norge er et skogbruksland, og derfor har vi alle muligheter til å satse betydelig mer på bioenergi. Økt uttak av skogvirke er avgjørende dersom vi skal nå vårt nasjonale varmemål. Det er også uutnyttede muligheter knyttet til slakteavfall, halm, husdyrgjødsel og metangass fra søppelfyllinger.

       Økt bruk av bioenergi er miljøvennlig. I dag går en fjerdedel av strømforbruket til oppvarming. Det er unødvendig mye, og det er en dårlig utnyttelse av strøm som ressurs.

       Arbeiderpartiet mener derfor det hadde vært fornuftig å innføre krav til vannbåren varme i alle nye næringsbygg over 1.000 m2, ikke bare i offentlige bygg, slik det er i dag.

       En av de viktigste forutsetningene for at fornybar energi skal lønne seg, er at Regjeringa velger en modell for elavgift for næringslivet som bidrar til dette. Nå er situasjonen den at flere prosjekter er lagt på is eller har stoppet opp fordi det er skapt usikkerhet rundt dette.

       Jeg ser fram til at Stortinget får forslag til ny modell i revidert nasjonalbudsjett til våren. Det er også særdeles viktig at vi får på plass ordningen med grønne sertifikater så snart som mulig.

       Det forskes en del innenfor bioenergi. Men det er behov for å styrke innsatsen til forskning og utvikling av nye produkter. Vi må også i samarbeid med jord- og skogbruksnæringen øke produksjonen av biobrensel, samtidig som vi fortsatt skal verne nok skog for å ivareta det biologiske mangfoldet.

       Flere steder i landet har de allerede kommet i gang med spennende prosjekter knyttet til bioenergi. På Hadeland i Oppland har f.eks kommunene Gran, Lunner og Jevnaker gått sammen i en felles satsing på fornybar energi. Mange bolighus varmes opp med pellets, og både skoler, gartneri, kornmølle og skogindustrien bruker biobrensel.

       Hedmark er kanskje det fylket i landet som har kommet lengst når det gjelder utbygging av fjernvarme basert på fornybar energi. Hamar kommune er et godt eksempel i så måte. På Rena leir lanseres det nå planer om å varme opp hele leiren og også deler av Rena sentrum på denne måten. Det er kjempespennende.

       Også andre steder i landet skjer det spennende og nye ting når det gjelder pelletsproduksjon, bygging av fjernvarmeanlegg og utbygging av vannbåren varme til oppvarming av bolighus, sjukehjem, skoler og næringsbygg.

       Det er store klimagassutslipp fra veitrafikken. I Oslo var f.eks veitrafikk alene ansvarlig for omtrent halvparten av utslippene av disse gassene i 2001. Det meste er utslipp fra person- og varebiler. I den forbindelse er det veldig interessant, det som nå skjer innenfor utvikling av biodiesel basert på planteolje og bioetanol laget av trevirke. Biodiesel og bioetanol kan produseres fra raps- eller rypsolje, slakteriavfall, fiskeolje, korn og skogsvirke. Det finnes med andre ord mange muligheter, hvis en evner og vil ta det i bruk. Og det er råvarer som vi i stor grad har tilgang på her til lands.

       EUs biodrivstoffdirektiv ble vedtatt i mai i fjor. Det har som mål at innen 2005 skal 2 % av alt drivstoff være biobasert. Innen 2010 skal andelen økes til nærmere 6 %. Hvordan dette iverksettes i Norge, vil få betydning for utvikling av produksjonskapasiteten innenlands og for hvor raskt vi vil kunne redusere egne utslipp i transportsektoren.

       Det er også viktig hvordan Regjeringa følger opp signalene fra flertallet i energi- og miljøkomiteen, som i forbindelse med klimameldinga uttalte at det bør iverksettes et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff for å øke volumet i Norge.

       Jeg vil gjerne utfordre statsråden også på dette punktet.

       Biodrivstoff kan produseres fra norske råvarer, og kan bety et solid grunnlag for framtidig næringsutvikling og verdiskaping i Norge.

       Jeg har selv besøkt bedriften Hadeland Bio-olje AS, som i ti år nå har gjennomført omfattende forsøk og tester med anvendelse av biodiesel. Erfaringene de har gjort, tilsier at det bør være realistisk å sette i gang biodieselproduksjon i langt større skala i Norge. De bedriftene som nå er i startgropa, enten det gjelder biodrivstoff eller annen bioenergi, trenger forutsigbare rammevilkår dersom de skal ha mulighet til å satse. Vi har en forpliktelse til å legge forholdene til rette for at slike miljøvennlige løsninger blir et reelt alternativ.

       Jeg ser fram til å høre hvilken strategi Regjeringa har for å øke bruken av bioenergi i Norge - ikke minst gjelder det skogfylkene Hedmark og Oppland.

       De overordnede strategiene jeg refererer til, bør være vel kjent i Stortinget, og er bl.a presentert i meldingen om forsyningssikkerheten for strøm, som Regjeringen la fram sist desember, og i forslagene til budsjett for 2004 fra Olje- og energidepartementet og Landbruksdepartementet.

       Økte avsetningsmuligheter for varme gjennom en forsert utbygging av vannbåren varme og fjernvarmenett er et viktig element i Regjeringens satsing for økt produksjon og bruk av bioenergi.

       Enova har som mål å utløse ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing på til sammen 10 TWh pr. år innen 2010. Enova har anslått at om lag 5 TWh pr. år vil være ny varmeproduksjon, og at betydelige mengder av dette vil måtte dekkes gjennom mer og bedre bruk av biobrensel.

       Enova la nylig fram årsrapporten for 2003. Den viser meget gode resultater for energiomleggingen samlet og bioenergi spesielt. I løpet av 2003 støttet Enova prosjekter som har et kontraktsfestet energimål på til sammen 1,8 TWh ny energiproduksjon og energisparing. Resultatene fordeler seg med 450 GWh vindkraft, 424 GWh energibruk og 953 GWh varme. Det vil si at varme utgjør hele 52 % av det samlede resultatet. Av dette er 675 GWh bioenergi, hvorav 370 GWh er ny biobrenselproduksjon. Den økte brenselproduksjonen tilsvarer en årsproduksjon på om lag 100.000 tonn biobrensel. Bioenergi var den dominerende enkeltkilden innen energiomleggingen i fjor, i 2003. Det betyr at bioenergi er vel ivaretatt innenfor de rammene som gjelder for Enovas tildeling av støtte.

       I tillegg til Enovas etablerte virkemidler ble det i forbindelse med strømsituasjonen sist vinter igangsatt en straksordning overfor husholdningene. Ordningen var et tilbud til de husholdninger som ønsket å gjøre noe med sin energiforsyning. Ordningen gav tilbud om støtte til installasjon av varmepumper, styringssystemer for elektrisk oppvarming og pelletskaminer. Så langt er det all grunn til å være fornøyd med resultatene. Hele 46.000 husstander har fått tilsagn om støtte, og det forventes at så mange som 19.500 vil takke ja til støtten og gjennomføre tiltak. Det har vist seg at det var absolutt flest som søkte og fikk støtte til varmepumpe. Dessverre var det kun et fåtall som benyttet anledningen til å skaffe seg pelletskamin eller strømstyringssystem. Hvilke energiresultater og markedsendringer som ordningen har gitt, vil nå bli evaluert.

       I stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm varsler Regjeringen en ny satsing på utbygging av infrastruktur for varme. Den foreslåtte ordningen vil komme i tillegg til Enovas satsing for å nå målet om 4 TWh pr. år vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper. Målet med ordningen er å bedre vilkårene for storskala varmeproduksjon, som i dag hindres av en svakt utbygd infrastruktur. Støtteordningen vil innebære en generell bedring i rammevilkårene for etablering av fjernvarme, og dermed bedre avsetningsmulighetene for miljøvennlig varme som krever slik infrastruktur. Foruten bioenergi vil dette f.eks kunne være varme fra avfallsforbrenning og spillvarme fra kraftkrevende industri.

       Enovas etablerte varmeprogram og den nye satsingen på infrastruktur for varme bidrar til at etterspørselen etter miljøvennlig brensel, som bioenergi, vil øke. For å kunne utnytte den næringsmessige muligheten dette gir, og for å sikre en tilstrekkelig tilgang på biobrensel er det innført egne tiltak rettet mot tilbudssiden i bioenergimarkedet. Regjeringen har i stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm satt som mål å øke tilgangen på biobrensel, slik at de andre målene knyttet til miljøvennlig oppvarming kan nås.

       Tilgangen på biobrensel vil kunne økes på ulike måter. Foruten økt uttak av skogsbrensel vil det kunne være rom for en omfordeling og en mer effektiv bruk av allerede tilgjengelige brenselsressurser. Foredlet biobrensel som f.eks pellets er egnet for transport over større avstander, noe som legger til rette for både eksport og import.

       Enova har i 2004 igangsatt en målrettet satsing på biobrensel og etablerer derfor et eget program rettet mot foredling av bioenergi. Programmets hensikt er å fremme utbygging av en effektiv verdikjede for foredling og omsetning av biobrensel. Programmet rettes mot aktører som ønsker å utvikle langsiktig næringsvirksomhet innenfor verdikjeden for foredling og handel med biobrensel. Med dette menes oppbygging av kapasitet for uttak, transport, foredling og handel med biobrensel i industriell skala.

       Satsingen på bioenergi over Landbruksdepartementets budsjett er økt fra 15 mill. kr i 2003 til 18 mill. kr i år. I budsjettforslaget fra Landbruksdepartementet, St.prp.nr.1, heter det bl.a at innen rammene for langsiktig bærekraftig forvaltning er det potensial for å øke utnyttingen av biomasseressursene fra landbruket til energiformål. Økt bruk av bioenergi vil bidra til å styrke og opprettholde verdiskapingen i landbruket. Den styrkede satsingen på bioenergi innen landbruket har som mål å øke tilbudet og bruken av bioenergi fra jord- og skogbruket. Samtidig blir det forutsatt at satsingen legger grunnlaget for utvikling av landbruket som en totalleverandør av bioenergiløsninger.

       Jeg vil videre vise til at i et langsiktig perspektiv er satsingen på forskning og utvikling viktig for å få fram nye miljøvennlige og effektive energiløsninger, herunder bioenergiløsninger. I det nye programmet til Norges forskningsråd, RENERGI, er fornybare energikilder og energiproduksjon uten utslipp et viktig satsingsområde. Ny teknologi og ny viten er viktig for å kunne skape nye konkurransedyktige løsninger som kan utfordre de etablerte. Dette gjelder også for bioenergi.

       Bruk av bioenergi innen transportsektoren kan stimuleres gjennom ulike tiltak. For eksempel oppkreves det ikke autodieselavgift, CO₂-avgift og svovelavgift for biodiesel, noe som gir slik diesel en konkurransefordel.

       I mai 2003 vedtok EU et direktiv om å fremme bruken av biodrivstoff og andre fornybare drivstoff til transport. Rettsakten er for tiden under behandling i departementenes spesialutvalg for energi, og Regjeringen vil komme tilbake til denne saken når vi har fått vurdert om direktivet vil være et relevant og effektivt tiltak for Norge.

       Jeg er enig med interpellanten i at økt bruk av bioenergi er et viktig miljøtiltak. Jeg vil igjen få vise til at Regjeringens satsing på energiomlegging gir gode resultater, og at både økt produksjon og bruk av bioenergi blir vel ivaretatt innenfor de overordnede strategiene for energiomleggingen og utviklingen av ny næringsvirksomhet innen landbrukssektoren.

Sylvia Brustad (A) : Jeg takker statsråden for innlegget og svaret, og er glad for at statsråden viser vilje til å satse enda mer på bioenergi. Men på noen punkter her skulle jeg gjerne hatt et litt klarere svar. Det ene var noe av det siste som statsråden tok opp, nemlig EU-direktivet, som jeg skjønner er til behandling i spesialutvalget i Regjeringa, og om statsråden kan si litt mer nøyaktig når han har tenkt å komme til Stortinget med den saken, for jeg tror det haster litt.

       Det andre er at fra Arbeiderpartiets side har vi ikke noen problemer med å sette to streker under det i forsyningssikkerhetsmeldinga som dreier seg om bioenergi, f.eks det som dreier seg om infrastruktur til fjernvarme, så det skal vi helt klart bli enige om. Vi har jo vært enige når det gjelder penger til Enova også til dette formålet. Men det som også er viktig, er at en nå greier å få i gang igjen - og får satt i gang enda flere prosjekter rundt omkring i landet - prosjekter som nå er lagt på is, fordi det er uavklart hva som skjer med elavgifta i forhold til næringslivet. Regjeringa skal jo komme tilbake med det i revidert nasjonalbudsjett, men kan vi der forvente at Regjeringa legger opp til en modell som gjør at det blir attraktivt å fortsette med mange gode løsninger nå, for å kunne utnytte bioenergi og fjernvarme på en god måte, og slik at vi får langt flere prosjekter i gang?

       Det siste som jeg gjerne skulle hatt et klarere svar på, gjelder tempoet i introduksjonsprogrammet som energi- og miljøkomiteens flertall har tatt til orde for i klimameldinga. Det hørte jeg ikke at statsråden svarte helt konkret på.

Statsråd Einar Steensnæs : Det var tre viktige punkter som representanten Sylvia Brustad tok opp. Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan.

       Når det gjelder biodrivstoffdirektivet, er det, som jeg sa i mitt innlegg, til behandling i spesialutvalget for energi i Regjeringen. Det er ganske krevende problemstillinger. I utgangspunktet må en være positiv til å implementere dette. Men spørsmål nr. 1 er: Er det EØS-relevant, slik at vi er nødt til å gjennomføre dette? For det andre: Har det kostnadseffektive løsninger? De tilgrensende, skal vi si, politikkområdene, som biodrivstoffdirektivet relaterer til, er energi, det er miljø, og det er landbruk. Alle de tre tilknyttede departementer har nå til vurdering hvordan de ser på biodrivstoffdirektivet i forhold til relevans for implementering. Det er viktig at vi i miljøpolitikken sikter mot kostnadseffektive løsninger, og det er ikke åpenbart at innføring av biodrivstoffdirektivet uten videre vil gi oss de mest kostnadseffektive løsningene. Det er heller ikke slik at forsyningssikkerhet og energidelen av dette best lar seg løse gjennom biodrivstoffproblematikken, og så står da interessene for landbruk igjen. Dette er altså problemstillinger som Regjeringen foreløpig ikke har konkludert på, men som gås igjennom. Men jeg kan vel varsle at vi er midt inne i en prosess, og alle disse momentene blir vurdert.

       Når det så gjelder det nye regimet for elavgift, som skal gjelde fra 1. juli 2004, er det en meget god prosess i Regjeringen på dette. Jeg viser for øvrig til det som ble sagt i budsjettet for 2004, og at vi nå har hatt til høring henholdsvis den danske og den svenske modellen. Det blir nå arbeidet meget målrettet for å trekke en konklusjon. Det er viktig for Regjeringen og for dem som skal forholde seg til dette, at det lages et system som er robust, og som er langsiktig, og at en derfor tar seg nødvendig tid til å vurdere disse valgene. Men svaret kommer, slik som varslet, i revidert nasjonalbudsjett.

       Når en helt til slutt også tar opp dette med introduksjonsprogram for biodrivstoff, vil jeg vise til innlegget mitt. Jeg vil for øvrig vise til at det ikke oppkreves verken autodieselavgift, CO₂-avgift eller svovelavgift for biodiesel, og det kan være med og stimulere til økt etterspørsel. Økt produksjon vil bli ivaretatt gjennom en målrettet satsing i regi av Landbruksdepartementet, og eventuelle nye tiltak må også ses i lys av det omtalte EU-direktivet for biodrivstoff.

Berit Brørby (A) : I slutten av januar i år stilte jeg statsråden et skriftlig spørsmål om framdriften for implementeringen av EUs direktiv for introduksjon av biobrensel. Fortsatt er det ikke noen avklaring på det, det hørte vi nylig. Men hvis man vil høre hva jeg og mange i Arbeiderpartiet mener, mener jeg det vil være relevant og nyttig for Norge å få dette implementert i norsk lovverk.

       Det er forunderlig, i saken om en aktiv og praktisk tilrettelegging av biodrivstoff, at det brukes over 6 mill. kr på forsøk med produksjon av hydrogen, mens det nøles med å legge til rette for en bred produksjon av biodrivstoff. Hydrogen er antakeligvis ikke realistisk i noen særlig stor skala i Norge før om 25 år, mens bioenergi nær sagt ligger rett utenfor stuedøra. Det er ingen grunn til å problematisere innføring av biodrivstoff i Norge. Vi er faktisk det eneste landet i Europa som gjør det, hvis jeg da ser bort fra Liechtenstein, som jeg mener ikke er så veldig mye å bry seg om i denne sammenheng.

       Jeg ser det også slik at olje- og petroleumslobbyen har sine interesser å ivareta, og de jobber nok ganske aktivt imot å få innfasing av biodrivstoff. Men en utvikling av biodrivstoffmarkedet har mange positive miljøelementer, og også en produksjonsverdi i løpet av en tiårsperiode på kanskje opptil 4-5 milliarder norske kroner.

       Innføring av biodrivstoff gir et bedre klimaregnskap, det gir verdiskaping i distriktene, og det gir landbruket en tilleggsaktivitet. Det betyr rett og slett god miljøpolitikk og næringsutvikling hånd i hånd.

       Utenforlandet Norge skal bruke om lag 800 mill. euro de neste fem år på vår EØS-billett. Dette vil i all hovedsak gå til de nye landene og til miljøtiltak. Artikkel 33 sier at fremming av fornybar energi er et viktig satsingsområde, og Polen vil derfor få veldig mye av disse pengene. Og de jobber for harde livet med nettopp biodieselproduksjon. Så hvorfor nøler vi i Norge? Vi har et selskap etablert på Hadeland, Habiol, som nå har drevet i over ti år med utviklingsarbeid, testing etc., og som faktisk er klar til å starte planlegging av en biodieselfabrikk.

       Utviklingen av produksjonsmiljø for biodrivstoff vil bety en ny næringssektor i Distrikts-Norge. Dersom Regjeringen er opptatt av at Innlands-Norge skal få flere bein å stå på, burde de bidra til næringsutvikling, så jeg synes de kan ta noen kraftigere grep i saken om innfasing av bioenergi og biodrivstoff.

       Også på Hadeland, som er den regionen som er kommet lengst i Norge når det gjelder bioenergi, med bl.a. Energigården, Habiol og BIOREG, burde det ligge til rette for et nasjonalt kompetansesenter, en kompetanseregion for bioenergi. Det er allerede et tett samarbeid med NTNU og NLH, men nå må staten også ville dette. Kyst-Norge har petroleum og fisk, og Innlands-Norge - Hedmark og Oppland - burde få bioenergi, med litt større satsing og litt større trøkk fra Regjeringens side.

Leif Frode Onarheim (H) : Interpellasjonen fra Sylvia Brustad og statsrådens innlegg fokuserer på en viktig side av Regjeringens satsing på nye fornybare energikilder. Det er hevet over tvil at vi har ganske rike reserver ved å ta i bruk biobrensel, særlig til oppvarming via fjernvarme.

       Både i innstillingen til klimameldingen og i innstillingen til senere meldinger har et flertall pekt på de muligheter bruk av biobrensel gir for å redusere klimapåvirkningene og som et tilskudd til vår forsyningssikkerhet. Det er viktig at rammebetingelser legges til rette for økt bruk av fjernvarme basert på biobrensel til oppvarming av større bygg, og slik at dette kan bli lønnsomt for byggherren.

       Av statsrådens innlegg fremgikk det at i henhold til Enovas årsrapport kom 370 GWh fra ny biobrenselproduksjon i 2003. Dette tilsvarer en årsproduksjon på om lag 100.000 tonn biobrensel. Dette vil være et viktig tilskudd til produksjon og næringsvirksomhet i våre innlandsfylker.

       For å få best mulig effektivitet i bruk av biobrensel vil pellets- og brikettproduksjon være sentralt. Pellets gjør det f.eks mulig å distribuere biobrensel over lengre avstander, kostnadseffektivt, og på en god måte.

       Det er gledelig at det for 2004 er satt i gang et målrettet arbeid for å fremme utbygging av en effektiv verdikjede for foredling og omsetning av biobrensel. For å få tilfredsstillende økonomi i slike prosjekter må både produksjon og logistikk vies stor oppmerksomhet.

       Interpellanten viser også til EU-direktivet og innblanding av bio i drivstoff. Statsråden opplyste i sitt innlegg at dette direktivet drøftes i departementet, og at han vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om dette vil være hensiktsmessig i Norge. Det ligger allerede incentiver for å benytte biodiesel i transportsektoren.

       Vår energisituasjon er sårbar. I stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet ble dette drøftet. Det er viktig at vi nå vurderer alle muligheter for å skape et robust energiforsyningssystem. I dette perspektiv vil biobrensel kunne være et viktig satsingsområde i samspill med våre øvrige energikilder.

Øyvind Vaksdal (FrP) : Det hevdes av interpellanten at økt bruk av bioenergi er et viktig miljøtiltak, og videre at utbygging av miljøvennlig fjernvarme basert på biobrensel vil bedre situasjonen for kraftforsyningen og redusere klimagassutslippene. Jeg forstår veldig godt at Arbeiderpartiet og representanten Brustad er bekymret for situasjonen innen kraftforsyningen, men denne bekymringsfulle situasjonen har de jo seg selv å takke for. Hva har Arbeiderpartiet og representanten Brustad bidratt med for å bedre kraftforsyningen? Ingen verdens ting. Partiet har gjennom de siste åtte-ti år sørget for at alle større kraftprosjekter i Norge enten er blitt kraftig redusert eller avslått. Øvre Otta, Saltfjellet, Svartisen og Sauda er eksempler på dette. De fleste husker sikkert også tidligere statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale, der han slo fast at tiden for vannkraftutbygginger i Norge er over.

       Arbeiderpartiet og Brustad hevder også at de er tilhengere av kraftproduksjon basert på gass. Samtidig er det samme partiet mer katolsk enn paven når det gjelder utslipp av såkalte klimagasser, noe som også er kommet til uttrykk her i dag. Arbeiderpartiet og representanten Brustad må snart ta innover seg at dette ikke henger sammen. Istedenfor å ta selvkritikk for sin mangelfulle energipolitikk og gjøre noe med den, opplever vi her i dag at man heller vil satse på bioenergi « for å bedre situasjonen innen kraftforsyningen », som det heter så fint i interpellasjonen.

       Jeg har vanskelig for å ta dette alvorlig. Selvfølgelig kan det virke positivt å satse på bioenergi, i likhet med andre former for energi, men vi må i langt større grad satse på kostnadseffektive løsninger istedenfor det som er in i tiden eller politisk korrekt. Både på kort og mellomlang sikt er det bare økt kraftproduksjon, basert på enten vann eller gass, som vil gi oss tilstrekkelige energimengder, få balanse i markedet og sikre forsyningen. Det er ingen vei utenom dette. Nå må snart både Arbeiderpartiet og Regjeringen ta dette innover seg, før forsyningen bryter sammen.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) : Interpellanten etterspør Regjeringens strategi for å øke bruken av bioenergi i Norge. Her er jeg ikke like fornøyd som statsråden synes å være, men SV tilbyr iallfall drahjelp. I dag tidlig fremmet vi et Dok.nr.8-forslag om tiltak for 4.000 nye arbeidsplasser gjennom økt satsing på bioenergi.

       Etter at den differensierte arbeidsgiveravgiften ble fjernet, har det oppstått et behov, spesielt i distriktene, for en mer aktiv næringspolitikk. Store svingninger i elprisene har dessuten ført til behov for tiltak som øker fleksibiliteten i energiforsyningen, og som virker stabiliserende på strømprisen. For å slippe å importere svært forurensende kullkraft trenger vi ikke gå omvegen om kostbar og klimaødeleggende gasskraft. Det finnes bedre og rimeligere løsninger som gir minst like mye energi og mange flere lønnsomme arbeidsplasser.

       I dag produserer Norge 16 TWh bioenergi, eller rundt 6 % av samlet energiproduksjon. Forslagstillerne vil i første omgang ha denne andelen opp på 10 % innen 2010. Bioenergi er en framtidsrettet energiform fordi den er basert på nye fornybare energikilder. Næringen trenger likevel drahjelp, fordi utviklingen går altfor sent. Mange forbrukere av elektrisitet og varme er i dag låst til andre kilder, som elkraft og oljefyring, gjennom etablert kompetanse og eksisterende teknologi. Denne teknologiske låsingen betyr at bioenergi starter med klare ulemper i forhold til andre rivaliserende energisystemer.

       Derfor foreslår SV at alle nye bygg, nye boligfelt og rehabiliteringer over 1.000 m2, ikke bare de statlige, skal bygges ut med vannbåren varme. Vi foreslår at man i revidert nasjonalbudsjett for 2004 går inn for å innføre en statlig lånegarantiordning for bygging av infrastruktur for vannbåren varme. Vi foreslår at det skal utarbeides en handlingsplan for trinnvis konvertering av oppvarming med fossil brensel til oppvarming med nye fornybare energikilder, med mål om 50 % konvertering innen 2008 og 80 % innen 2012. Vi foreslår å sette av 10 mill. kr til kompetanseutvikling innen bioenergi i revidert nasjonalbudsjett. Vi foreslår en handlingsplan for industrialisering av bioenergi i Norge, og vi foreslår implementering av EU-direktivet om biodrivstoff og iverksetting av en opptrappingsplan for bruk av biodrivstoff. Vi foreslår å innføre støtteordninger som gjør folk mindre avhengige av strøm til oppvarming, lik dem som er innført i Sverige. Og vi foreslår å utvide Husbankens støtteordninger for installering av vann- og luftbåren varme, slik at minst like mange husbankfinansierte hus blir bygd med fleksibel oppvarming som ellers i boligmarkedet.

       SV oppfordrer naturligvis både Regjeringen, interpellanten og Arbeiderpartiet til å gi sin støtte til forslagene, som nå blir behandlet i energi- og miljøkomiteen. Budsjettkameratene, regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, glemte å satse på bioenergi i statsbudsjettet i fjor høst. Men etter denne debatten regner jeg med at det ordner seg i revidert nasjonalbudsjett til våren.

Bror Yngve Rahm (KrF) : Det ble under representanten Vaksdals innlegg henvist til Jens Stoltenbergs berømte tale hvor han gav uttrykk for at epoken for de store vannkraftprosjektene nå var over. Jeg synes, i motsetning til Vaksdal, at Jens Stoltenberg holdt en veldig god tale, fordi den utløste en fokusering på de nye utfordringene og mulighetene vi har til å forbli en nasjon med ren og fornybar energi, man tenkte alternativt i forhold til vannkraft. Det var på mange måter en banebrytende tale.

       Jeg er veldig glad for den redegjørelsen statsråden hadde om strategien fra Regjeringens side, som jeg oppfatter som svært offensiv, ikke bare når det gjelder bioenergi, men også når det gjelder å få til helhetlige og gode løsninger og energipolitiske planer for ny fornybar energi. Jeg er også veldig glad for at Sylvia Brustad har signalisert at hun fortsatt ønsker å støtte de valgene og strategiene som ligger bl.a i forsyningssikkerhetsmeldingen.

       La meg imidlertid si at det er viktig å få en avklaring om grønne sertifikater og elavgiften. Det er to særdeles viktige instrumenter vi nå trenger å få på bordet, for å kunne utløse det potensialet som ligger i ny fornybar energi. Jeg er veldig glad for at statsråden er så tydelig på at man er godt i rute i forhold til elavgiften. Det er et viktig signal å sende ut på et marked som venter på å få tydelige signaler.

       Når det gjelder spørsmålet om ny fornybar energi, er det min absolutte oppfatning at ved siden av den vannkraften vi har, og det potensial vi har for forsiktige utbygginger og moderniseringer, må framtidig vekst i energiforsyningen i størst mulig grad dekkes inn med ny fornybar energi. Det er Kristelig Folkepartis utgangspunkt, og det er også statsrådens utgangspunkt, selv om vi selvfølgelig ser at også gasskraft med CO₂-håndtering vil ha en betydning i framtiden. Men selve gasskraftspørsmålet, akkurat slik innledningen fra Sylvia Brustad var, er vel kanskje den eneste biten som virkelig skiller oss i synet på strategiene for energiforsyning i tiden framover. Jeg er glad for at vi iallfall står sammen om prioriteringer i forhold til ny fornybar energi. Den alliansen er det veldig viktig å bygge for å gjøre framtidige politiske beslutninger robuste.

Inger S Enger (Sp) : Det er bra med en interpellasjon om et så viktig tema som bioenergi. Det er noen av oss som bor litt lenger fra gass og olje enn andre. Vi er fra innlandet, så vi er veldig glade for denne interpellasjonen.

       Senterpartiet konstaterer at satsinga på bioenergi ikke har nådd de store høyder. Vi konstaterer derimot at Norges CO₂-utslipp over tid er stigende. Dersom det ikke endrer seg mye, ligger det an til en overskridelse av vårt Kyoto-mål med om lag 15 % i 2010. Og skulle de tre konsesjonene med gasskraft bli utbygd, går det naturligvis enda verre.

       En av grunnene til at satsinga på bioenergi foreløpig er nølende, er at Regjeringa stadig snakker pent om bioenergi, men ikke har vært villig til å sette inn de tiltaka som er nødvendige for å få gode resultater. For bioenergi trenger drahjelp.

       Vi har som kjent et importbehov på minimum 5-7 TWh i et normalår og langt høyere behov i et tørrår. Det kan også være grunn til å nevne at den krafta vi innfører, stort sett er kullkraft, og at den vil bli dyrere når EUs kvotedirektiv for CO₂ blir innført fra 1. mai neste år. Det kan også nevnes at nettoforbruket av strøm har begynt å øke igjen. Nettoforbruket i februar i år var 7,9 % høyere enn i februar i fjor. Det er neppe riktig å gi årets ekstra skuddårsdag skylda for alt dette.

       Det tyder kanskje på at vi er på vei tilbake til gamle takter, og da er det viktig at vi ser på naboene våre. Hva gjør nå Sverige og Danmark? De har i flere tiår ført en politikk med omfattende tiltak for å erstatte elkraft med andre energibærere i varmemarkedet. Det er innført store tilskudd til bioenergi og høye avgifter på elektrisitet, fyringsolje og naturgass. Disse rammebetingelsene har medført at elkraftandelen til oppvarming har falt til ca 18 % i Sverige og til 6 % i Danmark. I Norge er denne andelen fremdeles på 70 %. Det er altså nødvendig med tydelige og forutsigbare virkemidler dersom vi skal lykkes på dette området.

       Fritak for elavgift har nå gitt en total stopp i utbygging av alternativ varme. Jeg er glad for at energiministeren var inne på dette i stad. Han sa i hvert fall at vi skulle få et robust system, og så får vi vente og se hva det er for noe. Jeg vil også nevne at grønne sertifikater bør gjelde varme.

       Enova gjør en god jobb, men de trenger også drahjelp. Eli Arnstad sa i Nationen for noen dager siden at de var avhengige av et godt samarbeid med private og offentlige aktører. Energiministeren burde derfor så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse, med konkrete forslag til hvordan bioenergisatsinga kan styrkes.

Harald Hove (V) : Klimagassproblemstillingene er kanskje en av de største politiske utfordringene vi står overfor. Kyoto-forhandlingene medførte heldigvis at Norge har viktige utfordringer knyttet til betydelige reduksjoner i klimagassene.

       Det å redusere energiuttaket fra fossile energikilder er i dette perspektivet viktig. Samtidig er økt vannkraftutbygging ikke svaret på det energibehovet som er knyttet til reduksjon av fossile brennstoff og økningen i energibehovet. I dette perspektivet er det temaet som interpellanten har tatt opp, meget viktig.

       Vi har store ubrukte varmeressurser som ikke utnyttes. Venstre er derfor overbevist om at det viktigste grepet som må tas nå, er å begynne å ta i bruk de ubrukte varmeressursene, enten det er avfallsvarme eller det er bioenergi fra jord- og skogbruket. I parentes bemerket: Det verste Norge kan gjøre, er å øke bruken av fossile energikilder som olje og gass, med tilhørende økte klimagassutslipp.

       Økt bruk av bioenergi er avgjørende for å lykkes med å etablere et marked i Norge for varme basert på annet enn vannkraft og olje eller gass. Regjeringen har nå signalisert at det skal innføres en elavgift fra 1. juli. Det er et nødvendig tiltak. Venstre har et sterkt ønske om at den nye avgiften i enda større grad enn tidligere vil være en stimulans for å erstatte høyverdig elektrisitet til oppvarming med andre energikilder. For det er ingen tvil om at priser og avgifter stimulerer atferd. Det viste fjorårets prissjokk på strøm til fulle: Aldri har det blitt produsert og brukt så mye bioenergi som i fjor vinter.

       Det er også viktig å ha støtteordninger som stimulerer til økt kommersiell produksjon og bruk av bioenergi. Det har denne Regjeringen etablert, både gjennom Enova og Landbruksdepartementets bioenergiprogram, som forvaltes av Innovasjon Norge.

       Økt bruk av bioenergi tjener flere formål: Det gir skogeiere nye inntektsmuligheter, det er med på å frigjøre strøm, slik at strøm kan brukes til andre, mer høyverdige formål, og det kan erstatte bruken av fossil energi som olje og gass og dermed redusere klimagassutslippene.

       Det er i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser liten tvil om at transportsektoren er den sektoren der aktivitet og følgelig utslipp øker. Venstre har som visjon at Norge skal gå i front for å konvertere transportsektoren til å bli en nullutslippssektor, med hydrogen som drivstoff. Men det er en visjon som ikke blir realisert i morgen. I påvente av dette er etanol innblandet i bensin, biodiesel til erstatning for vanlig diesel, det mest målrettede man kan bruke for å redusere klimagassutslippene i transportsektoren.

Asmund Kristoffersen (A) : Innsatsen har vært og er for liten med hensyn til å ta i bruk fornybar energi. Det er en kjensgjerning at energiproduksjonen ofte er en stor belastning for miljøet, bl.a gjennom utslipp av klimagasser, som tidligere nevnt her i dag.

       Globalt står verdenssamfunnet overfor svært store og kompliserte tiltak dersom vi skal hindre menneskeskapte klimaendringer.

       Ifølge FNs klimapanel har den globale middeltemperaturen steget. En rapport fra 2001 anslår en global temperaturøkning på fra 1,4 til 5,8 grader C som sannsynlig de neste 100 år, og dette vil gi den høyeste middeltemperaturen på 150.000 år. Dette er alvorlig. Konsekvensene får jeg i denne sammenheng la ligge.

       Vår del av verden har et stort ansvar, også Norge. Som storforbruker av ikke fornybare energikilder og energiforbruk i verdenstoppen har vi derfor ansvar for å se på alternativene. Vi har også forpliktet oss på Kyoto-protokollen. Samtidig tilsier analyser fra Det internasjonale energibyrået, IEA, at forbruket av kull i verden øker og vil øke framover. Energiforbruket øker, og dessuten har EU-kommisjonen gjennom EURATOM-traktaten en rolle å spille i forhold til å fremme atomkraft. Dette må motvirkes.

       Når jeg drar disse resonnementene, er det fordi jeg i arbeidet i Nordisk Råd, som leder av miljø- og energikomiteen der, følger med i utviklingen i Norden og i Europa for øvrig.

       Men fra det internasjonale og til vår heimlige arena. Interpellasjonen setter søkelyset på behovet for handling i vårt land. Vi har en for liten innsats for bioenergi.

       Som det allerede er nevnt i debatten, er det flere initiativer flere steder i Norge. Møre og Romsdal Biobrensel på Averøya har meget godt gjennomarbeidede planer gjennom 100 % gjenvinning av energi ved prosessering av jomfruelig virke til pellets og bruk av avfallsvirke med volum beregnet opp mot 450.000 tonn, tilsvarende en produksjon på 2,16 TWh og en pris på ca 25 øre pr. kWh.

       Utfordringen til statsråden er å sørge for at bl.a. Enova og andre statlige finansieringskilder opptrer slik at slike prosjekt som jeg her har nevnt, og andre som er nevnt i dag, faktisk kommer på rett kjøl og blir satt ut i livet.

Karin Andersen (SV) : SV og jeg er veldig glade for at vi nå endelig har en debatt om bioenergi. Og hvis jeg kan få si litt om særlig første del av siste talers innlegg, er det at jeg er veldig enig i det. Det er altså ikke nødvendig å forurense mer. Det er farlig å forurense mer, og det er ikke nødvendig å forurense mer for å få nok kraft. Det er ikke nødvendig med flere CO₂-utslipp i Norge for å få mer kraft. Det er ikke nødvendig å importere forurensende kullkraft for å få nok kraft i Norge. Det er en realitet. Ikke nok med det, hvis vi som nasjon nå greier å gjøre det vi gjorde da vi ble en vannkraftnasjon, og det vi gjorde da vi ble en olje- og gassnasjon, nemlig å se en mulighet og satse skikkelig på den, så kan vi altså komme ut av dette med langt flere bærekraftige bein å stå på, med miljøvennlig teknologi utviklet i områder av landet som ellers ikke har så stor del av teknologiutviklingen, og vi kan komme ut med mange miljøvennlige grønne arbeidsplasser spredt utover hele landet. Dette er faktisk noe langt mer enn et miljø- og energipolitisk kinderegg.

       Det er slik at Norge er altfor avhengig av gass og olje. Det er alle enige i. Vi trenger flere miljøvennlige bein å stå på, og vi trenger en mer balansert teknologiutvikling i landet. Ved å satse, og satse skikkelig, på alternative energikilder, og spesielt på bioenergi, så vil vi oppnå en annen balanse i dette, og vi vil få flere bein å stå på både økonomisk og teknologisk. Og det er hele landet tjent med.

       Så er det ikke til å unngå at man i en debatt reist av representanten Sylvia Brustad om bioenergi må spørre seg om hvorfor i all verden Sylvia Brustads sterke engasjement for gasskraft kommer ut i denne debatten. For det er en realitet at satsing på gasskraft er miljøuvennlig og skaper forurensning, at det er helt unødvendig, og at det i tillegg til det rett og slett vil slå beina unna en bioteknologisatsing som vil komme innlandet til gode. Og det er jo fordi dette også selvfølgelig er en kamp om subsidiekroner. Hvis vi skal få til en slik satsing som vi må ha på plass hvis bioenergi skal få nødvendig volum til å kunne skaffe den miljøvennlige energien vi trenger, må vi altså sørge for at vi bruker subsidiekronene på de miljøvennlige, arbeidsplassvennlige og distriktsvennlige løsningene og ikke på å skaffe gasskraftverk som vil øke miljøproblemene våre, og som vil gjøre oss enda mer avhengige av det som vi er altfor avhengige av fra før.

Sylvia Brustad (A) : Jeg er glad for at denne debatten viser at det er veldig bred enighet, med unntak for Fremskrittspartiet, om å satse mer på bioenergi i Norge, og det er viktig. Vi trenger det av hensyn til miljøet, vi trenger det av hensyn til å skape flere arbeidsplasser, ikke minst i Innlands-Norge, og vi trenger det også fordi det er et bidrag for å gjøre noe med kraftunderskuddet. Men da er det ingen grunn til å nøle. Og jeg vil fortsatt utfordre statsråden til å vise litt mer handling. Jeg ser at det er mye bra på gang. Det vil få Arbeiderpartiets støtte. Men det er også slik at når det gjelder spørsmålet om biodrivstoffdirektivet, så hørte jeg i tillegg til at statsråden sa at det var under arbeid i Regjeringa, at det også var veldig mange motforestillinger mot å implementere det.

       Fra Arbeiderpartiets side må jeg si at det er viktig både å få det fram og også å implementere det, fordi det vil få virkning i forhold til produksjonskapasiteten innenlands, og det vil også få virkning i forhold til hvor fort en kan redusere utslippene i transportsektoren. Vi vet at transportsektoren er en av dem som slipper ut veldig mange stoffer som vi ikke ønsker.

       Så tar jeg det for gitt at statsråden, når han nå kommer med el-avgifta og hva som skjer med den i revidert nasjonalbudsjett, har et opplegg som gjør at det stimulerer til mye større bruk av bioenergi enn det som dessverre nå har stoppet opp, og at også tempoet når det gjelder grønne sertifikater er høyt, slik at vi får innført det så fort som mulig.

       Så til Fremskrittspartiet. I motsetning til Fremskrittspartiet greier Arbeiderpartiet å ha to tanker i hodet på en gang. Og jeg må nok si at det er ganske urimelig å beskylde Arbeiderpartiet for ikke å ha gjort noen verdens ting med kraftunderskuddet i Norge. Da må jeg med all respekt si at Fremskrittspartiet har fulgt veldig dårlig med i timen. Arbeiderpartiet har gjort noe både når det gjelder vannkraftutbygginger og ikke minst gasskraft - hvor vi har fått utrolig mye kjeft, men det tar vi imot med glede - og også for å opprette Enova og få mye penger til alternative energikilder, som f.eks bioenergi.

       Når det så gjelder representanten Karin Andersen og SV, tar jeg til etterretning at hun velger å så tvil om mitt og Arbeiderpartiets engasjement for å øke bruken av bioenergi. Det synes jeg egentlig er trist, fordi jeg tror Arbeiderpartiet og SV på dette punktet kan være enige om svært mye. Det er ingen motsetning i at Arbeiderpartiet i tillegg til å ville ha en økt satsing på bioenergi også er opptatt av å bygge gasskraftverk for å redusere kraftunderskuddet og dermed få lavere strømpriser, og jeg vil advare mot å oppkonstruere motsetninger mellom regioner i landet. Vi trenger både økt bruk av bioenergi og mer gass for å få strømprisen ned både for folk og for bedrifter.

Statsråd Einar Steensnæs : Jeg synes dette har vært en svært interessant og god debatt. Jeg er glad for alle innleggene og for engasjementet. Heller ikke der hvor kanskje noen vil si at en sender en hilsen hjem til de ulike fylker, har jeg noen problemer med å se at nettopp dette hører tett sammen med en god distriktspolitikk. Jeg synes det er bra at representantene faktisk gjør oppmerksom på at det er både engasjement og initiativ ute i fylkene som kan utnyttes til fordel for økt bruk av bioenergi.

       Bruk av bioenergi har hatt en betydelig økning og vekst i de senere årene, men det er åpenbart også slik at potensialet er mye større enn hva vi hittil har kunnet utnytte.

       Grunnene til at vi satser på bioenergi, burde være åpenbare. Bioenergi er miljøvennlig, gjør norsk energiforsyning mer robust, sikrer en god utnyttelse av en ubrukt biomasse og har betydning for distriktet, som jeg sa, og for skogbruket. Det kan sikkert anmerkes også andre fordeler.

       Bare noen korte merknader til noen av innleggene. Jeg er enig i det som Berit Brørby sa om betydningen både for distriktet og for miljøet, slik jeg har sagt. Jeg synes nok ikke at sammenligningen mellom vår satsing på hydrogen i forhold til biodrivstoff helt henger sammen. Fordi hydrogen ikke er en energikilde, men en energibærer og har et helt annet perspektiv ved seg, bør ikke disse settes opp mot hverandre. Heller ikke olje mot biodrivstoff synes jeg bør settes opp som i konflikt, og det er iallfall slett ikke slik at det er oljeselskapet som truer innføringen av biodiesel eller biodrivstoff. Dette går veldig mye på kostnadseffektivitet. Det legger jeg ikke skjul på. Kan vi forsvare de midlene som må legges inn for økt bruk av biodrivstoff, gjennom implementering av direktivet, eller er det andre og mer kostnadseffektive midler som bringer oss nærmere målet? For miljøet er en viktig del av dette.

       Jeg tar med glede også imot invitasjonen fra Ingvild Vaggen Malvik når det gjelder nye arbeidsplasser. Jeg tror faktisk det er et stort potensial med hensyn til arbeidsplasser ved en økt biobrenselproduksjon.

       Når det gjelder Inger S Engers innlegg, ville jeg også vært litt varsom med å henvise til forurensende kullkraft for all import av kraft. Det er nok noe mer variert. Blant annet er både atomkraft og også vannkraft med i dette, bl.a ved import fra Russland.

       Enger ber om en redegjørelse for Stortinget om hvordan bioenergibruken kan styrkes. Jeg synes denne interpellasjonsdebatten er en god begynnelse, og en god fortsettelse vil være når Stortinget skal behandle stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet. Vi får se hva som kommer ut av det, men jeg stiller opp når Stortinget ber meg om å komme tilbake, eventuelt, med et fornyet oppdrag når det gjelder bruk av bioenergi.

Presidenten: Behandlingen av sak nr. 13 er dermed avsluttet.