Britt Hildeng (A) [ 12:05:52 ] (ordfører for saken):

       Det er en bred enighet om at tilknytning til arbeidslivet er et gode, et gode som ikke bare gir inntekt, men også mulighet for aktivitet, deltakelse og fellesskap. Det har også vært bred enighet om at dersom en av ulike grunner faller ut av arbeidslivet eller utestenges fra det, er det et ønske om at en på ulik måte stimulerer til deltakelse i den utstrekning den enkelte har mulighet til det.

       Tidligere strenge bestemmelser om avkorting av trygden dersom en fikk egen inntekt, gjorde at mange ikke så seg i stand til å delta i arbeidslivet eller organisasjonslivet, fordi en samlet inntekt ble vesentlig lavere enn trygdeinntekten. I forhold til tenkningen om et inkluderende arbeidsliv var det derfor vesentlig at Stortinget vedtok at uføretrygdede kunne ha en arbeidsinntekt på opptil 1 G uten at trygden ble avkortet. Dette kan for noen innebære at de opprettholder sin tilknytning til arbeidslivet, selv når de ikke er i stand til å delta fullt ut.

       Det at en opprettholder forbindelsen til arbeidslivet, vil også gjøre det enklere å vende tilbake til arbeidslivet dersom ens helse og allmenntilstand bedres. Etter at ordningen med friinntekt trådte i kraft, har en imidlertid oppdaget at mange mennesker kommer i urimelige situasjoner, der trygden blir avkortet fordi en så vidt tjener litt over 1 G. Dette er da også bakgrunnen for Dok.nr.8-forslaget om at de lokale trygdekontorene skal kunne utøve skjønn i slike tilfeller, slik at praktiseringen av loven ikke får urimelige konsekvenser for den enkelte.

       Komiteen har i sin behandling funnet det vanskelig å gå inn for å åpne for utøvelse av skjønn, men har vært opptatt av at regelverket skal praktiseres på en slik måte at den enkelte ikke kommer i uforutsette og vanskelige situasjoner. Flere av de henvendelsene vi har fått, tyder nettopp på at dette skjer. Komiteen understreker derfor trygdekontorenes informasjonsansvar med hensyn til å formidle hvordan friinntektsordningen fungerer, og at trygdemottakere må få informasjon i god tid før avkorting skjer. Komiteen viser til at mange forteller om manglende informasjon, og komiteen understreker nødvendigheten av at trygdeetaten forbedrer sine informasjonsrutiner på dette punktet.

       Komiteen synes også det er viktig at stønadsmottakerne det påfølgende året etter avkorting har rett til fribeløp i tillegg til den tilståtte trygden. Men ofte kan denne være nedsatt som følge av årsinntekten.

       Det kan være mange årsaker til at den trygdede tjener noe over grunnbeløpet, og at det - kanskje i de fleste tilfeller - ikke er et uttrykk for en permanent bedring av ens arbeidsevne. Dersom arbeidsinntekten ikke er et uttrykk for at den permanente arbeidsevnen er bedret, er det viktig at den trygdede umiddelbart etter avkorting av trygden får sin arbeidsevne vurdert på nytt, slik at vedkommende kan få tilbake sin uføretrygd på det opprinnelige nivå. Komiteen understreker at saksbehandlingen i slike tilfeller må skje raskt, og understreker at trygdeetaten må legge opp til saksbehandlingsregler som sikrer en rask behandling.

       Komiteen foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Beate Heieren Hundhammer (H) [ 12:10:18 ] : Jeg må innrømme at første gang jeg så dette forslaget, syntes jeg det var håpløst. Det synes jeg fortsatt, men jeg er sikker på at det var godt ment. Jeg kan ikke tro annet enn at forslagsstillerne fremmet forslaget fordi de hadde et oppriktig ønske om at uføretrygdede som har en restarbeidsevne, skal være sikret en best mulig tilknytning til arbeidslivet.

       Jeg er tilhenger av at det skal være mulig å bruke skjønn og sunn fornuft også innenfor trygdeetaten for å finne fram til gode løsninger for folk. Imidlertid egner velferdsytelser knyttet til beløps- og tidsgrenser seg dårlig til det. Det ville bli et regelverk som ville være umulig å håndtere, og som garantert ville føre til ulike avgjørelser i identiske saker. Det ville også føles urettferdig og ville være urimelig overfor dem som har en lavere uføregrad, å se at noen kan ha en høyere totalinntekt uten at det medfører nedsatt uføregrad.

       Denne saken dreier seg om hvor mye en uføretrygdet skal kunne tjene utover uførepensjonen, og hvordan en ekstrainntekt skal håndteres. Det er positivt, både for den enkelte og for samfunnet, at personer som er uføretrygdet, arbeider. Derfor har Stortinget tidligere vedtatt at en uføretrygdet kan tjene inntil 1 G, dvs. nesten 57.000 kr, uten at uførepensjonen blir avkortet. For en person som tidligere har tjent drøyt 200.000 kr, betyr det at vedkommende kan både få 100 % uføretrygd og samtidig ha 25 % stilling. Dette er en svært romslig ordning, og toleransebeløpet for hvor mye en kan tjene uten å få redusert uførepensjonen, er satt så høyt nettopp for å unngå at den uføre til stadighet må få vurdert uføregraden på nytt.

       Får man nedsatt uføregrad fordi ekstrainntekten overskrider 1 G, er man sikret en ny vurdering av uføregraden. Det betyr at dersom man får nedsatt uføregrad fordi man har hatt inntekt utover 1 G ett år, trenger denne uføregraden ikke bli permanent. Dette er spesielt viktig i situasjoner hvor en høyere inntekt ikke nødvendigvis gjenspeiler en permanent bedret arbeidsevne.

       Med dette som utgangspunkt synes jeg det er riktig at uføregraden blir satt ned når man tjener utover 1 G, for da har man faktisk vist at man i en periode har greid å arbeide mer. Og ingenting kan vel være bedre enn det?

       Det er en enstemmig komite som står bak hele innstillingen. Det er med andre ord ingen som støtter det forslaget som er fremmet. Imidlertid er ikke komiteen fremmed for at det kan oppstå spesielle situasjoner, og at informasjonen fra trygdeetaten ikke alltid er god nok. Derfor understreker hele komiteen trygdeetatens ansvar når det gjelder å gi god informasjon om de reglene som gjelder, slik at ingen skal havne i en situasjon hvor man blir overrasket over at inntekten blir redusert.

       Vi har et spesielt ansvar for å sørge for at vi har et bærekraftig folketrygdsystem, slik at vi sikrer dem som i framtiden har behov for trygdeytelser. Dette er ingen liten oppgave tatt i betraktning at én av fem i yrkesaktiv alder har folketrygden som hovedinntektskilde. I tillegg kommer de arbeidsledige og sykmeldte og framtidige utfordringer vedrørende alderspensjon.

       Det gjør at istedenfor å diskutere om uførepensjonister skal få tjene enda mer uten å få redusert sin uføregrad, burde vi se på hvordan vi kan motivere flere uførepensjonister til å ha en jobb ved siden av, og kanskje på litt lengre sikt komme tilbake i fullt arbeid. Ordningen med midlertidig uførepensjon bidrar noe til dette, men ennå gjenstår det terskelvirkninger som gjør det vanskelig og lite motiverende for uførepensjonister å tjene mer enn grunnbeløpet.

Sigbjørn Molvik (SV) [ 12:14:07 ] : Jeg skal ikke bruke lang tid på en sak der det er stor enighet i komiteen. Når det gjelder hovedinnholdet i saka, viser jeg til saksordførers innlegg og deler de vurderingene som der ble gitt.

       Jeg vil likevel fra SVs side understreke at den ordninga vi har i dag, som gir den enkelte uføretrygdete en mulighet til å tjene opptil 1 G ved siden av trygda, er en god ordning, som det er viktig at vi har, og som SV ønsker å videreføre. Denne ordninga er viktig for å kunne gi et bidrag til den enkeltes personlige økonomi, som for de flestes vedkommende i denne situasjonen ikke er spesielt feit. Men enda viktigere er denne ordninga for at folk som er uføretrygdet, fortsatt skal kunne ha kontakt med arbeidslivet der det er mulig, og kunne utnytte den restarbeidsevnen som er igjen, og på den måten være til nytte i yrkeslivet. Spesielt viktig er den for dem som kommer inn under ordninga med tidsbegrenset uførestønad. Hensikten med denne ordninga er nettopp at noen skal kunne komme tilbake til arbeidslivet. Man vurderer altså uføresituasjonen som såpass usikker at det vil være hensiktsmessig med en vurdering som går over lengre tid. I en slik situasjon er det spesielt viktig at folk har muligheter for å kunne være yrkesaktive i begrenset grad der det ligger til rette for det. Det var derfor svært viktig at Stortinget fikk omgjort forslaget fra Regjeringa om å redusere denne muligheten i regelverket for ubegrenset uførestønad da dette ble behandlet her i Stortinget.

       Den enigheten som komiteen nå gir uttrykk for når det gjelder verdien av ordninga, og at den er et bidrag til et mer inkluderende arbeidsliv, håper jeg statsråden merker seg, slik at vi ikke får flere slike forslag som har til hensikt å redusere denne muligheten. Jeg vil også, som andre talere har vært inne på, understreke det ansvaret trygdeetaten har både når det gjelder informasjon om selve ordninga og hvilke premisser som gjelder for den, og til å varsle så tidlig som mulig dersom det kan ligge an til at inntektsgrensa på 1 G står i fare for å bli overskredet, slik at folk ikke unødig havner i en vanskelig situasjon.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [ 12:16:34 ] : Saksordfører har hatt en grei gjennomgang av Dok.nr.8:19, om høve til arbeidsinntekt for uføretrygda, som en samlet komite stiller seg bak.

       Kristelig Folkeparti synes det er positivt at uføretrygdede kan ha en friinntekt i løpet av et kalenderår uten at trygden blir avkortet. Dette gir den trygdede en mulighet til å holde kontakt med arbeidslivet, og det kan forhindre sosial isolasjon. Det aller viktigste med regelen er at den gir alle uføre en mulighet til å prøve ut om de kanskje kan arbeide mer og dermed redusere sin uføregrad.

       Kristelig Folkeparti mener det vil være problematisk å åpne for avvik fra inntektsgrenser i enkelte tilfeller. Vi tror at en slik skjønnsvurdering vil føre til forskjellsbehandling og dermed komplisere saksbehandlingen. Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning dersom noen skal kunne ha høyere inntekt ved siden av full yting, enn andre. For trygdeetaten er det ryddigere og lettere å informere om en klar grense som stønadsmottakeren kan forholde seg til.

       En samlet komite viser til at trygdeetaten har et stort informasjonsansvar med hensyn til å formidle på hvilke premisser og hvordan de ulike trygdeordningene fungerer.

       Kristelig Folkeparti vil understreke hvor viktig det er med informasjon, og at den blir formidlet på en forståelig måte. Det er likevel på sin plass å få fram at det har skjedd store forbedringer de siste årene med hensyn til informasjon til uføre. Allerede i tilståelsesvedtaket får den trygdede informasjon om inntektsgrenser og om ventetid på ett år. Det er utarbeidet en folder om arbeid og pensjon som heter « Til deg som ønsker å kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt ». Denne folderen sendes til alle pensjonister ett år etter innvilgelsen.

       Ved hver grunnbeløpsendring får uførepensjonister automatisk beskjed om hva de kan tjene ved siden av sin pensjon. Den som får stønad, blir også informert om sin egen plikt til å melde fra til trygdeetaten om endringer i inntekten som vil kunne ha betydning for beregning av uførepensjonen.

       Dersom stønadsmottakeren sier fra om at han kommer til å tjene over fribeløpet i løpet av kalenderåret, har han rett til en hvilende pensjonsrett. Det vil si at pensjonen oppjusteres neste år uten nærmere vurdering, dersom han ikke lenger har inntekt utover fribeløpet. En spesiell situasjon gir dermed ikke urimelige konsekvenser over flere år.

       Etter at tidsbegrenset uførestønad ble innført, er det lagt opp til nye IT-rutiner der man ved en oppringing til trygdeetaten til enhver tid kan få vite hva man kan tjene.

       Til slutt vil jeg vise til brevet fra sosialministeren, der det går fram at dersom uføregraden blir revurdert fordi inntekten overstiger et grunnbeløp, vil det fra i år ikke lenger være noen ventetid før stønadsmottakeren igjen får rett til en friinntekt, i tillegg til den inntekt som ble lagt til grunn ut fra restarbeidsevne og gradert pensjon.

       Kristelig Folkeparti synes det er svært positivt at reglene for uføretrygd er blitt mer fleksible, slik at personer kan revurdere sin pensjon i forhold til det de til enhver tid kan mestre.

       Det bør fortsatt være et fribeløp, men Kristelig Folkeparti mener at det ikke bør åpnes for å kunne nytte skjønn med hensyn til friinntekten ved de lokale trygdekontor.

Ola D Gløtvold (Sp) [ 12:20:50 ] : Som en av forslagsstillerne er jeg på Senterpartiets vegne glad for at vi har en samlet komite med på vurderingen av de intensjoner som ligger i dette forslaget, nemlig en mer rettferdig og forutsigbar behandling av uføretrygdete som mer uforvarende kan tjene over 1 G i ett år, og som til nå har fått en automatisk avkorting av uføretrygden sin.

       Det er dette som er hovedintensjonen i forslaget, og derfor er jeg litt forundret over at Høyre-representanten Heieren Hundhammer kunne si at dette var et « håpløst » forslag. Men det er vel også klart at det er reelle forskjeller i denne salen i synet på hva som er rettferdig og rimelig når det gjelder sosialpolitikk og trygdepolitikk. Derfor var det kanskje ikke helt uventet at det kom et slikt utsagn fra Høyre-representanten.

       Jeg synes at komiteens behandling viser at det tross alt er vilje fra en samlet sosialkomite til å se på den urimeligheten som har vært ved at en som uforvarende har tjent noe mer enn 1 G, automatisk har fått en avkorting i uføregraden. Avkortingen kan ha fått store konsekvenser for framtiden til vedkommende trygdemottaker. Det som lå i vårt forslag om at en skulle gi trygdekontorene mer rom for lokalt skjønn, gikk på at man ikke skulle ha hele denne store prosedyren ved å vurdere uførgrad om det var slik at man et år hadde noe inntjening over 1 G, men at man sammen med bl.a en lokal lege, klientens personlige lege, kunne vurdere om dette skulle få konsekvenser for trygdenivået, eller om man skulle justere dette på en slik måte at det ikke fikk konsekvenser for framtiden.

       Jeg synes saksordfører Britt Hildeng gav en bred orientering om intensjonene som komiteen har lagt til grunn for å samle seg om det som var grunnlaget i forslaget. Det er mange årsaker til at en trygdemottaker kan få en inntjening som går utover 1 G ett år, og at slike ting skjer. Det er veldig viktig at uføregraden nå kan vurderes raskt, og jeg synes bl.a at dette forslaget har utløst en presisering fra sosialministeren som er viktig: En skal nå ikke lenger ha noen ventetid for stønadsmottaker for at en skal kunne få sin rett til en friinntekt på ett grunnbeløp i tillegg til den inntekten som blir lagt til grunn ut fra restarbeidsevne og gradert pensjon. Hvis det ikke er restarbeidsevne, så er pensjonen 100 %

       Jeg synes det er viktig at en har denne muligheten til å tjene 1 G i tillegg til pensjon. Det gir muligheter for å ha kontakt med arbeidslivet. Det gir muligheter til å inkludere en trygdemottaker mer og mer inn igjen i arbeidslivet, slik at trygdenivået kan gå ned og yrkesaktiviteten opp.

       Vi er litt skuffet over at man ikke kunne velge en tilnærming som gikk på at trygdekontorene kunne få rom for noe mer lokalt skjønn. Samtidig er vi glad for at vi her har en samlet holding til at denne urimelige behandlingen av uføretrygdete skal opphøre, at de skal få en mer fleksibel behandlingsform, og ikke minst at informasjonen fra trygdeetaten skal bli bedre, slik at folk vet hva de skal forholde seg til og også får en smidigere og raskere behandling. Det er veldig viktig.

       Til slutt har jeg lyst til å utfordre sosialministeren litt på dette med hva som nå skal skje videre. Hva vil sosialministeren gjøre for å oppfylle de intensjoner som en samlet komite her legger opp til: at det skal bli bedre informasjon og en mer fleksibel praksis overfor trygdemottakerne når det gjelder å behandle deres situasjon hvis inntjening utover 1 G har skjedd, og at en skal ha en rask vurdering av arbeidsevne, uføregrad og eventuelt trygdenivå?

Statsråd Ingjerd Schou [ 12:25:39 ] : Uføretrygd er en økonomisk kompensasjon beregnet for dem som ikke har egen inntektsevne. Imidlertid har vi et fribeløp på 1 G - som nå er på i underkant av 57.000 kr - som ble innført nettopp for å gi uføretrygdede en mulighet til å kunne engasjere seg noe i samfunns- eller arbeidsliv uten at trygden blir redusert. Man kan altså tjene i underkant av 57.000 kr selv om man er 100 % ufør og mottar 100 % uføretrygd. Man kan ikke tjene ubegrenset før man ser inntekt og trygd i sammenheng. Det må være slik at dersom inntektsevnen endrer seg, må også uføregraden vurderes på nytt. Dette henger sammen med både at det skal lønne seg å arbeide, og velferdsordningenes legitimitet og oppslutning i befolkningen.

       Mottakere av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon kan i ett år etter tilståelsen ha inntekt opp til grunnbeløpet, altså en friinntekt, ved siden av full ytelse i løpet av et kalenderår. Når inntekten overstiger grunnbeløpet, skal uføregraden revurderes, og ytelsen kan bli satt ned eller falle bort. Uføregraden skal avspeile det faktiske inntektstapet som stønadsmottakeren har, sett i forhold til den inntekten vedkommende hadde før uføretidspunktet. Stønadsmottakeren skal informere trygdekontoret om inntekt som overstiger inntektsgrensen. Mange uføretrygdede vil på grunn av sin helsetilstand ha varierende arbeidsevne. I en god arbeidsperiode kan vedkommende oppnå en arbeidsinntekt som overstiger inntektsgrensen, og så senere i en lang periode ikke ha noen arbeidsinntekt. I slike tilfeller hvor en person har fått revurdert sin uførestønad/uførepensjon, men ikke klarer å ha denne inntekten fremover, vil vedkommende kunne søke om å få høyere uføregrad eller få tilbake full stønad/pensjon. Jeg vil i denne sammenheng også gjøre oppmerksom på at det fra 2004 ikke lenger er en ventetid på ett år etter revurdering av stønaden før stønadsmottaker igjen kan tjene opp til ett grunnbeløp i tillegg til pensjonen.

       Inntektsgrensen er absolutt og ikke gjenstand for skjønn, bl.a fordi en skjønnsvurdering vil kunne føre til forskjellsbehandling. Etter min mening bør praksis være den samme for alle tilfeller som har inntekt ved siden av uførepensjon. En klar inntektsgrense er det også lettere å informere om.

       Jeg har merket meg at komiteen er opptatt av om den informasjon som gis fra trygdekontorene, er god. Det er jeg enig i. Det er en forutsetning at trygdeetaten gir en så konkret og utfyllende informasjon som mulig, slik at den enkelte bruker får god forståelse av sine rettigheter og plikter. Det er etablert et fast informasjonsopplegg overfor den enkelte mottaker av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Pensjonisten får tilsendt en skriftlig melding ved innvilgelse av pensjon, hvor det bl.a redegjøres for hvilken inntekt som vedkommende kan ha ved siden av pensjonen og at trygdekontorene må kontaktes ved inntektsendringer. Ett år etter innvilgelse blir alle pensjonister tilsendt en folder som heter « Til deg som ønsker å kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt ». Og i forbindelse med grunnbeløpsendringen får den enkelte pensjonist hvert år på utbetalingsbilaget i juli og august en kort informasjon om sin nye inntektsgrense - for å nevne noe av hva trygdeetaten gjør nettopp på dette området, og som representanten Gløtvold var særlig opptatt av.

       Regelverket på dette området er komplisert. Derfor er det en utfordring for trygdeetaten å informere slik at den enkelte bruker er tilstrekkelig klar over sine rettigheter og plikter. Trygdeetaten arbeider derfor kontinuerlig med å finne nye måter å informere på. Det er imidlertid også viktig at den enkelte uføre bidrar med at opplysningene er så korrekte som mulig.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

       Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 2281)