Sonja Irene Sjøli (H) [ 10:06:44 ] (komiteens leder og ordfører for saken):

       Spørsmålet om å etablere et representasjonsanlegg for regjeringen med statsministerbolig ble første gang reist i 1999. Statsministerens kontor gav den gang Statsbygg i oppdrag å utarbeide et skisseprosjekt for et representasjonsanlegg for regjeringen med statsministerbolig basert på en samlet bruk av de statlige eiendommene i Parkveien 45, Riddervolds gate 2 og Inkognitogaten 18 i Oslo. Statsbygg mente at de tre statlige eiendommene i felleskap ville danne et godt utgangspunkt for en funksjonell og ikke minst sikkerhetsmessig god løsning. I revidert nasjonalbudsjett for 1999 ble det besluttet å videreføre prosjektet til et ferdig prosjekt før endelig beslutning om en eventuell gjennomføring av prosjektet ble fattet.

       I statsbudsjettet for 2002 ble det varslet at Regjeringen ikke ønsket å gå videre med prosjektet. Det ble imidlertid bebudet at Statsbygg var bedt om å bearbeide forprosjektet for Inkognitogaten og i tillegg vurdere om det var mulig å prosjektere en statsministerbolig med en annen beliggenhet.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det ikke har vært mulig å finne fram til en annen eiendom med sentral beliggenhet til Oslo sentrum som er egnet til både representasjonsanlegg og statsministerbolig. Statsbygg har på bakgrunn av dette bearbeidet prosjektet. De oppdaterte kostnadsberegningene viser at totalkostnadene for å gjennomføre et samlet anlegg vil være 254 mill. kr. Totalkostnadene viser at en står overfor et svært sammensatt prosjekt, hvor hovedutfordringene har vært å kombinere sikkerhetskrav med ivaretakelse av antikvariske hensyn.

       Statsbygg har varslet at de regner med å bruke ett til halvannet år på detaljprosjektering, og en byggetid på ca to år.

       Flertallet mener at en ved dette opplegget vil få et funksjonelt og helhetlig representasjonsanlegg for regjering og statsminister.

       Flertallet har pekt på at det i den senere tid både nasjonalt og internasjonalt har vært hendelser som har synliggjort behovet for å etablere en bedre sikkerhet rundt regjering og statsminister. Det samme flertallet understreker derfor at det av sikkerhetsmessige årsaker er fornuftig å etablere et samlet anlegg.

       I tillegg vil det være praktisk og nyttig for statsministeren å bo sentralt i en bolig med tilhørende representasjonslokaler. Dessuten bør staten kunne tilby et gjesteanlegg som kan romme besøkende som staten er forpliktet til å dekke utgiftene for. Det er også behov for å utvide møteromskapasiteten, både for gjester og for andre arrangementer. Ved å etablere et samlet regjeringsanlegg kan man trekke på felles ressurser med hensyn til ulike støttefunksjoner. Ut fra en totalvurdering vil derfor flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtte Regjeringens forslag om å etablere et representasjonsanlegg for regjeringen, og ber Regjeringen gå videre med å realisere planene. Flertallet, Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, vil imidlertid peke på at prosjektet medfører store kostnader, og vil understreke betydningen av at rammene for prosjektet ikke overskrides.

       Senterpartiet støtter forslaget om et samlet anlegg, men vil sette en kostnadsramme på 200 mill. kr.

       Mindretallet, medlemmene fra Fremskrittspartiet og SV, har avvikende merknader og forslag, og ber bl.a. Regjeringen om å « utrede mulig etablering av statsministerbolig med en annen lokalisering enn den foreslåtte. I utredningen bør man vurdere andre lokaliseringer i Oslo eller i de omliggende kommuner som kan egne seg som alternativ lokalisering ». Men jeg regner med at Fremskrittspartiet og SV selv vil begrunne sitt forslag.

       Jeg vil avslutningsvis igjen understreke at dette er et samlet representasjonsanlegg for hele regjeringen, og ikke en ren statsministerbolig, slik som Fremskrittspartiet og SV omtaler det i sine merknader og forslag. Statsbygg og Regjeringen har utredet denne saken og kommet til at Parkveien-komplekset er det beste alternativet. Det er etter vår vurdering ingenting som tilsier at Stortinget skal overprøve de sikkerhetsmessige vurderinger som Regjeringen her har gjort, og jeg har full tillit til at dette er godt ivaretatt.

Torny Pedersen (A) [ 10:11:26 ] : Tiden er nok inne til at Norge må tenke på at statsministeren bør ha en egen statsministerbolig, og da var det naturlig å tenke på at dette også burde innbefatte representasjonsbolig og eventuelt et anlegg som inneholdt hotelldel for overnatting spesielt for utenlandske gjester.

       Saken om en utredning ble, som også saksordfører Sonja Irene Sjøli sa, lansert i 1999. Da var det Bondevik I-regjeringen som satt med makten. Statsbygg skulle foreta utredningen etter kriterier fra Statsministerens kontor. Siden har ulike regjeringer hatt befatning med saken.

       Et av de sterkeste kriteriene var viktigheten av sikkerhet. Vi vet alle at det ute i verden har inntruffet hendelser som klart har tydeliggjort behovet for at også regjering og statsminister i Norge bør ha beskyttelse. Med den terror vi opplever rundt omkring i verden, nå sist i Madrid, bør man være føre var med hensyn til sikkerhet rundt statsoverhoder.

       Et annet pålegg var at anlegget skulle være sentrumsnært og romme alle fasiliteter. Disse kriteriene mener jeg nå er oppfylt ved det som beskrives i meldingen, og ved at arbeidet har foregått i nært samarbeid med politiets sikkerhetsavdeling.

       En av grunnene til at valget har falt på Parkveien og omliggende område, der alt er samlet i ett anlegg, er at man derved kan ivareta sikkerheten både til statsministeren og statsministerens gjester.

       Regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien 45, Riddervolds gate 2 og Inkognitogaten 18 vil til sammen bestå av ca 5.000 m2. Det er store arealer, og i meldingen er ikke andre bygg med en annen beliggenhet og størrelse nevnt som mulige alternativ til Parkveien. Det står bare i meldingen at man ikke har funnet andre eiendommer med sentral beliggenhet som framstår som bedre egnet enn Parkveien og nærliggende område. Kanskje burde Stortinget fått en bedre orientering om hvilke eiendommer som eventuelt har vært med i vurderingene.

       Det har gått akkurat fem år siden Statsbygg la fram sin første skisse i mars 1999. Til skisse og forprosjekt har det vært brukt 5,5 mill. kr, og i tillegg har Statsbygg brukt 1 mill. kr av eget budsjett.

       I 2000 var anlegget kalkulert til 212,8 mill. kr, mens det i dag altså er oppe i en sum på 254 mill. kr. Det er en økning på over 40 mill. kr, og det sier seg selv at etter hvert som tiden går uten at det tas en beslutning, vil prosjektet bli enda dyrere.

       Det er lagt inn en sikkerhetsmargin på 36,6 mill. kr til forventede ukjente utgifter og en reserve på 21,9 mill. kr, noe som Stortinget krever, og det vil være svært ønskelig om disse pengene ikke blir benyttet. Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har lagt inn en merknad, som også saksordfører sa, om at rammen ikke under noen omstendighet må overskrides, og det forventer vi blir overholdt.

       Arbeiderpartiet mener at 254 mill. kr er en uhorvelig stor sum, og selvfølgelig er det umåtelig store betenkeligheter knyttet til å bruke så mange penger for at en statsminister skal ha en egen bolig med tilhørende anlegg. Konklusjonen er allikevel at tiden er inne til å ta en avgjørelse i denne saken, og at Parkveien-anlegget, som både er sentrumsnært og funksjonelt for ulike mottak og arrangement, som kan huse gjester, som sikkerhetsmessig er lett å betjene, og som også Utenriksdepartementet enkelt kan benytte, er et anlegg som vi kan gå for. Så gjenstår det å se hvem det blir som får være med på innflyttingsfesten.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [ 10:16:44 ] : For å begynne der forrige taler slapp: Det er svært hyggelig å se statsministeren til stede under en av våre debatter. Det er veldig sjelden vi har den gleden. Interessen for boligspørsmål kan jo tyde på at han har tenkt å bli sittende en stund.

       Fremskrittspartiet og SV ser behovet for en statsministerbolig, både av hensyn til representasjon og sikkerhet. Vi mener imidlertid at det er viktig å balansere behovet for sikkerhet for statsministeren opp mot de ulemper og den usikkerhet som dette prosjektet påfører andre. Regjeringen har foreslått statsministerboligen plassert i et strøk som inneholder mange boliger. Det er allerede i dag spesielle sikkerhetsbehov rundt arrangementer i representasjonsboligen i Parkveien som beboerne i nærheten oppfatter som en vesentlig belastning. Det er åpenbart at sikkerhetsbehovet for en fremtidig statsministerbolig langt vil overgå det som er nødvendig for dagens representasjonsbolig. Selv i vår del av verden må vi regne med at slike behov kan øke og dermed påføre omgivelsene ytterligere belastninger.

       Med Regjeringens forslag vil statsministerboligen bli plassert nær eksisterende privathjem. I samme gate går det også en trikkelinje som ikke kan ta alternative traseer i situasjoner hvor sikkerhetsberedskapen må økes. Den foreslåtte lokaliseringen er også i umiddelbar nærhet til Slottet. Å plassere et nytt mulig terrorobjekt i Slottets nabolag kan ikke være gunstig. Fremskrittspartiet mener at hvis sikkerhet skal være en av de sentrale begrunnelsene for lokalisering av statsministerbolig, bør denne plasseres andre steder. Spesielt bør steder med større avstand til tredjepart vurderes. Det er også på det rene at prosjektet blir svært dyrt, over 250 mill. kr er en betydelig sum. Dette bør i seg selv være grunnlag for at man ser på andre løsninger.

       På denne bakgrunn mener vi at det bør utredes en statsministerbolig med en annen lokalisering enn det bebodde, tett trafikkerte strøket direkte bak Slottet. Vi anbefaler at man utreder om det er lokaliseringer i Oslo eller i de omliggende kommuner som kan egne seg som alternativ. Det må f.eks kunne finnes egnede villaer som man bør kunne få kjøpt til en vesentlig lavere pris. Det er selvfølgelig vanskelig å vurdere kostnadene ved slike alternative lokaliseringer, men det bør være mulig å få en god og sikker bolig innenfor en r amme på f.eks. 100-150 mill. kr.

       På vegne av Fremskrittspartiet og SV vil jeg ta opp det forslaget som er referert i innstillingen.

       Jeg vil gi honnør til Regjeringen, som faktisk fremmer en sak som dette. Dette er en sak som fort kan misbrukes populistisk i media og av enkelte partier. Nå er det ikke sikkert at det er en overhengende fare for at disse partiene får bruk for et slikt representasjonsanlegg med det første, men det gjenstår å se.

       Den nåværende gjesteboligen i Parkveien 45 benyttes allerede i dag i omfattende utstrekning i representasjonssammenheng, i første rekke til møter, mottakelser og middager. Gjennom å bygge ut de to tilstøtende eiendommene vil man kunne få et større og mer funksjonelt og helhetlig representasjonsanlegg for Regjeringen.

       Munkebakken i Bærum er spilt inn som et alternativ gjennom media. Alternativet er vurdert, men ikke funnet hensiktsmessig, bl.a på bakgrunn av manglende overnattingsplass og representasjonsanlegg for Regjeringen.

       Statsbygg har bearbeidet forprosjektet. De oppdaterte kostnadsberegningene viser totalkostnader, som flere har nevnt, på 254 mill. kr. Dette er mye, og Kristelig Folkeparti vil understreke at det i dette prosjektet, som i alle prosjekter som staten er involvert i, er viktig å ha god styring og god kostnadskontroll. Vi registrerer også at det er lagt inn en buffer slik at de økonomiske rammene skal overholdes. Statsbygg regner med å bruke ett og et halvt år på detaljprosjektering, og byggetiden vil være ca to år.

       Kristelig Folkeparti mener som sagt at det er klare fordeler med å etablere et representasjonsanlegg for Regjeringen med utvidete innkvarterings- og møteromsfasiliteter samt en egen statsministerbolig. Den nåværende gjesteboligen i Parkveien 45 benyttes i første rekke til møter, mottakelser og middager.

       Det er viktig å understreke sikkerhetsaspektet. Vi har sett at det har vært hendelser det siste året som også medfører et økt behov for sikkerhet rundt både statsministeren og Regjeringen, og også når vi har utenlandske gjester på besøk. Og ut fra de sikkerhetsmessige årsaker mener vi det er fornuftig å etablere ett samlet anlegg for representasjon og statsministerbolig.

       Staten bør kunne tilby et gjesteanlegg som kan romme besøkende som staten i utgangspunktet er forpliktet til å dekke utgifter for i henhold til eksisterende normer for besøk av utenlandske delegasjoner. Det kan faktisk være litt flaut å tenke på at staten i dag ikke kan tilby et gjesteanlegg som kan romme det antall besøkende som staten er forpliktet til å dekke utgiftene for, dvs. inntil 15 personer ved besøk av statsoverhoder. Sikkerhetsmessig vil det være lettere å håndtere hvis vi kan plassere dem i ett representasjonsanlegg.

       Det er også behov for en utvidet møteromskapasitet i forhold til det vi har i dag. Både for gjester som er innlosjert, og for andre møtearrangementer vil et slikt anlegg være hensiktsmessig.

       Ut fra en totalvurdering vil Kristelig Folkeparti sammen med komiteens flertall støtte forslaget om å etablere et representasjonsanlegg for Regjeringen, inklusiv en statsministerbolig.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [ 10:23:57 ] : Det kunne ha vore interessant og spennande å dra i gang ein debatt om kven som skal sitje i denne framtidige statsministerbustaden, slik det har vore tendensar til i debatten her.

       Senterpartiet støttar forslaget om etablering av eit representasjonsanlegg for Regjeringa med ein statsministerbustad. Saksordføraren hadde ein grundig gjennomgang av saka, og derfor ser eg det ikkje som nødvendig å gjenta det som saksordføraren framførte på ein utmerkt måte. Men vi meiner at ramma er vorten sett noko høgt, og vi foreslår derfor at heile prosjektet vert realisert innanfor ei ramme på 200 mill. kr 200 mill. kr er òg eit betydeleg beløp.

       Eg tek med dette opp Senterpartiets forslag, forslag nr. 2, som er innteke på side 3 i innstillinga.

Presidenten: Representanten Eli Sollied Øveraas har tatt opp det forslaget som hun refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 2359)