Ursula Evje (FrP) [ 10:09:41 ] : Representanten Arne Sortevik, som er saksordfører for fornyelsen av Lånekassen, har dessverre sykdom i sin nærmeste familie og er derfor forhindret fra å være her i dag. På hans vegne takker jeg komiteen for et godt og konstruktivt arbeid med denne saken.

       Først vil jeg redegjøre for komiteens syn og deretter for Fremskrittspartiets egen oppfatning.

       Det er bred enighet i komiteen om behovet for en modernisering av Lånekassen for at det store antall brukere skal få et best mulig tilbud, og den service de har krav på. Imidlertid er det ulikt syn på hvilke virkemidler som bør brukes for å nå dette målet, og likeså er det noe uenighet om omfanget av inngrep i forhold til dagens organisering.

       Det legges fram tre modeller i meldingen. Disse er « Sørge-for-Lånekassen », der forvaltningen i stor grad overlates til det ordinære bankvesenet, « Totallånekassen », der moderniseringen gjennomføres ved nytt IKT-system, endrede arbeidsprosesser og omorganisering, og det tredje alternativet er « Kjernelånekassen », der støttefunksjoner og enkelte brukerrettede funksjoner overlates til andre aktører, statlige eller private.

       Det er en samlet oppfatning at « Kjernelånekassen » - som også er departementets valg - blir foretrukket. Denne modellen får oppslutning av alle høringsinstansene. Studentene som brukere slutter også opp om denne modellen. Fremskrittspartiet ønsker primært en annen modell, men slutter seg subsidiært til forslaget basert på modell « Kjernelånekassen », da denne modellen framstår som en forbedring i forhold til dagens system og i forhold til « Totallånekassen ».

       Det er full oppslutning i komiteen om de avgrensninger som departementet har valgt for meldingen. Det er også bred oppslutning om å videreføre tilknytningsform, styre, klagenemnd og lokalisering.

       Når det gjelder oppgavefordelingen, er det ulikheter i politisk syn.

       En samlet komite er positiv til et utvidet samarbeid mellom Lånekassen og Statens innkrevingssentral, mens Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gir tydelig uttrykk for reservasjon når det gjelder overføring av oppgaver fra Lånekassen til Statens innkrevingssentral. Dette gjelder oppgaver som oppfattes som kjerneoppgaver for Lånekassen. Grunnen synes å være at Statens innkrevingssentral er et annet statlig organ med et annet styrende regelverk.

       En samlet komite understreker på ulike måter at moderniseringsarbeidet ikke skal medføre tap av rettigheter og sosiale ordninger som ligger i dagens utdanningsstøttelov med tilhørende forskrifter.

       Like fullt peker komiteen på at regelverket for Lånekassens virksomhet er betydelig, og at det er behov for en forenkling av regelverket for å sikre en raskere og billigere saksbehandling og mer automatisering. Større grad av automatisering betyr mindre manuell behandling og er derfor ressursbesparende.

       Det er full enighet i komiteen om at Lånekassen må få et IKT-system som ivaretar en slik modernisering. Samlet investering vil etter de foreløpige anslag utgjøre ca 250 mill. kr, finansiert gjennom egne bevilgninger over flere statsbudsjetter, egenfinansiering over Lånekassens eget budsjett og via effektivitetsforbedring som skal hentes ut gjennom moderniseringsarbeidet. På litt ulike måter gir komiteens medlemmer uttrykk for at kalkylen må konkretiseres ved bedre spesifisering, og at prosjektet må styres stramt for å unngå overskridelser.

       Komiteen har merket seg den informasjon som har vært i media om at IKT-prosjekt i offentlig sektor svært ofte medfører betydelig kostnadssprekk og ofte blir vesentlig forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan.

       Fremskrittspartiet har lenge ivret for en modernisering og omorganisering av Lånekassen, basert på bl.a tre forhold:

       Av denne grunn fremmer Fremskrittspartiet et forslag om alternativt virkemiddel i moderniseringsarbeidet mer i tråd med moderniseringsprogrammet, som er et program med god forankring i Fremskrittspartiet idégrunnlag. Det er leit, synes vi, at vi ikke kan få den beste løsningen med én gang, men at vi igjen er havnet på en « veien blir til mens vi går »-løsning. Fremskrittspartiet vil derfor støtte den nest beste løsningen subsidiært.

       Fremskrittspartiet har også sitt primærsyn på tilknytningsform. Vi ønsker omdanning til forvaltningsbedrift, slik et mindretall av høringsinstanser også gjør. Fremskrittspartiet ønsker ordningen med eget styre avviklet, og viser til uttalelser som er kommet om at styret ikke har oppgaver og heller ikke fungerer som et ansvarlig styre.

       Fremskrittspartiet ønsker distriktskontorene avviklet i tråd med syn som er kommet fram gjennom utredningen om at en løsning med slike kontor ikke gir en effektiv løsning for Lånekassen. I tråd med dette mener også Fremskrittspartiet at andre nøkkeltall knyttet til Lånekassens virksomhet tyder på at effektiviteten kan forbedres betydelig.

       Fremskrittspartiet ønsker bedre brukerinformasjon, godt i tråd med Regjeringens moderniseringsstrategi, men står dessverre helt alene om dette synet. Verken meldingen eller tidligere utredninger gir informasjon om brukersyn.

       Til slutt: Fremskrittspartiet er glad for at det blir oppstart av en modernisering. Mye av moderniseringen er knyttet opp til fornyelsen av IKT-systemet. Det er viktig at et så omfattende prosjekt styres godt økonomisk, og at en ny løsning ikke blir så spesiell og med så mye systemmessig « skreddersøm » at systemet fort blir utgått på dato og igjen må skiftes ut.

       Jeg vil med dette ta opp det forslag som Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen.

       Vidar Bjørnstad (A) [ 10:17:28 ] : Det er i all hovedsak en samlet innstilling vi har foran oss i dag, med unntak av Fremskrittspartiet, dvs. jeg er egentlig veldig usikker på hvor Fremskrittspartiet befinner seg, for de er nesten overalt i innstillingen.

       Jeg vil likevel på en dag som denne komme med noen verbale påskeliljer til regjeringspartiene, som har vært med på å stramme opp og gi klarere premisser og retningslinjer for det videre moderniseringsarbeidet for Lånekassen, og sikre at også Stortinget kan komme inn der det er nødvendig. Det dreier seg tross alt om flere hundre tusen låntakere og flere hundre ansatte. Trygghet for kjørereglene i det videre arbeidet er viktig.

       Jeg er glad for at hele komiteen understreker den betydningen Statens lånekasse har i vårt utdanningssamfunn. Den skal fortsatt være et statlig ansvar, som et statlig forvaltningsorgan underlagt Utdanningsdepartementet. Det er behov for å modernisere og bedre tjenestene til brukerne. Først og fremst materialiserer det seg gjennom innføring av et nytt IKT-system. Det er betydelig usikkerhet i de anslagene over kostnader som ligger i denne meldingen. Vi håper at det kan avklares fram til budsjettforslaget for 2005, og vi legger også vekt på at man der spesielt kikker på dette med omstillingskostnader og eventuelle midler til det. Vi har også lagt vekt på at en bør sikre gjenbruk av det som allerede er investert av betydelige midler de siste årene i informasjonssystemet i Lånekassen, og at endringene ikke går ut over den daglige driften. I forhold til eventuelt kjøp eller utsetting av drift, vedlikehold og utvikling av IKT-systemet, er vi spesielt opptatt av at en sikrer Lånekassen en sentral rolle i det videre utviklingsarbeidet.

       Når det gjelder drøfting av modeller, synes vi kanskje det blir litt teoretisk all den stund Lånekassen i dag også bruker mer enn 25 % av sine driftsmidler til kjøp av tjenester fra eksterne aktører. Heller ikke når det gjelder « Kjernelånekassen », er Regjeringens forslag i meldingen helt stringent i den forstand at en f.eks antyder at også regelverksforvaltning bør gå over til andre etater.

       Det er selvsagt viktig at en legger vekt på primæroppgavene i Lånekassen, som er saksbehandling, økonomiforvaltning og regelverksforvaltning. Det er imidlertid viktig å understreke, som hele komiteen peker på, at det må være dokumentert at videre kjøp eller utsetting av tjenester vil gi ikke bare tilsvarende, men bedre tjenester for brukerne, og at det vil være mest mulig effektivt for virksomheten totalt sett.

       Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti skiller noe lag på er par punkter. Det ene gjelder førstelinjetjenesten, der vi ønsker at utvikling og forbedring bør skje innenfor den oppgaveløsning Lånekassen har i dag. Vi synes det virker litt kunstig å skulle skille førstelinje- og andrelinjetjenesten, fordi overgangen fra informasjon og enkel rådgivning til eventuelt mer grundig rådgivning om regelverket bør kunne bedres med den kompetanse Lånekassen har i dag. Det er et samarbeid i dag mellom Lånekassen og Statens innkrevingssentral, og det ønsker en å videreutvikle. Vår oppfatning er at skal « Kjernelånekassen » eller primæroppgavene vektlegges, bør fortsatt regelverksforvaltningen ligge i Lånekassen, selv om en utvider samarbeidet. Uansett ligger det klare føringer her i forhold til det med å dokumentere forbedringer der en ønsker endringer.

       Stortinget vil ha seg forelagt spørsmålet om videre utvikling i forhold til Statens innkrevingssentral. Hvis det skal skje endringer av innholdsmessig karakter i forhold til sosiale ordninger og de rettigheter som ligger i utdanningsstøtteloven i dag, vil vi at det skal forelegges Stortinget, og også hvis nye oppgaveløsninger betyr ytterligere nedbemanning utover den nedbemanningen som skjer i forhold til innføringen av et nytt IKT-system.

       Når det gjelder hele omstillingsprosessen, er det mitt råd til statsråden at en her sikrer seg nødvendig, godt og nært samarbeid med de ansatte og de ansattes organisasjoner i det løpende arbeidet, og ikke bare når det gjelder de formelle rettighetene knyttet til lovverket. Jeg tror det er store ressurser å hente i forbedringer gjennom å skape trygghet og forutsigbarhet.

       Jeg avslutter med hovedmålsettingen: Vi ønsker å bidra til at vi skal gi bedre tjenester for brukerne fra Lånekassens side.

       På den ene siden konstaterer man at Regjeringen legger opp til et valg av « Kjernelånekassen » som modell. Men er det det Arbeiderpartiet ønsker? Slutter man seg egentlig til dette valget, eller konstaterer man bare at det er det som blir framtidig modell? På den andre siden er det denne dissensen som Arbeiderpartiet er med på sammen med Sosialistisk Venstreparti når det gjelder merknader om førstelinjetjenesten. Hvis det er slik at brukernes interesser og behov blir bedre ivaretatt ved at andre gir informasjon og utøver førstelinjetjenesten, er det ikke bedre da å være med på en slik løsning enn at man skal tviholde på at Lånekassen skal gjøre absolutt alle oppgaver i egen regi også i framtiden, slik man kunne få inntrykk av etter å ha hørt på representanten fra Arbeiderpartiet?

Vidar Bjørnstad (A) [ 10:24:10 ] : Nå synes jeg ikke en behøver å legge opp til nødvendige skiller som ikke er der, for i de aller fleste sammenhenger er Arbeiderpartiet og regjeringspartiene enige om innholdet i den innstillingen som vi har foran oss i dag.

       Når det gjelder « Kjernelånekassen », har vi sagt at vi er ikke så opptatt av å rendyrke modeller. Vi har sagt at det viktigste for oss er at de endringene som skjer, faktisk kan dokumentere forbedringer, kan gi bedre tjenester for brukerne og kan være de mest effektive for virksomheten totalt sett.

       Vi tar derfor til etterretning at Regjeringen har lagt « Kjernelånekassen » til grunn. Det har vi også tatt utgangspunkt i, men vi har forbeholdt oss retten til å vurdere de enkelte endringene. Når det gjelder førstelinjetjenesten, er det vår oppfatning at her virker det som om det viktigste rett og slett er å kjøpe eller å utsette noen tjenester som vi mener allerede i dag kan gjøres best gjennom den kompetanse Lånekassen innehar både på første- og andrelinjetjeneste.

       Nå er målet å få åpnet en mer brukerrettet og effektiv lånekasse. Bakgrunnen er den teknologiske utvikling som gjør fornyelse av Lånekassens IKT-systemer påtrengende, men viktigere er muligens brukernes krav og forventninger til stadig bedre kvalitet og service i forhold til Lånekassens tjenesteproduksjon.

       Framtidens lånekasse må ta innover seg de endringer som skjer i samfunnet for øvrig. Det gjelder både i forhold til de muligheter for økt service og effektivitet som følger av den teknologiske utvikling, og de økte krav og forventninger som brukerne har til Lånekassen som serviceorgan og tjenesteprodusent.

       Med dette som bakgrunn er det på høy tid at de tiltak som foreslås i meldingen, blir fokusert og iverksatt. I framtidens lånekasse vil informasjon og tilgjengelighet være sentrale virkemidler for å møte brukernes behov og forventninger. Her legges det nå opp til fleksible løsninger og systemer hvor kundene, brukerne, skal kunne velge fritt på øverste hylle blant de kommunikasjonshjelpemidler som er i bruk i dagens moderne samfunn, brev, e-post, SMS, telefon, telefaks, eller hva annet som måtte komme på markedet. På samme måte vil Lånekassen ved bruk av ny teknologi legge opp til døgnåpen service for flere funksjoner. Flere private banker har for lengst innført systemer med elektronisk saksbehandling for kurante og standardiserte tjenester. Dette vil nå også bli implementert i Lånekassen, inkludert mulighet for bruk av elektronisk signatur og døgnkontinuerlig tilgang til egne kundeopplysninger.

       En slik betydelig automatisering og forenkling av flere viktige funksjoner i Lånekassen vil nødvendigvis bety frigjøring av ressurser som kan settes inn til tyngre saksbehandling, samtidig som andre effektiviseringsgevinster kan tas ut til brukernes fordel. Kortere saksbehandlingstid, kortere ventetid og raskere utbetaling er noen av fordelene.

       Ved gjennomføring av de tiltak som skisseres i meldingen, legges det også opp til at Lånekassen i større grad enn i dag skal konsentrere seg om kjerneoppgavene, søknadsbehandling, forvaltning av regelverk og økonomiforvaltning. Andre funksjoner og støtteaktiviteter skal kunne overlates til andre, som har bedre forutsetninger for å løse slike oppgaver. Bakgrunnen for dette er hele tiden ønsket om kvalitet og effektivitet i tjenestene. Høyere servicegrad og kortere saksbehandlingstid er ledetråden i hele omleggingen.

       Gjennom behandlingen i komiteen har valg av framtidig modell for Lånekassens organisering og drift blitt nøye drøftet. I meldingen skisseres tre ulike framtidsmodeller. Fra Høyres side støtter vi valg av den såkalte « Kjernelånekassen ». Dette får for øvrig tilslutning fra flertallet i komiteen. Det er denne modellen som pr. i dag gir størst effekt i forhold til kostnader, nytte og risiko for den enkelte bruker. Både kvalitet og effektivitet kan økes når Lånekassen får mulighet til i større grad å konsentrere seg om kjerneoppgavene. « Kjernelånekassen » gir også mulighet til å overlate produksjon av flere støttefunksjoner til eksterne aktører. Dette er udelt positivt, forutsatt bedre kvalitet og mer effektiv tjenesteproduksjon.

       Fra Høyre har vi også merket oss at et sterkere skille mellom myndighetsrettede og brukerrettede funksjoner vil bli vurdert nærmere av Regjeringen når man har høstet noe mer erfaring med nytt IKT-system og med den modernisering av Lånekassen for øvrig som iverksettes.

       Hele komiteen slutter seg til Regjeringens konklusjon om at dagens lokalisering ikke endres, men at det vil bli arbeidet videre med tanke på sterkere spesialisering og oppgavefordeling mellom Lånekassens regionkontorer. Dette kan være et viktig organisatorisk grep for å øke effektivitet og servicenivå, samtidig som en opprettholder Lånekassens regionale funksjon og lokalisering.

       Gjennom de nye og økte kvalitetskrav som med dette legges til grunn for framtidig forvaltning av studiestøtten, tror jeg vi vil oppnå en betydelig grad av forbedringer innenfor området informasjon, fleksibilitet, effektivitet og sikkerhet for den enkelte bruker. Effektivisering av Lånekassen er et nødvendig tiltak for å oppnå enda bedre service og bedre brukerretting av tjenestene for alle brukere av Lånekassens tilbud.

Rolf Reikvam (SV) [ 10:30:53 ] : Lånekassen er en av bærebjelkene i velferdssamfunnet. Etableringen av Lånekassen var nødvendig for å oppnå høyere utdanning for store deler av befolkningen som var utestengt. Det å få ordninger for finansiering av livsopphold under høyere utdanning, var kanskje det viktigste utdanningspolitiske virkemiddelet i kampen for å demokratisere vårt utdanningssystem. Lånekassen har også vært viktig for å sikre ungdom, spesielt fra utkanter og fra økonomisk ressurssvake miljøer, tilgang til i første omgang gymnas, senere videregående opplæring og fagutdanning.

       Til tross for at det har skjedd økonomisk utjevning, sammenlignet med situasjonen da Lånekassen ble etablert, er den fortsatt nødvendig som virkemiddel for å sikre rekruttering til høyere utdanning fra alle sosiale lag av befolkningen. For SV er det derfor en viktig politisk sak å slå ring om Lånekassen som egen statlig forvaltningsvirksomhet.

       Vi er glad for at det er bred politisk enighet om å opprettholde Lånekassen i store trekk slik som den er i dag. I forhold til de signaler som kom fra noen av regjeringspartiene tidligere, om å overlate store deler til private banker, er den løsningen som nå foreslås, en god modell. Lånekassen fortsetter altså som statlig forvaltningsorgan.

       Jeg oppfatter debatten om « Totallånekassen » og « Kjernelånekassen » som mest av teoretisk interesse. Også i dag kjøper Lånekassen tjenester; 25 % av budsjettet går til å kjøpe tjenester fra leverandører utenfor egen organisasjon. Jeg har forstått det slik at Regjeringen mener at dagens Lånekasse, om en skal plassere den innenfor de aktuelle modellene, vil bli definert som « Totallånekassen », altså der en kjøper 25 % av tjenestene utenfra. Det som er viktig, er at Lånekassen skal fortsette som et forvaltningsorgan, der hovedoppgavene fortsatt - jeg sier fortsatt - skal være regelforvaltning, økonomiforvaltning og søknadsbehandling.

       På ett område har regjeringspartiene og mindretallet, som består av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, litt ulike merknader - jeg velger å bruke den formuleringen, fordi jeg er litt usikker på om det blir store forskjeller i virkeligheten. Vi sier noe om hva som må være en del av saksbehandlingskjeden dersom vi skal sikre en enhetlig og trolig også effektiv saksbehandling. Vi sier noe om Lånekassens ansvar helt fra den første henvendelse. På samme måte prøver vi å trekke opp grensene i andre enden av saksbehandlingskjeden, mellom det som må være Lånekassens ansvar, og det som må ligge hos Innkrevingssentralen. Men som jeg sa, jeg føler meg rimelig trygg på at det ikke er stor dissens mellom regjeringspartiene og mindretallet i virkeligheten.

       Jeg er også glad for at det er bred politisk enighet om at vi skal opprettholde lokaliseringen med et hovedkontor i Oslo og med distriktskontorer, og at bemanningen skal opprettholdes rundt om på disse distriktskontorene. Det er et viktig og et riktig signal å gi, som det er bred politisk enighet om.

       Det som er nytt i denne meldingen, og som det også er bred enighet om, er at vi skal investere 250 mill. kr i et nytt IKT-system - det er jo egentlig det som er meldingen, når det kommer til stykket. Det er helt nødvendig for å gjøre Lånekassen bedre og mer effektiv. Nye saksbehandlingsrutiner, utvikling av bedre nettbaserte tjenester, osv., forutsetter et nytt IKT-system.

       Erfaringer med denne typen investeringer er ikke udelt positive for staten, og derfor er to ting viktige: De som skal forvalte systemet og kjenner behovene, må få en sentral rolle i utviklingen av det nye IKT-systemet. Med andre ord må Lånekassen selv sitte sentralt i arbeidet, og dessuten må vi ha en sterk økonomisk styring og effektiv kontroll for at rammen, som er satt til 250 mill. kr, skal overholdes.

Arne Lyngstad (KrF) [ 10:36:06 ] : Mye bra er allerede sagt i debatten. Kristelig Folkeparti er en del av komiteens flertall, og vi støtter da også Regjeringens forslag til modernisering av Lånekassen. « Kjernelånekassen » er det alternativet som på en god måte beskriver Lånekassens oppgave som forvalter av reglene for studiestøtte og som servicebedrift overfor de nesten 700.000 brukerne.

       Når Kristelig Folkeparti har jobbet med denne saken, har det viktigste hensynet vært å gi brukerne best mulige tjenester og å ivareta Lånekassens kontakt med brukerne. Brukerkontakten mener vi er viktig, fordi en på den måten får kunnskap om brukernes behov, og fordi denne kontakten gir best mulighet for veiledning overfor brukerne. Den skisserte moderniseringen sikrer etter vår mening dette på en god måte.

       Det som forbauser meg i innstillingen, er Fremskrittspartiet linje. Partiet er ensidig opptatt av effektivitet. I sin argumentasjon for « Sørge-for-Lånekassen » og bankalternativet er det bare hensynet til effektivitet som er lagt vekt på. Her glemmes betydningen av brukerkontakten for å få et velfungerende regelverk og god service. Kristelig Folkeparti vil ha den brukerkontakten.

       Av effektivitetshensyn ønsker Fremskrittspartiet også en debatt om avdelingskontorene rundt om i landet. Fremskrittspartiet vil sentralisere. Men med moderne teknologi er det fullt mulig med regionale løsninger. Her synes jeg gammeldags sosialøkonomi og bedriftsøkonomi preger Fremskrittspartiets standpunkt. Kristelig Folkeparti ønsker å beholde avdelingskontorene i regionene.

       Med unntak av Fremskrittspartiet er det bred politisk enighet om « Kjernelånekassen » som strategi for moderniseringen. Lånekassen har en viktig oppgave med hensyn til å gi lik rett til utdanning for alle. Og skal vi klare å betjene 700.000 kunder, må Lånekassen også være god på IKT-siden. Det er riktig å basere kontakt og kommunikasjon med kundene og brukerne på nettbaserte løsninger. Det er derfor nødvendig å foreta nye investeringer, og Kristelig Folkeparti tror vi nå får en god og kontrollert investering i nytt IKT-system.

       Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har funnet sammen. Den lille nyansen som finnes i syn her, grunnes mest i litt ulik vekt på hensynet til brukerne, og jeg vil også våge den påstand: hensynet til de ansatte. Også Kristelig Folkeparti legger til grunn at de ansatte skal behandles i tråd med avtaleverk og lover. Samtidig er Lånekassens begrunnelse og oppgave å forvalte reglene for studiestøtte og gi service til brukerne. Dette tilsier at hensynet til brukerne må ha den største vekt.

       Til slutt: Kristelig Folkeparti legger til grunn at moderniseringen ikke må medføre tap av rettigheter og sosiale ordninger for studentene. Slike endringer forutsetter vi forelegges Stortinget.

Rune J Skjælaaen (Sp) [ 10:39:55 ] : Statens lånekasse for utdanning er etter Senterpartiets mening et av de viktigste utdanningspolitiske virkemidler vi har. Rimelige lån i tillegg til stipend er nødvendig for å sikre at alle som er kvalifisert for høyere utdanning, kan velge høyere utdanning. Et mål om at flere skal velge høyere utdanning, forutsetter gode rammevilkår for studentene. Stortingsmeldingen vi behandler i dag, handler om hvordan Lånekassen på en god måte kan betjene dem som søker om lån og stipend, og dem som er i tilbakebetalingsfasen. Vi snakker faktisk om langvarige kundeforhold i forhold til Lånekassen. Det handler om 5-6 års studietid, og kanskje 20 års tilbakebetalingstid.

       Modernisering av Lånekassen må ha som målsetting å oppnå store forbedringer på områdene informasjon og tilgjengelighet, effektivitet og fleksibilitet i tillegg til sikkerhet.

       Lånekassen skal fortsatt være et organ under Utdannings- og forskningsdepartementet. Moderniseringsstrategien innebærer ikke innholdsendringer i regelverket, og utdanningsstøtten skal fortsatt være et statlig ansvar.

       Det er et mål at flere skal velge høyere utdanning. Det innebærer at flere også vil bli brukere av Lånekassen, og at etterspørselen etter offentlig utdanningsstøtte vil øke. Det er derfor viktig at Lånekassen moderniseres, bl.a gjennom et enklere regelverk. Solberg-utvalget påpeker at regelverket rundt Lånekassens virksomhet er blitt så omfattende at behovet for å finne forenklinger og forbedringer er blitt påtrengende. Senterpartiet vil understreke at det er nødvendig å få et enklere regelverk. Samtidig vil vi understreke at en slik modernisering og forenkling ikke må innebære tap av rettigheter eller sosiale ordninger som ligger i dagens utdanningsstøtte og forskrifter. Innholdsmessige konsekvenser i forhold til rettigheter og sosiale ordninger forutsetter hele komiteen blir forelagt Stortinget.

       Stortingsmeldingen definerer Lånekassens kjerneaktiviteter som regelforvaltning, søknadsbehandling og økonomiforvaltning. For å sikre brukerne en god behandling er det etter Senterpartiets mening viktig at Lånekassen har ansvaret for hele saksbehandlingskjeden. Førstelinjetjenesten må etter Senterpartiets syn forstås som en del av søknadsbehandlingen og regelverksbehandlingen. Vi mener derfor at en styrking av førstelinjetjenesten og rådgivning må skje innenfor dagens ansvar for oppgaveløsning.

       Senterpartiet støtter departementets plan for nytt IKT-system og den finansieringsplanen som meldingen skisserer, med 100 mill. kr over de årlige budsjetter, 40 mill. kr årlig gjennom effektivisering og 30 mill. kr over Lånekassens driftsbudsjett.

       Senterpartiet er også glad for at det er enighet om at det ikke skal gjøres endringer i forhold til regionkontorene. Det er viktig for studentene i hele landet.

Statsråd Kristin Clemet [ 10:43:22 ] : Først en takk til komiteen for bred støtte til hovedmodellen og de forslagene som er fremmet i meldingen, og for de utdypende kommentarene som er kommet i denne debatten.

       Lånekassen er en av våre viktige samfunnsinstitusjoner, og det gjøres - det er det viktig å si - mye bra arbeid i Lånekassen i dag. Men etter at vi nå i de siste årene har gjennomgått og forbedret mange av Lånekassens støtteordninger innenfor høyere utdanning, videregående opplæring - i og for seg også overfor voksne - er det nå på tide, ja på høy tid, å forbedre selve systemet for forvaltning av utdanningsstøtten. Det foreslås gjort i tråd med de prinsippene som er skissert i meldingen.

       Grunnen til at vi nå ønsker og mener at det er nødvendig å modernisere Lånekassen, er i hvert fall tredelt.

       For det første er legitimiteten til offentlig produksjon av velferdsgoder helt avhengig av at staten som tjenesteprodusent imøtekommer brukernes forventninger til kvalitet og service. For det andre er det etter min mening slik at virksomheter som verken er resultatfinansiert eller konkurranseeksponert, fra tid til annen bør gjennomgås å få vurdert om virksomhetens samfunnsoppdrag løses på en god måte. For det tredje er Lånekassens IKT-system foreldet. Regjeringen ønsker å fornye dette systemet for å redusere risikoen for sammenbrudd, noe som vil være ytterst beklagelig, fordi det omfatter svært mange kunder.

       Regjeringen ønsker samtidig å legge til rette for en modernisering som igjen legger til rette for høyere kvalitet i fremtiden. Vi er ambisiøse i de kvalitetsmålene vi har satt for den nye lånekassen. Stikkord er bl.a at alle søknader skal kunne leveres elektronisk, at saksbehandlingstiden skal bli vesentlig kortere, at kommunikasjonen med Lånekassen skal skje gjennom valgfri kanal - enten det er brev, Internett, e-post, sms eller telefon - og at det skal være økte muligheter for selvbetjening, slik kundene jo er vant til i sine ordinære nettbanker.

       Spørsmålet som har vært drøftet, er hvordan vi skal få det til. Regjeringen har foreslått « Kjernelånekassen ». Det bakenforliggende resonnementet er at rendyrking av en virksomhets kjerneoppgaver gir større muligheter for virksomheten til å spesialisere seg og øke egen kompetanse, noe som kan gi effektiviseringsgevinster og et bedre tilbud til brukerne.

       Støttefunksjoner skal etter denne modellen som hovedregel overlates til eksterne aktører, så fremt slik utkontraktering vil føre til at disse aktivitetene vil bli utført med tilsvarende eller høyere kvalitet og effektivitet totalt sett for virksomheten.

       « Kjernelånekassen » som moderniseringsstrategi vil etter min mening kunne gi Lånekassen viktige impulser til endring og legge til rette for et klarere skille mellom Lånekassens to viktige roller, som på den ene siden er direktorat og på den andre siden servicebedrift.

       Regjeringen vil overføre oppgaver og årsverk fra Lånekassen til Statens Innkrevingssentral i Mo i Rana innen utgangen av 2005, bl.a med bakgrunn i resonnementet at rendyrking av kjerneoppgaver gir større rom for spesialisering og effektivisering - dette fordi vi vil utnytte synergieffekter internt i staten, og fordi vi vil utnytte den spesialkompetansen som finnes i Statens Innkrevingssentral.

       Lånekassen foreslås videreført som et direktorat og forvaltningsorgan under Utdannings- og forskningsdepartementet. Det foreslås også å videreføre ordningen med eget styre og klagenemnd for Lånekassen, og sidestilling av ANSA i forhold til de andre elev- og studentorganisasjonene når det gjelder representasjon i disse foraene.

       Årsverksreduksjoner knyttet til IKT-fornyelsen er anslått til om lag 50 årsverk. Dette vil bli gjennomført ved naturlig avgang i løpet av fornyelsesperioden, og skal realiseres på en slik måte at nettoreduksjonen tas ut ved hovedkontoret i Oslo og ikke ved de fem distriktskontorene. Når utkontraktering finner sted, vil dette føre til ytterligere reduksjoner av antall årsverk i Lånekassen, men omstilling og nedbemanning som følge av denne moderniseringsprosessen skal selvsagt skje i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk.

       Regjeringen vil bruke om lag 250 mill. kr til å fornye IKT-systemene i Lånekassen, bl.a ved at det gis en tilleggsbevilgning på om lag 100 mill. kr som vil bli foreslått bevilget over statsbudsjettet i årene 2005-2007. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med endelig kostnadsramme for moderniseringsarbeidet.

       Til slutt: Regjeringen ønsker å realisere høyere kvalitet gjennom den moderniseringsstrategien vi har lagt frem. Det vil imøtekomme forventningene fra en voksende brukergruppe og samtidig sørge for mer effektiv bruk av statens ressurser. Det vil etter mitt syn også gi en tidsmessig og effektiv Lånekasse og dermed bidra til å opprettholde legitimiteten til et offentlig finansiert studiefinansieringssystem.

       Så gjelder det overføring av regelverksforvaltning til SI. Er det ikke litt underlig hvis en først mener at en av primæroppgavene i Lånekassen er regelverksforvaltning, at en da overfører den forvaltningen til eventuelt andre etater?

Statsråd Kristin Clemet [ 10:49:56 ] : Statens Innkrevingssentral krever i dag inn misligholdte studielån på to måter. De har en kreditorfunksjon på vegne av Lånekassen. Dersom misligholdet har vart i mindre enn tre år, overføres saken til SI, slik at SI skal bistå Lånekassen med tvangsinnfordring. Da eies saken fortsatt av Lånekassen, og innkrevde beløp skal overføres Lånekassen. Det er Lånekassens regelverk som gjelder, og som gir skyldner rettigheter etter utdanningsstøtteloven, selv om lånet er misligholdt.

       Men så er det en annen type saker. Det er permanentoverførte saker, når lånet er sterkt misligholdt over tre år. Kravet overføres da til Statens Innkrevingssentral på permanent basis og er sagt opp av Lånekassen. I forhold til de sakene SI eier, forvalter SI i dag et regelverk som angår disse kundene. Men jeg vil presisere at det er ikke uten videre dårligere for kundene, for da kan kundene være i en situasjon hvor det er en veldig fordel å være knyttet opp mot et så profesjonelt apparat, som også har kontakt med andre som driver innfordring.

       Vi arbeider for tiden med å finne et hensiktsmessig grensesnitt for oppgaveoverføringer fra Låneklassen til SI, men på et eller annet punkt vil også regelverket til SI måtte gjelde, snarere enn den opprinnelige eier av fordringen.

Ursula Evje (FrP) [ 10:51:32 ] : En meget kort replikk.

       Det foreldede IKT-systemet som statsråden nevnte i sitt innlegg, har kostet 164 mill. kr de siste årene. Et nytt IKT-system er anslått til å koste ca 250 mill. kr - dvs. at på under ti år bruker vi i underkant av 500 mill. kr til opprettholdelse, implementering og nyutvikling av systemer.

       Vi har ikke fått vite hva det vil koste å holde dette foreldede systemet i gang mens vi utvikler og implementerer et nytt system. Og jeg vil spørre Regjeringen: Har man noen tall på dette?

Statsråd Kristin Clemet [ 10:52:26 ] : Jeg er mest opptatt av at det endelig er fattet en beslutning om at dette IKT-systemet skal fornyes. Jeg satt faktisk i Lånekassens styre for en del år tilbake, og dette problemet har egentlig vart for lenge.

       Det viktigste er egentlig ikke hva det nå koster å drive dette til daglig. Det er faktisk imponerende hvilket arbeid Lånekassen har gjort for å holde dette IKT-systemet i gang. Men det er etter hvert en betydelig risiko for at det rett og slett bryter sammen. Da kan det få veldig alvorlige konsekvenser for et stort antall brukere. Vi snakker her om en kundegruppe på rundt 700.000.

       Jeg utelukker ikke at hvis jeg hadde kommet inn i kontorene tidligere enn jeg gjorde, ville dette arbeidet også ha vært gjort tidligere, for det er på høy tid. Vi får i grunnen håpe at Lånekassen kan være like dyktig med å holde det gamle systemet gående frem til utskiftning, for det er i seg selv krevende. Det fortjener egentlig Lånekassens ansatte ros for å ha greid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 2457)

       Hallgeir H Langeland (SV) [ 10:54:04 ] : Komiteen hadde i utgangspunktet sett opp saka den 27. april, men etter oppmoding frå presidenten blei saka skuva fram i tid og altså lagt fram i går og skal behandlast med hast i dag.

       Dette er ei sak til 66 milliardar kr, med mange ulike vinklingar som burde ha vore betre utgreidde, men som me no ikkje får tid til. SV ønskjer derfor at denne saka skal utsetjast til den 27. april.

Presidenten: Presidenten vil gi uttrykk for at han står fast på den beslutningen som er tatt i samråd med komiteens flertall. Vi er dermed nødt til å votere over presidentens forslag.