Carsten Dybevig (H) [ 11:03:31 ] (ordfører for saken):

       Senterpartiets representanter Lund og Sollied Øverås har fremmet forslag om å

       Det er uten tvil viktig å legge til rette for konkurranse mellom bankene, slik at forbrukerne sikres rimelige banktjenester.

       Gebyr ved tinglysing av pantobligasjoner, som skjer i tråd med siste økning i rettsgebyret, er økt med virkning fra 1. juli 2003 med 40 kr til 740 kr. Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Kristelig Folkeparti og Venstre støttet denne økningen. Det har vært politisk aksept for at rettsgebyret har vært og er benyttet til å finansiere nødvendige tiltak både innenfor og utenfor justissektoren. Fra budsjettåret 2007 er det planlagt at Statens kartverk overtar det fulle ansvaret for tinglysingsmyndigheten, og en eventuell reduksjon før det vil kunne bli vanskelig å gjennomføre.

       Justisdepartementet redegjør for hvorfor det ikke har latt seg gjøre å skille ut kostnadene ved tinglysing av pantobligasjoner fra alle de øvrige tinglysingsforretningene som tinglysingsmyndighetene utfører. Det blir tinglyst ca 1 million dokumenter årlig, men det blir kun tatt gebyr i halvparten av tinglysingsforretningene. Tinglysing av pantobligasjoner er bare en av mange tinglysingsoppgaver ved domstolene.

       Det har derfor vært vanskelig å fastsette en nøyaktig selvkostverdi for tinglysingsgebyret alene. Flertallet i komiteen kan av disse grunner derfor ikke støtte forslaget om å redusere gebyret til selvkost for tinglysing.

       De to andre forslagene om å innføre maksimalfrist på 21 dager for nedsettelse av lånerente etter vedtak i Norges Bank og å innføre maksimalgrense for etableringsgebyr for nye lån som tilsvarer bankens selvkost, kan derimot virke mot sin hensikt, nemlig ved å svekke konkurransen mellom bankene og ikke styrke den, slik forslagsstillerne ønsker.

       Det kan være riktig at manglende konkurranse medfører lavere rente på innskudd og høyere rente på utlån, noe som igjen øker husholdningenes finansieringskostnader.

       Bankene har i dag ikke plikt til å sette ned lånerenten i takt med endringer i Norges Banks styringsrente. Forbrukerrådet støtter ikke forslaget om å innføre en maksimalfrist for endring av lånerenten. Forbrukerrådet viser derimot til at forslaget kan virke mot sin hensikt ved at bankene vil tilpasse seg en lovpålagt maksimalgrense, og dermed blir ikke reaksjonstiden på rentenedsettelser et konkurranseelement mellom bankene. Før 1980 hadde bankene i Norge plikt til å følge Norges Banks endringer i signalrenten. Å innføre dette på nytt igjen vil være svært drastisk og innføre en regulert rente og ikke en markedsbasert rente. Denne politiske inngripen vil ikke være i tråd med den frie konkurransen som forslagstillerne etterlyser. En enstemmig komite støtter av disse grunner ikke forslaget om å innføre en maksimalfrist på 21 dager for å nedsette lånerenten etter vedtak i Norges Bank.

       Etableringsgebyret varierer fra bank til bank og fungerer allerede i dag som et konkurranseelement. Noen banker opererer med kr null, mens andre tar 1.600 kr, ifølge Dine Penger. Banker som har til hensikt å knytte til seg nye kunder, bør derfor holde etableringsgebyret så lavt som mulig. Å pålegge bankene å fjerne etableringsgebyret fremmer derfor ikke konkurransen mellom bankene til beste for forbrukerne. Forslaget kan derfor ikke støttes. Viktig er det å nevne at Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen påpeker at utviklingen i samfunnet viser at markedet sørger for konkurranse, i motsetning til hva reguleringer vil gjøre. Det gis regelmessig, gjennom media og andre kanaler, omfattende informasjon til kundene om bankenes ulike vilkår, som bl.a bank- og rentebarometre. Denne type informasjon er en viktig forutsetning for et velfungerende frikonkurransemarked. For egen regning vil jeg si at det politisk interessante i Senterpartiets forslag er at forslaget tar for seg rentenedsettelser. Hvordan ville Senterpartiet ha forholdt seg til en slik regel om det hadde vært snakk om en renteøkning fra Norges Banks side?

       Det viktigste bidraget Stortinget kan gjøre overfor lånekunder, er å føre en nøktern og stram finanspolitikk som kan være med på å holde rente- og kronekursnivået fortsatt lavt. 1 % økning i rentenivået for en norsk husholdning med et samlet lån på 1 mill. kr utgjør alene 10.000 kr eller i overkant av 7.000 kr etter skatt. Dette overgår fire og en halv gang det høyeste etableringsgebyret som bankene tar, jf. undersøkelsen som Senterpartiet selv viser til, publisert i Dine Penger. De to siste punktene i forslaget, om å prøve å styre renten og sette en maksimalfrist for når man skal sette ned renten, er altså dårlige forslag, og de bifalles ikke.

       Når det gjelder forslaget som sådant, ønsker forslagsstillerne å legge til rette for konkurranse mellom bankene og således å ta vare på kundene. Jeg er enig i det saksordføreren var inne på i sted, at en del av det som Senterpartiet legger fram her, vil føre til mer begrensninger enn konkurranse. Vi har tro på at i denne sammenhengen er det konkurransen som gjør at lånekundene får nyte godt av de endringene som måtte komme.

       Når det så gjelder tinglysingsgebyret, som for oss er det viktigste i dette forslaget, er det, som saksordfører helt korrekt var inne på, noe som er politisk styrt, og som i all hovedsak brukes for å finansiere gode formål man ønsker å støtte opp om. Således vil det være klare politiske skillelinjer i forhold til hva man synes det er rett å gjøre i denne saken. Derfor har Fremskrittspartiet og SV et fellesforslag som går på at man ønsker en modell hvor man setter tinglysingsgebyret til selvkost. I dag er det slik at det er en ren fiskal inntekt til staten. For noen av oss er dette bekymringsfullt, for vi tror at i den grad staten har slike behov, bør man gjøre det på en annen måte enn gjennom å dytte det over på f.eks rettsgebyret, som ligger til grunn for tinglysingsgebyret også.

       Når det så gjelder saksordførers innlegg, skal jeg driste meg til å være kritisk til deler av det han har lagt fram, bl.a det at det ikke har vært mulig for departementet å beregne selvkost på tinglysingsgebyret. Undertegnede er av den oppfatning at det i beste fall er en omskrivning av realitetene i brevet fra departementet. For departementet skriver at man har vanskeligheter med å beregne kostnadene. Jeg har i alle fall ikke oppfattet det som umulig fra departementets side. Siden det også er slik at tilliten mellom Stortinget og Regjeringen/statsrådene handler om tilbakemeldinger fra de respektive departementene, er det avgjørende at departementet må kunne gjøre en slik jobb. Hvis Stortinget skulle be om dette, skulle departementet da si at nei, det kan vi ikke gjøre? Det er klart at det vil være uakseptabelt. Undertegnede har mer sans for justisministerens kommentar i brevet til komiteen, hvor han ærlig og redelig sier at dette er noe man bruker for å finansiere ting ut fra en politisk ambisjon. Det synes jeg er mer fair enn å påstå at det er umulig å hente fram disse opplysningene.

       Så er det fristende å tenke på hvordan det ville vært hvis det hadde vært en annen regjering som satt i dag. Ville da f.eks. Høyre vært like standhaftig i forhold til å støtte det som er forslaget nå, eller ville man tatt et annet standpunkt? Nå skal Høyre selvfølgelig slippe å svare på det, for de sitter i regjering og må forholde seg til konsekvensene i så måte. Man kunne kanskje dratt det enda lenger: Hva om Fremskrittspartiet var i regjering, ville vi òg ha sett lyset, på lik linje med de mange andre som har tatt konsekvensen av det å sitte i regjering og ta ansvar? Jeg skal være forsiktig med å konkludere her og nå, men for vår del handler det om å ha en politikk som føles mer direkte. I så måte ønsker vi, som sagt, et system med selvkost på tinglysingsgebyret.

       Med dette tar jeg opp mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet og SV.

       Bankenes etableringsgebyr varierer. En slik variasjon viser at flere banker bruker etableringsgebyrets størrelse for å tiltrekke seg nye kunder. Dette er positivt for forbrukerne.

       Vi vet dessuten at det tar varierende tid fra Norges Bank setter ned sin styringsrente og til nedsettelsen blir effektiv for løpende lån. Også dette utgjør et konkurransefortrinn for de banker som raskt følger opp med reduksjon i rentenivået for løpende og nye lån. Jeg vil påstå at disse forhold viser at det langt på vei er reell konkurranse om kundene i finansnæringen.

       Forslagsstillerne vil innføre en maksimal frist på 21 dager for nedsettelse av lånerente etter vedtak om redusert styringsrente i Norges Bank. Et slikt forslag vil virke mot sin hensikt.

       Det er grunn til å anta at bankene vil tilpasse seg en slik maksimumsgrense og ikke tilby rentenedsettelse før det er gått 21 dager fra beslutningen om å sette ned renten er tatt i Norges Bank. Resultatet av dette vil kunne bli at reaksjonstiden på rentenedsettelser ikke lenger vil bli et konkurranseelement mellom banker. Et slikt resultat er ikke i forbrukernes interesse.

       Jeg vil dessuten påpeke at forslaget, om det blir gjennomført, innebærer en prisregulering og dermed et inngrep i bankenes risikostyring og deres mulighet for tilpassing av rentemarginer. For å sikre bankenes soliditet er det viktig at utlån prises riktig i forhold til den store risiko de representerer for bankene.

       Representantene Lund og Sollied Øveraas foreslår også å innføre en maksimalgrense for etableringsgebyr for nye lån som tilsvarer bankens selvkost. Også dette er et forslag i strid med forbrukerinteressene. Forslaget er dessuten tvilsomt i forhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

       Etableringsgebyret varierer fra bank til bank og fungerer som et konkurranseelement. Det er fullt mulig å opprette et nytt låneforhold uten etableringskostnader dersom forbrukeren er bevisst på valg av bank.

       Kristelig Folkeparti mener at forslaget om innføring av en maksimalgrense for etableringsgebyr ikke vil fremme konkurransen mellom bankene til beste for forbrukerne, og støtter derfor ikke forslaget. Vi støtter heller ikke forslaget om å sette tinglysingsgebyret til selvkost. Men vi har betydelig sympati for dette forslaget.

       Det må erkjennes at tinglysingsgebyrets eksistens faktisk utgjør et konkurransehemmende element i finansnæringen.

       Tinglysingsgebyret har i hovedsak en fiskal begrunnelse. Det er imidlertid politisk akseptert at rettsgebyret, herunder tinglysingsgebyret, bl.a brukes for å finansiere nødvendige tiltak både innenfor og utenfor justissektoren. Det er dessuten svært vanskelig å skille ut kostnadene ved tinglysing av pantobligasjoner for å finne fram til selvkost, som forslagsstillerne ønsker skal være grunnlaget for størrelsen på gebyret.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [ 11:17:02 ] : Jeg skal være kjapp. Når det gjelder de to siste punktene i forslaget fra Senterpartiet, om at det innføres en maksimalfrist på 21 dager for nedsettelse av lånerente etter vedtak i Norges Bank, og at det innføres en maksimalgrense for etableringsgebyr for nye lån som tilsvarer bankens selvkost, viser vi bare til saksordførers utmerkete redegjørelse, der det går fram hvorfor vi er motstander av det.

       Når det gjelder det første punktet i forslaget, at tinglysingsgebyret for pantobligasjoner fastsettes til selvkost, støtter vi dette sammen med Fremskrittspartiet, gjennom et eget forslag, som Jan Arild Ellingsen har tatt opp, om at Stortinget ber Regjeringa fra og med budsjettåret 2005 arbeide fram en løsning slik at tinglysingsgebyret settes etter selvkostprinsippet. Vi mener at et slikt gebyr til selvkost vil øke konkurransen mellom bankene og dermed presset på å holde lånerentene lave, og vi viser også til brevet fra Forbrukerrådet, som i sin uttalelse til justiskomiteen har påpekt at de lenge har tatt til orde for å redusere eller fjerne helt dette gebyret. Forbrukerrådet anser gebyret i dag for å være vesentlig høyere enn den kostnaden som påløper ved tinglysing av pantobligasjoner.

       Jeg vil slutte meg til den kritikken som representanten Ellingsen fra Fremskrittspartiet framsatte overfor merknadene fra flertallet, når det gjelder hvorvidt det er mulig å finne fram til hva selvkost vil være. I brevet fra justisministeren er det helt korrekt sagt at dette er vanskelig, « svært vanskelig », men det er altså ikke umulig. Så vi tror helt klart at dette vil la seg gjøre, og det er en vanlig praksis både i kommunal og statlig forvaltning. Og det er altså ikke umulig.

Morten Lund (Sp) [ 11:19:06 ] : Senterpartiet vil at det skal bli lettere å bytte bank, Regjeringen vil at det skal bli dyrere.

       I dag er det en stor dag for bankene, og det er en trist dag for bankkundene.

       Konkurransetilsynet har slått fast at tinglysingsgebyrets størrelse begrenser konkurransen mellom bankene om lånekundene, og det har de mast om lenge. Senterpartiet mener denne manglende konkurransen er et samfunnsproblem, og at tinglysingsgebyret derfor må reduseres sterkt. Et flertall i Stortinget sier nå nei til å fjerne dette konkurransehinderet. Regjeringen foreslår endog en økning i tinglysingsgebyret fra 1.850 til 2.000 kr i revidert nasjonalbudsjett. Det er nesten ikke til å tro!

       Bankene, og særlig de aller største, som nå klart har fått en dominerende rolle, har vent seg til å få alt som de vil. Resultatet er blitt færre banker og mindre konkurranse om de vanlige husholdningskundene.

       Forbrukerrådets nye undersøkelse fra i vår om hva som hindrer husholdningskundene i å skifte bank, viser at det er kostnadene ved å skifte bank som betyr mest. Tinglysingsgebyret, som er sju ganger høyere enn det som trengs for å dekke statens utgifter, dominerer. Bankene utnytter dette hinderet for det det er verdt. Rentestatistikken viser at renteforskjellen er større for små lån enn for større, rett og slett fordi tinglysingsgebyret utgjør størst hindring for små lån. Dagens beslutning er til fordel for de største bankene, som også er de dyreste, og for en stappfull statskasse.

       Vi snakker om et stort samfunnsøkonomisk tap når konkurransen i et så viktig marked ikke fungerer. Det er rimelig å tro at vi snakker om flere milliarder i ekstra kostnad for husholdningene, som holdes opp mot statens lettvinte ekstrainntekter på 400-500 mill. kr.

       Hva som er selvkost har tydeligvis vært et problem for justiskomiteen å finne ut av. Vi spurte utredningsseksjonen, og fikk svar den 5. mars, der det går fram at i statsbudsjettet for 2002 er kostnadene for å tinglyse pantobligasjoner anslått til 90 mill. kr. Det ventes en halvering av den kostnaden etter den omorganisering som nå skjer. I Sverige er kostnadene betydelig lavere enn det også.

       Komiteen mener at etableringsgebyret er et konkurranseelement, fordi etableringsgebyret er ulikt fra bank til bank. Forbrukerrådets undersøkelse fra i vår viser at bankenes flyttegebyr er regnet som en like viktig hindring som tinglysingsgebyret. Dette er altså tall som Forbrukerrådet har fått i vår, fra kundene. Markedet ser annerledes ut fra kundenes ståsted enn fra justiskomiteens. Problemet for kundene er at det er vanskelig å skaffe seg oversikt over de ulike etableringsgebyrene fra bank til bank, som varierer over tid.

       For å få et fritt strømmarked til å fungere ble det i 1997 innført forbud mot et slikt flyttegebyr som mange banker har i dag. Det kunne ha vært en løsning - det er ikke det vi har foreslått, men det kunne ha vært en løsning. Flyttegebyret varierer i dag fra 0 til 2.000 kr på vanlige boliglån.

       I finansavtaleloven stilles det krav til den tid som kan gå før rentevilkårene endres i kundenes disfavør. Senterpartiet mener det også må innføres slike frister etter at Norges Bank har satt ned styringsrenten. Det er ikke et forsøk på å bestemme hvor mye renten skal settes ned, men det er for at en etter et visst antall dager skal kunne vite om den blir satt ned, og hvor mye den blir satt ned. Undersøkelser som media har foretatt, viser at den tiden som brukes for å sette ned renten, i samme bank varierer fra tilfelle til tilfelle. Det er umulig å skaffe seg oversikt over akkurat dette. Ventetiden i dag varierer fra 18 til 45 dager i noen av de bankene som er undersøkt.

       Det er overraskende og skuffende at et flertall ikke vil bidra til å bedre konkurransen mellom bankene til fordel for husholdningene. Dette viser at forbrukerne ikke har så sterke talsmenn i Norge som det bankene har. Det bør forbrukerne gjøre noe med.

       Jeg vil fremme Senterpartiets forslag, som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se nedenfor)