Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte Presidenten: Stortinget er rede til å votere i sakene på dagens møtekart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse om stats- og nasjonalbudsjettet for 2004 i Stortingets møte 8. oktober 2003 vedlegges protokollen. - Det anses vedtatt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Sak nr. 2 gjelder B.innst.S.nr.I. Til denne saken er det satt frem i alt 31 forslag. Det er -forslag nr. 1, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet -forslag nr. 3, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet -forslagene nr. 4 og 5, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet -forslagene nr. 6 og 7, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 7 ikke er fullstendig slik det er gjengitt under oversikten over mindretallsforslag, og henviser til side 64 første spalte i innstillingen, der forslaget er inntatt i fullstendig form. Videre er følgende forslag satt frem: -forslagene nr. 8-13, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet -forslagene nr. 14-20 og 31, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti Presidenten gjør oppmerksom på at Øystein Djupedal under debatten har trukket forslag nr. 31. Videre: -forslagene nr. 21 og 22, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet og Kystpartiet -forslagene nr. 23-26, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet -forslagene nr. 27 og 28, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet -forslagene nr. 29 og 30, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre I voteringen som nå følger, vil presidenten starte med forslagene fra minste fraksjon og gå videre etter økende størrelse. Det voteres først over forslagene nr. 27 og 28, fra Kystpartiet. Forslag nr. 27 lyder: « Rammevedtak
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
Presidenten: Stortinget er rede til å votere i sakene på dagens møtekart.
Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse om stats- og nasjonalbudsjettet for 2004 i Stortingets møte 8. oktober 2003 vedlegges protokollen.
- Det anses vedtatt.
Presidenten: Sak nr. 2 gjelder B.innst.S.nr.I.
Til denne saken er det satt frem i alt 31 forslag. Det er
Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 7 ikke er fullstendig slik det er gjengitt under oversikten over mindretallsforslag, og henviser til side 64 første spalte i innstillingen, der forslaget er inntatt i fullstendig form.
Videre er følgende forslag satt frem:
Presidenten gjør oppmerksom på at Øystein Djupedal under debatten har trukket forslag nr. 31.
Videre:
I voteringen som nå følger, vil presidenten starte med forslagene fra minste fraksjon og gå videre etter økende størrelse.
Det voteres først over forslagene nr. 27 og 28, fra Kystpartiet.
Forslag nr. 27 lyder:
« Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 16. oktober 2003 og supplert 4. og 11. november 2003:
Forslag nr. 28 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo slik at man får dempet den sentraliserende overinvesteringen i slike bygg i landets hovedstad. »
Presidenten: Forslagene nr. 23-26, fra Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 23 lyder:
Stortinget ber Regjeringen sikre at private og offentlige virksomheter i de 14 kommunene som ble flyttet fra sone II til sone I 1. januar 2000, sikres kompensasjon som om de fortsatt skulle ligge i sone II. »
Forslag nr. 24 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å utrede bruk av deler av Petroleumsfondets realavkastning til internasjonal bistand og utviklingsstøtte. »
Forslag nr. 25 lyder:
« Stortinget ber at det som en fast del av Nasjonalbudsjettet gis en samlet oversikt over landets arbeidskraftreserver, og av tiltak som kan bidra til at alle kan bli deltakere i arbeidsstyrken ut fra egne forutsetninger og ønsker. »
Forslag nr. 26 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å kartlegge og foreslå tiltak for å oppnå reell likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. »
Presidenten: Forslagene nr. 21 og 22, fra Senterpartiet og Kystpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 21 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen forhandle fram en avtale om myndighetsdeltakelse i modernisering av smelteverkene i Høyanger og Årdal. »
Forslag nr. 22 lyder:
« Stortinget bed Regjeringa om å leggje fram ein plan for utflytting av 5.000 årsverk over ein 5-årsperiode frå Oslo-regionen. »
Presidenten: Forslagene nr. 14-19, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.
Forslag nr. 14 lyder:
« Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 16. oktober 2003 og supplert 4. og 11. november 2003:
Forslag nr. 15 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nasjonal Agenda 21 inngår som en fast del av nasjonalbudsjettet. »
Forslag nr. 16 lyder:
« Riksrevisjonens mandat og ressurssituasjon må styrkes med tanke på å følge opp Nasjonal Agenda 21. »
Forslag nr. 17 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen lage en nasjonal 10-årsplan for bærekraftig produksjon og forbruk, i tråd med vedtaket fra Verdenstoppmøtet i Johannesburg. »
Forslag nr. 18 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en oppfølging og evaluering av « Grønn skattekommisjon » med sikte på å gjøre Norge verdensledende i grønn skattevridning. »
Forslag nr. 19 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innføre 0-sats for merverdiavgift for kollektivtransporten fra 2005. »
(Voteringsutskrift kl. 22.10.04)
Kristin Halvorsen (SV) (fra salen):
Jeg stemte feil, jeg skulle ha stemt for forslagene.
Presidenten: Da blir altså tallene 95 stemmer mot forslagene og 14 for, og forslagene er dermed ikke bifalt.
Forslag nr. 20, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å innlede drøftinger med kommunene om en plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og de økonomiske konsekvensene av en slik plan legges fram for Stortinget i opplegg for kommuneøkonomien for 2005. »
Senterpartiet har varslet at de støtter forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 22.10.53)
Presidenten: Forslagene nr. 8-13, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 8 lyder:
Stortinget ber Regjeringen om å innlemme de 14 kommunene, som fikk økt arbeidsgiveravgift f.o.m. 1. januar 2000, i ordningen med kompensasjon og bagatellmessig støtte. Full innlemming skal skje med virkning fra 2005. For budsjettåret 2004 blir det bevilget 55 mill. kroner til slik kompensasjon.
I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene gjøres følgende endring:
Nytt punkt 5 skal lyde:
Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet
I Stortingets vedtak av 16. oktober 2003 om statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg under finanskomiteen:
Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2004 i henhold til oppstillingen nedenfor.
Forslag nr. 9 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et inntektspolitisk samarbeid hvor staten tilbyr skatte- og avgiftslettelser som et bidrag i en felles rammeavtale for lønnsoppgjøret 2004. »
Forslag nr. 10 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av « knekkpunktet » i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for de som allerede var pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring. »
Forslag nr. 11 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å inkludere de statlige helseforetakene i en generell momskompensasjonsordning. »
Forslag nr. 12 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge saken om samordning av A-etat, trygdeetaten og sosialtjenesten frem for Stortinget våren 2004. »
Forslag nr. 13 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et tidlig nasjonalt klimakvotesystem. »
(Voteringsutskrift kl. 22.11.13)
Presidenten: Forslagene nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Langtidsprogrammet utarbeides etter prinsippene for bærekraftig utvikling. »
Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en revisjon av handlingsplanen mot global fattigdom i lys av resultatene fra FN-konferansen i Johannesburg. »
(Voteringsutskrift kl. 22.11.37)
Presidenten: Forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 4 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen igangsette et forskningsprosjekt på makroøkonometriske modeller. Forskere/makroøkonomer fra ulike fagmiljøer inviteres til å delta. »
Forslag nr. 5 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at kravet til balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2006. »
(Voteringsutskrift kl. 22.11.57)
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i skattelistene for personlige skatteytere ikke tas med en beregnet skatt på aksjeutbytte ut over det den enkelte blir avkrevd. »
(Voteringsutskrift kl. 22.12.17)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
(Voteringsutskrift kl. 22.12.36)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere et nasjonalt investeringsprogram for lokalt Agenda 21- arbeid. »
(Voteringsutskrift kl. 22.12.53)
Presidenten: Forslagene nr. 29 og 30, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tas opp til votering.
Forslag nr. 29 lyder:
« Stortinget samtykker i at kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere for 2004 skal være 1 802 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 % av kringkastingsavgiften. » Forslag nr. 30 lyder: « Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2004 kan foreta bestillinger av materiell o.l. utover gitt bevilgning over kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, post 39 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner. » Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de støtter forslagene, mens Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
« Stortinget samtykker i at kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere for 2004 skal være 1 802 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 % av kringkastingsavgiften. »
Forslag nr. 30 lyder:
« Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2004 kan foreta bestillinger av materiell o.l. utover gitt bevilgning over kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, post 39 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner. »
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de støtter forslagene, mens Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 22.13.26).
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) (fra salen):
Jeg fikk ikke stemt.
Presidenten: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen skulle ha stemt for forslagene. Da blir altså stemmetallene 93 for forslagene og 17 mot, og forslagene er dermed vedtatt.
Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak.
Komiteen hadde innstillet: I Rammevedtak
(Voteringsutskrift kl. 22.14.04)
Geir-Ketil Hansen (SV) (fra salen):
Jeg stemte feil.
Bjørn Jacobsen (SV) (fra salen):
Det gjorde jeg også.
Presidenten: Da blir altså stemmetallene 72 for innstillingen og 37 imot, og komiteens innstilling er dermed vedtatt.
Videre var innstillet: II Fullmakt til postering av sentralt beregnet arbeidsgiveravgift
Som en overgangsordning ved administrativ omlegging av arbeidsgiveravgiften for statlige virksomheter, samtykker Stortinget i at Finansdepartementet kan unnlate å postere sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for perioden november og desember 2003 i statsregnskapet for 2004.
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig utforme forslag til regelverk som så langt mulig viderefører ordningen med gradert arbeidsgiveravgift for bransjer eller vesentlige deler av bransjer som ikke er i konkurranse med virksomhet i andre EØS-land, i tråd med finanskomiteens merknader i B.innst.S.nr.I (2003- 2004). Ordningen forutsettes å gjelde både offentlig og privat sektor. Ordningen utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme arbeidsgiveravgiftssone uten at dette er i strid med EØS- avtalen. Regjeringen bes utforme forslag til en slik ordning innen utgangen av mars 2004. Før formell notifikasjon av en slik ordning sendes til ESA, skal Stortingets organer orienteres med rimelig tid til vurdering. Regjeringen forutsettes å fremme eventuelle forslag til endringer i regelverk og bevilgningsvedtak som følge av ordningen så snart godkjenning fra ESA foreligger.
Stortinget ber Regjeringen oppnevne et utvalg for å vurdere konkret utforming av virkemidler som kan settes inn innenfor rammen av EØS-regelverket som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.
Stortinget ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak.
Stortinget ber Regjeringen sørge for at kravet til balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2005.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte. Innovasjonsselskapet i Grenland gis i oppdrag å etablere et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive frem miljøvennlig bruk av gass til energiformål inkludert CO2-håndtering. Det vurderes også en eventuell utvidelse av selskapets virksomhet til å omfatte bruk av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer. Selskapet etableres i løpet av 2004. Det må snarest etableres en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering, og partene ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Stortinget ber Regjeringen om å ta aktivt del i arbeidet for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter, fremtidige eier- og investormiljøer og gjennom målrettede offentlige virkemidler.
St.meld.nr.1 (2003-2004) - Nasjonalbudsjettet 2004 - vedlegges protokollen.
Presidenten: Sak nr. 3 gjelder B.innst.S.nr.1.
Til denne saken er det satt fram i alt 29 forslag. Det er
Når det gjelder den videre votering, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det frem at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de fremsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle, fordi de bygger på andre rammebeløp enn dem som er vedtatt. Det gjelder forslagene nr. 1-20 i den innstillingen som det nå skal voteres over, og angår rammeområdene 19, 20, 23 og 24.
Forslagene nr. 21-29 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.
Og det vil bli votert først over disse rammeuavhengige mindretallsforslagene.
Forslag nr. 29, fra Senterpartiet og Kystpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om innføring av generell momskompensasjonsordning for kommunene der det spesielt gjøres greie for de administrative kostnader samt fordelingsvirkningene. »
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25-28, fra Fremskrittspartiet.
« Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget om endringer i kraftskattereglene som muliggjør en økning av grensen for småkraftverk tilsvarende 10 MW uten at det samtidig innebærer en vridning av skatteinntektene fra kommune til stat. »
« Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget der man belyser fordeler og ulemper ved å la reelle kraftpriser bli lagt til grunn for beregning av grunnrenteinntekt. »
« Stortinget ber Regjeringen legge frem sak, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, om direkte utgiftsføring av opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/P) i eksisterende vannkraftanlegg. »
« Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Planen skal også inneholde en konsekvensanalyse. »
(Voteringsutskrift kl. 22.17.14)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak, herunder avgiftsmessige incentiv, som kan sikre en raskest mulig overgang til lavsvovel- og svovelfritt drivstoff og fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 2005. »
Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 22.17.39)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22 og 23, fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
« Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om en avgiftsmodell for energianlegg som oppfyller EUs krav til utslipp, og med én avgift som nedtrappes i takt med energigjenvinningsgraden til et nivå ved 100 % energiutnyttelse som tilsvarer fossil andel i avfallet. »
« Stortinget ber Regjeringen evaluere konsekvensene og effektene av HFK-avgiften. »
(Voteringsutskrift kl. 22.18.01)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 90 slik at merverdiavgiften er utlignet når differansen mellom inngående og utgående merverdiavgift pr. bil er null. »
(Voteringsutskrift kl. 22.18.22)
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.
Til dette rammeområdet foreligger det mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet - det er forslagene nr. 1, 2, 3, 4 og 5. Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestemmelsene i § 19 i Stortingets forretningsorden.
Komiteen hadde innstillet: A. Rammeområde 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 i samråd med Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 60 Innbyggertilskudd på den ene siden og bevilgningene under:
Stortinget ber Regjeringen sørge for at timetallet for småskoletrinnet (1. til 4. klasse) økes med to timer pr. uke for 1. klasse og en time pr. uke for 2. til 4. klasse. Timetallet i småskolen økes ytterligere i 2005.
(Voteringsutskrift kl. 22.19.12)
Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Det er forslagene nr. 6, 7, 8, 9 og 10, som nå bortfaller.
Komiteen hadde innstillet: B. Rammeområde 20 Tilfeldige utgifter og inntekter
Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 75 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309.
(Voteringsutskrift kl. 22.19.53)
Presidenten: Vi er nå kommet til rammeområde 23, og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år. Rammeområde 23 er omfattende og strekker seg fra og med side 142 til og med side 170 i innstillingen, og det voteres altså samlet over dette.
Komiteen hadde innstillet:
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.
Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.
§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
§ 1-3. Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.
§ 1-4. Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2004. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.
§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120.000 kroner i klasse 0 og 1 og 150.000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under 10.000 kroner er skattefri.
§ 2-3. Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120.000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 %. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.
§ 3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kap. 12, svare toppskatt til staten med 13,5 % for den delen av inntekten som overstiger 354.300 kroner i klasse 0 og 1 og 378.600 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 906.900 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger 354.300 kroner i klasse 0 og 1 og 378.600 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 906.900 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
§ 3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 % av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.
§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 %
§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kap. 12.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.
§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 %
§ 3-8. Skattefri inntekt
Inntekt under 1.000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.
§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,6 %. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 13,2 %
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
§ 4-1. Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 %, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.
§ 4-2. Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 %
§ 4-3. Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2004 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
§ 5-1. Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.
For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.
§ 6-2. Skattested for ligningen
Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.
Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.
Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.
Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.
§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 7,0 %
§ 7-2. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4.000 kroner og ikke høyere enn 47 500 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.
§ 7-3. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25.000 kroner for ett barn og 30.000 kroner for to eller flere barn.
§ 7-4. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 32 900 kroner i klasse 1 og 65 800 kroner i klasse 2.
§ 7-5. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 88 600 kroner for enslige og 143.800 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.
§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.
§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
For året 2004 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:
§ 1 Arbeidsgiveravgift
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 % overstiger 270.000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 5,1 %
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 % overstiger 270.000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 6,4 %
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger 270.000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 10,6 %
Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 % uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
sone V: 0 %
sone IV: 5,1 %
sone III: 6,4 %
sone II: 10,6 %
Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy
Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.
For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i
sone IV: 7,3 %
sone III: 8,3 %
sone II: 14,1 %
01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
01.2 Husdyrhold
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
02.01 Skogbruk
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling
05.01 Fiske og fangst
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
15.7 Produksjon av fôr
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS- avtalen, jf. avtalens artikkel 8.
Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i
Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.
sone IV: 3,3 %
sone III: 4,3 %
sone II: 10,1 %
sone I: 10,1 %
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
overstiger 270.000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:
sone IV: 1,1 %
sone III: 2,4 %
sone II: 6,6 %
For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 % for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 % for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i
sone V: 0
For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i
for arbeidstakere som har fylt 62 år.
Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
§ 2. Trygdeavgift
§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd
§ 4. Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.
Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2004
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:
I 2004 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:
Produktavgiften skal være 3,8 % for 2004.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2004 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35.000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50.000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2004
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter.
Merverdiavgift for budsjetterminen 2004
Fra 1. januar 2004 skal det betales 12 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.
Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
1. Avgift på alkohol
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:
A. Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent:
kr 5,54 pr. volumprosent og liter.
B. Annen alkoholholdig drikk:
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
2. Avgift på tobakkvarer
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
3. Avgift på motorvogner mv.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
dessuten:
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 % av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 % av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:
55 % av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:
kr 2 973.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 % av avgiften under avgiftsgruppe a.
Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.
Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.
§ 9
§ 10
§ 11
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.
§ 12
For 2004 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:
Departementet kan bestemme at mopeder, traktorer og andre kjøretøy i stedet for å betale personskadeavgift for 2004, skal betale årsavgift med 175 kroner for kjøretøy som betalte personskadeavgift med halv sats og 350 kroner for kjøretøy som betalte personskadeavgift med full sats, med mindre kjøretøyet omfattes av en avgiftsgruppe med høyere årsavgiftssats. Dette gjelder selv om kjøretøyet er unntatt etter § 2.
Unntatt fra avgiftsplikt er:
For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.
På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12.000 kg etter følgende satser (kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)
og
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,23 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 % vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,88 pr. liter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.
Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:
På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
4. Avgift på båtmotorer
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 132,00 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:
5. Forbruksavgift på elektrisk kraft
Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til husholdningsbruk her i landet. Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Avgiftssatsen er 9,67 øre pr. kWh.
Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av husholdningsbruk.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:
6. Grunnavgift på fyringsolje mv.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,405 pr. liter.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
7. Miljøavgifter på mineralske produkter mv.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:
Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,59 pr. liter.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:
Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
8. Avgift på sluttbehandling av avfall
I
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.
Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:
Ved innlevering av avfall til sluttbehandling ved anlegg for forbrenning av avfall skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i del I:
§ 3 skal lyde:
Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslepp av følgende stoffer etter følgende satser:
For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 39,70 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2.
9. Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
10. Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.
Avgiften beregnes etter følgende satser:
Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.
11. Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 15,45 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.
Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
12. Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a.
Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
13. Avgifter på drikkevareemballasje
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
Unntatt fra miljøavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:
For grunnavgiften gjelder bokstavene b-f tilsvarende.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.
14. Avgift på sukker mv.
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,99 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:
Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.
15. Dokumentavgift
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000 pr. hjemmelsoverføring.
Fritatt for avgift er:
Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
For 2004 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2004 kan:
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2003, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2004 med følgende endringer:
§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:
Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2004:
Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale avtaler eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.
For industrivarer som 31. desember 2003 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2004-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.
Tollsatsene settes til null på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3 til St.prp.nr.1 (2003- 2004 Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Chile, Sør-Afrika, Libanon, Tunisia og Egypt.
Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved avtalen om EØS-utvidelsen.
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2004 skal betales avgift tilsvarende 1,3 %
Presidenten: Presidenten vil her minne om en korrigering som finanskomiteens leder redegjorde for i sitt innlegg i formiddag, og henviser til III og derunder § 1 Arbeidsgiveravgift. Under punkt j) har det oppstått en feil under den siste grupperingen, og det gjelder 63.12 nederst på siden. Følgende del av setningen under 63.12:
« hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8. »,
skal gjelde alle opplistede næringsgrupperinger under punkt j) og ikke bare punktet 63.12.
Til rammeområde 23 foreligger det forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Det er forslagene nr. 11, 12, 13, 14 og 15. Også disse forslagene bortfaller.
(Voteringsutskrift kl. 22.21.37)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeområde 24.
Her foreligger det også mindretallsforslag som nå bortfaller. Det er forslagene nr. 16, 17, 18, 19 og 20, fraArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet.
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2004 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 % av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
Stortinget samtykker i at statens andel i 2004 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 % av resultatet i 2003, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
(Voteringsutskrift kl. 22.22.19)
Videre var innstillet: E. Andre vedtak
Endring av Stortingets skattevedtak av 2. desember 2002 for inntektsåret 2003
§ 7-2 skal lyde:
Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,5 %. Fra 1. juli 2003 skal normalrentesatsen være 5,0 %. Fra 1. september 2003 skal normalrentesatsen være 3,5 %
Videre var innstillet: II
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram for Stortinget en sak om fordelingsordningen for skatteinntekter fra kraftproduksjon med sikte på å få til en bedre fordeling mellom kommuner der turbinene står og kommuner der vannressursene ligger.
Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 22.22.59)
Presidenten: Under debatten ble det satt fram tre forslag. Det er
Det voteres først alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Senterpartiet.
Forslaget fra Senterpartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen som del av skattereformen utrede og foreslå et skattefradrag for aleneboende for å bidra til en bedre utvikling i kjøpekraft og levekår for enpersonshusholdninger.»
Dok.nr.8:03 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, Ola D Gløtvold og Magnhild Meltveit Kleppa om å utrede og innføre et skattefradrag for aleneboende som ledd i en handlingsplan for å bedre kjøpekraft og levekår for denne gruppen - avvises.
(Voteringsutskrift kl. 22.24.09)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen, som en del av skattereformen, drøfte hvor stor betydning en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil ha spesielt for enpersonhusholdningers kjøpekraft og levekår. »
(Voteringsutskrift kl. 22.24.31)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en utredning av aleneboende og aleneforsørgeres levekår. En slik utredning bør også inneholde drøfting av behovet for politiske tiltak rettet inn mot å avhjelpe disse gruppenes økonomiske situasjon. »
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de støtter forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 22.25.02)