| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Vi går da til votering i
sakene på dagens kart.
Presidenten: Under debatten er det
satt frem 17 forslag. Det er Vi stemmer først over forslagene nr.
11, 12, 14, 15, 16 og 17, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 13
venter vi med, for det skal støttes av Senterpartiet.
Forslag nr. 11 lyder:
- forslag
nr. 1, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet
- forslagene
nr. 2-4, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
- forslag
nr. 5, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
- forslag
nr. 6, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
- forslagene
nr. 7 og 8, fra Ingvild Vaggen Malvik på vegne av Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet
- forslagene
nr. 9 og 10, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet
- forslagene
nr. 11-17, fra Ingvild Vaggen Malvik på vegne av Sosialistisk Venstreparti
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av forsyningssikkerheten i det norske kraftsystemet i sin helhet, fra produksjon til sluttbruker. Denne vurderingen skal inneholde evalueringer av følgende tema:
- økonomiske hjelpetiltak som følge av høye strømpriser
- virkningene av energiloven med hensyn til ressursforvaltning, forbrukere og miljø
- el-avgiften som forbruksregulerende og energipolitisk virkemiddel
- overtapping på grunn av strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet
- forsyningssikkerhet med hensyn på linjebrudd
-ny politikk for energiomlegging og effektivisering
- bruken av flerårsmagasiner. »
Forslag nr. 12 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å sette av 10 mill. kroner til kompetanseutvikling omkring bioenergi i Revidert nasjonalbudsjett, i form av for eksempel støtte til NoBio, ENOVA, Innovasjon Norge og prosjekter som Energigården og Grønn varme og andre som arbeider for økt bruk av bioenergi. »
Forslag nr. 14 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en helhetlig plan for utbygging av vindkraft i Norge. Planarbeidet skal ikke være til hinder for fortløpende behandling av enkeltkonsesjoner. Planen skal konkretisere hvordan man vil nå et mål om 5 TWh vindkraft innen år 2010. »
Forslag nr. 15 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å sette i verk tiltak med sikte på å gjøre 1 watt til maksimumstandard for « stand-by-power » for elektriske produkter. »
Forslag nr. 16 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en bred gjennomgang av energiloven, og i en stortingsmelding foreslå de nødvendige endringer for å inkludere miljøformål i loven og få bedre styring med svingningene i energiprisen. Loven skal revideres for å legge til rette for å redusere avhengigheten til elektrisitet til oppvarming, bedre konkurransekraften til nye fornybare energibærere, øke mulighetene for bærekraftig energiplanlegging og -omlegging, bedre forsyningssikkerhet for elektrisitet, redusere markedseksponeringen for private forbrukere, og å få kontroll over de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst. »
Forslag nr. 17 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om hvordan Statnetts systemansvar skal utføres. Meldingen skal inneholde vurderinger av bruk av negawatt-markedet, bidrag for økt momentaneffekt, leveranser fra eksisterende back-up-anlegg og bidrag til strategisk viktige vannkraftproduksjonsprosjekter. »
(Voteringsutskrift kl. 20.28.02)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, som støttes av Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innføre støtteordninger som gjør folk mindre avhengig av strøm til oppvarming, lik de som er innført i Sverige. Oppvarming ved hjelp av vannbåren varme, bioenergi, solenergi og varmepumper må kvalifisere til støtteordninger når disse fortrenger oppvarming ved hjelp av strøm eller fossil oppvarming. »
(Voteringsutskrift kl. 20.28.28)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 9 og 10, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 9 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning og sammenligning av rammevilkårene for bygging og drift av gasskraftverk i landene innen EØS-området. Utredningen skal blant annet fokusere på relevante miljøkrav, prisnivå på råstoff og tilgjengelige økonomiske insentiver. Utredningen fremlegges i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. »
Forslag nr. 10 lyder:
Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang av forsyningssikkerheten og kraftbalansen, og fremme forslag om å legge forholdene til rette for en betydelig økning av kraftproduksjon og effekt, basert på følgende:
- Kartlegge kraftpotensialet i tidligere reduserte eller avslåtte vannkraftprosjekter, gjennomgå disse på nytt, og fremme ny sak til Stortinget.
- Kartlegge kraftpotensialet ved opprusting og utvidelser av eksisterende kraftverk og fremme forslag til virkemidler som kan realisere dette potensialet.
- Utarbeide skatteinsentiver som stimulerer til økt vannkraftproduksjon.
- Sørge for at det legges til grunn teknologinøytrale virkemidler ved bruk av eventuelle støtteordninger for kraftproduksjon.
- Gi klare forsikringer om at man i Norge ikke skal ha strengere utslippskrav mht. såkalte klimagasser, enn det man har innen EØS-området, samt åpne for at de gjennomføringsmekanismer som ligger i Kyoto-avtalen skal kunne utnyttes fullt ut.
- Sikre at naturgass gjøres tilgjengelig ved at man ved statlig deltagelse foretar vurderinger, utredninger og finansiering av infrastruktur for naturgass.
- Åpne for tildeling av flere konsesjoner for bygging av gasskraftverk basert på BAT, men uten krav til CO2-håndtering.
- Styrke samarbeidet mellom nordiske energimyndigheter, samt sikre Statnett som systemansvarlig, nødvendige virkemidler for å bedre utvekslingsmekanismene mot utlandet, i tillegg til nødvendige virkemidler som gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske perioder.
En egen sak om punktene over legges frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. »
(Voteringsutskrift kl. 20.28.49)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomgå disponeringen av flerårsmagasiner. Det skal ses på mulighetene for å investere i større installert effekt i flerårsmagasiner, og presenteres forslag om å endre disponeringen av flerårsmagasiner for å bedre forsyningssikkerheten og gi en bedre og mer samfunnsøkonomisk optimal tørrårssikring innenfor miljømessig forsvarlige rammer. »
Forslag nr. 8 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i kontraktstypene og leveringsforpliktelsene til norske privatforbrukere, slik at eksponeringen for prissvingninger på kraftbørsen reduseres og norske produsenters magasintapping tar større hensyn til forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vurderingen skal gjøres på bakgrunn av analysen av strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet, og forskjellene mellom det norske og svenske sluttbrukermarkedet. Endringene skal være komplementære til andre virkemidler for å bedre forsyningssikkerheten, som satsing på energieffektivisering, omlegging til alternativ oppvarming og nye fornybare energikilder. »
(Voteringsutskrift kl. 20.29.12)
Presidenten: Så tas forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere en lånegarantiordning eller andre finansieringsordninger for utbyggere av mikro- og minikraftverk. »
(Voteringsutskrift kl. 20.29.30)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en ytterligere forenkling i behandlingen av søknader om vannkraftproduksjon, for eksempel mikro- og minikraftverk kan avgjøres av NVE regionalt eller av lokale myndigheter. »
(Voteringsutskrift kl. 20.29.49)
Presidenten: Forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 2 lyder:
« 1. Stortinget ber Regjeringen forskriftsfeste at alle nye bygg over 1000 m2 skal bygges ut med vannbåren varme. I dag gjelder dette kun statlige bygg.
2. Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig lånegarantiordning for bygging av infrastruktur for vannbåren varme så raskt som mulig.
3. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en mer offensiv handlingsplan enn det Regjeringen har lagt fram for trinnvis konvertering av oppvarming med oljekjeler til oppvarming med nye fornybare energikilder.
4. Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlingsplan for industrialisering av bioenergi i Norge.
5. Stortinget ber Regjeringen implementere EUs rådsdirektiv 2003/30/ef og sette i verk en opptrappingsplan for bruk av biodrivstoff.
6. Stortinget ber Regjeringen utvide Den Norske Stats Husbanks støtteordninger for installering av vann- og luftbåren varme. »
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å sette i verk tiltak som sørger for utnytting av energien i vannverk til kraftproduksjon. Slike tiltak kan være teknologikrav og -støtte, tilskuddsordninger, opplysningskampanjer, støtte til forskning og utvikling og inkludering i markedet for grønne el-sertifikater. »
Forslag nr. 4 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem det nødvendige lovforslag om innføring av et pliktig norsk-svensk sertifikatmarked så snart som mulig. Alle anlegg med byggestart etter 2004 og som kvalifiserer for det, må kunne omfattes av ordningen. »
(Voteringsutskrift kl. 20.30.12)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av energiloven, spesielt når det gjelder oppdekningsplikten og forsyningssikkerheten, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer. »
Presidenten har forstått det slik at Sosialistisk Venstreparti vil støtte forslaget.
(Voteringsutskrift kl.
20.30.43)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld.nr.18 (2003-2004)
- om forsyningssikkerheten for strøm mv. - vedlegges protokollen.
Stortinget ber Regjeringen videreføre utredningen av CO2-injeksering i olje- og gassfelt på sokkelen, og at den samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinsten tillegges stor vekt.
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen ta
initiativ til å utrede en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende
industri, tilpasset industriens behov for kraft til konkurransedyktige
priser og med klare effektiviseringsmål innenfor EØS- regelverket.
Presidenten: Presidenten går ut fra at Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot.
- Det bekreftes.
(Voteringsutskrift kl. 20.31.20)
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:44 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Hallgeir H Langeland og Siri Hall Arnøy om tiltak for å øke bruken av turbiner i lokale vannverk for å utnytte energien til kraftproduksjon - vedlegges protokollen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:46 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Ingvild Vaggen Malvik, Kjetil Bjørklund og Heidi Sørensen om tiltak for 4.000 nye arbeidsplasser gjennom økt satsing på bioenergi - vedlegges protokollen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:65 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Inger S Enger og Hallgeir H Langeland om å bedre forsyningssikkerheten gjennom mer samfunnsøkonomisk optimal tørrårssikring ved å endre strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet og disponeringen av flerårsmagasiner - vedlegges protokollen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:73 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Hallgeir H Langeland, Kjetil Bjørklund og Karin Andersen om en revisjon av energiloven for å inkludere miljøformål i energiloven, få bedre styring med svingningene i energiprisen og å få kontroll over de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst - vedlegges protokollen.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at Pasvik Kraft AS gis bruksrettskonsesjon for vassfalla i Skogfoss og Melkefoss i Pasvikvassdraget i Sør-Varanger kommune i Finnmark på dei vilkår som er gjort greie for i St.prp.nr.46 (2003-2004) .
Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 2, fra Åsa Elvik på vegner av Sosialistisk Venstreparti |
Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårleg hausting av grønlandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet og for å utvikle og teste marknader.»
(Voteringsutskrift kl.
20.33.58)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringa vurdere om
Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen kan gjevast ei aktiv oppgåve i
fastsetjinga av totale fangstkvotar og fordelinga av fangstkvotar mellom
Noreg og andre land.
Stortinget ber Regjeringa snarast råd
auke det årlege uttaket av vågekval vesentleg i høve til dagens nivå, og i
tråd med tilrådingar frå norske forskarar.
Stortinget ber Regjeringa vurdere å
opne for forskingsfangst på andre kvalartar, for slik å leggje tilhøva til
rette for ein større forskingsinnsats og såleis akkumulering av ønskeleg og
naudsynt kunnskap.
Stortinget ber Regjeringa leggje fram
ei ny stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk seinast hausten 2008,
eller når det ligg føre eit nytt bestandsestimat for vågekval i norske
farvatn.
St.meld.nr.27 (2003-2004)
om norsk sjøpattedyrpolitikk - vert å leggje ved møteboka.
Presidenten: Det blir først votert over I, III, IV og V.
Presidenten: Når det gjelder II, foreligger et alternativt forslag, forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringa snarast råd syte for at det blir utarbeidd ein strategi for vågekvalforvalting som byggjer på arbeidet i den Internasjonale Kvalfangstkommisjonen med RMP, slik at det årlege uttaket av vågekval kan auke monaleg i høve til dagens nivå, så sant dette kan gjerast på bærekraftig vis i tråd med tilrådingar frå norske forskarar. »
(Voteringsutskrift kl. 20.34.44)
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:35 (2003-2004) - om forslag fra stortingsrepresentantene Åsa Elvik, Bjørn Jacobsen, Hallgeir H Langeland og Geir-Ketil Hansen om å sette i gang ytterligere tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa - vedlegges protokollen.
Presidenten: I sak nr. 9 foreligger det ikke noe voteringstema.