| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Vi går til votering i
sakene som er oppført på dagens kart.
Komiteen hadde innstillet: Som nytt varamedlem til Nordisk Råd
etter stortingsrepresentant Leif Lund velges stortingsrepresentant Reidar
Sandal.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram 18 forslag. Det er «Veksten i kommunesektoren sine samla
inntekter skal vere 6,5-7 mrd. kroner for 2005.
Veksten i kommunesektoren sine frie
inntekter skal vere 4,45 til 5,2 mrd. kroner for 2005.»
Presidenten: Det voteres over
forslagene nr. 11-13, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 11 lyder:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
- forslagene
nr. 1-3, fra Ivar Østberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti
- forslag
nr. 4, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
- forslag
nr. 5, fra Reidar Sandal på vegne av Arbeiderpartiet
- forslagene
nr. 6-8, fra Karin Andersen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
- forslagene
nr. 9,10 og 16-18, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
- forslagene
nr. 11-13, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
- forslag
nr. 14, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Senterpartiet
- forslag
nr. 15, fra Karin Andersen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet Forslagene er inntatt på side 57 og 58 i innstillingen, med
unntak av nr. 15-18, som er omdelt på representantenes plasser i salen. Det voteres
først over forslag nr. 14, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bifalt.
« Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være 7 til 7,5 mrd. kroner for 2005.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 5,75 til 6,5 mrd. kroner for 2005. » Forslag nr. 12 lyder:
Forslag nr. 13 lyder:« Regjeringen ber Stortinget i budsjettet for 2005 legge fram en plan for reduserte egenandeler i kommunesektoren. »
« Tilskudd til helhetlig vannforvaltning trekkes ut av rammetilskuddet og gjenopprettes som øremerket tilskudd. »
(Voteringsutskrift kl. 20.07.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om hvordan lokaldemokratiet kan utvikles, og innbyggerne i de ulike kommunene skal få økte incentiver for å delta i lokalpolitikken. Herunder bes Regjeringen legge frem en helhetlig plan for hvordan kommunene skal få råderett over plan- og arealsaker innenfor sine egne kommunegrenser. »
Kystpartiet har varslet at de støtter dette forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.08.08)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10 og 16, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 10 lyder:
Forslag nr. 16 lyder i endret form:« Stortinget ber Regjeringen om å legge frem sak om fjerning av fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå. »
« Stortinget ber Regjeringen om å innlede drøftinger med kommunene om en eventuell plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og de økonomiske konsekvensene av en slik plan legges frem for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2006. »
(Voteringsutskrift kl. 20.08.26)
Presidenten: Forslag nr. 18, fra Fremskrittspartiet, er omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form:
« Det henstilles til Regjeringen å vurdere en likebehandling og inkludere 14-kommunegruppen i kompensasjonsordningen vedrørende ny arbeidsgiveravgift. Regjeringen bes å legge frem forslag i kommuneproposisjonen for 2006. »
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt. Det voteres så over forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 følge opp avtalen mellom Sosialdepartementet og vertskommunene inngått i 2001. »
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de støtter dette forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.09.03)
Presidenten: Det er visst noen som har stemt feil her.
- Presidenten forstår det da slik at forslaget er bifalt med 54 mot 44 stemmer.
Det voteres så over forslagene nr. 6, 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 6 lyder:
Forslag nr. 7 lyder:« Stortinget ber Regjeringa om å etablere tilskotsordningar for utgreiing og implementering av interkommunale samarbeidsløysingar. »
Forslag nr. 8 lyder:« Stortinget ber Regjeringa føreta ein gjennomgang av kommunelova med sikte på å fjerne hindringar for interkommunalt samarbeid. »
« Stortinget ber Regjeringen i 2005 innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der 100 % av utgifter over 600.000 kroner pr. bruker dekkes av staten. Bevilgningen skal være en overslagsbevilgning. »
(Voteringsutskrift kl. 20.09.41)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
« Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være 5-6,5 mrd. kroner for 2005.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 3,75-5,5 mrd. kroner for 2005. »
(Voteringsutskrift kl. 20.09.57)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringa utrede friere kommunal beskatningsrett og komme til Stortinget med en slik utredning, senest sammen med framlegging av kommuneproposisjonen for 2006. »
(Voteringsutskrift kl. 20.10.15)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 sørge for at påviste feil i uttrekk knyttet til tekniske fagskoler i rammetilskudd for fylkeskommunene i 2004 blir rettet, slik at både uttrekk og gjesteelevsatsen blir korrekt. »
(Voteringsutskrift kl. 20.10.33)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 1 lyder:
Forslag nr 2 lyder:« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om selskapsskattereformen i begynnelsen av oktober 2004, hvor flere mulige modeller utredes. »
Forslag nr. 3 lyder:« Stortinget ber Regjeringen gi en endelig kompensasjon til Sør-Trøndelag fylkeskommune med til sammen 55 mill. kroner gjennom skjønnsmidler i 2004 og 2005. »
« Stortinget ber Regjeringen legge fram et opplegg i forbindelse med budsjett for 2005 om å tildele driftsmidler til Human Rights Service i en størrelse på 2 mill. kroner fra 1. januar 2005. »
(Voteringsutskrift kl.
20.10.49)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 4 018 mill. kroner for 2005. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.
Videre var innstillet:
II
Tilskuddet til rehabilitering,
helsetiltak for rusmisbrukere innlemmes ikke i rammetilskuddet.
Tilskuddet til bedrifter som tar inn
lærlinger med særskilte behov, innlemmes ikke i rammetilskuddet.
Stortinget ber Regjeringen i den
årlige kommuneproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris i
fylkeskommunal kollektivtrafikk.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl.
20.11.25)
Videre var innstillet:
V
Stortinget ber Regjeringen om å
innlede drøftinger med kommunene om en plan for oppretting av den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren. Rammene og de økonomiske konsekvensene av en
slik plan legges fram for Stortinget i statsbudsjettet for 2005.
Stortinget ber Regjeringa medverke til
at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren blir gjort meir
forpliktande slik at dei totale ressursane innan offentleg sektor kan
nyttast betre, ikkje minst ved at ein tek eit større felles ansvar for
gjennomføring av statleg politikk.
Tilskuddet til vertskommuner innlemmes
ikke i rammetilskuddet.
Stortinget avviser Regjeringens
forslag om å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene.
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Inntektssystemutvalget foretar en
vurdering av om en andel av selskapsskatten bør tilbakeføres til kommunene,
og dessuten vurdere inntektsutjevningen i forhold til virkningene av
selskapsskatten og bruk av virkemidler som i større grad enn skatt kan
motivere til samarbeid mellom kommuner om næringspolitikk.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at Sør-Trøndelag fylkeskommune ytes en kompensasjon på 55 mill. kroner for
uttrekk knyttet til kapitalkostnader ved RiT 2000-utbyggingen. Regjeringen
bes fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 2005.
Stortinget ber Regjeringen gi støtte
til utviklings- og endringsprosjekter etter samme modell som for forsøkene i
kommunene Sørum, Steinkjer og Porsgrunn.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at ytterligere konkurranseutsetting innenfor helsesektoren og eldreomsorgen
stanses inntil konsekvensene for kvalitet og ansattes arbeids- og
lønnsvilkår, anbudsutforming og oppfølging er evaluert.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag for Stortinget som sikrer at arbeidstakernes lønns-, arbeids- og
pensjonsvilkår ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige
tjenester.
Stortinget ber Regjeringa syte for
full kompensasjon for meirverdiavgift knytt til kjøp av tenester frå
statlege verksemder.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.11.49)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for Stortinget, hvor bosetting av flyktninger og asylsøkere vurderes i sammenheng. »
(Voteringsutskrift kl. 20.12.21)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen å utrede konsekvensene av å oppheve utlendingsloven § 12 om bosettingstillatelse. »
(Voteringsutskrift kl. 20.12.40)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette en fast ordning hvor en frivillig organisasjon har ansvar for informasjon og tilbud om individuelle samtaler med asylsøkere etter ankomst. »
(Voteringsutskrift kl. 20.13.00)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 10 juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen i tillegg opprettholde dagens ordning med tre timer fritt rettsråd i første instans behandling, men med en differensiering slik at de antatt grunnløse saker gis to timer fritt rettsråd. Advokat tildeles lokalt ved ankomst til mottak. »
(Voteringsutskrift kl. 20.13.21)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som gir personer med definerte Dublin II-saker 3 timer fritt rettsråd ved klagebehandling av søknad. »
(Voteringsutskrift kl. 20.13.39)
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen snarest utrede og endre regelverket slik at det er et vilkår for familiegjenforening til Norge at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten. »
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstinget møte 10. juni 2004:
« Stortinget opphever anmodningsvedtak nr. 612 av 19. juni 2003. »
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen om å utrede hvorvidt domstolene, og ikke Utlendingsdirektoratet, skal fatte vedtak om utvisning i de saker hvor brudd på straffeloven krever en rettskraftig avgjørelse i form av endelig dom ved domstolene. »
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.33)
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen om å sette av økte ressurser knyttet til tilbudet om individuell veiledning relatert til saker som kan inkludere kjønnsrelatert forfølgelse. »
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.56)
Presidenten: Under debatten er det satt fram 38 forslag. Det er
| - | forslagene nr. 1-4, fra Vidar Bjørnstad på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet |
| - | forslagene nr. 5 og 6, fra Vidar Bjørnstad på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslagene nr. 7-31, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen |
| - | forslagene nr. 32-35, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet |
| - | forslagene nr. 36 og 37, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag
nr. 38, fra Rune J Skjælaaen på vegne av Senterpartiet Det voteres først over
forslagene nr. 36 og 37, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 36 lyder:
|
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ny formålsparagraf i opplæringsloven med utgangspunkt i formuleringene til skolegruppa under Verdikommisjonen. Forslaget må avspeile at Norge er blitt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn og må kunne samle bred oppslutning fra ulike tros- og livssynssamfunn.» Forslag nr. 37 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov- og læreplanverk, slik at ordningen med sentralt gitte skriftlige avgangsprøver i grunnskolen kan erstattes med mappeevaluering. »
(Voteringsutskrift kl. 20.16.15)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32, 34 og 35, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 32 lyder:
Forslag nr. 34 lyder:« Eksamen i sidemål vert å oppretthalde i grunnskole og vidaregåande skole så lenge ein brukar eksamen i hovudmål. »
Forslag nr. 35 lyder:« Dei nasjonale prøvene i lesing og skriving skal omfatte lesing og skriving på hovudmål og sidemål. »
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en tilskuddsordning som fullfinansierer gratis frukt og grønnsaker daglig til alle elever på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Tilskuddsordningen kanaliseres gjennom Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. »
(Voteringsutskrift kl. 20.16.38)
Steinar Bastesen (Kp) (fra salen):
President! Jeg stemte feil. Jeg skulle ha stemt for.
Presidenten: Dermed er forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt.
Det voteres så over forslag nr. 33, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den informasjon som gis fra nasjonale prøver, kun skal baseres på et statistisk representativt utvalg av elever. »
(Voteringsutskrift kl. 20.17.13)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7, 8, 9, 10, 12, 16, 17, 19, 20, 21, 22, 27, 28 og 31, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslag nr. 7 lyder:
Forslag nr. 8 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om et nytt frittstående tilsyn for grunnopplæringen, der både en løsning innenfor NOKUT og en løsning med en ny selvstendig enhet vurderes. »
Forslag nr. 9 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding med tiltaksplan for å redusere uro og mobbing i norsk grunnopplæring. »
Forslag nr. 10 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om ressurstildeling og ressurssikring for den enkelte elev i grunnopplæringen. »
Forslag nr. 12 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om hovedprinsipp og hovedutforming av nye læreplaner som skal utarbeides som oppfølgning av St.meld.nr.30 (2003-2004) . »
Forslag nr. 16 lyder:« Stortinget ber Regjeringen innføre IKT som obligatorisk fag i grunnskolen fra og med 5. klasse. »
Forslag nr. 17 lyder:« Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med foresattes representanter legge frem forslag til mulige nasjonale ordninger vedrørende innføring av et daglig skolemåltid for alle elever i grunnopplæringen. »
Forslag nr. 19 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding om rådgivningstjenesten i grunnopplæringen. »
Forslag nr. 20 lyder:« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedrørende organisering og finansiering av videregående opplæring i utlandet. »
Forslag nr. 21 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en grundig gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole, herunder en vurdering av ressursbruk og resultater samt det statlige støttesystemets organisering og virksomhet. »
Forslag nr. 22 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om utvikling av alternative skoletilbud for elever med alvorlige adferdsvansker. »
Forslag nr. 27 lyder:« Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge lærerutdanningen i tråd med det nye gradssystemet, slik at bachelorutdanning gir kompetanse til å undervise i 1.-4. klassetrinn og at mastergrad gir kompetanse til å undervise i alle klassetrinn. »
Forslag nr. 28 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om videreføring og styrking av Foreldreutvalget for grunnskolen som nasjonalt organ for foreldre med barn i grunnskolen og videregående skole. »
Forslag nr. 31 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om opprettelse av et uavhengig skoleombud. »
« Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en sak angående overføring av ansvar for skoleskyss for grunnskoleelever fra fylkeskommunene til kommunene inntil stykkprisfinansiering av grunnopplæringen er gjennomført. »
Kystpartiet har varslet at de vil stemme for disse forslagene.
(Voteringsutskrift kl. 20.18.09)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 11, 13, 14, 15, 18, 23, 24, 25, 26, 29 og 30, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslag nr. 11 lyder:
Forslag nr. 13 lyder:« Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at obligatorisk opplæring i skriftlig sidemål utgår og muntlig sidemålsundervisning videreføres som en integrert del av norskundervisning i hovedmål. »
Forslag nr. 14 lyder:« Stortinget ber Regjeringen gjennom forskriftsendring innføre karakterer for orden og atferd fra og med 3. klassetrinn og med oppstart i siste halvdel av skoleåret 2004/2005. »
Forslag nr. 15 lyder:« Stortinget ber Regjeringen gjennom forskriftsendring legge til rette for at det gis karakterer i basisfag i grunnskolen fra og med 5. klassetrinn. »
Forslag nr. 18 lyder:« Stortinget ber Regjeringen basere utarbeidelsen av nye læreplaner på en 9-årig grunnskole og en 3-årig videregående skole, i alt 12 års grunnopplæring. Stortinget legger til grunn at årlige ressurser som i dag brukes på det 13. året i grunnutdanningen, i sin helhet brukes til styrking av grunnopplæringen. Stortinget forutsetter at Regjeringen snarest legger frem en egen melding om organisering og rammeverk av 12-årig grunnopplæring. »
Forslag nr. 23 lyder:« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en egen sak om innføring av fritt skolevalg i videregående skole basert på en modell med stykkprisfinansiering. »
Forslag nr. 24 lyder:« Stortinget ber Regjeringen innrette lærerutdanningen slik at det i undervisningens tre første år gjennomføres obligatorisk undervisning med 180 studiepoeng inndelt som følger: pedagogikk 30, ledelse 30, norsk 35, matematikk 35, grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 20 og KRL 30 studiepoeng. »
Forslag nr. 25 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en ordning med sertifisering av lærere etter ett års arbeid som lærer fra avsluttet lærerutdanning, i henhold til kriterier gitt av NOKUT. »
Forslag nr. 26 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding om oppfølgning av kompetansereformen med spesiell vekt på avklaring av aldersgrense for voksnes rett til grunnopplæring, finansieringssystem for slik rett og fylkeskommunenes praktisering. »
Forslag nr. 29 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om å styrke foreldreinnflytelsen i grunnskolen og den videregående skole.
Stortinget peker spesielt på at dagens ordning med klassekontakter eller tilsvarende skal lovfestes, og at samarbeidsutvalg i grunnskolen og skoleutvalg i videregående skole utvides til å bli lovfestet driftsstyre der foreldrevalgte representanter skal ha flertall. »
Forslag nr. 30 lyder:« Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om tiltak for å sikre bedre konkurranse på markedet for skolebøker og plan for å sikre finansiering av utskiftning av lærebøker innenfor grunnopplæringen som følge av de tiltak som følger av vedtak knyttet til St.meld.nr.30 (2003- 2004 . »
« Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om innføring av en stykkprisfinansiering i grunnskole og videregående opplæring som skal omfatte både driftsutgifter og kapitalutgifter. Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan stykkprisen skal tilpasses størrelsen på skolen, elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring og om ordningen skal inkludere et basisbeløp pr. skole som en grunnfinansiering. »
(Voteringsutskrift kl. 20.18.36)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 5 lyder:
Forslag nr. 6 lyder:« Stortinget ber Regjeringen øke timetallet i barneskolen med seks uketimer fra og med skoleåret 2005/2006, og med ytterligere seks uketimer fra og med skoleåret 2006/2007. »
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av opplæringsloven § 3-1 slik at en søker får rett til sitt førstevalg til grunnkurs. »
(Voteringsutskrift kl. 20.18.55)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2, 3 og 4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 1 lyder:
Forslag nr. 2 lyder:« Eleven skal tilhøre en basisgruppe, som en kontaktlærer har ansvaret for. Gruppen skal sikre eleven grunnleggende sosial tilhørighet og maksimalt omfatte 12-15 elever. »
« Stortinget ber Regjeringen følge opp Kvalitetsutvalgets forslag om å innføre en basiskompetanse i grunnopplæringen. Denne basiskompetansen skal bestå av elementer som går på tvers av fagene og som vil være en viktig del av opplæringen i alle fag. Elementene er:
| - | Ferdigheter i lesing, skriving, regning og tallforståelse. |
| - | Ferdigheter i engelsk. |
| - | Digital kompetanse. |
| - | Læringsstrategier og motivasjon. |
| - | Sosial
og kulturell kompetanse.» Forslag nr. 3 lyder: |
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om lovforbud mot reklame i lærebøker i grunnskolen og den videregående skolen.» Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning for utstyrskjøp/læremiddelstøtte/utlån av læremidler i videregående skole som skal administreres av fylkeskommunen. Det må sikres at bruken av midlene skal redusere utgiftene til læremidler, forskjellene mellom studieretningene, og utgiftsreduksjonene skal være minst like store som de midlene fylkeskommunen mottar fra staten. »
(Voteringsutskrift kl. 20.19.14)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 38, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av opplæringsloven § 3-1 slik at søkere får rett til inntak på ett av de to utdanningsprogrammene de har prioritert. »
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil støtte dette forslaget.
(Voteringsutskrift kl.
20.19.39)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem en sak om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg.
Stortinget ber Regjeringen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2005 legge fram en framdriftsplan for
oppfølgingen av kompetanseutviklingstiltakene og tidsperiode for bruk av de
anslåtte kostnadene i
St.meld.nr.30 (2003-2004)
.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl.
20.20.07)
Videre var innstillet:
III
St.meld.nr.30 (2003-2004) - kultur for læring - vedlegges protokollen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:81 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Reikvam, Øystein Djupedal og Lena Jensen om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen - vedlegges protokollen.
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf. Innst.O.nr.92):
« Stortinget ber Regjeringen i egen sak redegjøre for videreføring av ressurser avsatt på statsbudsjettet kap. 221 post 65 gjennom samordning av de to strategiplanene « Gi rom for lesing! » og « Likeverdig utdanning i praksis » fra det tidspunkt foreslått endring i opplæringsloven § 2-8 og friskoleloven § 3-5 trer i kraft. »
(Voteringsutskrift kl. 20.21.03)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Eva M Nielsen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf. Innst.O.nr.82):
« Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med forslag til endring av opplæringsloven og friskoleloven, slik at det innføres krav om politiattest fra personer som skal tilsettes i videregående skole.
Politiattesten skal kun inneholde informasjon om hvorvidt søker er domfelt for overgrep. »
Fremskrittspartiet har varslet at de støtter dette forslaget subsidiært.
(Voteringsutskrift kl. 20.21.27)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf. Innst.O.nr.82):
« Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 2004 gjennom en melding til Stortinget vurdere om opplæringslovens og friskolelovens bestemmelser om politiattest bør utvides til å gjelde andre skoleslag og utdanningsinstitusjoner, samt om kravet til politiattestens innhold skal utvides til å også å omfatte andre grove kriminelle handlinger. »
(Voteringsutskrift kl. 20.22.21)
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang og evaluering av praksis med bruk av politiattester innen utdanningssektoren, sett i lys av den forskningen som finnes om seksuelle overgrep mot barn. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en bred vurdering av hvordan ordningen med politiattester i utdanningssektoren bør utformes i fremtiden, også sett i sammenheng med bruk av politiattester innenfor andre tjenesteområder. »
Presidenten: Under debatten har Eva M Nielsen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Sikkerhetsopplæringen for fiskere opprettholdes og videreføres i sin nåværende form. »
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om fremtidig organisering og finansiering av sikkerhetsopplæringen for fiskere i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.
(Voteringsutskrift kl. 20.23.16)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS- komiteens beslutning nr. 44/2004 av 23. april 2004 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2003/72/EF av 22. juli 2003 om utfylling av vedtektene for det europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse.
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| Utgifter: | |||
| 2315 | Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet | ||
| 1 | Driftsutgifter, bevilges med | 1 476.000.000 | |
| 1502 | Tilskudd til kompetanseutvikling | ||
| 70 | Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1, nedsettes med | 12 500.000 | |
| fra kr 25.000.000 til kr 12 500.000 | |||
| 1503 | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid | ||
| 70 | Tilskudd, nedsettes med | 8 328.000 | |
| fra kr 114.546.000 til kr 106.218.000 | |||
| 71 | Bidrag fra arbeidstakerne, nedsettes med | 10 365.000 | |
| fra kr 40 324.000 til kr 29 959.000 | |||
| 1541 | Pensjoner av statskassen | ||
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med | 350.000 | |
| fra kr 15 551.000 til kr 15 901.000 | |||
| 1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse | ||
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med | 52 670.000 | |
| fra kr 4 638.000.000 til kr 4 690.670.000 | |||
| 70 | For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, forhøyes med | 722.000 | |
| fra kr 56 250.000 til kr 56 972.000 | |||
| 1595 | Ventelønn mv. jf kap. 4595 | ||
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med | 6.000.000 | |
| fra kr 454.000.000 til kr 460.000.000 | |||
| 5607 | Renter av boliglånsordningen til statsansatte | ||
| 80 | Renter, nedsettes med | 40.000.000 | |
| fra kr 420.000.000 til kr 380.000.000 |
Stortinget samtykker i at det med
virkning fra 1. mai 2004 foretas regulering av lønningene mv. for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av LO Stat,
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikerne og
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon i samsvar med Riksmeklingsmannens
møtebok av 27. mai 2004.
Stortinget samtykker i at det med
virkning fra 1. mai 2004 foretas regulering av lønningene mv. for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av Norges
Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening i samsvar med
Riksmeklingsmannens møtebok av 27. mai 2004.
For embets- og tjenestemenn som ikke
får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i hovedtariffavtale, skal gjelde
tilsvarende regulering som etter punkt II. Det samme gjelder embets- og
tjenestemenn som er tatt ut av hovedtariffavtalen og får sine lønns- og
arbeidsvilkår fastsatt administrativt i kontrakt.
Stortinget samtykker i at Kongen på
vegne av staten kan bringe tvister i forbindelse med tariffoppgjøret i
staten i 2004 inn for Rikslønnsnemnda i samsvar med forutsetningene i lov om
offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958, jf. § 26.
| - | Løpende pensjoner i Statens Pensjonskasse reguleres i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2004. |
| - | Statens Pensjonskasse gis fullmakt til å regulere og tilpasse pensjoner som på grunn av særlige pensjonstekniske forhold ikke med rimelig resultat kan reguleres i samsvar med pkt. I. |
| - | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å regulere pensjoner av statskassen
på samme måte som for statspensjonister etter pkt. I. |
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen under kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet post 1 Driftsutgifter på de av departementets poster som har lønnsbevilgning.
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 2, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Det voteres først over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I retningslinjene for trygdeoppgjøret endres tredje ledd andre punktum til:
Til grunn for reguleringa skal liggja venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret slik det kjem fram av Regjeringa sitt framlegg til Revidert nasjonalbudsjett, etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år.»
(Voteringsutskrift kl. 20.24.47)
Presidenten: Det vil så bli votert alternativt mellom forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet og innstillingen fra komiteen.
Forslag nr. 1 lyder:
« Grunnbeløpet i folketrygden settes til kr 58 945 med virkning fra 1. mai 2004.
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 660 | Krigspensjon | ||
| 71 | Tilskott, sivile, overslagsløyving, vert auka med | 16.000.000 | |
| frå kr 651.000.000 til kr 667.000.000 | |||
| 664 | Pensjonstrygden for sjømenn | ||
| 70 | Tilskott, vert auka med | 14.000.000 | |
| frå kr 557.000.000 til kr 571.000.000 | |||
| 666 | Avtalefesta pensjon | ||
| 70 | Tilskott, vert auka med | 17.000.000 | |
| frå kr 707.000.000 til kr 724.000.000 | |||
| 2543 | Ytingar til yrkesretta attføring | ||
| 70 | Attføringspengar, overslagsløyving, vert auka med | 214.000.000 | |
| frå kr 8 134.000.000 til kr 8 348.000.000 | |||
| 2652 | Medisinsk rehabilitering mv. | ||
| 70 | Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, vert auka med | 201.000.000 | |
| frå kr 8 512.000.000 til kr 8 713.000.000 | |||
| 2655 | Uførepensjon | ||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med | 394.000.000 | |
| frå kr 15 330.000.000 til kr 15 724.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med | 569.000.000 | |
| frå kr 22 696.000.000 til kr 23 265.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med | 33.000.000 | |
| frå kr 1 356.000.000 til kr 1 389.000.000 | |||
| 74 | Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, vert auka med | 15.000.000 | |
| frå kr 853.000.000 til kr 868.000.000 | |||
| 2670 | Alderdom | ||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med | 770.000.000 | |
| frå kr 31 496.000.000 til kr 32 266.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med | 1 044.000.000 | |
| frå kr 42 729.000.000 til kr 43 773.000.000 | |||
| 73 | Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med | 122.000.000 | |
| frå kr 4 985.000.000 til kr 5 107.000.000 | |||
| 2680 | Ytingar til gjenlevande ektefellar | ||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med | 29.000.000 | |
| frå kr 1 200.000.000 til kr 1 229.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med | 25.000.000 | |
| frå kr 1 030.000.000 til kr 1 055.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med | 2.000.000 | |
| frå kr 62.000.000 til kr 64.000.000 | |||
| 2683 | Stønad til einsleg mor og far | ||
| 70 | Overgangsstønad, overslagsløyving, vert auka med | 54.000.000 | |
| frå kr 2 199.000.000 til kr 2 253.000.000 » |
Komiteen hadde innstillet:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett
til kr 58 778 med verknad frå 1. mai 2004.
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande endringar:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 660 | Krigspensjon | ||
| 70 | Tilskott, militære, overslagsløyving, vert auka med | 6.000.000 | |
| frå kr 263.000.000 til kr 269.000.000 | |||
| 71 | Tilskott, sivile, overslagsløyving, vert auka med | 15.000.000 | |
| frå kr 651.000.000 til kr 666.000.000 | |||
| 664 | Pensjonstrygden for sjømenn | ||
| 70 | Tilskott, vert auka med | 13.000.000 | |
| frå kr 557.000.000 til kr 570.000.000 | |||
| 666 | Avtalefesta pensjon | ||
| 70 | Tilskott, vert auka med | 16.000.000 | |
| frå kr 707.000.000 til kr 723.000.000 | |||
| 2543 | Ytingar til yrkesretta attføring | ||
| 70 | Attføringspengar, overslagsløyving, vert auka med | 196.000.000 | |
| frå kr 8 134.000.000 til kr 8 330.000.000 | |||
| 2652 | Medisinsk rehabilitering mv. | ||
| 70 | Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, vert auka med | 185.000.000 | |
| frå kr 8 512.000.000 til kr 8 697.000.000 | |||
| 2655 | Uførepensjon | ||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med | 363.000.000 | |
| frå kr 15 330.000.000 til kr 15 693.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med | 524.000.000 | |
| frå kr 22 696.000.000 til kr 23 220.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med | 30.000.000 | |
| frå kr 1 356.000.000 til kr 1 386.000.000 | |||
| 73 | Førebels uførestønad, overslagsløyving, vert auka med | 6.000.000 | |
| frå kr 262.000.000 til kr 268.000.000 | |||
| 74 | Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, vert auka med | 14.000.000 | |
| frå kr 853.000.000 til kr 867.000.000 | |||
| 76 | Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, vert auka med | 2.000.000 | |
| frå kr 72.000.000 til kr 74.000.000 | |||
| 2670 | Alderdom | ||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med | 708.000.000 | |
| frå kr 31 496.000.000 til kr 32 204.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med | 960.000.000 | |
| frå kr 42 729.000.000 til kr 43 689.000.000 | |||
| 72 | Ventetillegg, overslagsløyving, vert auka med | 3.000.000 | |
| frå kr 120.000.000 til kr 123.000.000 | |||
| 73 | Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med | 112.000.000 | |
| frå kr 4 985.000.000 til kr 5 097.000.000 | |||
| 2680 | Ytingar til gjenlevande ektefellar | ||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med | 27.000.000 | |
| frå kr 1 200.000.000 til kr 1 227.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med | 23.000.000 | |
| frå kr 1 030.000.000 til kr 1 053.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med | 1.000.000 | |
| frå kr 62.000.000 til kr 63.000.000 | |||
| 2683 | Stønad til einsleg mor og far | ||
| 70 | Overgangsstønad, overslagsløyving, vert auka med | 49.000.000 | |
| frå kr 2 199.000.000 til kr 2 248.000.000 |
(Voteringsutskrift kl. 20.25.13)
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande endringar:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 732 | Regionale helseforetak | ||
| 71 | Tilskot til Helse Øst RHF, kan overførast, blir auka med | 4 600.000 | |
| frå kr 14 722.904.000 til kr 14 727.504.000 | |||
| 72 | Tilskot til helse Sør RHF, kan overførast, blir auka med | 1 200.000 | |
| frå kr 8 345.294.000 til kr 8 346.494.000 | |||
| 73 | Tilskot til Helse Vest RHF, kan overførast, blir auka med | 1 800.000 | |
| frå kr 7 320.357.000 til kr 7 322.157.000 | |||
| 74 | Tilskot til Helse Midt-Norge RHF, kan overførast, blir auka med | 600.000 | |
| frå kr 5 406.185.000 til kr 5 406.785.000 | |||
| 75 | Tilskot til Helse Nord RHF, kan overførast, blir auka med | 300.000 | |
| frå kr 5 222.286.000 til kr 5 222.586.000 | |||
| 2711 | Diverse tiltak i spesialisthelsetenesta | ||
| 71 | Refusjon psykologhjelp, blir sett ned med | 8 500.000 | |
| frå kr 200.000.000 til kr 191.500.000 | |||
| 2755 | Helseteneste i kommunane | ||
| 62 | Tilskot til fastlønnsordning fysioterapeutar, kan nyttast under post 71, blir auka med | 4.000.000 | |
| frå kr 202.000.000 til kr 206.000.000 | |||
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttast under post 62, blir auka med | 14.000.000 | |
| frå kr 1 228.000.000 til kr 1 242.000.000 |
Helsedepartementet blir gjeve fullmakt til å gjere endringar i trygderefusjonane for legar frå 1. juli 2004 på grunnlag av eventuell avtale med Den norske lægeforening om regulering av honorartakstane frå den same datoen.
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Kjetil Bjørklund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet |
| - | forslagene nr. 2 og 3, fra Per Ove Width, på vegne av Fremskrittspartiet |
Det voteres først over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 2 lyder:
Forslag nr. 3 lyder:«Regjeringen gis fullmakt til å benytte salgssummen på 26,5 mill kroner av Østre Bolærne i forbindelse med forhandlingene om en avtale som tilbakefører øya til det offentlige.»
«Stortingets vedtak om prinsipper for avhending av overflødige forsvarseiendommer oppheves og erstattes med følgende retningslinjer:
| - | Forsvarsbudsjettets utgifter dekkes hovedsakelig av bevilgninger i statsbudsjettet og mindre naturlige inntekter. Forsvarseiendommer som overflødiggjøres overføres til Skifte Eiendom for avhending. |
| - | Når forsvarseiendommer skal avhendes, undersøkes og vurderes først muligheten for at eiendommen kan benyttes til fornuftige og vanlige samfunnsformål i offentlig regi eller ansvar av andre statlige etater, fylkeskommuner og kommuner. Hvis så ansees å være tilfellet overføres eiendommen vederlagsfritt til vedkommende offentlige myndighet klausulert for det formål som er begrunnelsen for vedtaket. |
| - | Når det ikke foreligger aktverdige samfunnsgagnlige formål å benytte eiendommen til, selges den til høystbydende til inntekt for statskassen. » |
(Voteringsutskrift kl. 20.26.06)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen gjøre avhendingsinstruksens kapittel 1.3. om vederlagsfrie overføringer mellom statsinstitusjoner gjeldende for avhendingen av Forsvarets eiendommer. »
Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til dette forslaget.
(Voteringsutskrift kl.
20.26.31)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen om å sikre
at forhandlinger mellom kjøper av Østre Bolærne, Brunstad Conference Senter
A/S og Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune finner sted, og at
Regjeringen bidrar til at partene kommer frem til en minnelig avtale, som
for eksempel makeskifte, som sikrer at Østre Bolærne blir i offentlig eie,
og blir benyttet til samfunnsnyttige formål, samt sikrer allmennheten
fullverdig og fri adgang.
Stortinget ber Regjeringen foreta en
gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tanke på
hvilke eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter
til friluftsliv og/ eller kulturhistorie, og utarbeider en plan for hvordan
allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas.
Stortinget ber Regjeringen klargjøre
retningslinjene for salg av Forsvarets eiendommer slik at forholdet og
hensynet til allemannsretten, friluftsliv, kulturhistoriske verdier, lokale
og regionale myndigheter blir klarere.
Dok.nr.8:82 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Marit Nybakk og Anne Helen Rui om omgjøring av salget av Østre Bolærne, slik at eiendommen fortsatt blir i offentlig eie - vedlegges protokollen.
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om delfinansiering av sprøyterom i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, der den statlige andelen minst tilsvarer halvparten av kostnadene for etablering og drift av sprøyterom. »
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.27.18)
Ola D Gløtvold (Sp) (fra salen):
Senterpartiet skulle ha stemt mot forslaget.
Presidenten: Da beklager jeg at jeg orienterte Senterpartiets gruppe feil.
Det voteres da på nytt.
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak forslaget.
Ved voteringen viste det seg å være en
teknisk feil med voteringsanlegget.
Presidenten: Vi tar en liten pause.
Møtet avbrutt kl. 20.29.
-------
Stortinget gjenopptok sine
forhandlinger kl. 20.42.
Presidenten: Vi var altså kommet til sak nr. 24, der vi skal gjøre et nytt forsøk. Stortinget skal votere over forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2004. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om delfinansiering av sprøyterom i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, der den statlige andelen minst tilsvarer halvparten av kostnadene for etablering og drift av sprøyterom. »
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.42.52)
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen om å bli orientert på egnet måte om forskrift om sprøyterom før de trer i kraft. »
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.43.46)
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendige lovendringer og forskrifter kommer på plass slik at sprøyterommene kan tas i bruk fra 1. januar 2005. »
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.44.14)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere alternative tiltak som kan avhjelpe situasjonen for de som har fått så store utslag av endringene i festeavgiften at de har problemer med å beholde egen bolig. »
(Voteringsutskrift kl. 20.44.41)
Presidenten: Det voteres over forslag fra André Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte den 15. juni 2004:
« Stortinget ber Regjeringen gå gjennom lovverket og fremme de nødvendige forslag slik at ordet « festeavgift » kan erstattes med ordet « tomteleie » i alle bestemmelser. »
Senterpartiet har sagt at de støtter dette forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.45.08)
Presidenten: Det voteres over forslag fra André Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte den 15. juni 2004:
« Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortinget Høyesterett om en betenkning om følgende i forhold til Grunnloven § § 97 og 105:
| 2. | Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en rett for fester til å kunne kreve å få innløse festetomten uten grunneiers samtykke i forbindelse med allerede eksisterende festeavtaler? |
| 3. | Vil det være i strid med Grunnloven dersom en eventuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall ganger festeavgiften uten en individuell prisfastsettelse der også andre forhold blir tillagt vekt? » |
Også her har Senterpartiet varslet støtte til Fremskrittspartiets forslag.
Det ble gjort forsøk på å votere ved
bruk av voteringsanlegget.
Presidenten: Det viser seg at voteringsanlegget nok en gang svikter. Presidenten foreslår derfor at de gjenstående voteringene - det gjelder sakene nr. 29-35 - utsettes til møtet i morgen kl. 10.