| |
TALERE:
Svein Roald Hansen (A) [15:53:21] : I budsjettet fra Finansdepartementet ligger det en tilbakemelding om et av Høyres store ideologiske korstog som nå bringes til seier med Fremskrittspartiets hjelp, nemlig konkurranseutsettingen av Småbåtregisteret.
Det startet for to år siden med at plikten til å registrere båten ble opphevet. Den gang gjorde det ikke inntrykk verken på finansministeren eller Fremskrittspartiet at Finansnæringens Hovedorganisasjon advarte mot dette og pekte på at uten et obligatorisk register ville det bli langt enklere å omsette stjålne båter i Norge og importere båter fra våre naboland. De pekte på at det også ville åpne seg langt større muligheter til hvitvasking av ulovlig ervervede midler uten et register, noe de mente var en stor trussel både for samfunnet generelt og for næringen. Også Norges Båtbransjeforbund mente at et obligatorisk register var best.
I et brev til finanskomiteen den gang måtte også finansministeren medgi at Småbåtregisteret har en viss nytteverdi for politiet, hovedredningssentralene, toll- og avgiftsetaten og forsikringsselskapene, og at en opphevelse av registreringsplikten kan svekke denne nytteverdien over tid. Men for finansministeren var det viktigere at små fritidsbåter tilhørte folks private sfære, og at et så sterkt inngrep på dette området som dagens obligatoriske ordning innebar, burde avvikles. Kriminalitetsbekjempelsen fikk altså komme i annen rekke. Så kan man fundere over forskjellen på småbåter som f.eks en 35 fots cabincruiser og små eller større biler, mopeder osv. når det gjelder å bevege seg innenfor eller utenfor folks private sfære. Jeg håper ikke jeg nå sår den ideologiske tanke hos finansministeren at også motorvognregisteret bør privatiseres, f.eks overlates Viking eller Falken!
Heller ikke gjorde det inntrykk at Kongelig Norsk Båtforbund kalte det skandaløst at Regjeringen ville oppheve registreringsplikten og konkurranseutsette driften av registeret, etter at det var brukt ca 100 mill. kr på opprettelsen. Registreringsplikten ble opphevet, og hva skjedde? Jo, forsikringsnæringen stilte krav om registrering for å få tegnet forsikring på båten - fra statlig til privat registreringskrav, med andre ord, og det er jo selvsagt et stort ideologisk framskritt!
Nå avsluttes kapittel 2 i dette ideologiske korstoget, konkurranseutsettingen. Redningsselskapet har vunnet anbudet, og overtar fra 1. mars neste år, og med hvilket resultat? Jo, i tillegg til de 300 kr det har kostet å registrere båten til nå, kommer en årlig avgift på 100 kr for å stå der. Den småbåtavgiften, som ikke minst finansministeren og Høyre hevdet var den store masterplanen bak Småbåtregisteret, måtte det altså en Høyre-statsråd til, med støtte fra Fremskrittspartiet, for å innføre.
Det store spørsmålet, som jeg håper finansministeren kan redegjøre for, både overfor oss i denne salen og overfor småbåteierne, er: Hvilken fordel har landets 350.000 småbåteiere av at det nå blir Redningsselskapet som skal drifte Småbåtregisteret? Hvilken garanti har de for at den hundrelappen de nå får i årsavgift fra 2006, ikke blir til flere med årene?
Jeg tar opp det forslaget Arbeiderpartiet og Kystpartiet har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Jan Tore Sanner (H) [15:57:17] : Jeg skal være
veldig kort, og bare tilrå innstillingen slik den foreligger.
Øystein Djupedal (SV) [15:57:39] : Jeg skal være nesten like kort, men må bare si at de betraktninger som representanten Svein Roald Hansen kom med knyttet til Småbåtregisteret, er et studium i hvordan Høyre-politikk kommer helt på avveier der ideologien leder fram til at de nå privatiserer et register, noe som påfører folk større avgifter og fører til mindre sikkerhet. Det er i så måte et godt eksempel på hvor ille det kan gå når noen av ideologiske årsaker bare setter seg et mål om at dette skal være privat og ikke offentlig. Jeg forstår godt Svein Roald Hansens bekymringer i så måte.
Jeg vil bare ta opp de to forslagene SV har i innstillingen, og det er forslag som det er viktig å ta hensyn til. Det ene er vårt forslag om å styrke tolletaten, og det andre går på å styrke skatteetaten, begge gjelder en omdisponering innenfor ramme 22. Utgangspunktet er selvfølgelig kampen mot kriminalitet og kampen mot skatteunndragelse, som vi mener må gis høyere prioritet, og dette har vi funnet rom for innenfor denne rammen.
Morten Lund (Sp) [15:59:00] : Også i år har Senterpartiet prøvd å få vedtatt økt satsing for å bekjempe svart økonomi, med 30 mill. kr ekstra til skatteetaten og 20 mill. kr ekstra til tolletaten i vårt alternative budsjett.
Svart økonomi er et kjempeproblem, og anslås å kunne utgjøre 5 % av BNP. Det betyr et kjempetap for samfunnet - sikkert mange milliarder kroner. Det betyr en råtten og umulig konkurranse for dem som prøver å drive lovlig i enkelte bransjer. Byggebransjen og serveringsbransjen har tidligere vært nevnt som de som er mest rammet. De siste ukene har også tannteknikerne og grønnsakhandlerne i Oslo blitt stemplet - det har blitt oppdaget at det er få av dem som betaler skatt. Dette er svært smittsomt, og det må gjøres mye mer for å bekjempe problemet. Da trengs det økte ressurser. Å sette inn økte ressurser på dette området er superlønnsomt. Det er snakk om at utgiftene til hver stilling får man tilbake 10-15 ganger på ganske kort sikt. Da hjelper det ikke med statsrådsbrev om å prioritere dette området også innenfor alle de andre områdene som skal prioriteres.
En enstemmig komite har understreket at momsrefusjonsordningen for kommunesektoren skal gjennomføres slik at ingen kommune skal tape en eneste krone, noe som også Regjeringen nå har slått fast. Det er positivt.
Så har Kommunenes Sentralforbund i flere brev til Stortinget, senest i brev datert 18. november, påpekt at kommunesektoren vil ha et betydelig beløp i størrelsesorden 600 mill. kr til 1.000 mill. kr til gode i refusjon for 2004 ved årsskiftet.
Finanskomiteens flertall har i innstillingen om nysaldering av 2004-budsjettet bestemt at kommuner med tilgodehavende skal kunne balanseføre dette, og derved unngå eventuelle nedskjæringer i tjenestene i påvente av et endelig oppgjør. Det er viktig å gi beskjed om at denne enigheten som flertallet i finanskomiteen er kommet til, blir gjort kjent raskt.
Senterpartiet foreslår å bevilge et lite beløp ekstra, 1,25 mill. kr, til Statistisk sentralbyrå, slik at statistikk om lokale folkeavstemninger blir gjort tilgjengelig på samme vis som ordinær valgstatistikk. Vi ønsker at lokale folkeavstemninger skal bli brukt mye mer. De årlige driftskostnadene ved en slik ekstra statistikk anslås til 200.000 kr. Vi håper på mer støtte til dette forslaget ved neste korsvei.
Så vil jeg få ta opp de forslagene Senterpartiet står bak i innstillingen.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp de forslag han refererte til.
Da er det bare Kystpartiets forslag som ikke er tatt opp. Det får du sjansen til nå, hr. Bastesen.
Steinar Bastesen (Kp) [16:02:03] : Jeg skal ikke forlenge møtet så mye, men jeg skal ta opp de forslagene som Kystpartiet har fremmet. Det gjør jeg herved fra denne talerstol.
For øvrig er Kystpartiet imot at landet skal selges bit for bit!
Presidenten: Den kan vi nå!
Representanten Steinar Bastesen har tatt opp de forslag han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 1225)