Sak nr. 4
Innstilling frå samferdselskomiteen om å avvikle eineretten til Posten Norge AS (Innst.S.nr.132 (2004-2005), jf. St.prp.nr.34 (2004-2005))

TALERE:

       Jorunn Ringstad (Sp) [14:07:25] (ordførar for saka):

       Innst.S.nr.132, som vi handsamar i dag, er innstilling frå samferdslekomiteen om å avvikle eineretten til Posten Norge AS.

       I St.prp.nr.34 (2004-2005) har Samferdsledepartementet føreslått å avvikle den avgrensa eineretten Posten Norge AS har til å formidle postsendingar. I proposisjonen skriv departementet:

       « Føremålet med å avvikle eineretten er å fremje politiske målsetjingar om eit landsdekkjande tenestetilbod av gode og rimelege posttenester ved å leggje til rette for auka konkurranse i postmarknaden. »

       Departementet meiner med andre ord at auka konkurranse skal sikre gode og rimelege posttenester i heile landet, og i proposisjonen er det klart uttrykt at departementet meiner monopolet si tid er forbi, og at det er forventa positive effektar av liberaliseringa som er føreslått.

       I innstillinga er komiteen samla på nokre få område. Det er ein samla komite som legg vekt på at ein skal føre vidare krava til dei leveringspliktige tenestene, og at prinsippet om einingsportoen blir vidareført. Ein samla komite viser òg til at det har skjedd store endringar i Posten Norge AS, m.a. med salsnettet, der eit stort tal postkontor har blitt nedlagde. I staden har vi mange stader fått « Post i butikk ». Samtidig har òg fleire elektroniske tenester blitt tekne i bruk. Heile komiteen er positiv til endringar i tenestetilbodet dersom dette betrar servicen for forbrukarane. Samtidig har komiteen gitt klart uttrykk for at elektroniske tenester åleine ikkje kan gi eit fullgodt tilbod som erstatning for postkontor. Komiteen står òg saman om at postomdelinga framleis skal skje seks dagar i veka, eller alle yrkedagar.

       Det er òg ei felles oppfatning at dei store endringane Posten Norge AS har stått overfor dei siste åra, har ført med seg store endringar for Posten som organisasjon.

       Hovudinnhaldet i St.prp.nr.34 er forslaget om å avvikle resten av den eineretten Posten Norge har. Med endringar i postlova i 2003 gjorde eit fleirtal, der Senterpartiet ikkje var med, vedtak om trinnvis å redusere Posten Norge AS sin einerett til å formidle postsendingar. Alt i 2003 varsla departementet at ein ville komme tilbake til ei eventuell avvikling av resten av eineretten.

       Forslaget om å avvikle resten av eineretten Posten har hatt til å formidle postsendingar, har vore ute på høyring. Høyringa viste at det er ulike syn på kva konsekvensar ein vil få ved ei avvikling av monopolet til Posten frå 1. januar 2007. Fleire av høyringsinstansane er uroa med tanke på konsekvensane for distrikta. Mange av høyringsinstansane, også mange av dei som ikkje hadde merknader til sjølve forslaget om å avvikle eineretten, har peika på at dette forslaget ikkje må føre til dårlegare posttenester i distrikta.

       Komiteen er delt når det gjeld synet på det konkrete forslaget om å avvikle resten av eineretten til Posten. Regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folkeparti, saman med Framstegspartiet, har i innstillinga støtta forslaget frå departementet. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet går imot forslaget. Eg reknar med at representantane frå dei andre partia vil gjere greie for sine syn.

       I førre periode var det eit stort fleirtal på Stortinget - Arbeidarpartiet, SV, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre - som var oppteke av at Posten skulle gi likeverdige tenester til like prisar over heile landet. Gjennom konsesjonen har Posten blitt tildelt denne oppgåva samtidig som Posten har hatt monopol på enkelte tenester. Posten har opp gjennom åra vore ein viktig del av den infrastrukturen som har gjort det mogleg å oppretthalde ein spreidd busetnad og eit næringsliv over heile landet. Senterpartiet har alltid lagt stor vekt på den viktige samfunnsoppgåva Posten har hatt, og vi meiner denne samfunnsoppgåva skal leggjast vekt på også i framtida.

       Når departementet har lagt fram forslaget om å avvikle eineretten til Posten, er det prinsippet om avvikling forslaget gjeld. Mange avklaringar som må gjerast i kjølvatnet av eit slikt prinsippvedtak, er enno ikkje gjorde. Dette går tydeleg fram av proposisjonen, og også av dei svara departementet har gitt på fleire av dei spørsmåla som komiteen har sendt. Konklusjonen på mange spørsmål er at departementet vil komme til Stortinget med ei nærare vurdering og konkret anbefaling, eller at det i ei eventuell utgreiing vil bli vurdert osv., osv.

       I proposisjonen står det:

« Internasjonalt er det få erfaringar med å avvikle einerettar i postsektoren. »

       Difor er nok mykje av det som Regjeringa har skrive i proposisjonen om konsekvensar ved avvikling av postmonopolet, ikkje basert på fakta og erfaringar, men på kva ein « går ut ifrå », og at ein « meiner at », som er uttrykka som er brukte i proposisjonen. I proposisjonen har departementet gått bort frå å bruke uttrykket at posttenestene skal vere likeverdige i kvalitet og pris i heile landet. I staden bruker departementet uttrykket gode tenester til konkurransedyktige prisar. Rett nok står det: « Tiltak kjem til å bli sette i verk for å sikre brukarane mot urimelege prisforskjellar. » Men kva er urimelege prisforskjellar? Dette er eit tøyeleg omgrep, som ikkje blir nærare definert i proposisjonen. Det er tydeleg at departementet med dette aksepterer skilnader både i tenestetilbod og pris.

       Då eit fleirtal i 2003 gjorde vedtak om ein gradvis reduksjon av Posten sin einerett, utan å tidfeste endeleg tid for full avvikling, var dette vedtaket i tråd med den tempoplanen EU hadde lagt opp til. Når Regjeringa no vil avvikle eineretten frå 1. januar 2007, er dette raskare enn EU sin tempoplan. EU har dessutan sagt at før dei eventuelt avviklar postmonopolet i 2009, skal det gjennomførast ei vurdering av konsekvensane dette kan få.

       Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet står i innstillinga saman om ein merknad der vi seier at vi ikkje finn nokon grunn til at Noreg til og med skal gå raskare fram i liberaliseringa enn det EU gjer. Det må vere ein føresetnad at ein får evaluert konsekvensane av ein fri postmarknad før ein gjer eventuelle endringar.

       Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet viser òg til « at eineretten har vore eit godt verkemiddel for å fremje geografisk utjamning av prisar ». Bedriftsøkonomisk ulønnsame tenester har vore finansierte gjennom eineretten og einingsportoen ved at overskottet frå dei lønnsame tenestene har dekt dei ulønnsame tenestene. Posten har på si side sikra eit likeverdig landsdekkjande tilbod av gode og rimelege posttenester. Saman med Arbeidarpartiet og SV meiner Senterpartiet at konsekvensane av ei avvikling av eineretten til Posten Norge AS frå 1. januar 2007 vil kunne føre til dårlegare tilbod til distrikta og gi stor variasjon i kvalitet og pris i ulike delar av landet. Erfaringane frå Sverige, som er eit av dei landa som alt har avvikla eineretten, viser m.a. at små postkundar har fått auka portoprisar.

       Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet peikar i merknadane på at konkurranseutsetjing ikkje nødvendigvis fører til betre tilbod og lågare prisar for kundar i heile landet. Det må takast høgde for at Noreg har særlege utfordringar knytte til m.a. avstandsulemper for næringslivet og spreidd busetnad. Dette gjer det sannsynleg at berre ein liten del av landet vil vere attraktiv for konkurrerande selskap, og vil lett føre til at distrikta taper. I proposisjonen gir Regjeringa ingen klare forslag til korleis ein skal hindre at distrikta taper. Regjeringa har heller ingen forslag om korleis eventuelle statlege kjøp av ulønnsame tenester skal organiserast.

       At det med konkurranse kan vere eit diskusjonstema når det gjeld kor stor effekt det vil få for distrikta, kan ein knytte til ei utsegn frå Didrik Seip i Ukeavisen Ledelse nr. 9. Han er tidlegare førsteamanuensis og forskar på postspørsmål for Makt- og demokratiutredningen. Han kommenterer situasjonen etter eventuell avmonopolisering av Posten, og seier m.a. dette:

       « Problemet er at konkurranse er vanskelig på Postsektoren. Den er for det meste det som i gamle dager blir kalt et naturlig monopol. Nå kalles det av og til « essensielle fasiliteter ». Det vil si at om noen har postleveranser i utkantstrøkene, må de ta med postsendinger også for de tilbyderne som ikke har leveranser i utkantstrøkene. De som driver i utkantstrøkene, må få dekket kostnadene og får dermed et delvis monopol. Her er det slik at mer konkurranse betyr mer kostnader for staten og/eller dyrere posttjenester. Effektiv konkurranse på alle nivåer er i alle fall ikke mulig. »

       Til slutt vil eg berre streke under, som eg har nemnt tidlegare, at Senterpartiet røysta mot vedtaket som vart gjort i 2003 om gradvis avvikling av postmonopolet, og vi vil i dag røyste imot innstillinga om avvikling av siste rest av eineretten for Posten.

       Tor-Arne Strøm (A) [14:18:04] : Stortinget behandler i dag et viktig prinsipielt tema: veien videre for Posten Norge AS.

       Regjeringen foreslår i proposisjonen å avvikle den avgrensede eneretten Posten Norge AS har til å formidle postsendinger. Regjeringen foreslår å gjennomføre dette fra 1. januar 2007.

       Regjeringens forslag om å liberalisere postmarkedet reiser en del problemstillinger rundt den framtidige situasjonen i Posten Norge AS og postmarkedet generelt. Posten Norge AS drives etter omdannelsen til aksjeselskap etter forretningsmessige prinsipper som i seg selv tilrettelegger for økt liberalisering og økt profittenkning, uavhengig av EUs lovverk. Jeg er bekymret for at Posten Norge AS som viktig norsk infrastruktur står i fare for å svekkes som en følge av videre liberalisering av postmarkedet.

       Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hva EU bestemmer seg for når det gjelder tempoplanen. Vedtak om tidspunkt for full avvikling av eneretten er fremdeles ikke fattet. I EUs planer er det derimot nå lagt til rette for å evaluere konsekvensene etter at 50-gramsgrensen blir innført fra 1. januar 2006.

       Jeg stiller meg derfor uforstående til at Norge, som er et lite marked, skal åpne for konkurranse fra andre lands postselskap før de gjør det samme i eget land. Vi må tvert imot håpe at evalueringen av liberaliseringen så langt vil vise at andre land/områder i EU vil ha de samme problemstillinger som oss, og vurdere ytterligere liberalisering på nytt.

       Som jeg har sagt: Posten Norge AS kan få problemer dersom det norske markedet åpnes, mens andre nasjonale postselskaper fortsatt har beskyttelse i sine egne hjemmemarkeder. Jeg uttrykker bekymring rundt det at Norge avvikler enerettsområdet raskere enn det EU legger opp til. Det kunne vi ha spart oss for. Jeg stiller meg også undrende til at Regjeringen ikke godtar å følge EUs framdrifts- og tempoplan i utviklingen mot et fullt konkurranseutsatt norsk postmarked, men derimot brenner for å gå raskere til verks.

       La meg ta et lite historisk tilbakeblikk. Det første frimerket kom ut her i landet 1. januar 1855, etter at det var blitt innført et system med lik porto for hele landet. Den gang, altså i 1850-årene, tok det mellom sju og ni dager å bringe et brev fra Christiania til Bergen. Bøndene hadde ansvaret for frakten til lands med hest og kjerre. Langs kysten ble det brukt båt. « Posten skal frem », er et kjent uttrykk. Dårlige veier, snø og uvær stoppet ikke posten den gang. Det gikk på æren og på stoltheten løs. Jeg håper at det samme vil gjelde i framtiden.

       Ordningen med et enhetlig portosystem med kryssubsidiering av brevpost har hittil gjort det mulig å tilby hele landet kvalitetsmessig gode posttjenester til en fornuftig pris. Arbeiderpartiet er usikker på hvordan enhetsportoen skal opprettholdes når grunnlaget for geografisk kryssubsidiering faller bort med bortfallet av enerettsområdet.

       Jeg opplever at Regjeringen i proposisjonen peker på mange av disse problemene, men ikke kommer med tilstrekkelige svar på eller forslag til hvordan vi kan sikre at standarden og likeprisen på posten skal opprettholdes sammen med liberaliseringen og bortfallet av eneretten.

       Enhetsportosystemet, med anledning til geografisk kryssubsidiering av brevposten, har til nå gjort det mulig å tilby alle i dette langstrakte og grisgrendte landet hensiktsmessige og kvalitetsmessig gode posttjenester til en fornuftig pris, også overalt der ingen andre distributører noen gang vil være interessert i å konkurrere på grunnlag av rent forretningsmessige prinsipper.

       Vi stiller også spørsmål om hvordan enhetsportoen kan opprettholdes når grunnlaget for geografisk kryssubsidiering ikke lenger er til stede. Når fortjenesten fra de befolknings- og næringslivstette områdene reduseres, forsvinner også mulighetene for å opprettholde enhetsportoen over hele landet, så sant det ikke skal finansieres over skatteseddelen. Arbeiderpartiet er opptatt av at Posten også i en konkurransesituasjon kan opprettholde et tilstrekkelig posttilbud i mindre lønnsomme strøk.

       Et likeverdig og godt posttilbud over hele landet må fortsatt være målet. Arbeiderpartiet ønsker en politikk som sikrer alle deler av landet gode og rimelige posttjenester på like vilkår. I det framlagte forslaget er det nok de næringsdrivende i distriktene som blir de store taperne.

       Arbeiderpartiet er derfor imot å forsere EUs framdrifts- og tempoplan i utviklingen mot et fullt konkurranseutsatt norsk postmarked. Samtidig vil vi peke på at problemene knyttet til geografisk enhetsporto må løses når avreguleringen kommer, slik at det ikke går ut over dem som bor, og driver næring, i distriktene.

       Dette er en utrolig viktig sak for distriktene, både for folk og for næringslivet.

       Representanten fra Arbeiderpartiet sa nå at det var distriktene som ville tape. Det samme hørte vi fra Senterpartiet her også. Men hva har skjedd i distriktene? Før hadde vi posttjenester på posthuset to-tre timer om dagen. I dag får man dem i lokalbutikken, og den har lang åpningstid. Tilbudet i dag er et helt annet enn hva det var tidligere.

       Jeg kunne ha sagt mye om dette. Blant annet har Posten i dag 1 milliard kr i overskudd. De har fått kapital og krefter til å endre seg og gjøre det bedre for distriktene.

       Jeg vil spørre representanten fra Arbeiderpartiet: Er det én eneste god grunn for at Arbeiderpartiet ved enhver anledning vil beholde de gamle monopolene, enten det er Televerket, eller det er Vegvesenet, jernbanen, NSB eller hva? Hva er grunnen til at man absolutt skal ha de gamle monopolene?

Tor-Arne Strøm (A) [14:25:00] : Jeg registrerer at vi er uenige, og det var vel ikke noen stor overraskelse.

       Det som representanten fra Fremskrittspartiet, Nistad, sier om at vi er for de monopolene, stemmer ikke helt. Arbeiderpartiet har alltid sittet i førersetet når det gjelder omstillingsprosesser. Jeg vil også henvise til det Posten har gjort opp gjennom tiden, men det har også blitt noen lik i lasten.

       Det er klart at når det gjelder omstillingen i Posten, går det veldig bra nå. Men det som Arbeiderpartiet ikke skjønner, er at man ikke kan avvente situasjonen, og at man i denne sammenhengen følger EUs tempoplan. Det betyr at før man gjør det i de andre landene, skal Regjeringen sitte i førersetet, sammen med Fremskrittspartiet, og gjennomføre denne planen for postmarkedet fra 1. januar 2007. Derfor er vi uenige i prosessen. Vi har også hele tiden villet følge EUs krav, og det kommer vi fortsatt til å gjøre, men vi mener at vi ikke skal gjøre det i denne sammenhengen.

       Prosessen har vært gradvis. Saksordføreren var også inne på at vi hadde ei lovendring i 2003, som fastla planen, men som var uten fast dato for opphevelse av eneretten. Vi er inne i en nedtrappingsperiode på to og et halvt år, med et enerettsområde knytta til 100 land på visse premisser, og slik som det nå ligger til rette for, får vi ett år med et enda mindre enerettsområde, før den totale avviklinga skjer 1. januar 2007.

       I de ulike høringene som har gått over tid, har det stort sett vært en ønska prosess, det vi er vitne til i dag. Skepsisen har naturligvis kommet til uttrykk hos arbeidstakernes organisasjoner. Det har de også gitt uttrykk for i høring i komiteen.

       De fleste moderniseringsprosesser fører med seg omstilling, effektivisering, rasjonalisering og endra sysselsetting. Vi skal høre på de ansatte, og deretter skal vi fatte en beslutning.

       Vi har i samferdselssektoren gjennomført fantastisk mange store og vellykka endringer. Vi har hatt endringer til sjøs, til lands og i lufta, så vel i flytrafikk som i elektronisk kommunikasjon. Vi hadde neppe hatt dagens måloppnåelse hvis vi hadde lagt avgjørende vekt på alle de bekymringene som de ansatte har brakt for dagen. Men vi skal aldri slutte å lytte til hva som blir sagt.

       I denne saka, som så ofte ellers, er det de distriktspolitiske brukerinteressene som er det mest lyssatte bekymringspunktet. Det blir slått fast at en ikke skal endre krava til de leveringspliktige tjenestene ved avviklinga av eneretten. Geografisk enhetsporto skal fortsette for enkeltsendinger.

       Det vil i framtida være mulig å sikre ulønnsomme tjenester gjennom anbud, enten de kan finansieres gjennom statlige kjøp eller gjennom fond. Det kan, som mindretallet er inne på, være nødvendig å begrense såkalt fløteskumming. Det vil det helt sikkert finnes virkemidler til, på tross av at eneretten i dag blir beslutta oppheva.

       Det kan bli behov for å følge nøye dominerende markedsaktører. Det er en alminnelig utfordring i norsk konkurranserett. Det vil det også være mulig å gjøre i ettertid. Kanskje blir nettilgang et tema her, som vi har sett det ellers i samferdselssektoren. Det vil det også være mulig å håndtere. For alt vi vet i dag, kan det også bringe oss inn i en ny strukturdebatt om Posten.

       Alt dette får Stortinget høve til å komme tilbake til i forbindelse med en ny odelstingsproposisjon våren 2006 og ved senere reguleringer. Det som er viktig å legge fast nå, er prinsipp og tempo. Det blir gjort i dag.

       Så kan man undre seg litt over mindretallets referanse til EUs tempoplan. Det går tydelig fram av EUs politikk at de ikke har noe imot et hurtigere omstillingstempo i de land det måtte gjelde, enn det som vil være EUs minstekrav. Dermed er den prosessen som skjer i vårt land, helt sikkert høyst velkommen i EU. Men vi ser jo at Senterpartiet lener seg til siste frist for EUs minstekrav, noe som ikke er uventa, slik EU-perspektivet blir håndtert i det partiet. Det som kanskje er mer bemerkelsesverdig, er at Arbeiderpartiet legger opp til en bortimot tilsvarende bekymring, skjønt de faktisk tidligere har hatt statsråder som har hatt syn for behovet for omstilling i Posten.

       Det som gjør meg litt nysgjerrig, er det Høyre i sitt samarbeid med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti formulerer i forslaget om å oppheve enhetsportoen. Der heter det:

       « Det skal fortsatt være enkelt og greit å få sendt vanlige brev. Flertallet vil hevde at lik pris på disse sendingene er rett og rettferdig. »

       Det er flott. Som bakgrunn for det hele, selve bakteppet og selve bevisførselen, viser flertallet til positive erfaringer fra andre land der monopol av postmarkedet er avviklet. Og da blir det spennende å høre: Fra hvilke land er det man har hentet disse positive erfaringene?

Sverre J Hoddevik (H) [11:48:12] : Flertallet har sagt, som vi nå også har understreket, at kvaliteten på posttilbudet til publikum skal være like god som før.

       Det er også rett at vi viser til erfaringer fra andre land. Det er kjent at de forskjellige land er kommet ulikt langt når det gjelder liberaliseringa, men det er en rekke land, våre nordiske naboland spesielt, som er framtredende her. Storbritannia, Nederland og Tyskland har riktignok ikke kommet like langt, men de er i full gang. Her er det mange positive erfaringer med liberalisering. Selv om Sverige har hatt fokus i komitearbeidet, tror vi oppriktig at det er mange andre land der de har positive erfaringer med liberalisering i postmarkedet.

       Mitt spørsmål derimot går på at dette nå skal gjennomføres to år før EU skal vurdere å gjøre det. Det betyr at det ikke er sikkert at man gjør det i EU-landene, men at man skal vurdere det. Det framgår i saken at man ønsker utenlandske selskaper, utenlandske konsern, velkommen inn i landet for å konkurrere med Posten. Ser ikke Høyre og de andre regjeringspartiene at man da setter seg i den situasjon at Deutsche Post og andre store selskaper med beskyttet hjemmemarked nå inviteres inn i Norge til å konkurrere med Posten Norge, og at man får en konkurransesituasjon som faktisk blir helt håpløs, umulig, for Posten Norge? Ser man ikke at man setter Posten i en svært vanskelig situasjon, nettopp ved at man så ensidig gjør det i Norge to år før EU skal vurdere å gjøre det?

Sverre J Hoddevik (H) [11:50:48] : Igjen er det denne tempoplanen til EU som bekymrer opposisjonen, og at vi gjør endringer før vi faktisk er nødt til det. Vi må riktignok gjøre våre erfaringer i vårt eget land. Enten det er i 2007 eller 2009, må vi gjøre dem i vårt eget land. Dette mulige ønsket om resiprositet - som det heter så fint med et fremmedord - at det skal skje samtidig over landegrensene, er avdramatisert av alle.

       Posten sjøl ønsker den situasjonen vi er i. Det burde det være vesentlig for opposisjonspartiene og opposisjonen å legge vekt på. De er « spenn klare » til å stå opp - som Odd Børresen sier i sin humoristiske beretning på radioen - før de absolutt er nødt, og begynne.

       Vi har såpass gode erfaringer med de omstillingene Posten har hatt sjøl, at vi også finner grunn til å lytte til Posten som selskap. Det ville være ganske paradoksalt at Posten, som et svært oppegående selskap i dag, skulle ønske seg dette i 2007 hvis det skulle være ensbetydende med å sette seg sjøl i en umulig situasjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Neste taler er Thore Aksel Nistad, som har en taletid på inntil 10 minutter.

       Thore Aksel Nistad (FrP) [14:37:29] : Jeg skal klare meg med langt mindre enn 10 minutter.

       De siste års omstillinger i Posten har endret denne bedriften fra å være en forvaltningsbedrift eller en såkalt monopolbedrift til å bli et topp moderne og konkurranselystent kommunikasjons- og logistikkonsern - fra 27.000 årsverk i år 2000 til 21.000 ved inngangen til 2005, eller 13.000 ansatte/9 500 årsverk redusert siden 1996.

       Forslaget til vedtak som Fremskrittspartiet i dag fremmer sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre, er forslag til full liberalisering av det norske postmarkedet fra 1. januar 2007. Det er, som tidligere talere har sagt, tidligere enn EUs tempoplan, men på linje med liberaliseringstempoet som vi nå ser i viktige land som Nederland, England og Tyskland. Sverige og Finland har allerede liberalisert.

       I Posten er allerede 80 % av virksomheten utsatt for konkurranse. Spørsmålet om liberalisering handler derfor kun om den gjenværende eneretten på ca 20 % av Postens virksomhet skal åpnes for konkurranse. Posten har sagt at de er klar, Regjeringen har sagt at den er klar, og Fremskrittspartiet er som alltid klart når det gjelder å fjerne monopoler. I dag er det bare Arbeiderpartiet som lever i fortiden, i monopolenes tid.

       Jeg vil til slutt vise til det forslaget vi har i innstillingen om at vi ønsker å overføre eierskapet til Posten Norge til Næringsdepartementet, slik at det blir samsvar mellom Posten Norge og de andre bedriftene.

       Takket være Posten har hver ei øy og hver ei lita fjellbygd i Norge et velfungerende postilbud med tilnærmet samme kvalitet og samme pris som i befolkningsrike områder av landet. Det er denne meget velfungerende organiseringen av postdistribusjonen som stortingsflertallet truer med sitt forslag. Når eneretten blir opphevet, oppstår muligheten for oppsplitting av posten, og enhetsportoen blir satt under press.

       Derfor går SV imot forslaget. Vi mener at den beste garantisten for å sikre gode posttjenester over hele landet i framtiden til lik pris vil være at vi har en sterk postorganisasjon i Norge med enerett til enkeltsendinger.

       Så hva blir konsekvensene? Regjeringen gir ikke i denne proposisjonen svar på hvordan en full liberalisering av postdistribusjonen skal gjennomføres, men ber allikevel stortingsflertallet vedta prinsippvedtaket. Så skal Regjeringen i etterkant utrede om og hvordan dette skal gjennomføres. Det er en framgangsmåte vi kjenner igjen fra tidligere saker, bl.a saken om konkurranseutsetting av Jernbaneverkets virksomhet.

       Usikkerheten framgår tydelig av svarene på de spørsmålene som er stilt. Det er f.eks ikke tatt stilling til hva som skal omfattes av enhetsportoen i framtiden. Regjeringen kan ikke svare på hva det vil koste å opprettholde enhetsportoen i framtiden. Det er derimot klart at i første omgang skal enhetsportoen bare gjelde for Posten Norge AS og ikke for konkurrentene. Det framgår at Posten Norge vil bli pålagt å tilby andre aktører sitt eget distribusjonsnett, og at Posten Norge vil miste retten til å gi ut og bruke frimerker. Dette er det historisk sus over - privatisering av frimerkene.

       Komiteflertallet viser til positive erfaringer fra andre land som har avviklet monopolet på postmarkedet. Hvilke land er det i Europa, med samme geografi og bosettingsmønster som Norge, som har gjort dette med suksess ? Er det Sverige, som i full skala åpnet for konkurranse om posttjenestene i 1994? Ifølge den svenske Post- og telestyrelsen er det i Sverige blitt større prisforskjeller enn i Norge, prisutviklingen for kundene på brevpost har i hovedsak vært den samme som i Norge, og det svenske postverkets økonomi er langt dårligere enn i Norge. Da spør jeg: Hva er gevinsten?

       Når det gjelder høringssvarene, er det nettopp bekymringen for økte prisforskjeller og konsekvensene for distriktene som framkommer i svarene fra nettopp fylker med spredt bosetting, f.eks de nordnorske fylkene og kommunene i Fjellregionsamarbeidet på Østlandet. De framhever akkurat disse bekymringene.

       Også de ansattes organisasjon, PostCom, advarer mot den utvikling som drives fram i sentrale og befolkningstette områder i Europa, at det ikke er gjennomførbart i Norge med vår geografi og spredte bosetting. PostCom frykter også for konsekvensene for næringslivet og bosettingen i Distrikts-Norge.

       Regjeringen foreslår å avvikle eneretten to år før EU skal vurdere å gjøre det samme. Det betyr at Deutsche Post og andre utenlandske aktører kan etablere seg fritt i Norge og konkurrere med Posten samtidig som de har et beskyttet hjemmemarked i sitt eget land.

       Jeg vil også vise til OECD-rapporten « Promoting Competition in Postal Service » som karakteriserer utlevering av post til små og mellomstore sluttbrukere som naturlige monopol.

       Den høyst sannsynlige konsekvensen av dette vedtaket er at det vil bli betydelig dyrere for staten å opprettholde enhetsportoen, fordi nye aktører bare vil gå inn i de markedene som er lønnsomme, dvs. drive fløteskumming i de mest lønnsomme delene av landet. Det vil igjen svekke Posten Norges økonomi. Alternativet er å oppheve eneretten, slik Posten Norge ber om, for å kunne konkurrere på like vilkår. Da vil vi få prisforskjeller i landet. Så det blir feil uansett, og det vil svekke et velfungerende system.

       Privatisering og deregulering av infrastrukturen har vært denne regjeringens prioriterte politikk. Den er i høyeste grad ideologisk motivert. Vi ser mønstret gjenta seg, konsekvensene utredes ikke på forhånd; det skal gjøres i etterkant.

       Vi er ikke overrasket over at Høyre og Fremskrittspartiet gjør dette, men Kristelig Folkepartis velgere må spørre seg om hvilket parti de er medlemmer av, som til de grader går inn for liberalisering av en infrastruktur som er så viktig for Distrikts-Norge.

       Dette har ingenting med modernisering å gjøre. Norge burde være det landet i Europa som hadde sterkest grunn til å holde igjen, nettopp på grunn av vårt bosettingsmønster, med spredt bosetting, og nettopp fordi den postorganiseringen vi har hatt i dette landet, utviklet over 360 år, har vært så vellykket.

       Er representanten Hansen klar over den fantastisk positive utviklinga i Posten som har gitt Utkant-Noreg eit betre tilbod enn vi nokon gong har hatt, og der vi i staden for å ha eit utgiftssluk no har ei postteneste som går i balanse og vel så det?

       Eg har òg lyst til å spørje representanten Hansen: Viss dette er så ille for Posten, kvifor vil då Posten sjølv, trur representanten, ha denne omstillinga? Dei grunnleggjande forskjellane er trua vår på konkurranse eller ikkje - konkurranse er noko som fleirtalet og Posten ønskjer fordi det driv Posten framover, mens representanten Hansen ser på dette som ein fare som vi må unngå lengst mogleg. Eg vil gjerne ha ein liten kommentar til det.

       Geir-Ketil Hansen (SV) [14:47:32] : For det første: Når det gjelder den utviklingen og omorganiseringen som har vært i Posten, har ikke SV vært imot den. Vi har vært et av de partiene som har vært pådriver bl.a for opprettelse av lokale servicekontor, som vi ser at Posten kunne ha vært en del av. Vi har altså ikke vært imot den utviklingen, tvert imot, men dette har vært en utvikling som følge av en teknologisk utvikling. Det som vi nå snakker om, er jo å bryte opp en organisasjon som har vært fundamentet for at man kan ha likt tilbud over hele landet, og at man kan ha det til lik pris. Når Posten har bedt om å få gjøre dette, har de jo samtidig sagt at de ikke vil ha enhetsportoen, så det er på de premissene Posten Norge har gått inn for dette. Nettopp det at vi skal opprettholde enhetsportoen, er jo et viktig motiv for å gå imot det å splitte opp en velfungerende organisasjon.

       Det går bra for Posten Norge om dagen. Selskapet kan vise til gode resultater. Framgangen forklarer Posten selv med økt lønnsomhet gjennom effektivisering og forret-ningsorientering kombinert med service- og kvalitetsforbedringer. Vi registrerer i alle fall at kundene i stadig økende grad er fornøyd med servicen som Posten yter. 99,6 % av alle husstander i Norge får posten sin levert seks dager i uken.

       Regjeringen foreslår å avvikle den siste resten av eneretten til Posten Norge AS fra 1. januar 2007. Kristelig Folkeparti støtter forslaget. Det gjør vi for det første fordi Posten selv ønsker det, og fordi Stortinget skal sikre et godt posttilbud over hele landet, uavhengig av om noen har enerett eller ikke.

       Store deler av postmarkedet er allerede liberalisert. Da komiteen var på besøk hos Posten for noen uker siden, fikk vi opplyst at andelen av Postens inntekter som kommer fra enerettsområdet, i 2001 utgjorde 33 %, mens den i 2005 utgjorde bare 14 %. Vi tror ikke at avviklingen av Postens resterende eneretter skaper store vanskeligheter for Posten Norge. En større utfordring for Posten utgjør utviklingen som vi er inne i, med synkende volum: I stadig økende grad benytter vi oss av elektroniske postløsninger som erstatning for tradisjonell brevpost. Kjærlighetsbrevenes tid er forbi - nå er det e-mail og SMS som gjelder.

       Fra 1. juli 2003 omfatter Posten Norge AS sin enerett kun lukket adressert brevpost med en vekt på 100 gram. Fra 1. januar 2006 reduseres enerettsområdet ytterligere til sendinger med en vekt på inntil 50 gram. Disse lovendringene var nødvendige som følge av EU-direktiv.

       EU har varslet ytterligere liberalisering av postmarkedet fra 2009. Posten Norge AS ønsker imidlertid selv at hele det norske postmarkedet skal åpnes for konkurranse før det.

       Det er en klar og entydig intensjon fra Kristelig Folkepartis side å opprettholde dagens høye nivå på tjenestetilbudet i distriktene. Gjennom bruk av virkemidler som enhetsporto på enkeltsendinger, statlig kjøp av ulønnsomme tjenester og et nytt regelverk som er tilpasset de særnorske forholdene, som f.eks det spredte bosettingsmønsteret, skal vi ha et godt posttilbud over hele landet også etter at avviklingen av eneretten er på plass.

       Det meste går som sagt svært godt for Posten Norge AS for tiden. Men jeg vil påpeke at framføringstiden til de tre nordligste fylkene, og da særlig til Finnmark fylke, både innad og for post som kommer sørfra, er for lang. Kristelig Folkeparti vil benytte denne anledningen til å utfordre Posten på dette. Også befolkningen i Finnmark har krav på tilnærmet like gode tjenester som man har i resten av landet, særlig gjelder dette internpost i fylket. Det er ikke akseptabelt at internpost er på rundreise i flere dager i fylket før den kommer fram til mottakeren.

       En samlet komite ønsker fortsatt postomdeling seks dager i uken og enhetsporto på enkeltsendinger. Enhetsporto vil stort sett gjelde brev som i dag blir lagt i gule og røde innsamlingspostkasser. I tillegg blir det vurdert å innføre ordninger med maksimalpris på enkelte tjenester. Slike ordninger vil kunne være med på å hindre at prisene blir urimelig høye for forbrukerne, f.eks i Distrikts-Norge.

       Omfanget av statlige kjøp av samfunnspålagte landsdekkende tjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, skal ikke endres. Det drøftes blant eksperter om det statlige kjøpet vil øke ved ytterligere liberalisering. Hovedpoenget for oss i Kristelig Folkeparti er uansett at vi skal fortsette med statlige kjøp av ulønnsomme tjenester, fordi vi er opptatt av å sikre hele landet et godt og likeverdig posttilbud.

       Tor-Arne Strøm (A) [14:54:08] : Hvorfor ønsker ikke Kristelig Folkeparti å følge EUs tempoplan med en evaluering før de siste eneretter fjernes? Kristelig Folkeparti ønsker å være et distriktsvennlig parti. Mener ikke Kristelig Folkeparti at det kunne ha vært et poeng at en evaluering av gjennomført liberalisering ville kunne gi nyttige svar på hva som har skjedd, og om tilbudet er slik det skal være?

       Vil ikke Kristelig Folkeparti ha en løsning på distriktsutfordringene før avviklingen av eneretten blir gjennomført? Springer ikke Kristelig Folkeparti litt for fort nå for å gjennomføre Høyres og Fremskrittspartiets politikk?

       Jan Sahl (KrF) [14:54:54] : Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har stått sammen om den liberaliseringen av Posten som har foregått inntil i dag. Det vi ser av resultatene som er oppnådd, er en suksesshistorie for Posten Norge AS, ikke bare for Posten som selskap, men også for kundene, som nå har fått tilgang til post og en åpningstid som er langt bedre enn tidligere. Posten har oppnådd det framsendingsmålet som Stortinget har lagt. Kristelig Folkeparti ser ingen grunn til at vi ikke skal være med på å fortsette den gode utviklingstrenden som vi nå er inne i, slik at Posten kan forberede seg på den store omleggingen som kommer i EU, sannsynligvis i 2009.

       Når det gjelder framføringen i de ytterste distrikter, berørte jeg det i innlegget mitt og utfordret Posten på akkurat den problematikken. Posten har jo også gitt til kjenne for oss i svar på spørsmål at de jobber nettopp med den problematikken for å forbedre framsendingen særlig til de tre nordligste fylkene.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:56:27] : Representanten Jan Sahl understreket at det går så veldig bra med Posten Norge AS nå, og at man nesten skulle tro at det var fordi Posten hadde bedt om det, at Kristelig Folkeparti gikk inn for det.

       Det er jo et par momenter her som framstår som et faktum. Den omorganiseringen som har vært i Posten, er initiert av den teknologiske utviklingen som har vært på dette området, mens det forslaget som her kommer på bordet, er ideologisk motivert. Monopolenes tid er over. Vi skal ha full konkurranse. Liberalisering er en ideologisk motivert reform. Det er det man kan utfordre Kristelig Folkeparti på. Hvorfor legger man seg på en slik politisk kurs? Distriktsfylker og distriktskommuner advarer jo så sterkt mot det, for det kan svekke tilbudet til distriktene, ikke minst når det gjelder prisforskjeller.

       Mitt spørsmål er for så vidt det samme som jeg stilte til representanten Hoddevik. Kan Jan Sahl fortelle oss i hvilke land i verden man har sett dette gjort med suksess? Hvor har den liberaliseringen som er foreslått her, blitt gjort med suksess?

Jan Sahl (KrF) [14:57:51] : Først til ideologien: Det ligger ikke noe mer ideologi i dette enn det ligger i det vi har vært med på i den tidligere utviklingen når det gjelder Posten. Det har vært en gradvis klar retning mot full liberalisering. Vi har alle vært oppmerksomme på at EU er i gang med dette. Vi vet at det sannsynligvis vil komme i 2009. Det ligger ikke spesielt mer ideologi i dette enn det ligger i den utviklingen vi har hatt hele veien. Det er det ene. Det andre er at jeg trodde at det hadde gått opp for SV at den teknologiske utviklingen ikke har stoppet i dag. Den teknologiske utviklingen fortsetter.

       Når det gjelder det som legges i postkassene, stuper det på dette viset for Posten. Da er det spørsmål om de skal ha en mulighet til å konkurrere på stadig flere områder, slik at de skaffer seg en kapital så vi nettopp kan få Posten ut til de ytterste strøk av landet.

       Så var det snakk om eksempler utenfra. Det beste eksemplet er det vi har hos oss selv, der vi nå har et oppgående Posten Norge AS.

Jorunn Ringstad (Sp) [14:59:15] : I førre stortingsperiode samarbeidde Senterpartiet tett med Kristeleg Folkeparti i samferdslesaker. Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti stod saman om å kjempe for at vi skulle ha posttenester som skulle vere likeverdige i kvalitet og pris i heile landet.

       Etter mitt syn har Kristeleg Folkeparti gjort ein ganske kraftig snu i si haldning når det gjeld posttenester. No snakkar ein om gode tenester til konkurransedyktige prisar, og tiltak for å hindre desse ulikskapane som kan dukke opp, skal ein fyrst setje inn når det blir urimelege prisforskjellar. Eg vil gjerne at representanten Sahl skal definere kva som er urimelege prisforskjellar. Ser ikkje representanten Sahl at det han står for no, er ganske forskjellig frå det han og hans parti stod for i førre periode?

       Jeg vil si til representanten Jorunn Ringstad fra Senterpartiet at Kristelig Folkeparti ikke har avveket fra noen linje. Vi har vært med på den liberaliseringsprosessen som gradvis har foregått i Posten fra sentrumsregjeringens tid og framover til i dag. Men Senterpartiet har strittet imot hele veien og var i sentrumsregjeringens tid motvillig med på det som skjedde i den perioden. Vi skal fortsatt ha like priser og lik kvalitet i hele landet. Vi skal ha en enhetsporto som fortsatt skal gjelde for det som skal puttes i postkassene og leveres utover i landet. Det er jo ikke ukjent for representanten Jorunn Ringstad at vi også i dag har ulike priser på alt som ligger utenfor enhetsområdet, og der Posten allerede i dag er ute og konkurrerer på markedet. Så denne skremselspropagandaen om at det skal bli enorme, store forskjeller med dette og en helt ny verden for Posten, har ikke Kristelig Folkeparti noe tro på.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er omme. Vi avbryter forhandlingene, og nytt møte settes kl. 18.

       Statsråd Torild Skogsholm [18:01:53] : Posttjenester er viktig for oss alle og representerer en bærebjelke i samfunnet som bidrar til næringsutvikling, handel og økonomisk vekst. På denne bakgrunn er det tverrpolitisk enighet om det overordnede målet for postpolitikken: et landsdekkende tilbud av posttjenester til rimelige priser og god kvalitet. Dette finner jeg grunn til å understreke, for det er dette som er det bærende i forhold til det vi holder på med innenfor postpolitikken.

       Det Stortinget skal ta stilling til i dag, er forslag om avvikling av resterende eneretter for Posten Norge AS og om hvorvidt det å utnytte konkurransen i markedet er den beste måten å ivareta nettopp dette målet på.

       Postmarkedet har de siste ti år vært utsatt for store endringer, med globalisering, rask teknologisk utvikling og bransjeskiller som viskes ut. Brevpostmengdene går ned. Postens enerett har blitt gradvis avviklet og omfatter i dag kun normal brevpost under 100 gram. Fra og med 1. januar senkes vektgrensen til 50 gram.

       Endringene har ført til store utfordringer for Posten som selskap. Konkurransen fra f.eks e-post og nettbank blir stadig større.

       Jeg er derfor glad for i dag å kunne si at Posten har klart å svare på utfordringene. Posten har tilpasset seg konkurransesituasjonen. Post- og teletilsynet sier om utviklingen i det norske postmarkedet for 2003:

       Tilgjengelighet til posttjenester er økt ved innføring av Post i Butikk og ved lengre åpningstider.

       Kvaliteten på framsending av prioritert brevpost er mye bedre enn før.

       Utleveringsfrekvensene er blant de beste i verden.

       Og ikke minst: Kundene er mer tilfredse med Posten, og særlig med Post i Butikk.

       Post- og teletilsynet mener at vi nå har et nasjonalt postselskap i verdensklasse. Dagens situasjon står i skarp kontrast til hva som var situasjonen i 2000, da Posten fikk tvangsmulkt for dårlige framsendingstider på prioritert brevpost.

       Resultatforbedringene har ikke kommet gratis. De er et resultat av betydelige omstillinger i Posten. Jeg er derfor i dag glad for å kunne rette en stor honnør til Postens ansatte. De har med stort pågangsmot tatt sats for hva som har blitt kalt et kvantesprang for å bli en av verdens ledende postbedrifter.

       I mitt møte med Posten og Postens ansatte merker jeg at selskapet nå er klar for å møte ytterligere konkurranse. Posten består av høyt kvalifiserte, erfarne og motiverte medarbeidere, som vil hevde seg meget godt i den kommende konkurransen.

       Denne omstillingen har kommet i lys av ledelsens og de ansattes forvissning om at det blir økende konkurranse i denne sektoren framover. Proposisjonen gir en forutsigbarhet for tempoet og rammevilkårene i denne utviklingen.

       Postoperatørene og de ansatte skjønner hvilke endringer postmarkedet går igjennom, og da må vi som legger rammevilkårene, også se realitetene i øynene. Hvis vi vil ivareta målsettingen om et godt og rimelig tjenestetilbud, må vi tilpasse politikken til samfunnsutviklingen for øvrig.

       Jeg registrerer at i innstillingen går Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet imot dette. Det virker kanskje som om Senterpartiet ofte har vært imot omstillinger i Posten, og kanskje som om Arbeiderpartiet har en tradisjon på å ville ha monopol på å avvikle monopoler.

       Det er i innstillingen fra samferdselskomiteen fra enkelte partier uttrykt skepsis til at tjenestetilbudet i distriktene vil kunne opprettholdes med økt konkurranse. Jeg har lyst til å snu på dette spørsmålet. Enkelte distrikter vil være tjent med at også andre slipper til. Hvorfor hindre at disse lovlig kan løse oppgavene billigere og/eller bedre? Det finnes eksempler på steder hvor man på grunn av dagens lovgivning blir lovbrytere for å løse utfordringene effektivt. For meg er det viktig å understreke at vi ikke gjør endringer i de strenge krav som gjelder tjenestetilbud, kvalitet og utleveringshyppighet. Vi skal fortsatt ha noen av de beste posttjenestene i verden. Ordningen med statlig kjøp opprettholdes. Enhetsporto vil bli videreført for enkeltsendinger.

       Jeg minner også om at forslaget åpner for at lokale postoperatører kan starte opp postvirksomhet i distriktene, gjerne i kombinasjon med annen virksomhet. Jeg vil få lov til å sitere Kjell Opseth fra Arbeiderpartiet. Da han satt i statsrådstolen, uttalte han at nedlegging av postkontor er god distriktspolitikk. Da kom det sterk kritikk, men kritikken har stilnet. Jeg vil avslutningsvis følge opp Opseths uttalelse og si at økt konkurranse i postmarkedet er god distriktspolitikk og god postpolitikk.

       Og i denne sammenheng: Kan vi stole på Regjeringen i denne saken? Kan statsråden garantere at posttilbudet blir opprettholdt? Har statsråden noen tanker om dette med kostnader, f.eks når liberaliseringen er fullført?

Statsråd Torild Skogsholm [18:09:08] : Målene skal være de samme. Det er ikke målene som vi nå diskuterer.

       Som jeg sa i min innledning i stad, er det stor enighet om målene, og dem vil jeg legge stor vekt på skal være der fortsatt. Det er viktig at vi har et godt posttilbud rundt om i hele landet.

       Når det gjelder kostnader, regner jeg med at det kanskje var vist til kostnader for staten. Vi ser nå at etter hvert som vi har liberalisert Posten generelt, har kostnadene for staten gått ned. Vi ser også at vi får bedre og bedre tilbud, slik også Post- og teletilsynet har vurdert det.

       Jeg tror det er viktig at vi holder fast ved de målene vi har, for det tror jeg landet er tjent med, og at vi nå åpner for å finne fleksible og gode løsninger som jeg mener en liberalisering representerer. Så syns jeg det er viktig at vi som politikere sier, og står ved, at vi er villige til å bevilge penger der det er behov for å kjøpe tjenester fra det offentliges side.

Geir-Ketil Hansen (SV) [ 18:10:37] : Som jeg har sagt i tidligere innlegg i dag, virker det ikke som om dette forslaget primært er begrunnet i at det skal bli bedre tjenester, og at den teknologiske utviklingen krever at man bør legge om politikken på dette området, men at det er mer ideologisk motivert. Det kan jo virke slik på de svarene vi har fått på spørsmål, at man heller ikke er helt sikker på om det vil bli konkurranse. I ett av spørsmålene har vi spurt om hvordan det vil slå ut økonomisk for staten hvis man skal opprettholde enhetsportoen og samtidig ha konkurranse, og det framgår av svaret:

       « Det antas imidlertid ikke at andre aktører i betydelig omfang vil finne det kommersielt interessant å konkurrere med Posten på markedet for enkeltsendinger. »

       På et annet spørsmål svarer departementet at heller ikke i Sverige har andre aktører kommet inn på markedet og konkurrert med den svenske posten på enkeltsendinger, altså på det området som nå skal liberaliseres.

       Man går altså inn for å liberalisere, men man har erfart at dette ikke vil komme til å skje. Så spørsmålet til statsråden er: Hvordan tenker departementet seg at denne konkurransen skal bli effektiv på det markedet man foreslår?

Statsråd Torild Skogsholm [18:12:04] : Jeg tror det er veldig viktig at vi her skiller mellom det å ha et stort marked og det å ha et mål om mange aktører. Jeg har ikke et mål om mange aktører, men om at folk, hvor de enn bor i landet, skal få et godt posttilbud. La meg ta et eksempel: Hvis man på Værøy har behov for å sende ut et brev til en del av innbyggerne, må man bruke Posten til dette, i stedet for at man kunne ha sendt dem med f.eks en som kjørte drosje, som kunne levert dette raskere og billigere. For kommunen - og vi har flere eksempler på det - ville det ha lønt seg å finne en lokal aktør som kunne gjort jobben, framfor at man må satse på den ene monopolbedriften.

       Ja, det ligger en ideologi bak. Det er helt korrekt. Det er at jeg er opptatt av at vi skal ha et levende Distrikts-Norge med fleksible løsninger. Det er min ideologi, og den er bærende i forhold til dette spørsmålet.

Jorunn Ringstad (Sp) [18:13:23] : I pausen før kveldsmøtet opplevde eg noko som eg aldri har opplevd før, nemleg at når eg står og snakkar med ein journalist som eg har avtale med, kjem statsråden bort og påstår at det eg meiner, er tull. Det er jo eit ord som ikkje skal brukast frå Stortingets talarstol, men det var det som vart brukt. Men eg ventar at det må gå an å vere ueinige både om liberalisering og om konkurranseutsetjing og likevel kunne ha ein fornuftig dialog.

       I innlegget mitt i dag nemnde eg Didrik Seip, som har vore forskar på postspørsmålet i Makt- og demokratiutgreiinga. Han har, kort oppsummert, sagt at problemet er at konkurranse er vanskeleg på postsektoren. Han har òg sagt at meir konkurranse i distrikta kan bety større kostnader og/eller dyrare posttenester. Effektiv konkurranse på alle nivå er i alle fall ikkje mogleg, seier han. Så blir det sagt i proposisjonen at konkurranse skal syte for likeverdige og gode tenester til alle. Kva er det statsråden veit som denne forskaren ikkje veit?

Statsråd Torild Skogsholm [18:14:55] : Nå skal ikke jeg gå inn på hva man snakker med journalister om, men når jeg overhører en samtale hvor jeg blir tillagt meninger jeg aldri har gitt uttrykk for, synes jeg faktisk jeg må få lov å gi uttrykk for det. Vi lever i et demokrati, og da synes jeg at jeg må få lov til å stå for det jeg ønsker å stå for, uten at andre skal legge meninger i min munn.

       Jeg er fortsatt opptatt av at liberaliseringen kan være med og bidra til mer fleksible løsninger i distriktene. Når jeg har reist rundt og vi har snakket om dette, opplever jeg gang på gang å få spørsmålet: Hvorfor skal vi ha et lovgrunnlag som gjør tilværelsen rimelig vanskelig for oss? Hvorfor skal ikke vi få lov til å løse disse oppgavene slik det er mulig å få til? I Sverige, f.eks., har vi en god del eksempler på små aktører som kommer inn lokalt og løser lokale utfordringer. Og det er det viktige. Jeg spør ikke om én stor utenlandsk aktør. Jeg vil gjerne ha noen små, lokale, som kan bidra til at vi får løst de utfordringene vi har, lokalt.

       Bjørgulv Froyn (A) [18:16:37] : Historien om Posten i Norge er en historie om hvordan man skapte muligheter for Bygde-Norge. Den gamle Posten var samlingsstedet for mange bygder. Jeg registrerer at statsråden nå endevender på den ideologien og vil ha en ideologi som setter nettopp dette systemet i fare og skaper et helt annet grunnlag, og for meg kanskje et litt mer dramatisk grunnlag, for Bygde-Norges framtid. Jeg måtte si det som innledningskommentar til det som ble sagt.

       For protokollens skyld vil jeg gjerne si at Arbeiderpartiet ikke fremmer egne forslag til denne innstillingen. Vi stemmer mot de forslagene som er fremmet.

       Til det som da foreligger, og det som er blitt sagt så langt i debatten, vil jeg si: Skremmer EUs tempoplan noen? Den skremmer ikke oss. Vi synes det ligger rimelig mye fornuft i at vi her iler med varsomhet fram og ikke fatter noen beslutning før man har samlet opp de erfaringer som ligger i de initiativ som allerede er tatt. Det ligger mye fornuft i å fare varsomt fram.

       Så sies det: Men Posten vil så gjerne være i forkant av EUs vedtak. Ja, men det må da Posten gjerne være. Det finnes mange i dette landet som vil være lenger framme enn det vi er, i forhold til EU. De vil gjerne være litt foran. Men så vidt jeg har registrert, er det fortsatt slik at Norge ikke er medlem i EU, så vi skal vel være litt varsomme og ikke forsøke å gjøre Norge til EUs fyrtårn. Her opplever jeg at det tydelige nei-partiet, Kristelig Folkeparti, som med stor tyngde gir uttrykk for at de vil vise kraft ved å reservere seg mot direktiv som kommer fra EU, her iler fram med stor hastighet, med høyt hevet fane og lys i hånden og sier: Jo, i dette tilfellet vil vi gjerne være fyrtårnet. Visst skaper det undring. Da blir det også underlig når det er Postens vilje som er bakgrunnen for at man gjerne vil ile så raskt fram.

       Er vi uenige i omstillingen? Nei, nei, nei! Men vi er i stand til å se at to år ikke er avstanden mellom himmel og helvete. For det er det vi snakker om. Er de ansatte mot omstilling? Nei, nei, nei! De bruker i den trykksaken som er delt ut til stortingsrepresentantene, uttrykket « ville være med og styre » som argument for det de har vært med på. Men de sier også at for å kunne være med og styre på en fornuftig måte bør ikke vi være i forkant av beslutninger. Vi bør være varsomme med å gjøre Norge til et sted hvor man kan eksperimentere med et liberalisert postvesen. Er det galt? Nei, jeg tror det ligger mye fornuft i det. Det ligger altså mye fornuft i å ile varsomt fram.

       Det er mange som vil forsøke å gjøre dette til et ideologisk tema. Det tror jeg det også ligger mye klokt i å gjøre. Men da må man se hva man er i ferd med å foreta seg, fordi liberaliseringen innenfor postmarkedet bidrar til å skape et nytt system i en del av det som er velferdsstaten Norge. Og da snakker jeg ikke om det som er det rent økonomiske, men jeg snakker om måten å organisere oss på. Vi tar et ideologisk standpunkt i den mening at vi svekker grunnlaget for « By og land, hand i hand ». Det trodde jeg, selv om « By og land, hand i hand » historisk sett var en sosialdemokratisk parole, på en måte var blitt folkets parole. Vi syntes det var fint at vi kunne befolke dette landet. Men det er jo det vi er i ferd med å foreta oss, som et grep, at vi overgir dette til et marked med så stor grad av usikkerhet at i denne debatten så langt er man ikke i stand til å finne et eksempel i verden som forteller at dette er fornuftig. Forsøkene på å finne dette landet endte med at representanten Sahl viste til at omstillingen i Posten så langt var godt nok eksempel på at denne liberaliseringen var en god vei å gå. Altså: Norge ble seg selv nok. Det er hyggelig å høre, men det er jo merkelig når man har formulert det slik som man har gjort i innstillingen.

       Vi skal være varsomme med å ile for fort, men vi skal samtidig være tydelige nok til at vi er villige til å være med på det som skjer i Europa.

       Petter Løvik (H) [18:22:10] (leiar i komiteen):

       Eg kan ikkje dy meg for å kome med ein liten kommentar til representanten Froyn. I motsetning til Froyn voks eg opp på landsbygda, og eg voks opp med post i butikk. Vi dreiv butikk i min familie. Vi hadde postkontor. Det var ein viktig del av næringsgrunnlaget og viktig for bygda. Men eg trur eg skal vere så ærleg å seie at no, etter at postkontoret er nedlagt, er tenestene overfor innbyggjarane endå betre enn tidlegare, trass i dette.

       Så til nokre andre spørsmål. Det er eit ord som seier at den som vil forandre, får trøbbel, men den som ikkje vil forandre, har tapt. Eg trur vi no ser at dei omstillingane som har vore, og som har vore veldig tunge i Posten opp gjennom åra, har gitt resultat. Omstillingane har vore ein suksess først og fremst for forbrukarane, med fleire utsalsstader, med lengre opningstid, med 99,96 % som er seksdagars levering, 88 % - det talet har aldri før vore så høgt - får A-posten over natta. Resultata økonomisk i Posten er gode, og statlege kjøp har gått ned. Alternativet var ikkje å fortsetje som tidlegare. Alternativet var at vi i dag hadde sete igjen med eit forelda pengesluk som vi sannsynlegvis ikkje hadde hatt råd til å halde på, og vi hadde stått med eit postsystem som vi ikkje hadde vore tente med. All ære til posten, til alle medarbeidarane som har vore med og gjort sitt til at vi i dag har eit svært oppegåande postsystem i Noreg. Dersom vi her også skal bruke eit velkjent uttrykk, er det frå pessimisme, som prega Posten og postutviklinga for ti-tolv år sidan, til den optimisme og framtidstru vi ser i dag.

       Så nokre andre moment. Det har vore hevda at vi går i front - og det var nemnt uttrykk som fyrtårn - for EU. Lat meg seie ein ting: Vi skal jo ikkje på liv og død tilpasse oss EU. Men sjølv om EU kanskje kjem inn så seint som i 2009, vil eg minne om at mange av medlemslanda går betydeleg raskare enn både EU sine planar og våre planar. Eg kan nemne Sverige, Finland, Estland, Storbritannia, Tyskland og Nederland. Alle desse landa er eigentleg i gang eller skal i gang ganske raskt med ei slik omstilling.

       Så spør Froyn igjen etter gode eksempel på at dette har vore vellykka. Eg skal ikkje trøtte Froyn med så veldig mykje, men lat oss ta eit land som både Froyn og eg kjenner litt til etter eit kortvarig besøk der. Vi kom ikkje så veldig mykje inn på dette, men vi var litt innom det, nemleg i New Zealand. Kva skjedde i New Zealand? New Zealand liberaliserte Posten ganske fullt og heilt for ein del år sidan. Det som skjedde umiddelbart etterpå, var at 17 eller 18 aktørar kom inn berre i løpet av dei første åtte månadene - veldig mange små, lokale aktørar, men også ein del større aktørar. Dette har gitt betre leveringstenester og betre framføringstider, eit betre tilbod. Det er vel ikkje tvil om at dette systemet også har gitt lågare prisar for forbrukarane på New Zealand. Det er vanskeleg å samanlikne heilt nøyaktig, men eg trur dette er eit eksempel i forhold til folketal og geografi som ligg nærast oss.

       Det denne diskusjonen vi har i dag, til sjuande og sist kokar ned til, er eit spørsmål om konkurranse er noko vi skal prøve å unngå, noko vi skal prøve å sky som pesten til vi er nøydde til å gjere noko anna fordi ein eller annan ytre fiende tvingar oss til det. Slik føler eg haldninga er hos mindretalet her i dag, hos sosialistane. Eg trur det er ei veldig usunn haldning. Eg trur konkurranse verkar skjerpande. Det har vi sett frå andre sektorar. Vi har sett det på telesektoren. Vi har sett det på kringkastingssektoren, og vi har f.eks sett det på flysektoren dei siste åra etter at vi fekk regjeringsskifte, altså i norsk luftfart, der vi har fått auka konkurranse, lågare prisar og eit betre tilbod. Det er det vi trur på. Når Posten sjølv vil ha dette, og når vi trur og har fleirtal for at auka konkurranse så snart som mogleg vil skjerpe Posten og gi oss betre tenester, ser ikkje eg ein einaste grunn til at vi skal vente på eit eller anna EU-direktiv som tvingar oss til dette. Vi vil halde fram med denne offensive haldninga som norske politikarar har hatt dei siste fire åra, og som Posten og faktisk ein del politikarar også før oss har hatt til utviklinga. Vi vil gi Posten ein sjanse til å utvikle seg, til glede for innbyggjarane - vi kundar i Noreg.

       Odd Holten (KrF) [18:27:30] : Noen ord helt kort på slutten av denne debatten.

       Med dagens vedtak om å avvikle Postens enerett fra 1. januar 2007 er det de siste restene av monopolet på postmarkedet som nå forsvinner. Store deler av det norske postmarkedet er allerede liberalisert. Det er dessuten Postens egen vilje at Stortinget fullfører den prosessen som vi nå er inne i, før EU pålegger alle land i EØS-området å åpne alle sine markeder.

       Kristelig Folkeparti er veldig klar på at det høye nivået på tjenester i distriktene ikke skal forsvinne med oppheving av eneretten. Det betyr at det ikke skal bli dyrere å sende brev mellom Hønefoss og Hammerfest enn mellom Grünerløkka og Grorud. Vi ønsker å videreføre enhetsporto på enkeltsendinger. Staten skal dessuten fortsatt betale og på den måten garantere for tjenestene i de deler av landet der det ikke lønner seg å drive. I tilegg skal vi fortsatt ha postomdeling seks dager i uka. Det skal også vurderes å innføre ordninger med maksimalpris på enkelte tjenester for å hindre at noen må betale urimelig mye, f.eks hvis man bor i avsidesliggende strøk.

       Verdien av et brev vil aldri være det samme som prisen som står øverst i høyre hjørne. Gode tjenester for alle betyr noe for små bedrifter, som trenger all den hjelp de kan få for å bevare arbeidsplassene de har skapt. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for å opprettholde bosettingen i distriktene. Det er det ingen tvil om.

       Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å avvikle Posten Norges siste rest av enerett på postmarkedet, og Kristelig Folkeparti støtter videreføring av ordninger som sikrer fortsatt godt posttilbud over hele Norge.

       Jeg kan ikke forstå at Norge i denne saken må gå raskere fram enn EU. Det er jo ikke engang sikkert at EU vil gå så langt som vi nå går, etter det jeg forstår. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger her for dagen en iver etter liberalisering som går lenger enn EUs, utrolig nok. Jeg ser av innstillingen at de samme partiene har noen vage formuleringer, f.eks. « å sikre Postens brukere mot urimelige prisforskjeller », og at det skal vurderes ulike maksimalpriser. Jeg har liten tro på at dette blir godt ivaretatt, jeg tror at det heller blir markedet som styrer på stadig flere måter. Dette betyr i så fall at det nok en gang er de som bor og driver næringsliv i distriktene, som må betale.

       Jeg ser at flertallet i innstillingen sier at dagens gode kvalitet på posttjenestene skal opprettholdes over hele landet. Jeg er redd for at dette ikke vil gjelde alle steder i hele landet. Postens enerett har hatt stor betydning for å sikre geografisk utjevning av priser og for å sikre gode landsdekkende tjenester. Jeg er enig med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i at konsekvensen av en avvikling av eneretten for Posten Norge vil kunne bli dårligere tilbud i distriktene både når det gjelder kvalitet og pris. Jeg vil berømme disse partiene for at de også denne gangen har tatt hensyn til hele landet og vil holde igjen på liberaliseringen.

       Til slutt: Det er blitt hevdet flere ganger i dag fra flertallets side at dette er noe Posten vil. Men det er vel slik at det begrenses til Postens ledelse, og at de øvrige ansatte i Posten er langt mer skeptiske til det som vil skje.

       Geir-Ketil Hansen (SV) [18:33:31] : Jeg har bare en liten avslutningskommentar til slutt. Det var statsrådens begrunnelse for å fremme dette forslaget som fikk meg til å ta ordet. Hun sa at man vil ha fleksible løsninger i distriktene. Det at det skulle bli enklere for naboene på Værøy og Røst å sende brev seg imellom var hovedmotivet, eller et viktig motiv, i denne saken.

       Men det er jo ikke det saken gjelder, og det er jo ikke det som annonseres i hele meldingen. For her annonseres det jo at det skal bli enklere for utenlandske aktører å få tilgang til det norske markedet. Her annonseres det også at man kan tenke seg å åpne for å legge ut på anbud den delen av postdistribusjonen som ligger under offentlig kjøp, altså det vi har diskutert i dag, nemlig at enkeltsendinger av post skal legges ut på anbud.

       Det annonseres også at man skal legge til rette for å åpne Postens distribusjonsnett for andre aktører, altså en full liberalisering. Det er det vi er imot, det er det vi er kritiske til, for det tror vi kan true det som har vært Postens suksess i Norge gjennom alle år, nemlig at man kan få en kvalitativt like god posttjeneste på den ytterste nøgne ø eller i en avsidesliggende fjellbygd i Norge - til samme pris, uansett om man er i en storby eller i distriktene. Det er hele den strukturen som vi mener settes under press og trues ved at man kan legge dette ut på anbud. Man bringer andre aktører inn - man splitter opp hele det som her blir kalt et monopol. Vi er direkte uenig i det, og vi mener at vi også har støtte fra OECD, som i sin rapport, som jeg tidligere i dag har vist til, sier at utlevering av post til små og mellomstore sluttbrukere er et naturlig monopol. Så dette er ikke noe bare SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener. Det har vi også støtte for i OECD.

       Statsråd Torild Skogsholm [18:39:04] : Det som jeg ser på som et stort lyspunkt i denne debatten, er at alle er opptatt av distriktene, og det er meget bra. Nå er jeg selv oppvokst med et postkontor som var særdeles lite, og jeg ser at også de som bor der i dag, har et godt tilbud. Det er helt rett at kaffen kanskje ikke blir kokt og servert riktig på samme måten som den ble før på det postkontoret, men lokalsamfunnet klarer seg godt likevel. Engasjementet i forhold til at vi faktisk ønsker et solid og godt tilbud i hele landet, ser jeg på som meget positivt når vi skal jobbe videre med regelverket på dette området.

       Så har jeg lyst til å vise til den OECD-rapporten som representanten Geir-Ketil Hansen viste til. Jeg har rapporten her. Konklusjonen i den er en helhjertet anbefaling om å avvikle eneretten i postmarkedet. Det synes jeg det er grunn til å understreke. For det vises nemlig i denne rapporten også til at det kan være store gevinster å hente ved å avvikle eneretten. Vi snakker ikke om å avvikle Posten. Vi snakker om å avvikle den eneretten som en stor bedrift som er eid av staten, har.

       Det kan være en fordel med at vi er tidlig ute - foran EU. Nå er det ikke slik at alle av oss er like begeistret for alt EU finner på, og kanskje er det slik at vi bør gå foran EU på noen områder. Kanskje er dette et slikt område hvor vi tidlig kan være med og regulere hvordan vi ønsker at postmarkedet skal være.

       Det er slik at vårt naboland, Sverige, har liberalisert for en god tid tilbake. Så det er ikke slik at vi er først. Og så er det også slik at Posten Norge gjennom sine disposisjoner har gått inn i det svenske markedet, så Posten Norge opererer allerede i andre land enn Norge. Jeg vil gjerne gjenta at én ting er at vi åpner for andre aktører av noen størrelse, men jeg synes det er vel så viktig at vi her får en fleksibel løsning som ikke er diktert på noe vis. Her gis det rom for lokale variasjoner av hvordan man velger å løse de utfordringene som ligger.

       Kenneth Svendsen (FrP) [18:42:01] : Jeg skulle egentlig ikke ta ordet i denne saken. Men etter å ha sittet og hørt Arbeiderpartiet og SV uttale seg, må jeg få si noe.

       Det er fare for, det truer utkantbefolkningen, man er imot - altså hver gang det blir snakk om liberalisering eller konkurranse, så er Arbeiderpartiet og SV oppe her og er livredde. Det var de da det gjaldt nærradioen, da det gjaldt TV 2, da Mesta skulle konkurranseutsettes, og da det gjaldt konkurranse på jernbanesporet og ferjeanbudene. Det kom ikke til å gi noen besparelse, stod de her og sa. Og nå har vi altså hatt et anbud på ferjer i Sogn og Fjordane der et selskap har sagt at hvis de får eneretten i ni år, skal de betale staten 70 mill. kr for å kjøre ferjene på det tidspunktet. Altså: Konkurranse virker - det virker overalt i samfunnet, uansett hva du skal gjøre. Skal du ut og kjøpe matvarer eller noe, går du på Rimi, Coop eller hvor du vil gå. Men Arbeiderpartiet stritter imot og går baklengs inn i framtiden med alt av bremser på.

       Posten er jo ikke blitt noe annet enn en kjempestor transportbedrift der de har særrettigheter på brev under 50 gram. Og hva er et brev? Jo, det er en liten pakke som transporteres omkring. Det er mange selskaper som driver og transporterer pakker i forskjellige størrelser. Men her skal vi altså ha et statseid selskap som fortsatt skal drive slik de har drevet i alle år. Og hadde det ikke vært krav til dem, hadde de heller ikke forandret seg til det nivået de har i dag.

       Det er redsel for at man ikke skal få post der jeg bor, f.eks., på Fauske. Jeg bor fem kilometer utenfor Fauske, og det er redsel for at det ikke skal komme post dit heller. Poenget er jo at når vi skal ha et anbud ute, så lager vi kriterier som legger til rette for at alle skal få posten. Og så får man en diskusjon her om Posten vil eller ikke vil, om ledelsen vil eller ikke vil, om det er et krav fra EU eller ikke. Det er helt uvesentlig for meg. For meg er det vesentlige at vi får en effektiv postombæring i dette landet som gjør at kundene får det billigst mulig, og at skattebetalerne slipper å betale så mye som de gjør i dag, og at vi får det billigere ved å gjøre dette. Men Arbeiderpartiet og SV går inn i framtiden med alt av bremser på. Det gjør ikke Fremskrittspartiet. Vi ønsker en utvikling framover der vi får et godt tilbud til hele befolkningen i dette landet, også til grisgrendte strøk, til en rimeligst mulig penge.

       Petter Løvik (H) [18:44:59] : Først ein kommentar til representanten Svendsen: Dersom Arbeidarpartiet skal gå baklengs inn i framtida, synest eg faktisk det er fornuftig å ha alle bremsar på - så det er sagt frå mi side.

       Så til det eg eigentleg bad om ordet for, nemleg å kommentere innlegget frå representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt. Ho sa at ikkje all utvikling skjer på grunn av konkurranse, og at det ikkje er konkurranse som har gjort alt dette. Nei, sjølvsagt ikkje, men konkurranse har gjort ein god del av dette. Er det nokon som trur at vi, dersom det gamle Televerket hadde halde fram som det gjorde, hadde hatt den situasjonen vi har på telesektoren i dag når det gjeld prisar og konkurranse? Aldri - det ville ikkje ha vore mogleg. Dersom NRK hadde fått halde fram som monopol, ville vi hatt dette mangfaldet i tilbodet? Aldri. Dersom vi hadde hatt eitt flyselskap som hadde lov å flyge, ville vi då ha hatt dei prisane og dei tilboda vi har i dag? Absolutt ikkje.

       Eg kan samtidig spørje representanten Bendiks H Arnesen - når han seier at det er distrikta som taper på dette endå ein gong: Er det distrikta som har tapt på at Televerket no har ein pris i distrikta som er tjuandeparten av kva han var for 25 år sidan? Er det distrikta som har tapt på at vi får eit betre radiotilbod også der representanten Arnesen bur, og der eg bur? Vi bur ikkje på same plassen, men vi bur i utkanten begge to, iallfall relativt sett. Er det utkantane som har tapt på betre flytilbod? Svaret er sjølvsagt eit definitivt nei.

       Vidare til dette med konkurransen, Posten og inntektene - alt dette. Eg har lyst til å minne om at 80-85 % av verksemda i Posten Noreg AS i dag er konkurranseutsett, og at det aller meste av inntektene til Posten ikkje kjem frå einerettsområdet - det verna området - men frå det området der ein allereie har konkurranse. Og det er heilt klart at når det her blir brukt formuleringar som at vi må ikkje opne for andre før andre opnar for oss, så er det ei ufatteleg negativ og defensiv innstilling. Poenget er at Posten har ønskt å vere i front. Og når vi snakkar om Posten, så er det den organisasjonen som vi som stat eig. Så kan ein diskutere situasjonen internt i Posten, men Postens offisielle haldning er dette, først og fremst - og der er eg heilt på linje med representanten Svendsen - fordi dette vil gagne norske innbyggjarar. Vi må kome først i gang, og den som kjem først i gang, vil alltid ha ein fordel i åra framover.

       Her er det ein klar forskjell på haldningane til fleirtalet og haldningane til mindretalet. Men eg er overtydd om at dersom det nokon gong skulle gå så gale at vi får eit regjeringsskifte, vil ikkje dette bli reversert, for i ettertid vil dei fleste sjå at slike reformer er nødvendige. Om fem år vil alle parti skryte av det som er blitt gjort. Men sjølvsagt vil dei ikkje gå vidare då heller, for det kostar litt politisk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side1817 )