Sak nr. 1
Spørretime

Muntlig spørretime

TALERE:

       Per Sandberg (FrP) [10:07:08] : Jeg vil gjerne stille kommunalministeren et spørsmål.

       Ved NTNU er det laget en analyse som viser at den mest effektive kommunen i Norge driver to og en halv ganger mer effektivt enn den minst effektive. Undersøkelsen viser at i grunnskolen produserer enkelte kommuner opp til 2,4 ganger flere skoletjenester enn de kommunene som kommer dårligst ut. Det anslås i analysen at man kan redusere kostnadene i Skole-Norge med 14 % uten at elevprestasjonene blir dårligere. Det påstås at bare dette vil utgjøre 4,5 milliarder kr i årlig innsparing. Innenfor pleie og omsorg er forskjellene enda større. Analysene er også klinkende klar på at det er de små kommunene som er minst effektive. Vi vet at mange initiativ og tiltak er satt i verk. Mitt spørsmål er nå: Hva gjør Regjeringen videre utover?

       Statsråd Erna Solberg [10:08:21] : NTNUs undersøkelse er en del av det arbeidet vi gjør nettopp for å få bedre grep om mulighetene for å lage opplegg for kommunesektoren hvor man kan se muligheter for effektivitetsgevinst på ulike sektorer og finne frem til hvordan man henter ut den effektivitetsgevinsten. Det er altså konstatert at det er en ganske stor mulighet for å drive mer effektivt. Det vi foreløpig ikke har, er de gode instrumentene for hvordan vi skal klare å omsette den kunnskapen til politikk som henter ut disse gevinstene, uten at det går på bekostning av kvaliteten. Det er det videre arbeidet vi driver med for å få dette godt dokumentert.

       Noe av dette er jo politiske valg. Man kan f.eks velge en skolestruktur eller annet som er mindre effektivt, fordi det er et lokalpolitisk ønske. Det er greit for meg, men da må man si at man har valgt å bruke ressursene mindre effektivt fordi man har valgt å sette noen andre verdier høyere. Det er viktig for meg at vi har kunnskap om hva resultatene er av våre egne valg. Det bidrar denne typen utredninger til, selv om jeg mener vi har et stykke å gå før vi er i land med akkurat å finne de helt operative løsningene.

       Hva er det som da bidrar til mindre effektivitet? Jo, det er flere ting som står i oppsummeringen. Blant annet at hvis det er lite politisk handlingsdyktighet, hvis det er partifragmentering i et kommunestyre, er det vanskelig å få mer effektivitet. Det er ingen tvil om at mye penger gir mindre effektivitet, ifølge denne undersøkelsen. Nå er det ikke småkommunestrukturen som først og fremst trekkes frem, men de små kommunene har jo mindre penger enn de andre. Så er det jo etter min mening en interessant observasjon at en stor sosialistandel i kommunestyrene bidrar til mindre effektivitet, og det forbauser ikke meg. Det er veldig ofte slik at man ikke ønsker å se på noen tiltak som kan bidra til forbedret effektivitet i kommunesektoren, fordi man har bundet seg opp bl.a til faginteressene innenfor kommunespekteret.

       Per Sandberg (FrP) [10:10:22] : Jeg har også registrert det samme som statsråden, at en stor partifragmentering og høy sosialistandel i kommunestyrene henger sammen med lav effektivitet.

       Det statsråden viser til med hensyn til den kompetansen som vi nå skal hente ut for å finne riktig verktøy, er ikke noe nytt. Schei-komiteen fra 1947-48, Christiansen-utvalget, Rattsø I og Rattsø II, oppgavefordeling, maktutredning, Effektutvalget, Distriktskommisjonen - alle disse utredningene har jo pekt i samme retning. Er det ikke slik nå at vi står og tramper og ikke kommer noen vei med å skape en mer effektiv og rasjonell offentlig struktur, særlig når det gjelder kommunestrukturen? Jeg skal ikke nevne fylkeskommunen i denne forbindelse, for statsråden og jeg er vel enige om at den må forsvinne. Men mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Finnes det nå noen nye kort i ermet for å få framdrift i en ny struktur?

       Vi kommer til Stortinget - det er planen fra Regjeringen - neste vår med opplegg for en diskusjon om kommunestrukturen. Da får Stortinget ta en diskusjon om hva man vil med kommunene, og hva de vil med kommunestrukturen i fremtiden. Da vil vi også presentere våre tanker om det.

       Statsråd Erna Solberg [10:14:01] : Jeg har vært opptatt av kvalitet innenfor de kommunale tjenestene fra lenge før jeg ble kommunalminister. Jeg er opptatt av at vi som politikere skal ta valg for det som er politiske valg, hvor vi legger andre verdier enn kvalitet og effektiv bruk av ressursene til grunn. Jeg synes det er helt legitimt at det lokale folkestyret sier at man vil ha spredt bosetning i sin kommune, og at man vil ha et bredt tjenestetilbud. Men da bruker de pengene sine til det istedenfor å høyne pleiefaktoren for den enkelte, istedenfor å gi flere undervisningstimer. Man må ikke pakke vekk de lokalpolitiske valgene som faktisk gjøres, og som bidrar til at man har en mindre effektiv struktur og får mindre kvalitet, og så kommer man i neste runde og sier at det er fordi staten gir for lite penger. Det er lokalpolitiske valg som man av og til må ta ansvar for, og som kan være riktige ut fra det folk i kommunen vil. Men da må man også ta ansvar for at man har valgt vekk noe.

       Jeg er opptatt av at kommunene skal vite mer om kvalitet og hvordan de får kvalitet frem. Derfor har vi gjennomført en rekke tiltak for å belyse dette, som jeg ikke har tid til å gå inn på akkurat nå.

       Det er klart at det ligger et bestemt syn på læring og kunnskapsformidling bak en slik rapport. Min oppfølging til statsråden blir da: Er hun enig i det synet på læring som ligger bak denne rapporten, at det er noe instrumentelt, noe mekanisk, som vi kan få til ved eksempelvis å samle elever i store grupper, og at vi kan få samme effekt som med små grupper, der elevene er sammen med forholdsvis mange voksne, og på den måten skape et godt læringsmiljø og et godt grunnlag for læring?

       Mitt spørsmål er altså: Er statsråden enig i det synet på læring som ligger bak en slik rapport, og de konklusjonene som sier at vi da kan spare forholdsvis mange milliarder i den offentlige skolen?

Statsråd Erna Solberg [10:16:18] : Jeg kan ikke tillegge forskere som har laget en rapport om muligheter for effektivitetspotensial ved å sammenligne kommuner, de beste og de dårligste, et spesielt syn på læring. Dette er argumenter som vanligvis kommer fra de hold som ikke liker resultatene, og som derfor forsøker å mistenkeliggjøre basisen de er gjort på. Dette er en venstresosialistisk innfallsvinkel til å diskreditere forskning basert på akkurat de premissene som forskningen har lagt til grunn. Man sier at det er et effektivitetspotensial. Man sier at man ikke har svar på akkurat hvordan man tar det ut, og det er vi nødt til å jobbe videre med.

       Så må man være klar over at det finnes valg som gjøres lokalpolitisk, som ikke nødvendigvis er begrenset til et læringssyn knyttet til dette. Det er i og for seg interessant. Jeg har bakgrunn som skolepolitiker i Bergen. Der har vi på grunn av språkdeling og tidligere kommunesammenslutning en skolestruktur som gjorde at vi da jeg var skolepolitiker, hadde ca ti stykker i enkelte klasser i enkelte deler av kommunen. Vi klarte ikke å måle bedre læringsvilkår i de små gruppene enn i de som hadde 28 elever på det tidspunktet.

       Ved framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett sist fredag skrøt finansministeren uhemmet av den økonomiske utviklingen i landet. Og oppsvinget i økonomien er merkbart, men dessverre ikke for alle.

       Det er alvorlig at ledigheten fortsatt er på 100.000, samtidig som det er vekst i økonomien. Dette viser at Regjeringens innsats for å få ned ledigheten har vært altfor svak, og mitt spørsmål er: Hvorfor foreslår ikke Regjeringen nå et krafttak for å få ned arbeidsledigheten?

       Statsråd Per-Kristian Foss [10:18:15] : At jeg skrøt uhemmet, tror jeg kanskje er å ta litt hardt i, men det er god grunn, som spørreren også nevnte, for å si at norsk økonomi går godt. Og arbeidsledigheten går ned som følge av det. Men samtidig øker arbeidsstyrken. Det betyr at arbeidsledigheten ikke går så mye ned som den ville gjort hvis arbeidsstyrken ikke hadde økt.

       Samtidig ser vi at nye grupper strømmer til arbeidsmarkedet. Særlig gjelder det kvinner som ikke har vært registrert ledige, men som ønsker seg jobb, og det er jo veldig bra. På den måten øker også yrkesfrekvensen.

       Samtidig ser vi at sykefraværet går ned. Det innebærer behov for færre vikarer. Slik sett er det også noe som virker dempende på nedgangen i ledigheten, men årsaken til det er jo positiv, altså at sykefraværet går ned.

       Vi legger til grunn at nedgangen i ledigheten vil fortsette også inn i neste år, slik den vil fortsette inn i annet halvår i år. Arbeidsmarkedstiltakene er også relativt sett sterkere i annet halvår enn de var i første halvår, idet vi legger til grunn samme størrelse på de ordinære tiltak, men styrker en del av spesialtiltakene overfor yrkesvalghemmede.

       Jeg tror særlig det er grunn til å rette fokus på dem som har problemer med å komme inn både i tiltak og i arbeidsmarkedet som følge av ulike varianter av yrkesvalgshemninger, og under Sosialdepartementets budsjett settes det nå inn spesielle tiltak overfor disse gruppene.

       Det registrerer vi jo. Arbeidsledigheten er rekordhøy på tross av at norsk industri og norsk økonomi går bedre enn noensinne. Og da kan vi jo tenke oss det scenarioet at norsk økonomi gikk på normalmodus og ikke på høygir. Hvor stor hadde arbeidsledigheten da vært? For det finnes altså ingen stimuli i dette budsjettet til at folk skal komme i arbeid - de som ikke naturlig kommer i arbeid.

       Og det er jo det som er den store utfordringen, at det er mange grupper i det norske samfunnet som ikke naturlig finner en plass i arbeidsmarkedet av ulike grunner. Spørsmålet er da: Er Regjeringen tilfreds med dette? For det virker nesten som om Regjeringen synes at dette er godt nok. 5.000 nye i høykonjunktur er ikke godt nok, finansminister.

       Statsråd Per-Kristian Foss [10:22:20] : Det korrekte tallet er 5 800 personer, men jeg er enig i at det ikke utgjør den store forskjellen. Det er ikke korrekt å si at det ikke ligger stimuli i budsjettet. Når vi regner med at AKU-ledigheten vil være lavere i annet halvår enn i første halvår, ligger det jo i det en nedgang. Man styrker altså sysselsettingen. Sysselsettingsveksten er sterkere enn nedgangen i ledigheten.

       Fremfor å sammenligne med tenkte tilfeller i Norge, skulle man kanskje se litt på hva som skjer i andre land. I Tyskland klarer de ikke å få ledigheten ned, der går den opp. Under sosialdemokratisk styre har man nå den høyeste ledigheten siden 1930-årene. I Sverige klarte man heller ikke i fjor å få arbeidsledigheten ned, på tross av høy vekst i økonomien. Norge klarer det andre land ikke klarer: å kombinere høykonjunkturen med sterk økonomisk vekst og nedgang i ledigheten. Det er også i motsetning til hva som skjedde i forrige oppgangsperiode i sysselsettingen, fra 1998 og fremover, hvor vi hadde vekst i sysselsettingen, men ikke nedgang i ledigheten. Det har vi nå.

       Finansministeren har mange forklaringer på hvorfor ledigheten holder seg høy i en situasjon hvor norsk økonomi går godt, og hvor det skapes nye arbeidsplasser, og han viser til at det også er krevende i andre land å få ned ledigheten. Det er til liten trøst for de hundre tusen som er arbeidsledige. All erfaring viser at for hver bølge av høy ledighet blir det mer krevende å få ledigheten ned på et lavt nivå. Jeg tror det hadde vært en fordel om finansministeren hadde lagt like mye engasjement i å få ledigheten ned gjennom ulike tiltak som i å bortforklare hvorfor ledigheten går så lite ned når norsk økonomi går så godt.

Statsråd Per-Kristian Foss [10:24:25] : Og spørsmålet var?

       Etter at budsjettet ble lagt frem, har jeg ikke sett ett eneste forslag fra Arbeiderpartiet eller andre opposisjonspartier som kan bidra til å få veksten opp. Det har derimot vært en ekstrem fokusering på spørsmålet om hvorfor vi ikke skulle selge taxfree på jernbanestrekninger. Det har vært i fokus etter at vi la fram budsjettet. Så jeg etterlyser faktisk alternative tiltak. Dette budsjettfremlegget viser jo at veksten i norsk økonomi er god, den oppjusteres. Vi oppjusterer også anslagene for økonomisk vekst, og vi viser at det fortsatt er nedgang i ledigheten. Det klarer vi.

       Spørreren brukte uttrykket at for hver bølge av økonomisk nedgang er det en tendens til at arbeidsledigheten blir liggende på et for høyt nivå. Jeg pekte på at ja, det skjer internasjonalt, men det skjer ikke i Norge. Vi har tross alt en nedgang i ledigheten, selv om den er noe svakere enn forventet. En av årsakene, som jeg ikke har nevnt hittil, er bl.a at industrien har noen problemer på en del av markedene i Europa som går dårlig, deriblant Tyskland.

       Istedenfor positive tiltak finner vi noe som virker i feil retning, nemlig at det ikke skal bli anledning til å permittere i 42 uker, slik det har vært til nå, det skal bli permanent ordning med kun 26 uker. I noen bransjer er ordresituasjonen slik at de fortsatt trenger å permittere så lenge. Det at permitteringsreglene forandres hvert halvår, gir uforutsigbarhet. Det vil ikke næringslivet ha. Det som står øverst på deres kravliste når det gjelder dette politikkområdet, er: Fjern uforutsigbarheten!

       Jeg tror ikke noe på at permitteringer misbrukes av seriøse arbeidsgivere. De permitterer kun når de trenger det. Hvis de permitterer for mye, mister de fagfolkene sine. Det vet de, og derfor er det ikke noen fare for at det kommer til å bli misbrukt hvis 42 uker blir stående, slik Senterpartiet vil.

       Statsråd Per-Kristian Foss [10:26:47] : Permitteringsperioden her er gjenstand for løpende vurdering. Det har den vært under skiftende regjeringer, for permitteringsperioden skal jo tilpasses konjunktursituasjonen, altså hvilken fare for svingninger det er innenfor bransjer som særlig benytter seg av permitteringer.

       Jeg minner om at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag for 2002 faktisk foreslo det mest radikale kuttet i permitteringsperioden hittil. Så har det med skiftende budsjettforlik vært enighet om at permitteringsperioden ikke skal kuttes så mye som forutsatt, men med en vurdering midtveis i året. Det skjedde også ved budsjettforliket i fjor høst. Derfor har Regjeringen nå vurdert hva som skal skje etter 1. juli. Vi viser bl.a til at nedgangen i ledigheten har vært større innenfor industrien generelt og innenfor bygg- og anleggsnæringen enn over hele linjen. Med andre ord: Næringer som i særlig grad benytter seg av permitteringer, har hatt en større forbedring av sin situasjon enn gjennomsnittet. Det er en del av begrunnelsen for at vi ikke ser behovet for å forlenge permitteringsperioden.

       Men la meg komme til spørsmålet - det er også til finansministeren: Regjeringen anslår i prognosene for revidert budsjett en vekst i offentlig sektor for neste år på 1 %, som er veldig lavt. Det er langt under prognosen for prisstigning neste år. Veksten i privat sektor skulle ha vært tre ganger så høy. Det vil bety at vi til neste år vil se et forsterket bilde av det vi har sett nå og gjennom flere år, nemlig at offentlig sektor taper på bekostning av privat forbruk. Det vil bety at skolene, barnehagene, eldreomsorgen, pensjonistene, alle sammen, vil oppleve den samme smalhans til neste år som det vi opplever nå. Prognosen er altså 1 % 1 % vekst i offentlig sektor er i realiteten en nedgang i offentlig forbruk på viktige velferdsområder. Det som da er min utfordring til finansministeren, er: Er han fornøyd med det? Mener han at 1 % vekst, som da i realiteten ikke er vekst i offentlig sektor, er noe Høyre-regjeringen kan være tilfreds med?

       Ja, jeg er fornøyd med en offentlig sektor som har vist særlig sterk vekst innenfor undervisningssektoren og helsesektoren. FNs utviklingsrapport for 2004 fastslår bl.a at det norske helsevesenet er det beste i verden målt i ressursbruk, tilgjengelighet og nivå på helsetjenestene. Ressursinnsatsen i denne perioden har økt sterkt på et viktig område som helsesektoren, men også innenfor andre områder. Ikke minst gjelder det barnehager og skoler, som jeg nevnte.

       Kan Foss forklare hvordan det vil skade norsk økonomi at disse viktige oppgavene blir løst, særlig i en situasjon der vi har god råd, og der vi kunne fordele veksten mellom privat og offentlig sektor på en bedre måte, slik at ikke velferden og de viktige oppgavene som skal bygge landet, lider, slik som i dag?

       Spørsmålet som ble stilt, var så ledende at jeg må svare nei, det kan jeg ikke forklare. Den mening jeg tillegges, har jeg ikke hatt, har ikke og kommer ikke til å ha. Så hvis man stiller spørsmål slik, får man altså relativt dumme svar. At jeg skal stå her og begrunne hvorfor det vil skade at eldre skulle ha valgfrihet: Jeg har brukt store deler av min politiske innsats på å begrunne at eldre bør få mer valgfrihet enn de har i dag. Det fremgår også av Regjeringens forslag til Stortinget. Jeg har brukt store deler av mitt politiske liv på å begrunne hvorfor vi skal bruke mer penger på undervisningssektoren, og det har også Regjeringen begrunnet i sine dokumenter. Men det som vil skade norsk økonomi, er hvis man tyr til den uhemmede pengebruk som SV står for. Da vil man skade den delen som kalles privat sektor, som skal produsere, og som skal tjene inn, slik at vi kan få velstand for hele landet. Den balansen har SV aldri funnet.

       Min bekymring, derimot, når det gjelder neste års oppgjør for kommunesektoren, er at det ikke er forutsigbart. Innenfor den ene prosent økning som ligger i kommuneproposisjonen nå, er det i frie inntekter 1,3 milliarder kr - 2,3 milliarder kr. Kan finansministeren i større grad garantere at det blir nærmere 2,3 milliarder kr enn 1,3 milliarder kr i frie inntekter i 2006?

       I et tidligere svar viste finansministeren til at lavere vekst i offentlig sektor bidrar til økt vekst i privat sektor - med et visst positivt fortegn, forstod jeg. Og spørsmålet er: Mener Høyre at det fortsatt er rom for en enda lavere vekst i offentlig sektor? Er det Høyres mål at man skal redusere veksten i offentlig sektor enda mer enn det Regjeringen så langt har bidratt til?

Statsråd Per-Kristian Foss [10:38:11] : Hvis spørsmålet stilles til en statsråd, svarer man på vegne av Regjeringen.

       Jeg har litt problemer med å skjønne hele resonnementet som representanten Arnstad legger frem. Står hun her og beklager at det har vært for høy lønnsvekst? Står hun her og beklager at det har vært for gode jordbruksoppgjør - enighet i fire etterfølgende oppgjør? Det har bidratt sterkt også til det private forbruket. Hvordan vil hun bremse det private forbruket hun snakker så negativt om, uten at hun vil øke skattene? De virkemidlene man har til å bremse utviklingen i privat sektor, er å øke skattene. Men det har man, så vidt jeg forstår, tatt til orde for at man bare vil gjøre i begrenset grad. Dette resonnementet henger rett og slett ikke i hop, hvis man ikke vil ty til å øke skattene.

       Vi har hørt at finansministeren er veldig godt fornøyd med 1 % vekst i offentlig sektor til neste år. Kommunalministeren er jo den statsråden som er ansvarlig for en stor del av offentlig sektor, nemlig den kommunale sektor.

       Så mine spørsmål er: Er kommunalministeren tilfreds med en vekst på 1 % i kommunesektoren til neste år? Tror kommunalministeren at det er mulig både å skape nye tjenester for å følge opp befolkningsutviklingen og å fylle de mangler som er i dag, innenfor en slik vekst?

       Statsråd Erna Solberg [10:42:04] : Det er også et faktum at det er opprettet nye tilbud til eldre, det er bygd nye sykehjem, det er flere som har fått hjelp i løpet av denne perioden, både innenfor sykehjem og innenfor hjemmebaserte tjenester. Det undervises mer, det er bygd flere nye skoler - man burde ha reist rundt og sett på noen av de nye skolene som bygges, så hadde man ønsket at man hadde vært skoleelev igjen, rett og slett fordi det er noen praktbygg som bygges, ofte i kombinasjon med idrettsbygg. Det gjøres mye stort og positivt i norske kommuner. Denne evigvarende fokuseringen på der det ikke går så bra - og jeg innrømmer at det er mange steder der det ikke går bra nok - er veldig negativt for alle dem som får det til.

       Vi har driftsresultater i 2004 på 2,4 %. Vi mener vi må opp på et driftsresultat på 3 % for å kunne si at vi er i balanse. Så finnes det etterslep på vedlikeholdssiden som vi er nødt til å forsøke å ta igjen over år. Men vi klarer ikke på ett år å løse dette etter 30 år med unnlatelsessynder på vedlikeholdssiden, det tror jeg de fleste vil skjønne. Men når vi avblåser krisen, er det bl.a fordi - ser vi på KOSTRA-tallene og på dekningsgradene, ser vi på helheten i kommunesektoren - man uten nedgang i velferden i kommunene har klart å gjøre denne snuoperasjonen i kommunesektoren som gjør at vi får bedre driftsresultater. Den eneste sektoren der det er reell nedgang i bruk av ressurser, er innenfor administrasjon. Og jeg mener faktisk at det er et plusspoeng, ikke et minuspoeng. Vi må bruke mindre ressurser på å administrere og mer ressurser på tjenester i kommunesektoren i årene som kommer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:43:47] : Eg er veldig glad for at det er mykje som går godt, at det er mange gode tilbod i Kommune-Noreg. Men det som det sjølvsagt er viktig å fokusera på etter vårt syn, er at det ikkje berre er nokre som skal ha god skule, men alle skal ha ein god skule der dei bur. Alle skal kunna oppleva at dei blir sedde og høyrde når dei har behov for ei god omsorgsteneste. KS - kommunane sin eigen organisasjon - har vist veg i forhold til det som statsråden no påpeikar av manglar. Dei har bedt om 5,7 milliardar kr til neste år for å vareta eit godt driftsresultat, på 3 %, og òg ta tak i vedlikehaldet, både i 2006 og på lengre sikt. Dei har kvalitetssikra tala sine, det får minimale følgjer for rente og inflasjon - det er slik Senterpartiet sitt budsjett med 10.000 fleire tilsette for 2005 òg vart karakterisert. Kvifor då ikkje styrkja kommunane meir?

       Statsråd Erna Solberg [10:44:52] : Det er altså slik at det finnes problemer i kommunesektoren, det finnes problemer i enkelte kommuner, og det finnes kjempestore utfordringer fremover, også i å bygge opp en god eldreomsorg. Men det er også, som også tidligere ordskifter her nå har vist, et effektivitetspotensial som kan brukes for å ta ut noe bedre kvalitet på tjenestene, uten at det trengs netto overføringer som er høyere enn det vi har foreslått. Det er faktisk én av de utfordringene vi burde jobbe mer med, nemlig å sørge for at skattebetalernes penger brukes på best mulig måte. Jeg har dyp respekt for at for hver krone jeg tar inn fra en innbygger i Norge, fjerner jeg noe av deres velferd, deres evne til å betale regningene sine, og da har jeg et ansvar for å forvalte de pengene på best mulig måte. Det har også kommunesektoren. Derfor er 5,7 milliarder kr store penger, som skal hentes inn fra noen, eller det skal brukes mer oljepenger. Da er det interessant - jeg har nettopp registrert i avisen at det er laget et notat i Senterpartiet - at nå begynner Senterpartiet å nærme seg posisjon, tror de, og dermed må de begynne å føre en ansvarlig økonomisk politikk igjen. Det har de ikke gjort i opposisjon i fire år.

       Kommunalministeren var inne på spørsmålet om etterslepet på vedlikehold av offentlige bygninger. Jeg tror flere og flere merker seg at her er det mye som må gjøres. Spørsmålet er rett og slett: På hvilken måte har Regjeringen tenkt å bidra til å gjøre noe i forhold til etterslepet på vedlikehold, og hvilken langsikting tenkning har denne regjeringen omkring det spørsmålet?

Statsråd Erna Solberg [10:47:15] : Hvis vi skulle ta på alvor at alle skulle få et likeverdig tilbud, måtte vi gjort noe radikalt med inntektssystemet for kommunesektoren, som bl.a. Senterpartiet har vært imot lenge. Det er faktisk slik at det er forskjell mellom kommunene i deres evne til å kunne gi et likeverdig tilbud, som ikke er forklart med objektive kriterier, men som bl.a er forklart med at vi gir mer penger til småkommunene, mer penger til Nord-Norge, og vi gir mer med en distriktspolitisk begrunnelse. Jeg bare understreker at hvis vi virkelig var opptatt av at alle skulle ha samme mulighet, ville det vært slik.

       I tillegg kan jeg aldri oppheve at det er forskjeller i evne, kvalitet og beslutningsdyktighet hos kommunepolitikere, på samme måte som det er det her i salen. Det er forskjeller i prioriteringer og annet, som også kommer til å gi forskjeller. Det gir bl.a forskjeller at noen kommuner har prioritert vedlikehold - noen har klart å gjøre det, andre har ikke gjort det. Men når det gjelder satsing på vedlikehold og satsing på opprustning, har det faktisk de siste åtte årene vært en massiv satsing på både skolebygg og eldreomsorg, og nå er det startet en liten satsing - i budsjettforliket med Fremskrittspartiet - på kirkebygg.

       Så jeg gjentar gjerne spørsmålet til kommunalministeren. Veksten som ligger i kommuneproposisjonen, tilsvarer ca 3 milliarder kr. Som jeg påpekte, er én av disse milliardene meget, meget usikker. Da er mitt spørsmål: Er det mulig nå for Stortinget å skape større forutsigbarhet for den veksten som ligger til grunn i kommuneproposisjonen, ved å garantere at frie inntekter vil bli nærmere 2,3 enn 1,3 milliarder kr?

Statsråd Erna Solberg [10:52:02] : Jeg er enig i at det er viktig å sørge for at det er rom for utgiftene i tiden fremover. Det er viktig å sørge for rom for å møte eldrebølgen også i kommunesektoren. Der er ikke pengene det viktigste. Det viktigste er at vi skal ha 40.000 nye årsverk i en tiårsperiode for å gi samme dekningsgrad som i dag. Bare for å opprettholde den samme typen tilbud til en større mengde eldre trenger vi altså 40.000 nye årsverk. Derfor er det svært nødvendig at vi er tilbakeholdne med løfter på alle andre sektorer hvis vi skal klare å oppnå det, for den største ressursmangelen vi kommer til å ha innen den kvalifiserte arbeidskraften som skal hjelpe folk, er de varme hendene. Det er ikke pengene som kommer til å være det største problemet vårt i årene fremover.

       Jeg vil si at jeg faktisk tror det kan være slik at kommunalministeren og finansministeren snakker omtrent som tidligere kommunalministere og finansministere har gjort. Det er jo ikke slik at tidligere finansminister hr. Schjøtt-Pedersen ikke har opplevd at ordførere fra Arbeiderpartiet mente at det var velferdsproblemer i kommunesektoren, og at man trengte mer penger. Det er faktisk en av våre jobber å holde igjen og bl.a påpeke at det er mulig med omstilling og endring for å sørge for å forbedre også velferdstjenestene.

       Statsråd Erna Solberg [10:54:31] : Drammen kommune har nå reåpnet sykehjemsplasser som ble stengt under arbeiderpartistyret der. De har satset mer penger på hjemmehjelpstjenestene innenfor sykepleie, og de sliter for øyeblikket med overforbruk innen andre deler av hjemmebasert omsorg. Det innebærer at de må justere noe på tilbudet, ja, men samlet sett har de altså en betydelig forbedret innsats for de eldre i Drammen kommune. Og det er ikke så rart, det, siden Regjeringen vil gi mer penger til Drammen kommune enn det Arbeiderpartiet har gjort. Dette er en av de kommunene som har vunnet på det inntektsopplegget som denne regjeringen har foreslått og fått gjennomslag for i Stortinget - og som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har stemt imot. Med Arbeiderpartiets opplegg ville Drammen kommune hatt mindre penger, hvis det hadde vært gjennomført, på grunnlag av de endringene de nå har fått.

       Jeg er enig i at det er viktig med trygghet. Det er viktig med trygghet både for hjem og for bolig, og det er viktig med trygghet for jobben i vårt samfunn. Og det er selvfølgelig viktig med trygghet for hvilket velferdstilbud man kan få. Da synes jeg det er viktig at politikere ikke svartmaler slik at man skaper utrygghet.

       Når man ser på de undersøkelsene som flere regjeringer har gjort over lengre tid, om oppfattelsen av hvilke tjenester man får, ser man at kommunesektoren har et « image »-problem. De som får tjenester innenfor hjemmehjelpstjenestene, de som har et tilbud, og de som er i den aldersgruppen som har et tilbud, har faktisk en mye bedre opplevelse av hvilke tilbud som gis i kommunesektoren, enn det den jevne borger har. Hvorfor kan det være slik? Jo, det kan være fordi vi fokuserer på problemene og skaper utrygghet gjennom det, istedenfor å vise at det gjøres mye innenfor eldreomsorgen. Det står tilbud klart mange steder. Men det vil alltid være bølgetopper og nedgang i enkelte kommuner hvor man ikke har sengen der med én gang, og hvor man må gjøre endringer og improvisere for å få det.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [10:56:26] : Tror kommunalministeren virkelig at eldre som får redusert sitt hjemmehjelpstilbud slik at de må vente tre-fire uker på hvert besøk, føler det som et bedre tilbud? Tror kommunalministeren at de eldre i Gaular som ikke får plass på sykehjem, føler det som et bedre tilbud og en større trygghet at de ikke får denne plassen? Mener kommunalministeren virkelig, når hun sier at for å kunne tilby flere eldre en sykehjemsplass og ha flere ansatte i sektoren, at vi må prioritere det? Mener hun virkelig at det er en slik prioritering, når hun velger 23 milliarder kr i skattelettelse, samtidig som f.eks. Gaular må kutte i antall ansatte?

       Drammen kommune ville faktisk ha fått nær 48 mill. kr mer med Arbeiderpartiets opplegg i denne perioden enn de har fått med Regjeringens, på grunn av at Arbeiderpartiet vil bruke mer til velferd og mindre til skatt. Det ville gitt bedre tjenester til de eldre, men det ville også gitt bedre tjenester til skoleelevene. Er det ikke et tankekors for Høyres leder at Høyre og Fremskrittspartiets skattelettelser betales med økt utrygghet for eldre?

       I denne perioden har Arbeiderpartiet foreslått ca 0,7 % større bevilgninger til kommunesektoren samlet enn det Regjeringen har foreslått, og det som er vedtatt i Stortinget. Og man må legge til grunn det som er vedtatt, for det er klart at det spiser noe av forslagene til bevilgninger for neste periode. Hvis ikke fusker vi med tall på en måte som jeg synes er uverdig i den politiske debatten, for da er det bare for å la folk misforstå hva man egentlig står for.

       I 2005 får Drammen en bedre økonomi med vårt opplegg, fordi vi har lagt om inntektssystemet. Og jeg vet at folk i Drammen er fornøyd med at de har fått flere sykehjemsplasser. Eldre mennesker har altså bedre tilbud om mer trygghet, med flere sykehjemsplasser og bedre tilbud innen den tunge eldreomsorgen. Så må man av og til når man har overforbruk i en sektor, justere i løpet av året. Det kan ikke være slik at man ikke skal ha økonomistyring i kommunesektoren. Og det er det Karl Eirik Schjøtt-Pedersen nå anklager Drammen kommune for - at det burde de faktisk ikke hatt.

Presidenten: Minuttet er omme.

       Det blir fire oppfølgingsspørsmål - først Reidar Sandal.

       Reidar Sandal (A) [10:59:01] : I dag er det slik at 120 av kommunane våre er sette under statleg tilsyn. Det utgjer 27 % av kommunane i Noreg. Det har vore ein sterk auke i talet på kommunar på dette området dei siste åra. Det er altså slik at fylkesmennene, som er statlege byråkratar, faktisk har større innverknad på korleis økonomien i kommunane skal vere, enn fleirtalet i kommunestyra og dei folkevalde ordførarane.

       Spørsmålet mitt til kommunal- og regionalministeren er derfor: Korfor er det blitt ein sterk vekst i talet på kommunar som er sette under statleg tilsyn? Er det fordi kommunane ikkje greier å halde orden i eige hus, eller er det fordi desse kommunane får for lite midlar til å løyse oppgåvene sine, særleg innanfor eldreomsorg og utdanning?

Statsråd Erna Solberg [11:00:07] : Det burde glede representanten Reidar Sandal at bortimot 30 kommuner er på vei ut av denne listen. Vi vil sannsynligvis ha godt under 100 ved utgangen av sommeren, basert på de betydelig forbedrede driftsresultatene som nå er i kommunesektoren. Det er én av grunnene til at vi sier at kommunesektoren er på vei ut av en økonomisk vanskelig situasjon.

       Hva er så grunnen til at mange kommuner har kommet i en slik situasjon? Jeg har lyst til å minne om at det var ca 70 kommuner på denne listen da den ble opprettet under arbeiderpartiregjeringen. Vi vil altså ha 20 flere - kanskje 25 flere - nå. Vi har gått igjennom situasjonen, hvor altså Arbeiderpartiet, etter at disse 70 kommunene kom på denne listen, har skreket om krise hver eneste dag. Det har jo ikke vært helt uten grunn, for det har vært en vanskelig situasjon, særlig på grunn av svikten i skatteinntekter, og svikten i skatteinntekter var i 2002 og 2003. I 2002 hadde Arbeiderpartiet 200 mill. kr mer i revidert nasjonalbudsjett til kommunesektoren enn det som var Regjeringens opplegg. Det var det året som entydig viste at flest kommuner meldte seg på denne listen. Kanskje vi burde hatt en mer edruelig debatt om dette. Kanskje vi ikke skulle brukt alle disse signalene på den måten som Arbeiderpartiet bruker dem på nå.

       Jeg synes at statsråden må forklare hvorfor det i den gode økonomiske situasjonen vi har i Norge i dag, skal være kommuner som behøver å kutte i tilpasset opplæring til elever og i hjemmehjelp, og - som i min hjemkommune - vurderer å legge ned sykehjem. Er vi virkelig så fattige i dette landet?

Statsråd Erna Solberg [11:02:38] : Vi er ikke fattige, men vi kan bli fattige hvis vi bare pøser ut mer penger uansett hvor mye penger som brukes i en sektor, og hvis de som skal ha budsjettkontroll, ikke har budsjettkontroll. For det er det representanten Karin Andersen sier.

       Hvis det er slik at man innenfor de lettere hjemmehjelpstjenestene i Drammen kommune bruker mer penger enn det som er lagt inn i budsjettet, skal man da bare fylle på hele tiden, skal man hente penger ut fra andre sektorer, eller skal man bare gå med underskudd uansett? Det er spørsmålet, når man samtidig har satset betydelig mer innenfor Drammen kommune på hjemmesykepleie og på å åpne sykehjemsplasser, altså de tunge hjelpeoppgavene.

       Så er det mulig at det er vanskelig å forstå situasjonen. Min ærbødige oppfatning er at det ikke kan være så vanskelig å forstå at vi er nødt til å ta hensyn også til fremtidens velferd. Vi er nødt til å sørge for en god drift av kommunesektoren, og at fremtidens velferd ikke bedres av at kommuner (presidenten klubber) på nytt går i underbalanse fordi man ikke driver med budsjettstyring. Da er det ungdom, da er det barn, og da er det eldre i (presidenten klubber) kommunesektoren som i neste runde kommer til å bli rammet.

       Per Sandberg (FrP) [11:04:04] : Dette er en evigvarende diskusjon. Den har vært slik i 15 år. Det den egentlig handler om, er ansvarsfraskrivelse fra politikerne, uavhengig av på hvilket nivå politikerne opererer - kommune, fylke, storting eller regjering. Situasjonen blir ikke bedre, for stort sett er dette en ønsket politikk i den enkelte kommune.

       Vi vil alltid ha enkeltsituasjoner, som det er vist til tidligere her. Jeg kan selv vise til et eksempel. Bodø kommune får hard kritikk fordi 83-årige Roald Olsen sultet i hjel i en kommunal omsorgsbolig. Bodø er styrt av sosialister. Jeg kunne gitt en rekke eksempler fra Tromsø, som også er styrt av sosialister. Så denne typen debatt vil alltid være til stede.

       For å få en avklaring og for å få slutt på denne typen debatt og ansvarsfraskrivelse har Fremskrittspartiet gang på gang foreslått at staten skal ha 100 % finansielt ansvar både for eldreomsorg og for skole. Er det ikke nå på tide at også Regjeringen begynner å tenke i de baner som Fremskrittspartiet gjør, for rett og slett å ta ansvar for situasjonen?

Statsråd Erna Solberg [11:05:15] : Jeg mener at det lokale folkestyret er et betydelig bedre nivå når det gjelder å gi gode tjenester til den enkelte for oppgaver som henger sammen. Jeg tror at en fragmentering inn i statlige etater av disse oppgavene kommer til å gi et dårligere velferdstilbud og faktisk et mindre effektivt velferdstilbud enn det kommunesektoren leverer.

       Jeg synes at oppfordringen om å sørge for riktig ansvarsfordeling heller burde gå til norske politikere, som altså ikke respekterer hva som er det lokale folkestyrets ansvar, og som altså bruker talerstolen her til å diskutere prioriteringer som gjøres i et kommunestyre i en by i nærheten, basert på helt feilaktige opplysninger, som enkelteksempler på den såkalte elendigheten, samtidig som den samme kommune kan vise til veldig gode resultater på svært mange områder. Når man velger kommunepolitikere, velger man også politikere som vil gjøre ulike prioriteringer innenfor de sektorene de har ansvar for. Det er kostnadene ved folkestyre. Men samtidig mener jeg at gevinstene er så store at vi faktisk får bedre tjenester og mer effektive tjenester overfor den enkelte brukeren.

       Statsråd Erna Solberg [11:07:40] : Jeg er ganske opptatt av at når vi gjennomfører skattelettelser, skal vi gjennomføre skattelettelser som bidrar til at vi får mer skatteinntekter i fremtiden, at vi får sikrere jobber for folk, at vi bidrar til at velferdssamfunnet vårt i fremtiden utvikler seg og blir bedre.

       Jeg har et politisk virke og mener at det viktigste for meg som politiker faktisk er å sørge for at den neste generasjon overtar et samfunn som er bedre stilt enn det samfunnet som jeg selv har levd i. Da kan ikke jeg forbruke alle ressurser nå, derfor må jeg skape vekstgrunnlag for fremtiden.

       Når vi legger opp til skattelettelser, er hovedtyngden av de skattelettelsene for å bidra til mer nyskaping og flere investeringer og til privat kapitalinvestering i Norge, slik at vi har sikre jobber og sikre skatteinntekter og kan klare også fremtidsutfordringene for dette landet. Da vil også kommunesektoren ha rom for bedre tilbud, istedenfor at vi i fremtiden ikke bygger vekstevnen vår. Og så kutter vi og kutter vi på velferden, som svært mange land i Europa nå sliter med, fordi de ikke har klart å ivareta vekstevnen i økonomien deres.

       Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.

       De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. - Det anses vedtatt.

       Endringene var som følger:

       Spørsmål 4, fra representanten Trine Skei Grande til utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av fiskeri- og kystministeren på vegne av utdannings- og forskningsministeren, som er bortreist.

       Spørsmål 6, fra representanten Ranveig Frøiland til helse- og omsorgsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmålene 8, 9 og 10, fra henholdsvis representantene Marit Nybakk og Øyvind Korsberg til forsvarsministeren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og besvart før spørsmål 1, dvs. først i spørretimen.

       Presidenten: Det første spørsmålet som etter disse endringene vil bli tatt opp til besvarelse, er da spørsmål 8.

Spørsmål 8

       Marit Nybakk (A) [11:09:29] : Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål, som er utsatt fra forrige spørretime, til forsvarsministeren:

       « I Innst.S.nr.234 (2003-2004) om Forsvarets aktiviteter i perioden 2005-2008 var det bred enighet om at arbeidsplassene i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i hovedstadsregionen skulle balansere mellom øst og vest, mer presist mellom Kjeller og Kolsås.

       Hvordan følger Forsvarsdepartementet dette opp? »

Marit Nybakk (A) [11:12:24] : Først generelt: Det har i Oslo-regionen vært viktig at kompetansearbeidsplasser var balansert mellom øst og vest. Nå er det helt riktig, som statsråden sier, at når det gjelder forsvarsarbeidsplasser i sin alminnelighet, er de veldig jevnt fordelt i denne regionen med til dels stor tyngde på Sessvollmoen og Hauerseter, altså i nordre Akershus. Vi har også Kolsås, og vi har Linderud og Oslo sentrum.

       Men det var viktig for oss da vi behandlet St.prp.nr.42 (2003-2004), å sikre at ledelsen for den daværende planlagte driftsdivisjonen skulle forbli på Kjeller. Nå forstår jeg også, med utgangspunkt i det svaret som ble gitt til undertegnede den 2. mars, at man jobber ut fra en annen modell for Forsvarets logistikkorganisasjon enn det Stortinget vedtok i desember 2003. Det statsråden svarte den 2. mars, var vel at hun nå legger dette fram som sak i statsbudsjettet for 2006. Men jeg vil i hvert fall be om at man balanserer ut kompetansearbeidsplasser mellom øst og vest så langt det lar seg gjøre.

Statsråd Kristin Krohn Devold [11:13:36] : Her er det bred enighet om at både Kolsås i vest og Kjeller i øst er viktige kompetansemiljøer for Forsvaret framover. Kolsås vil være sentralt både for IKT-divisjonen og for Materielldivisjonen, og Kjeller vil fortsatt være sentralt innenfor det som i dag skjer i Driftsdivisjonen, selv om divisjonsledelsen krympes fordi man har en mer desentralisert modell, slik Stortinget ble informert om i budsjettproposisjonen for 2005. Nettopp fordi dette spørsmålet har vært vist interesse fra komiteens side, synes jeg det er naturlig i det framlagte budsjettet vi kommer med til høsten, å informere om eventuelle konsekvenser av den nye modellen for den regionen som spørsmålsstilleren tar opp.

       Marit Nybakk (A) [11:14:41] : Jeg har stilt følgende spørsmål til forsvarsministeren:

       « Stortinget bestemte 10. juni 2004 at HV-distriktsstaben for Troms og nordre del av Nordland skulle ligge i Bjerkvik. Omkring denne beslutningen har det vært reist spørsmål, og statsråden har beroliget om at vedtaket skal gjennomføres. Avisen Fremover melder 11. mai at Forsvaret vil legge ned en nybygd satellittstasjon i Bjerkvik, en stasjon NATO vil beholde der.

       Hvorfor skjer dette mot NATOs vilje, og hvilke grep vil statsråden ta for å styrke lokaliseringen av både HV og andre forsvarsrelaterte avdelinger i Bjerkvik? »

Marit Nybakk (A) [11:17:53] : Først tar jeg foreløpig til etterretning det statsråden sier om satellittstasjonene til NATO.

       Så er det HV-distriktet i Bjerkvik. Det var Arbeiderpartiet og regjeringspartiene som sikret flertall, under behandlingen av langtidsplanen for 2005-2008, for det nye sammenslåtte HV-distriktet til Bjerkvik - altså for nordre Nordland og Troms. Vi kan selvfølgelig ikke på noen som helst måte diktere hvor Heimevernet skal øve. Men det kan virke provoserende dersom man velger å legge all treningsvirksomhet til det som var det alternative lokaliseringsstedet, nemlig Setermoen. Selv om HV skal øve sammen med Hæren, er det viktig at vi også bruker øvingsfeltene i f.eks. Harstad, Ramsund og Bjerkvik. Jeg vil i grunnen bare be statsråden om at hun sikrer at det ikke virker som om HV likevel blir delt mellom Setermoen og Bjerkvik.

Marit Nybakk (A) [11:20:04] : Bare kort: Jeg tror det er nødvendig at ledelsen i Heimevernet kommuniserer klart og tydelig at det nye HV-distriktet skal være i Bjerkvik, og at man også ser om man kan opprettholde HV-lageret. Så vidt jeg skjønner, skaper det nå også uro at man uten at HV-distriktet engang er etablert, begynner å demontere et HV-lager.

       Jeg vil bare be statsråden om at ledelsen i Heimevernet nå kommuniserer klart og tydelig, eventuelt drar til Bjerkvik og sier fra, hvordan dette skal være.

Statsråd Kristin Krohn Devold [11:20:42] : Her ønsker jeg bare kort å bemerke at hele lagerstrukturen til Forsvaret gjennomgås for å kunne forenkles, og nettopp det at vi går over fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar, gjør at vi har redusert lagerbehov, og en del av effektiviseringen i Forsvaret ligger jo nettopp i å kunne klare seg med færre lagerarealer, det ligger som et overordnet premiss.

       I tillegg vil jeg gjerne få nevne at det foregår en evaluering av Forsvarets ulike skyte- og øvingsfelt for å kunne anbefale hvilke som skal beholdes og hvilke som skal avhendes. Denne prosessen skal avsluttes 1. oktober 2005, og må selvfølgelig gå sin gang, også for de øvingsfelt som ligger i nærheten av Bjerkvik.

       Øyvind Korsberg (FrP) [11:21:37] : Jeg har følgende spørsmål:

       « Ifølge NRK Troms 12. mai skal « Ammunisjonslageret på Olavsvern i Tromsø legges ned i år. Det betyr at det ikke lenger blir mulig for Sjøforsvarets fartøyer å få tak i tyngre ammunisjon i Nord-Norge ». Dette blir lett tolket som et signal om en ønsket svekkelse av norske interesser i nordområdene. Stortinget har flere ganger debattert omstillingen i Forsvaret, men det har ikke blitt nevnt at basen skulle bygges ned ytterligere.

       Hvorfor ble ikke dette omtalt ved behandlingen av St.prp.nr.42 (2003-2004)? »

Øyvind Korsberg (FrP) [11:24:14] : Jeg takker for svaret.

       Det er riktig, som statsråden sier, at kystjegerne ble foreslått lagt til Olavsvern, men Stortinget vedtok ikke dette. Men det står heller ingenting om at Stortinget ønsket å redusere aktiviteten på Olavsvern ved å legge ned ammunisjonslageret. Det er heller ikke omtalt i proposisjonen fra Regjeringen. Det er ikke nevnt med et eneste ord, så jeg må si at jeg er litt forundret over den måten statsråden nå legger fram denne saken på i spørretimen.

       Hvis det er sånn at man her gjør en omstilling, er det da omtalt i revidert statsbudsjett? Der har man jo muligheten til å omtale det. Synes ikke statsråden at det er uheldig at det under omstillingsprosesser stadig vekk kommer nye drypp utenom de ordinære meldingene som Stortinget får?

Statsråd Kristin Krohn Devold [11:25:15] : Når det gjelder utformingen av organisasjonen FLO, er en betydelig del av dette i dag delegert til forsvarsledelsen, som utformer sine løsninger i tett samarbeid med berørte organisasjoner. Imidlertid var det et veldig klart premiss i St.prp.nr.42 at Forsvaret skulle omorganisere seg, fra at ca 60 % av Forsvarets virksomhet er støttevirksomhet og 40 % operativ virksomhet, til det motsatte.

       Det innebærer nettopp at man vektlegger å effektivisere støttevirksomheten, slik man her gjør på ammunisjonssiden, der man altså klarer seg med to lokaliseringssteder i Nord-Norge istedenfor tre, en reduksjon som Sjøforsvarets generalinspektør støtter, fordi det rett og slett frigjør ressurser til mer operativ virksomhet.

       Jeg synes denne framgangsmåten er helt i tråd med det som ligger til grunn for St.prp.nr.42. Men jeg vil gjerne understreke at tilstedeværelse i Nord-Norge er høyt prioritert fra denne regjeringen. Det gjør seg også gjeldende i de lokaliseringer som er valgt for Forsvaret for øvrig.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:26:26] : Jeg synes det er litt merkelig at man kan si at man prioriterer tilstedeværelse i Nord-Norge høyt, når man faktisk legger ned, fra tre til to lokaliseringssteder, for slik man nå er i ferd med å gå fram, blir det neste spørsmålet man egentlig vil stille: Når er det ingen igjen?

       Jeg synes at det er ganske merkelig at man ikke kan informere Stortinget om en såpass stor strukturell endring som den forsvarsministeren her legger opp til. Det vitner om at forsvarsministeren nærmest kjører sitt eget løp også på dette området.

       Når man skal gjøre omstruktureringer utenfor de ordinære proposisjonene i framtiden, vil statsråden da sørge for å orientere Stortinget på en høvelig måte?

Statsråd Kristin Krohn Devold [11:27:20] : Jeg finner det alltid både nyttig og viktig å informere Stortinget om den pågående omleggingen, både av logistikkorganisasjonen og av Forsvarets militære organisasjon. Men det er ikke slik at alle enkeltjusteringer mellom lager og strukturenheter blir gjenstand for stortingsvedtak. En god del av disse er faktisk delegert til Forsvarets militære organisasjon.

       Det som er viktig, er at man faktisk får ivaretatt de operative behovene til de tre forsvarsgrenene, herunder Sjøforsvaret. Det er det Regjeringen legger til rette for når vi fokuserer både på marinejegerne i Tjeldsund, kystjegerne i Harstad, økt alliert trening i Porsanger, oppgraderte Orion-fly som kan støtte Kystvakten i sin aktivitet, nye kystvaktfartøy med økte budsjetter og betydelige nye investeringer når det gjelder sjøforsvarsfartøy som MTB-er og fregatter. Det er nettopp for å kunne være til stede i nord. Men det er altså ikke antall lager eller antall logistikkenheter som gir operativ evne.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 1.

Spørsmål 1

       Steinar Bastesen (Kp) [11:28:43] : Jeg har et spørsmål til landbruks- og matministeren:

       « Bøndene er bekymret for at lønnsomheten blir stadig svakere for tradisjonelle familiegårdsbruk og mindre småbruk, bruksstørrelser som av mange er sett på som limet i Bygde-Norge. Bøndene er matprodusenter og står for en aktiv distriktspolitikk.

       Mener statsråden at bøndene har grunn til bekymring over den landbrukspolitikk som blir ført, eller mener han at dagens landbrukspolitikk er i samsvar med ønsket om en livskraftig distriktspolitikk og et levende Bygde-Norge? »

       Statsråd Lars Sponheim [11:29:23] : Det er med en viss undring jeg registrerer at representanten Bastesen spør om jeg mener det er grunn til bekymring for den landbrukspolitikken Regjeringen og jeg fører. Det mener jeg ikke, tvert om. Vi fører den politikken nettopp fordi vi mener det er riktig politikk i forhold til de utfordringene næringen og bygdene står overfor, og med en nødvendig avveining av de ulike kryssende hensyn som all politikk står overfor. Og som Bastesen sikkert har registrert, har denne regjering gjort det uten brudd i forhandlingene med jordbrukets organisasjoner i fire år.

       Målet for politikken er nettopp å legge til rette for livskraftige bygder med et bredt spekter av næringsaktivitet også framover, å legge til rette for at de som vil satse på en næring med utgangspunkt i landbrukseiendommene, får mulighet til det, å legge til rette for økt lønnsomhet, og at muligheter som tidligere ikke ble utnyttet, nå i større og større grad blir det.

       Det er ikke mulig å tenke seg livskraftige bygder framover med grunnlag i et bilde av det gamle tradisjonelle jordbruket med låst struktur uten endringer over tid. Blant annet fordi vi er et høykostland med vanskelige produksjonsforhold i en stadig åpnere økonomi med kraftig teknologisk utvikling, er utvikling nødvendig - utvikling mot et mer effektivt og konkurransedyktig jordbruk, men også et mer mangfoldig landbruk som utnytter de markedsmulighetene som finnes, med grunnlag i landbrukseiendommenes mange ressurser og egen kompetanse og interesser.

       Svaret på spørsmålets første ledd er nei, og svaret på spørsmålets andre ledd er ja. Politikken er i samsvar med ønsket om et levende Bygde-Norge. Den skal, blant mye annet, legge til rette for det også framover.

       Har årets jordbruksoppgjør en slik vinkling at det er de brukene som lever av matproduksjon, også de mindre brukene - de mest sårbare brukene - i Nord-Norge, på Vestlandet og på Østlandet og i dalførene innenfor, som kommer best ut? Er den landbrukspolitikk som nå føres av Regjeringen, et uttrykk for framtidens forvaltning og eiendomsoverdragelse av naturressurser?

       Statsråd Lars Sponheim [11:31:44] : Jeg kan vise til at vi rett før pinse inngikk en avtale med begge fag- og næringsorganisasjonene i jordbruket. Når vi blir enige med de partene - bøndenes egne representanter - må vi legge til grunn at det er den riktige politikken som blir vedtatt.

       Jeg har lyst til igjen å understreke det jeg sa i mitt svar, at samarbeidsregjeringen har inngått avtaler med landbrukets organisasjoner sammenhengende i fire år, og det er historie. Det er ingen andre regjeringer som har klart å levere en så stor harmoni i landbrukspolitikken som det dette representerer, og jeg mener dette er det riktige svaret på utfordringene. Det blir litt mer effektive bruk. Det ser vi i kraft av at det i hvert fall er mange år siden ønsket om å investere i jordbruket har vært større enn det det er nå. Satsingsviljen er stor. I tillegg åpnes det for mange som satser på alternativer. Dette er i ferd med å utvikle et mer robust jordbruk for bygdene - langs kysten, i Nord-Norge og på Vestlandet - enn det vi har hatt tidligere, og det trenger vi.

       Steinar Bastesen (Kp) [11:32:43] : Jeg takker igjen statsråden for svaret.

       De grønne flekkene får jeg lov til å leie hvis de ligger ved et gårdsbruk, og de brune flekkene som er kommet i stedet, hvis de ikke ligger der.

       Ifølge forskerne har Landbruksdepartementet i en årrekke redusert bevilgningene til de statlige planteinstituttene som driver med forskning på nye plantesorter. Det har nylig dukket opp forslag om å overlate eiendomsretten til plantefrø til noen få, men særlig til én stor bedrift. Vil statsråden øke bevilgningene til planteinstituttene og gjennomføre en diskusjon på Stortinget om omlegging av eiendomsretten til plantefrø? Hvilken betydning vil en slik omlegging få for bøndenes framtidige inntekter?

       Statsråd Lars Sponheim [11:33:28] : Det er en helt annet realitet representanten her tar opp. Til det kan jeg vel si at planteforskningen i Norge er omfattende, og det er Stortinget nettopp orientert om gjennom revidert nasjonalbudsjett, og gjennom en stor omorganisering hvor all planteforskning skal samordnes i noe som skal hete Bioforsk. Det skal bli et enda mer kraftfullt forskningsinstrument ved at det skal sørge for at vi har oppdatert kunnskap og får ny kunnskap når det gjelder den nødvendige planteforskning, bl.a om biologisk forskning, som skal styrke landbruket og gjøre det mer bærekraftig og mer lønnsomt over tid.

       Spørsmålet om hvem som skal eie framtidige sorter og ta kostnadene ved å utvikle framtidige sorter - ikke dem vi har i dag, men dem som skal utvikles framover - er en annen og veldig omfattende problemstilling, som nylig har vært ute på høring. Stortinget vil selvsagt bli gjort kjent med om Regjeringen har tenkt å fremme en endret politikk på dette området. Det har Regjeringen ikke gjort. Det er kun et høringsutkast som nå har vært ute.

       Odd Roger Enoksen (Sp) [11:34:36] : Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

       « Da Veterinæravtalen ble vedtatt, var det en klar forutsetning for Stortingets godkjenning at det ble satt av tilstrekkelige ressurser til en effektiv gjennomføring av nødvendige nasjonale kontrolltiltak for å hindre en forringelse av helsetilstanden for mennesker og dyr. I 2004 lå Norge under det antall prøver som EU krever undersøkt for at vi skal opprettholde vår status i Europa.

       Hvilken strategi har statsråden for å opprettholde den gode norske dyrehelsa? »

       Statsråd Lars Sponheim [11:35:05] : Representanten Enoksens spørsmål berører dels overvåkingsprogrammer som tas på bakgrunn av krav i EØS-basert regelverk, dels nasjonale tiltak som gjennomføres i tillegg til det som følger av Norges EØS-forpliktelser.

       Mattilsynet gjennomfører omkring 70 ulike programmer for å overvåke tilstanden på matforvaltningsområdet. En rekke av disse ble etablert som kompenserende tiltak ved utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1, jf. St.prp.nr.6 (1998-1999). I tråd med det som er anført i St.prp.nr.1 (2004-2005), og som en del av effektiviseringsarbeidet, gjennomfører Mattilsynet en gjennomgang av samtlige programmer som ble utført av de ulike virksomhetene som gikk inn i Mattilsynet. Programmene er også vurdert i forhold til internasjonale forpliktelser og kost-nytte-effekter ved programmene. Allerede i 2005 er enkelte av disse programmene avviklet eller redusert. Programmer som er fjernet eller redusert, vil etter Mattilsynets oppfatning gi små negative effekter i forhold til de målene som er satt for overvåking og kontroll.

       Når det gjelder de prøver som EU krever undersøkt, har det vært en utvikling over flere år med krav om økt prøvetaking, spesielt på TSE-området. TSE inkluderer både kugalskap - BSE - hos storfe og skrapesyke hos småfe.

       Tallene for både BSE- og skrapesykeprøver viser at Norge ligger noe under kravene. Avviket er størst når det gjelder skrapesyke hos småfe.

       Krav til prøvetaking er volummessig størst for småfe. Her har det i praksis i lengre tid vært problemer med å få undersøkt selvdøde dyr i det omfang regelverket krever. Årsaken til denne situasjonen er sammensatt. Jeg kan f.eks nevne rent praktiske forhold som manglende varsling fra dyreeier og lange avstander.

       Norge sender regelmessig inn rapporter med statistikk og er i kontinuerlig dialog med ESA, kommisjonen og de andre EØS-landene om disse spørsmålene. Vi har ikke mottatt signaler som tyder på at avvikene i prøvetaking skulle sette Norges status i fare.

       EU har nylig vedtatt rettsakter på TSE-området som medfører økte utgifter til prøvetaking av småfe. Regjeringen har fulgt opp dette i forslag til revidert nasjonalbudsjett.

       Gjennom matforvaltningsreformen og etableringen av Mattilsynet har vi fått ett tilsyn som kan se ulike risikofaktorer i forhold til både dyre- og folkehelse i hele matkjeden. Dette gir mulighet til, i større grad enn tidligere, å målrette tiltakene for å oppnå størst mulig dyrehelsemessig effekt.

       Mattilsynets oppfatning er at dyrehelsen i Norge er meget god, og at vi har god kontroll med situasjonen. Resultatene fra overvåkings- og kontrollprogrammene er meget tilfredsstillende, og det er ikke noe som tyder på at vår gode dyrehelsemessige sykdomsstatus er endret de siste årene.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:37:53] : Det statsråden nå sier, burde langt på vei være beroligende. Når det ikke fullt ut er det, skyldes det delvis et brev statsråden har mottatt den 22. april i år fra Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, hvor de påpeker betyningen av å ha en god dyrehelse både i forhold til å kunne stille strenge krav ved import av dyr, og ikke minst også i forhold til eksport av f.eks avlsmateriale, som foregår. De påpeker i dette brevet at etter at Mattilsynet er etablert, er det husdyrnæringens inntrykk at forståelsen for viktigheten av dette arbeidet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Man hevder i dette brevet, som næringskomiteen har fått en kopi av, at reduksjonen i antall programmer og antall prøver har gått for raskt og for fort i forhold til den linje man burde legge seg på.

       Jeg registrerer hva Regjeringen sier i revidert, men mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden følge opp i forhold til de påstander som fremmes i dette brevet, og se nærmere på om det er behov for å styrke innsatsen?

Statsråd Lars Sponheim [11:39:07] : Jeg har lyst til å ta tak i det representanten begynte med i sitt tilleggsspørsmål, nemlig om dette svaret gir grunnlag for å berolige representanten. Det mener jeg definitivt det gjør. Det er god dyrehelse, situasjonen er under kontroll, og den er under løpende vurdering av de beste fagfolk vi har. Hvis situasjonen skulle kreve økt ressursinnsats, tar Regjeringen hensyn til det. Slik situasjonen nå var ved dette reviderte nasjonalbudsjett, bevilget Regjeringen 5 mill. kr ekstra for å gjennomføre de nye krav til TSE-testing.

       Jeg vil understreke at vi har et oppegående og godt mattilsyn, som løpende vurderer situasjonen, alle synspunkter og innspill, og foretar en faglig vurdering av dette. Styrken nå i forhold til for noen år siden, er at vi har et felles mattilsyn som kan se hele dette fagspekteret under ett og sikre at pengene blir satt inn der de har størst kost-nytte-effekt, og der hvor det er mest nødvendig for å sikre og kunne gi slike beroligende signaler som jeg har grunnlag for å gi her i dag. Jeg føler meg sikker på at dette blir fulgt opp på den beste måte.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:40:09] : Det er ingen tvil om at vi har en god dyrehelse, og nettopp det at vi har en slik god dyrehelse, skyldes at vi har drevet med streng kontroll ved import og et sterkt forebyggende arbeid. Det er derfor ikke nødvendig bare å bevilge ekstra penger til programmer eller prøver som vi blir pålagt å ta, men også i aller høyeste grad å ha fokus på forebyggende virksomhet. Det er etter min oppfatning den langt viktigste delen i et langsiktig perspektiv i forhold til å opprettholde den gode dyrehelsen. Det er nettopp der, i forhold til det langsiktige arbeidet for å ivareta dyrehelsen, denne organisasjonen påpeker at de føler at Mattilsynet ikke har tilstrekkelig fokus.

       Jeg registrerer at statsråden er fornøyd med det Mattilsynet gjør. La oss håpe at det også i et langsiktig perspektiv vil være like stor grunn til å være fornøyd.

Statsråd Lars Sponheim [11:41:01] : Jeg deler det håpet, og jeg skal love at Regjeringen skal gjøre hva den kan for at dette håpet også blir til virkelighet.

Spørsmål 3

       Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:41:21] : Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:

       « I forbindelse med behandlingen av ny straffelov var komiteen opptatt av utilregnelige som har begått alvorlig kriminalitet. Det ble i denne sammenheng vist til RIBO Attføringssenter i Saltdal. Komiteen fremmet også et enstemmig forslag om avtaler vedrørende gjennomføring av tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern og § 12-soning i straffegjennomføringsloven.

       Hva vil statsråden gjøre for å følge opp Stortingets ønske og henvisning til bl.a. RIBO Attføringssenter og den kompetanse de besitter? »

       Statsråd Odd Einar Dørum [11:41:51] : Straffeloven slår fast at personer som er vurdert som utilregnelige, ikke skal idømmes fengselsstraff.

       Ved en endring i straffeloven som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det innført tre nye særreaksjonsformer:

       Særreaksjonen forvaring kan idømmes personer som har begått alvorlig kriminalitet, og som vurderes som til-regnelige, jf. straffeloven § 39 c. Forvaringsdømte som har særlige omsorgsbehov, kan prøveløslates til kommunale omsorgstiltak. I hovedsak vil det være aktuelt å etablere tiltak i hjemkommunen, men i tilfeller der dette ikke er mulig, kan det etableres tiltak i en annen kommune eller på en institusjon. Hvilken kommune eller institusjon det i så fall kan være aktuelt å nytte, vurderes konkret i den enkelte sak ut fra domfeltes behov.

       Dømming til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg er aktuelt for lovbrytere som på gjerningstiden var psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad, og følgelig straffrie etter straffeloven § 44.

       Lovbrytere som dømmes til tvungent psykisk helsevern, blir omfattet av bestemmelsene i psykisk helsevernloven. Så lenge vedkommende skal være tilbakeholdt med tvang, må dette være i en institusjon som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Dette betyr bl.a at institusjonen må være bemannet med kvalifisert personell samt ha en materiell standard som er forsvarlig for tvungent psykisk helsevern.

       Når det gjelder dømming til tvungen omsorg, skal denne særreaksjonen utholdes i en fagenhet innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Hvis hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler imot det, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten. En slik avtale som dette vil også kunne inngås med ulike attføringsinstitusjoner dersom fagenheten finner dette faglig forsvarlig.

       Det er det ordinære helsevesenet som har ansvar for behandling av innsatte i fengsel. For domfelte som er idømt fengselsstraff, kan straffen i henhold til straffegjennomføringsloven § 12 i særlige tilfeller gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon. Eksempler på slike institusjoner er behandlingskollektiver, sykehjem, ettervernshjem eller lignende. Det forutsettes at opplegget er sikkerhetsmessig forsvarlig, og at det ikke er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen.

       Ved dømming til tvungen omsorg, forvaringsdom eller fengselsstraff gjøres det i enkelte tilfeller avtaler med institusjoner. Avtalene gjøres ut fra den enkeltes spesielle behov og en grundig faglig vurdering av behandlingstilbudet. Jeg vil bl.a i dialog med helsemyndighetene følge opp Stortingets anmodning. I slike tilfeller kan RIBO Attføringssenter og andre institusjoner med spesialkompetanse være et viktig supplement til statlige institusjoner.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:44:21] : Jeg vil først takke justisministeren for et godt svar.

       Det er vel slik at mangfoldet blant de kriminelle er like stort som mangfoldet i denne salen på mange måter. Det betyr også at vi har behov for å fokusere på samfunnets behov for sikkerhet. Det betyr at man må ha en stor bredde i antall tiltak som kan iverksettes bl.a for å sikre samfunnet. Det som vi her er inne på, er et grenseland mellom justis- og helsesektoren som nok gjør at man kan få utfordringer faglig, men kanskje også organisatorisk. Jeg vet at justisministeren er opptatt av at grensene ikke skal være så markante, men at det skal gis en mulighet mellom de ulike faginstansene. Derfor ønsker jeg å høre om justisministeren har noen spesielle tanker om det er slik at finansieringsordningen i dag for denne type straffegjennomføring og § 12 er klar, i og med at det ligger en uklarhet der som justisministeren ser for seg at man må jobbe videre med for å finne gode løsninger på.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:47:18] : Jeg kan bekrefte, som representanten og jeg lenge har ønsket, at det i revidert nasjonalbudsjett er lagt opp til prosjekteringsmidler for et nytt fengsel med 100-125 plasser i Indre Salten, og da innenfor husleiefinansieringsordningen til Statsbygg. Vi har også sagt, som representanten er kjent med, at dette bør vi se i sammenheng med Bodø fengsel. Vi gjør jo faktisk en del spennende ting i dette området nå. Vi har f.eks en ordning der vi prøver å fange opp ungdom før de risikerer å snuble borti kriminalitet, fordi vi bl.a i Bodø og området rundt har et veldig godt og åpent forhold mellom barnevern, politi og andre gode krefter. Jeg ser det slik at etablerer man en faginstitusjon i et område, så bør man også i forhold til faginstitusjonen skape praktiske samarbeidsordninger. Jeg vil ikke forskuttere noe i forhold til Salten, men vi har f.eks en forvaltningssamarbeidsavtale mellom Trondheim fengsel og Trondheim kommune. Slike avtaler som skal bygge bro og sørge for at praktikere møter praktikere, er mitt ideal, og representanten har nå på en kyndig og grei måte tegnet Salten-landskapet klart og tydelig for landets justisminister.

Spørsmål 4

       Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Trine Skei Grande til utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av fiskeri- og kystministeren på vegne av utdannings- og forskningsministeren, som er bortreist.

       Trine Skei Grande (V) [11:48:41] : Det er mye spennende forsknings- og utviklingsarbeid som skjer i de nordiske sentra for fremragende forskning. Spørsmålet mitt er:

       « Hva kan statsråden gjøre for å sikre at de nordiske sentra for fremragende forskning kan bli ytterligere styrket som forskningsmiljø i en internasjonal sammenheng? »

       Statsråd Svein Ludvigsen [11:48:58] : Svaret er at Regjeringen og statsråden gjør mye med det. Norge skal sammen med de øvrige nordiske landene bidra til at Norden blir både en attraktiv og verdensledende forskningsregion og en plattform for ytterligere styrket internasjonalt samarbeid. Denne vektleggingen av nordisk forskningssamarbeid er understreket i forskningsmeldingen, som nå ligger til behandling i Stortinget.

       Nordisk Ministerråd har gitt økt prioritet til samarbeid innenfor forskning de siste årene. Sentrene for fremragende forskning er ett av fire hovedvirkemidler i Ministerrådets satsing på forskningssamarbeid.

       De nordiske sentrene for fremragende forskning skal fremme forskermobilitet, utdanning og utveksling mellom nordiske forskergrupper gjennom etablering av nettverk med minst tre nordiske land eller geografiske sentre. Forskerutdanningen skal spesifikt inngå i én eller flere av sentrenes aktiviteter. De nordiske sentrene for fremragende forskning er derfor viktige virkemidler for å fremme kvaliteten i forskningen i Norden.

       Pr. i dag finnes det syv sentre for fremragende forskning som Ministerrådet er med og finansierer sammen med de nasjonale forskningsrådene. I 2003 startet fire sentre under programmet globale forandringer. Programperioden som strekker seg fra 2002 til 2007, har en årlig finansieringsramme på minst 10 millioner danske kroner. I fjor startet så tre sentre innen molekylær medisin. Her er programperioden fra 2004 til 2009, og den årlige finansieringen er på minst 9 mill. danske kroner.

       I tillegg til disse sentrene innen naturvitenskap og medisin gis det støtte til fem forskerskoler innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige områder. Forskerskolene startet i 2004 på initiativ av Nordisk forskerutdanningsakademi, NorFA. Formålet med disse forskerskolene er å øke mobiliteten i Norden, å styrke forskerutdanningen og å utvikle modeller som kan forbedre forskerutdanningen i de enkelte land og i Norden som helhet. Hver forskerskole har da en rammebevilgning på ca 1 mill. norske kroner pr. år i tidsrammen 2004-2008.

       For så å effektivisere forskningssamarbeidet mellom de nordiske landene ble NordForsk opprettet i januar i år som et selvstendig organ under Ministerrådet Utdanning. NordForsk forvalter FoU-midler fra Nordisk Ministerråd. Midlene skal brukes til å utløse midler fra nordiske forskningsråd til felles satsinger. NordForsks suksess vil være avhengig av at de nordiske forskningsrådene aktivt utnytter de mulighetene som nordisk samarbeid gir, og, som jeg sa innledningsvis, forskningsmeldingen som ligger til behandling i Stortinget, trekker opp nettopp dette perspektivet.

       La meg også legge til at NordForsk har ansvar for nordisk samarbeid innen forskning og forskerutdanning samt samarbeid og koordinering med Nordisk innovasjonssenter. NordForsk skal være et organisatorisk rammeverk for å fremme samarbeid mellom de nordiske landenes forskningsråd eller tilsvarende forskningsfinansierende institusjoner. Forskningsrådet har en representant i NordForsks styre.

       Satsingen på de nordiske sentrene for fremragende forskning vil være et av de fremste virkemidlene som NordForsk skal prioritere når NordForsk skal utforme sin strategi for tiden framover.

Trine Skei Grande (V) [11:53:34] : Jeg er veldig glad for svaret.

Spørsmål 5

       Bendiks H Arnesen (A) [11:53:53] : Jeg har et spørsmål til fiskeri- og kystministeren, som også er nordisk samarbeidsminister:

       « Ved sesjonen i Stockholm 2004 vedtok Nordisk Råd en rekommandasjon hvor vi anbefaler Ministerrådet i sitt arbeid med retningslinjer for samarbeid med Nordvest-Russland å inkludere tiltak til støtte for urbefolkningen i regionen.

       Hvordan vurderer statsråden fremdriften i arbeidet med å utarbeide retningslinjer for samarbeidet med Nordvest-Russland, samt hvordan det arbeides med å følge opp anbefalingen om å inkludere støtte til urbefolkningen i regionen? »

       Statsråd Svein Ludvigsen [11:54:29] : Her har jeg godt nytt å oppdatere stortingsrepresentanten og Stortinget på.

       Nordisk Ministerråds retningslinjer for samarbeid med Nordvest-Russland ble vedtatt av samarbeidsministrene allerede den 10. desember 2004, kort tid etter sesjonen. Samtidig vedtok vi nye retningslinjer for samarbeidet med Estland, Latvia og Litauen. Årsaken til denne nyorienteringen av det vi tidligere kalte nærområdesamarbeidet, var behovet for oppdateringer av det nordiske samarbeidet med både Nordvest-Russland og de baltiske land, ikke minst på bakgrunn av de mange utfordringene i Nordvest-Russland og de baltiske lands EU-medlemskap.

       I etterkant av vedtaket om nye retningslinjer for Nordvest-Russland er vi nå i ferd med å utarbeide et eget russlandsprogram for Nordisk Ministerråd. Det vil etter planen bli oversendt til Nordisk Råd som et ministerrådsforslag i forbindelse med høstens sesjon i Reykjavik. Den overordnede ambisjonen med Russlandsprogrammet er at det nordiske samarbeidet med Nordvest-Russland skal bli mer fokusert og mer målrettet.

       Når det gjelder tiltak til støtte for urbefolkningen i Nordvest-Russland, vil Ministerrådet overveie dette i sin oppfølging av retningslinjene. Retningslinjene viser konkret til at Ministerrådet allerede i flere år har finansiert ulike aktiviteter med fokus på urbefolkninger og miljø i samarbeid med Arktisk Råd. Urbefolkninger i Arktis inngår som et prioritert område i Ministerrådets eget arktiske samarbeidsprogram. Dessuten er Ministerrådet godt i gang med å styrke dialogen og det konkrete samarbeidet med Barentsrådet, som har en egen arbeidsgruppe for samarbeid med urfolk i regionen. Her viser jeg også til stortingsmeldingen om nordområdene som Regjeringen har lagt fram, som ligger til behandling i Stortinget, og som har synspunkter og forslag som tenderer inn på disse områdene.

       I tillegg har samarbeidsministrene og sametingspresidentene i fellesskap nedsatt en arbeidsgruppe som utreder hvordan man kan få etablert en dialog med russiske samer og myndigheter med sikte på informasjonsutveksling om samiske spørsmål av felles interesse. I den forbindelse er det bestemt at det skal avholdes et seminar i løpet av 2005, og deretter skal det utarbeides en egen handlingsplan for dette arbeidet. Det har vi forventning til, ikke minst fordi både samarbeidsministrene og sametingspresidentene har en uttrykt målsetting om og vilje til å forbedre tiltakene.

       La meg til sist, bare for ordens skyld, også nevne at de støtteordningene som Ministerrådet har i dag som retter seg mot Nordvest-Russland, selvsagt også kan benyttes av urbefolkningen til urbefolkningssaker og -spørsmål.

Bendiks H Arnesen (A) [11:57:23] : Jeg takker statsråden for et grundig svar.

       Dette året vi er inne i, har Norge formannskapet i Barentsrådet, og 2005 er utpekt som et urfolksår i Barentssamarbeidet. Neste år har Norge formannskapet i Nordisk Ministerråd, og Norge overtar formannskapet i Arktisk Råd høsten 2006. Her har altså Norge en meget god mulighet til å sette sitt tydelige preg på samarbeidet i nordområdene. Urfolkene bør, etter min mening, forbli høyt på agendaen i den sammenheng, som de var det under årets formannskap i Barentsrådet.

       Jeg har lyst til å spørre statsråden om hvordan han ser på mulighetene for å koordinere dette arbeidet for å sikre at det blir resultater ut av det, og at man på den måten kan sette et norsk preg på dette arbeidet.

Spørsmål 6

       Fra representanten Ranveig Frøiland til helse- og omsorgsministeren:

       « Nevrokirurgi er eit høgspesialisert fag, ofte kompliserte og risikable inngrep. Kirurgane treng trening, og det er semje om at ein treng eit befolkningsgrunnlag på ca 1 million innbyggjarar for å vareta nok trening og kvalitet på behandlinga. I Helse Vest er det nevrokirurgiske tilbodet splitta opp - i Bergen og Stavanger. Dei faglege råda var at planlagde hjerneoperasjonar berre skulle utførast i Bergen.

       Kva er årsaka til at statsråden greip inn og fekk styret til å gjera vedtak i strid med dette rådet? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 7

       Per Roar Bredvold (FrP) [12:00:41] : Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

       « I Hedmark, som i resten av landet, er minnesteinene etter bygging av f.eks bruer i ferd med å forsvinne. Når nye bruer bygges eller forsterkes, tas disse steinene ofte ikke vare på. Dette er « kulturminner » som bør få en hedersplass ved anlegget.

       Hva vil statsråden gjøre for å ta vare på disse steinene, som forteller mye om datidens slit og ikke minst byggeferdighetene etter datidens forhold? »

       Statsråd Torild Skogsholm [12:01:07] : Statens vegvesen har ansvar for å ivareta kulturhistoriske hensyn i utvikling, bygging og drift og vedlikehold av vegnettet. Ivaretakelse av kulturminner gjøres i ordinære planprosesser for bygging og vedlikehold.

       Statens vegvesen har også ansvar for å ivareta hensynet til egne kulturminner. Til orientering utarbeidet Statens vegvesen i 2002 en Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Om lag 350 objekter er med på verneplanen og vil gjennomgå en fredningsprosess. I forarbeidene ble mer enn 1.000 veger, bruer og andre objekter registrert og vurdert.

       Minnesteiner er steiner med inskripsjon som forteller om viktige hendelser, og er satt opp i ettertid. Minnesteinene gir kunnskap og opplevelse og bør ivaretas i sitt opprinnelige kulturmiljø. Hvordan dette best gjøres, bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:02:15] : Jeg takker statsråden for svaret.

       Spørsmålet mitt har sitt utspring i en sykkeltur jeg hadde for en stund siden. Når man sykler, kommer man litt lavere ned, nærmere veien og nærmere brua enn når man kjører. Jeg oppdaget da noen steiner ved ei bru, og det oppdaget jeg også ved andre bruer. Jeg stoppet og gikk ned og kikket. Det var steiner fra den tiden brua ble bygd - det stod når og hvordan, etc. Brua er blitt oppklassifisert, og vegen er blitt hevet, så det var 1-2 meter ned. Det var tilfellet også på de andre stedene. Steinene står der nede.

       Jeg ser i svaret til statsråden at det er registrert. Men det var i 2002, nå er vi i 2005. Steinene er der fortsatt. Da blir mitt oppfølgingsspørsmål: Hvor langt har man kommet, og hva er i praksis blitt gjort? Er det gjort noe mer enn bare å registrere dette? Minnesteinene er fortsatt der nede, og jeg tror at med enkle grep - ikke så mye penger nødvendigvis - kunne vi fått hevet steinene og kanskje lagt ny maling i skriften på dem, til allmenn nytte og glede.

       Statsråd Torild Skogsholm [12:03:20] : Nå kjenner ikke jeg til dette konkrete tilfellet som det er snakk om her. Men det arbeidet som gjøres i Statens vegvesen på dette området, følges opp hele tiden.

       Jeg har reist mye rundt i landet og blitt imponert over mye av det arbeidet som har vært gjort med å ta vare på viktige kulturminner og minnesteiner. Det er klart at det er et stort arbeid som ligger bak bare det å registrere denne type objekter. Som det framkom av mitt svar i stad, har man ikke tatt mål av seg til å bevare absolutt alt, men det er viktig å få registrert så mye som mulig, og få vurdert i hvilken grad man har mulighet til å ta vare på disse objektene og samtidig få gjort den jobben man skal i forhold til å legge til rette for god og sikker framkommelighet.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:04:21] : Jeg takker igjen statsråden for svaret.

       Vi er helt enige om at mye er gjort. Det er mange fine rasteplasser som er laget, og det er mange fine stoppesteder som er laget ved siden av bruer eller i tilknytning til bruer.

       Når det gjelder mange av disse steinene, vil det ikke koste mange kroner, kanskje nesten ikke noe i det hele tatt, å få løftet dem opp, laget et lite fundament og ha med seg noe sort maling og få skrevet inskripsjonen på nytt. Jeg tror at de som bor rundt en slik bru eller en slik stein, vil føle litt stolthet over dette. Mange har også hatt slektninger med på den byggeprosessen langt tilbake i tid. Jeg tror det er med på å hedre dem som har slitt for å få til dette, hvis man bruker noen få kroner. Jeg tror statsråden og jeg er helt enige om at det er det verdt.

       Jeg håper statsråden følger opp dette. Jeg skal i hvert fall ta kontakt med dem som har med dette å gjøre i mitt hjemfylke, slik at dette arbeidet blir forsert. Det er et viktig arbeid, selv om det kanskje ikke betyr så mye. Kulturmessig betyr det mye.

       Statsråd Torild Skogsholm [12:05:26] : Det er helt klart at mange av oss kjenner stolthet over historien, ikke minst den historien vi har når det gjelder bygging av både veg og jernbane. Dette er områder som ikke minst Statens vegvesen er opptatt av selv. Det er en del av historien også til Statens vegvesen. Jeg kan forsikre representanten Bredvold om at dette er et spørsmål jeg er opptatt av, og som vi vil ta med oss videre, uten at jeg kan kommentere denne konkrete saken, da jeg ikke kjenner godt nok til den.

Presidenten: Spørsmålene 8, 9 og 10 er allerede besvart.

Spørsmål 11

       Rolf Terje Klungland (A) [12:06:15] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

       « I VG 10. mai kan vi lese at en grunneier går rettens vei for å forby allmennheten tilgang til den siden av Thorsholmen som er synlig fra grunneierens eiendom. Han føler seg beglodd og offer for uønsket innsyn og utsyn. Rikfolk utnytter en dårlig kommuneøkonomi for å ta seg til rette i skjærgården. Regjeringen har fjernet ordningen med juridisk bistand til kommunene i forbindelse med konflikter om bruk av strandsonen og om allmennhetens rettigheter.

       Vil statsråden vurdere å gjeninnføre denne ordningen? »

Rolf Terje Klungland (A) [12:09:51] : I budsjettet for i år foreslo Arbeiderpartiet å opprette en ordning med juridisk bistand på 60 mill. kr. Det gjorde vi fordi vi ser en skremmende utvikling når det gjelder strandsonen.

       Etter hvert som rikfolk får mer penger på grunn av Regjeringens skattelettepolitikk, og etter hvert som kommunene får mindre penger fordi det blir gitt skattelette til de rikeste her i landet, får kommunene mindre muligheter til å følge opp juridisk de inngrepene som blir gjort i strandsonen, ofte betalt av rikfolk som har god råd til å sikre seg de beste advokatene. Det går på bekostning av velferdstilbudet i kommunene dersom de skal bruke pengene på å følge opp dette istedenfor å bruke dem på velferdsoppgaver. Er ikke statsråden opptatt av at kommunene skal settes i stand til å følge opp slike saker?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:13:12] : Det er ikkje korrekt at me ikkje har det verkemiddelapparatet som me treng, allereie i dag. I konkrete saker har fylkesmannen god moglegheit til å komma med innvendingar. I min dialog med fylkesmennene har eg vore tydeleg på at eg kunne ønskt ein streng praksis. Og det ser eg no blir følgt opp av fylkesmennene.

       Eg hadde møte med fylkesmiljøvernsjefane i førre veke der eg tok opp denne problemstillinga. Det vil seia at i konkrete saker vil dette bli følgt opp. Når det gjeld plansaker, er òg representanten Klungland godt kjend med at dei kjem inn til Miljøverndepartementet. I den tida eg har vore statsråd, har eg i alle sakene eg har hatt på mitt bord, valt å følgja fylkesmannen si tilråding. For meg er det viktig med ein streng praksis, og me har i dag verkemiddelapparatet til å føra ein slik streng politikk. Det ønskjer eg å gjera, det har òg vore tydeleg i forhold til kommunar, fylkeskommunar og fylkesmenn, som på mine vegner kan utføra det arbeidet i konkrete saker.

Spørsmål 12

       Asmund Kristoffersen (A) : Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

       « Den alvorlige ulykken ved atomgjenvinningsanlegget i Sellafield har skapt bekymring også i Norge, fordi eventuelle utslipp til havet kan få konsekvenser også for oss. I 1994 startet britene i hemmelighet med å slippe store mengder technetium 99, et radioaktivt stoff, direkte ut i havet, og allerede i 1996 kunne vi måle forhøyede verdier langs norskekysten.

       Hvorfor har ikke Regjeringen sørget for at det foreligger avtale om varsling når det skjer utslipp av radioaktive stoffer fra Sellafield-anlegget? »

       Statsråd Knut Arild Hareide : Ein avtale mellom Noreg og Storbritannia om tidleg varsling av atomulukker og utveksling av informasjon som gjeld drift og leiing av kjernefysiske anlegg, blei vedteken i 1987. Avtalen gjeld ulukker som medfører utslepp av radioaktive stoff som kan ha følgjer for den andre parten når det gjeld sikring eller radiologiske konsekvensar. Avtalen gjeld òg varsling av viktige endringar i kjernefysiske anlegg.

       Den britiske miljøvernministeren, Elliot Morley, har opplyst meg om at lekkasjen frå reprosesseringsanlegget Thorp i Sellafield 18. april ikkje har medført fare for utslepp til miljøet eller auka stråledosar til menneske. Frå britisk hald blir det derfor hevda at lekkasjen ikkje er omfatta av varslingsavtalen.

       Eg har jamvel fått lovnader om at varslingsrutinane no vil bli skjerpa, slik at Noreg i framtida òg raskt vil bli varsla om slike uhell som ikkje fører til utslepp til miljøet.

       Eg vil be Statens Strålevern vurdera om det òg trengst ei omgjering av den varslingsavtalen Noreg har med Storbritannia, slik at det blir klart at ho òg femnar om slike hendingar.