Sak nr. 6
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om løyve til overføring av vatn gjennom bygging av ein tunnel mellom Breidalsvatnet og Raudalsvatnet (Innst.S.nr.218 (2004-2005), jf. St.prp.nr.49 (2004-2005))

TALERE:

       Hallgeir H Langeland (SV) [20:42:32]
(ordførar for saka):

       Lat meg takka for samarbeidet med komiteen. Det var ikkje så mykje me samarbeidde, men det var no eg som var saksordførar! Eg vil visa til fleirtalet sine merknader i saka. Dessutan vil eg ta opp SV sitt forslag.

       Det er mindre enn seks år sidan eg var saksordførar for utbygginga av Øvre Otta. Då sa to regjeringsparti og SV, og Senterpartiet, trur eg, nei til all utbygging. Det same gjorde Høgre-representantane Jan Tore Sanner og noverande næringsminister Børge Brende. Det var for snautt seks år sidan. Stortinget vedtok etter hard kamp ei halvert utbygging. SV gjekk imot. Eit stort fleirtal sa eit klart nei til det naturinngrepet og dei deponia med steinmasse som ein no legg opp til. Inngrepet blei for stort, sa fleirtalet for seks år sidan.

       Det er litt av ein seanse me er vitne til i dag. Og kva vil konsekvensane bli? For kva blir neste omkamp? Er det Saudavassdraget som skal ha full utbygging, slik enkelte parti ønskjer? Kva blir det neste vassdraget stortingsfleirtalet og Regjeringa legg opp til omkamp om, når ein av Øvre Otta-saka faktisk ser at det går an å vinna mot natur- og miljørørsla?

       Det me ser, er altså mange vinglete parti som no melder seg inn i den klubben som Venstre var i frå før. No er stort sett alle andre parti med i den klubben, med unntak av Framstegspartiet, som standhaftig står på for kvart stort naturinngrep.

       Det er sterkt beklageleg, det signalet som fleirtalet no sender ut, fordi miljørørsla og SV hadde akseptert det tapet det var å gå for halvert utbygging. Det gjorde altså ikkje utbyggjarane. Dei retta seg ikkje etter Stortingets dåverande eintydige vedtak.

       No ser eg at gamleordføraren i Skjåk er til stades, og for han må jo dette vera ein stor dag, etter no å ha klart å snu stortingsfleirtalet etter berre seks år. Det må òg vera ein stor dag for Framstegspartiet og naturvernarane i det partiet, når ein no klarer å få Venstre og Kristeleg Folkeparti med på dette naturinngrepet.

       Det er eit naturinngrep i området ved Jotunheimen, ved det nye nasjonalparkriket, og det gjev altså ikkje meir enn 0,1 % av det samla elforbruket i Noreg. Ifølgje f.eks byggjenæringa og Enova er sparepotensialet berre i bygningsmassen meir enn 10 % av elforbruket, og i industrien er det mogleg å spara ca 5 %. Så går ein då til dette vedtaket om å byggja ut kraft tilsvarande 0,1 %. Det er litt av ei prioritering stortingsfleirtalet i dag gjer, der ein altså legg til rette for fleire omkampar.

       Utbygginga gjev redusert vassføring ved Pollfoss. Steintippane vil øydeleggja for naturopplevingane. Turistnæringa utgjer 20 % av sysselsetjinga i Oppland. Reiselivsnæringa, som var på høyringa, sa at utbygginga kunne få « vesentlig negativ betydning for turistenes opplevelse ».

       Fleirtalets vingling og inkonsekvens vil svekkja naturopplevingane i området. SV vil ikkje gambla meir med moglegheitene for å få unike naturopplevingar i området. Når fleirtalet veit at det blir redusert vassføring og store steintippar, kan me berre seia: De veit kva de gjer for å tilføra det norske strømforbruket 0,1 %

       I dag behandler vi en sak i samme området, og her viser Regjeringen fleksibilitet ved å tilrå at man utnytter gamle installasjoner, kombinert med moderne tunnelteknologi. Dette er helt i tråd med en politikk for å oppruste og modernisere eksisterende kraftanlegg. Prosjektet gir 125 GWh, som er et viktig krafttilskudd, og dette får man til, selv om det ligger i et følsomt naturområde. Det er kanskje ikke så mye kraft i den store sammenhengen, men ved å imøtekomme flere av denne typen forbedringer og små utbygginger med minimale naturinngrep har denne regjeringen i fireårsperioden bygd ut naturvennlig vannkraft i størrelsesorden 2 100 GWh - for øvrig langt mer enn det Arbeiderpartiet klarte på hele 1990-tallet. Og skulle de rød-grønne regjeringskameratene få flertall til høsten, er det vel helt slutt, i alle fall hvis vi skal dømme etter hvor lite samstemte de er i denne saken.

       Når en ser på SVs holdning og merknader til denne saken, er det bare å slå fast nok en gang at de sosialistiske partiene slett ikke har noen fellespunkter i energipolitikken. Jeg er redd det ikke monner stort at lille Senterpartiet springer fra kne til kne hos sine røde, større kamerater, med vekslende støtte - litt spøkefullt sagt.

       Men SV er en studie verdt. For noen dager siden behandlet vi saken om industrikraftkontrakter, og SV luktet regjeringssagmugg. Her greide man å lokke Fremskrittspartiet med i et populistisk flertall som logisk spriker i alle retninger. Men SV lot seg ikke sjenere av det nye samarbeidet. Staten i hovedrollen, reguleringsiver, teoretisk manipulering av markedsmekanismer ble for fristende.

       Det som gjør koblingen til denne saken interessant, er at på et av punktene i det vedtaket var SV med på å stemme for tiltak som skulle gi mer vannkraft til kraftforsyningen i dette landet. Det skulle bl.a skje gjennom å gjøre eksisterende ettårsmagasiner om til flerårsmagasiner. Logikken bak var syltynn. Men likevel, SV stemte altså for å heve magasinhøyden på eksisterende vannmagasiner. Mitt spørsmål til SV er derfor: Hvorfor i all verden går SV og saksordfører Langeland imot noe de i forrige uke kjempet så drabelig for? Jeg hadde forventet det motsatte, når SV såpass snart etterpå fikk sjansen.

       I denne saken går Regjeringen og flertallet inn for mer kraft. SV går imot. Saksordfører Langeland burde støttet dette - og ytterligere foreslått at demningen Raudalsmagasinet ble hevet. Selv om et flerårsmagasin heller ikke her ville gitt så mye mer kraft totalt sett, ville det vært helt i tråd med vedtaket SV gikk inn for i nevnte sak.

       Nei, noe slikt initiativ får vi nok aldri se fra SV. Dette blir derfor nok et utspill som havner på populismens skraphaug. Og her tror jeg det er små muligheter for gjenvinning.

       Øyvind Vaksdal (FrP) [20:52:00] : Da Stortinget behandlet utbyggingen av Øvre Otta i 1999, var dette ett av eksemplene på at Stortingets flertall satte til side behovet for ny kraft og i stor grad la symbolske miljøhensyn til grunn for vurderingene. Siden den tid har vi hatt flere eksempler. Jeg nevner Saltfjellet/Svartisen-utbyggingen, som ble stoppet i sin helhet, og Sauda-utbyggingen, som i likhet med utbyggingen av Øvre Otta ble halvert. Denne mangeårige handlingslammelsen ble ytterligere stimulert av tidligere statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale, og dette er den direkte årsaken til at kraft både til industrien og til alminnelig forsyning er blitt en mangelvare i Norge. Vi så resultatet av dette for tre år siden, da to tørre høstmåneder førte til at strømprisen gikk helt av skaftet, og det var stor fare for utkobling og rasjonering. Til tross for dette, som man kanskje burde lært noe av, er situasjonen i dag faktisk enda verre, og avstanden mellom tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet øker for hvert år på grunn av at flertallet i denne sal griper inn på tilbudssiden i markedet og aktivt hindrer ny og nødvendig kraftproduksjon. Nå ser vi at mangel på kraft også driver prisene oppover i et langsiktig perspektiv og setter både verdiskapingen og tusenvis av arbeidsplasser i kraftforedlende industri i fare.

       Jeg synes det er utrolig at vi i energistormakten Norge har klart å stelle oss slik at vi ikke lenger er selvforsynt med kraft. Jeg viser til at vi i fjor hadde en netto import av kraft på mer enn 11 TWh.

       Da Stortinget behandlet Øvre Otta-utbyggingen, var Fremskrittspartiet helt alene om å støtte en full utbygging. Den justeringen, eller overføringen, vi legger til rette for i dag, vil gi en netto produksjonsøkning på om lag 125 GWh. Jeg er svært tilfreds med at et stort flertall i Stortinget i dag støtter dette fornuftige prosjektet, som også har stor støtte lokalt.

       Ingmar Ljones (KrF) [20:54:29] : Dette vassdraget, der Breidalsvatnet og Raudalsvatnet inngår, har vore regulert sidan 1940-talet, og dei to kraftverka som er omtalde saman med den overføringa som det her er søkt om, vil føra til at eksisterande vasskraftstruktur blir betre utnytta. Å utnytta vasskraftressursane betre i vassdrag som er utbygde, er ein riktig miljø- og energipolitikk. Dette prinsippet har fått stor tilslutnad, m.a. i samband med St.meld.nr.18 (2003-2004), Om forsyningssikkerheten for strøm m.v.

       Fleirtalet i komiteen viser til at ei overføring av vatn frå Breidalsmagasinet til Raudalsmagasinet via tunnel vil gjera det mogleg å nytta Breidalsmagasinet også i Framruste kraftverk. Prosjektet vil gi om lag 125 GWh ny kraft pr. år. I tillegg til betre utnytting av vassressursen vil overføringa medverka til ei forbetra flaumdemping i Otta-dalføret.

       Det omsøkte prosjektet gjer det ikkje naudsynt med endring i eksisterande reguleringskonsesjonar for Breidalsvatnet og Raudalsvatnet. Det er viktig å understreka at tapping av vatn mellom magasina i Breidalen og Raudalen er eit vesentleg mindre inngrep, med ei anna teknisk løysing, enn det tunnelalternativet som blei behandla i 1999.

       I saka kjem det klårt fram at nytten og fordelane ved denne utbygginga er større enn skadane og ulempene for allmenne og private interesser.

       Gjennom utbyggingsprosessen og ved permanent drift skal det leggjast vinn på at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir best mogleg. Kommunen skal i tillegg ha høve til å uttala seg om planane for anleggsvegar, masseuttak og plassering av overskottsmassar, og konsesjonæren pliktar å syta for ei forsvarleg opprydding i anleggsområda.

       På lokalt og regionalt hald er det samrøystes tilslutnad til overføringa. For regionen er dette eit viktig prosjekt som gir nye arbeidsplassar og auka inntekter til kommunen i form av m.a. næringsfond og konsesjonsavgifter.

       Det er blitt stilt spørsmål om utbygginga kan føra til synberre endringar i øvre og nedre vasstand og/eller endringar i vassføringa. I høve til desse spørsmåla er det viktig å visa til manøvreringsreglementet, som gjer det klårt at optimaliseringa ikkje må føra til sterkare reduksjon i vassføringa eller heving av magasina enn det manøvreringsreglementet tilseier.

       Det følgjer ulemper med alle utbyggingar, men i dette høvet er føremonnene vesentleg større, og difor er det i dette høvet rett å gi samtykke til overføring av vatn gjennom bygging av tunnel mellom Breidalsvatnet og Raudalsvatnet.

       Inger S Enger (Sp) [20:57:56] : Øvre Otta er et kjent begrep i mange kretser. Det har vært kraftutbygging i området ved flere anledninger. Den første var på 1940-tallet. Den mest omtalte - og omstridte - blei vedtatt i Stortinget i 1999. Det var en såkalt halv utbygging i forhold til ønskemålet fra dem som skulle bygge ut.

       Senterpartiet var den gangen mot utbygging. I dag, derimot, føyer vi oss inn flertallet, til glede for en del strømbrukere og for mine Skjåk-venner på galleriet. Fra vernekretser er det sagt at dette er ei helomvending. Jeg mener ikke det. Bakgrunnen er naturligvis at når det blei utbygging, gjelder det å få mest mulig ut av den samme utbygginga. Dette er god utnytting av ressursene. Det hindrer faktisk også flom.

       Fylkesutvalget i Oppland består av medlemmer fra alle partier unntatt Venstre. Utvalget har enstemmig anbefalt utbygging. Her har altså partiene, fra Fremskrittspartiet til SV, slutta opp om dette. De er helt tydelige i sine konklusjoner. Jeg tillater meg å sitere litt fra hoveddelen av vedtaket:

       « 1. Fylkesutvalget tilrår at planene fra Glommens og Laagens Brukseierforening om « Breidalsoverføringen » blir gjennomført.

       2. Fylkesutvalget anser at utbyggingen har små negative konsekvenser sammenlignet med nytten, som omfatter både en økning av kraftproduksjonen og positive ringvirkninger for regionalt næringsliv. Det er videre positivt at potensialet i tilknytning til eksisterende kraftanlegg nyttes, framfor å gjennomføre utbygginger i helt nye områder.

       3. Fylkesutvalget anser utredningsplikten som oppfylt ved de foreliggende planer, og de avbøtende tiltak som foreslås, anses som hensiktsmessige. »

       Jeg kan også nevne at Skjåk kommunestyre og regionrådet i Nord- Gudbrandsdalen er samstemte i å anbefale den planlagte tunneloverføringa mellom Breidalsvatnet og Raudalsvatnet.

       Så blir det også hevda at denne tunnelutvidelsen som det her legges opp til, er en bit for bit-utbygging. Senterpartiet kan ikke skjønne at det er grunnlag for slike påstander i denne sammenhengen. Så seint som i vår var supplering av Verneplan for vassdrag oppe i Stortinget. Flere av elvene i området er verna før ved tidligere vedtak. Denne våren fikk vi i tillegg Tora, Glitra, Måråi og Åfotgrovi. De tilhører alle Øvre Otta-vassdraget.

       På høringen var Reiselivsbedriftenes Landsforening bekymra for kraftutbygging. Jeg tror at mye av det de uttalte der, var på generelt grunnlag. Men det er riktig at vannføringa i elva forbi Pollfoss blir redusert, og at dette vil være synd for turistene. Vannføringa blir mindre i perioder. Men det er om vinteren. Da er elva dekka av is, og det er vanligvis en god del snø i området. Det er likevel én bekymring knytta til dette, og det er steinmassene - altså overskuddsmasse fra tunnelen. Det kan bli stygt å ha dem liggende, sjøl om det bare er midlertidig. Nå finnes det heldigvis gode planer for hvordan steinmassene kan brukes. Noe av grusen er tenkt brukt til en parkeringsplass ved et hyttefelt i nærheten. Det skal ferdigstilles en veitrasé til en handikaphytte i området. Den er noen kilometer lang og skal tilpasses rullestolbrukere. Den delen er innbakt i avtalen med utbyggerne.

       I tillegg er det forhandlinger med Vegvesenet om bruk av grus til rv. 15 og til rassikring i Grasdalen. Så vidt jeg veit, er ikke forhandlingene avslutta ennå - det er å ønske at det blir vellykka.

       Avslutningsvis vil jeg si som fylkesutvalget i Oppland: Utbyggingen har få negative konsekvenser sammenliknet med nytten. Det er grunn god nok til å gå inn for dette.

       Samtykket innebærer en optimalisering i et område med kraftutbygging som har vært preget av to reguleringsmagasiner fra 1940-tallet. Vi får på den måten et tilskudd av ren og fornybar vannkraft gjennom å utnytte eksisterende vannkraftstruktur enda bedre ved svært moderate inngrep. Prosjektet gir også en langt mer effektiv og miljøvennlig ressursutnyttelse enn om vi skulle gjennomført utbygginger av tilsvarende størrelse i urørte områder.

       Dette overføringsprosjektet til Glommens og Laagens Brukseierforening skiller seg både teknisk og inngrepsmessig fra Øvre Otta-prosjektet som Stortinget behandlet i 1999. De fleste sideelvene fra prosjektet den gang ble vernet i forbindelse med suppleringen av Verneplan for vassdrag som Stortinget vedtok i februar. Det prosjektet som Stortinget skal ta stilling til i dag, tar ikke inn en eneste sideelv, men er begrenset til tapping av vann gjennom en tunnel mellom to om lag 60 år gamle magasiner. Vi har derfor ingen omkamp i dag i forhold til den saken Stortinget behandlet i 1999, slik SVs representanter antyder i komiteinnstillingen.

       Regjeringen følger her opp tidligere føringer fra Stortinget som bl.a har kommet til uttrykk ved behandlingen av vasskraftmeldingen og forsyningssikkerhetsmeldingen.

       Regjeringens forslag innebærer at det blir bygd ut ny kapasitet på ca 125 GWh pr. år. Dette tilsvarer det årlige forbruket til over 6.000 husstander.

       Regjeringen har lagt vekt på lokalsamfunnets og regionens sterke ønske om en utbygging i området. For en liten utkantkommune vil dette prosjektet bety mye økonomisk gjennom konsesjonsavgifter og konsesjonskraft og ved inntekter gjennom naturressursskatt og ikke minst eiendomsskatt. I tillegg vil prosjektet gi godt med arbeidsplasser til folk i dalføret i anleggsperioden.

       Jeg har også merket meg den positive holdningen til prosjektet som både fylkesmannen og fylkeskommunen har gitt til kjenne. Det har vært sjelden kost med en slik samstemmighet om et kraftutbyggingsprosjekt de senere år som det vi her er vitne til. Jeg registrerer med stor tilfredshet at det nå ligger an til at Regjeringens forslag vil få et solid flertall i Stortinget her i kveld.

       Jeg er sterkt opptatt av at vi setter inn tiltak for å skape balanse mellom tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet. Det hadde vi en frisk debatt om i forrige uke. Dette gjør vi ved å ha fokus på forbrukssiden gjennom det arbeidet som bl.a gjøres av Enova, men vi må også fokusere på å bygge ut ny kapasitet.

       Vannkraften vil fortsatt være vår viktigste miljøvennlige energikilde i mange år framover. Vannkraft fra småkraftverk vil gi et betydelig tilskudd av ny kraft. Det er dessuten fortsatt mulig å få en god del mer kraft ut av de eksisterende vannkraftverkene våre ved hjelp av opprustninger og utvidelser. Denne regjeringen har lagt godt til rette for at vi skal kunne få utnyttet dette potensialet i årene som kommer.

       I Sem-erklæringen går regjeringspartiene inn for at eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre. Det prosjektet vi behandler her i kveld, er det beste eksempel i så måte.

       I den tid Samarbeidsregjeringen har vært i virksomhet, er det gitt tillatelse til vannkraftprosjekter med en produksjonskapasitet på om lag 2,1 TWh. Dette tilsvarer det volumet som det ble gitt tillatelser for i hele perioden fra 1991 til oktober i 2001. Dette viser med all tydelighet at vannkraftepoken ikke er over, men vi har sett en vridning fra store nye prosjekter over til den type prosjekter som jeg nettopp har beskrevet. Det vil uansett være slik at vi må veie miljøulempene i det enkelte prosjektet opp mot fordelene, og dette må gjøres uavhengig av størrelsen på prosjektet. Gjennom konsesjonssystemet vil det bli vurdert om miljøvirkningene er akseptable i forhold til nytten.

       Jeg er svært glad for den støtten som et solid flertall her i salen nå gir til dette prosjektet som ligger her. Det vil være med på å bidra til å styrke balansen, og det er et glitrende eksempel på den typen prosjekter som vi realiteten ønsker mer av.

       Sideelvene som da ble diskutert tatt inn i utbyggingen, er nå vernet gjennom behandlingen av supplering av verneplanen. Det er altså ikke snakk om å regulere inn nye elver. Det er heller ikke snakk om nye demninger eller reguleringsregimer. Kan statsråden bekrefte at dette ikke er starten på en bit for bit-utbygging av Øvre Otta, eller en omkamp i forhold til det kompromisset som da ble inngått i Stortinget?

Statsråd Thorhild Widvey [21:08:52] : Ja, jeg kan bekrefte at dette ikke er noen omkamp i forhold til det prosjektet som ble vedtatt i 1999. Og som representanten selv understreket, var det altså helt andre forutsetninger som den gangen lå til grunn da man diskuterte det vedtaket.

       Overføringen som er fremmet, er avgrenset, som jeg også understreket i mitt innlegg, til tapping av vann mellom magasinene i Breidalen og Raudalen, uten inntak av andre elver. Vi vet at i 1999 var det flere større elver mellom de to magasinene, i tillegg til en sammenkobling med en tunnel som drenerte flere elver på nordsiden av Otta-elva. Departementets vurdering er at overføringstunnelen er innenfor den rammen av utbyggingsalternativer som bl.a er plassert i Samlet Plan kategori I ved rulleringen som ble fremmet i St.meld.nr.60 (1991-1992).

Øyvind Vaksdal (FrP) [21:10:19] : Den saken vi i dag behandler, er et veldig godt eksempel på en justering eller utvidelse som vil gi betydelige kraftmengder uten inngrep av betydning, noe statsråden var inne på.

       Vi i Fremskrittspartiet har ved flere anledninger tatt til orde for opprustning og utvidelse av eksisterende verk, og har også foreslått incentiver som kan utløse slike kraftpotensialer. Jeg vil derfor spørre om Regjeringen nå vil se på andre, liknende utvidelsesprosjekter og legge til rette for utvidelser der dette ikke medfører alvorlige naturinngrep, og foreslå incentiver som kan få fortgang i realisering av opprustning eller utvidelse av eksisterende verk.

Statsråd Thorhild Widvey [21:11:15] : Som jeg også sa i mitt innlegg, synes jeg dette er et veldig godt prosjekt. Det er et godt eksempel på et opprustnings- og utvidelsesprosjekt. Som jeg også sa, har denne regjeringen i sitt regjeringsgrunnlag, Sem-erklæringen, understreket at vi faktisk ønsker en del slike prosjekter. Så i så henseende kan jeg berolige representanten Vaksdal. Dette er jo et eksempel til etterfølgelse for andre utbyggere som vurderer om dette kan være veien å gå. Vi ønsker sterkere fokusering på utvidelse og opprustning av eksisterende prosjekter. Det kan også gi mer miljøvennlige profiler - det kan faktisk bli mindre naturinngrep og finere plassering i miljøet - så jeg tror dette er veien å gå. Det er jo ikke et ubetydelig prosjekt. Det vil gi 125 GWh, som representerer kraft til 6.000 husstander.

       Hallgeir H Langeland (SV) [21:12:37] : Statsråden var litt såra og vonbroten då stortingsfleirtalet påla henne å gå vidare med eit industrikraftregime. Ho var ikkje inne på det i dag, men stortingsrepresentant, sersjant Halleraker var inne på same problemstillinga i forhold til at me no snakkar om 0,1 % av det norske industriforbruket. Statsråden var delvis inne på det, men ikkje mykje. Eg vil spørja: Kva har statsråden tenkt å gjera i forhold til det sparepotensialet på 5 % som stortingsfleirtalet påla henne å gjera noko med - potensialet for sparing i industrien, der me verkeleg snakkar om dimensjonar? Å trekkja inn 0,1 % i industrikraftregimet kan vel ikkje kallast noko anna enn absurd.

       Så lurer eg på: I salen har statsråden støtte. Men kva med miljørørsla, kva med dei bekymringane som reiselivsnæringa har knytte opp mot dette naturinngrepet? Kan statsråden seia noko om det?

Statsråd Thorhild Widvey [21:14:03] : Jeg er iallfall sikker på én ting: Det som ikke er med på å bidra til at vi kan klare å gi nok kraft til industrien i framtiden, er at vi fortsetter på den veien som representanten Hallgeir Langeland har valgt å gå, for det er ikke med på å bidra til at man får flere TWh-er, og det er det vi trenger. Vi trenger å produsere ny kraft. Det er det eneste sikre som skal til for at man skal kunne klare å gi industrien nok kraft og billig kraft i framtiden.

       Jeg hører på tonen at her skal man bagatellisere ved å si at dette liksom bare er 0,1 %. Men det er nå faktisk 125 GWh, og det representerer altså kraft til 6.000 husstander. Det er også slik at mange bekker små gjør en stor å. Det har vi lært på skolen. Det er blitt populært omdøpt til: Manger bekker små er med på å bidra til at man får flere TWh. Jeg tror faktisk at vi trenger ganske mange slike prosjekter i framtiden. Vi trenger det og andre typer prosjekter som er med på å bidra til at vi får ny kraft.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Torstein Rudihagen (A) [21:15:30] : Å utnytte kraftpotensialet som ligg i eksisterande og vedtekne kraftutbyggingar, må vere god kraft- og miljøpolitikk. Det skulle ein òg tru at SV var samd i. Men i staden går dei altså her imot ei utnytting av eit nær 60 år gammalt oppdemt magasin som kan gi 125 GWh med veldig små miljøkonsekvensar, og attpå til slengjer ein ut påstandar både i Aftenposten og i gd: Gudbrandsdølen Dagningen, der dei stemplar oss andre som feige politikarar. Ein slik påstand rammar i så fall SV sine eigne partifeller i fylkesutvalet i Oppland, som òg har støtta den føreslåtte utbygginga. Men det kan hende at SV-arane i Oppland veit litt meir kva dei pratar om, enn representanten Langeland.

       Ei oppslutning om denne utbygginga må ein heller kalle politisk klokskap. For det geniale i dette prosjektet er at vi med ein tunnel no får utnytte det oppdemde Breidalsmagasinet utan nye kraftverk, utan nye aggregat, og utan nye leidningar, men talet på brukstimar vil auke. Vi får altså 125 nye GWh med små miljøkonsekvensar. Om det skulle vere vindmøller, små kraftanlegg eller anna, vil ein ikkje kunne produsere såpass mykje straum på ein så miljøvennleg måte.

       Det blir gjort eit nummer av at dette er ein omkamp på vedtaket frå 1999. For det fyrste slår både NVE og departementet fast at denne utbygginga er innafor ramma av det som var vedtaket frå 1999. Det stadfesta òg statsråden i eit tidlegare innlegg her i kveld. Her er det snakk om eit heilt anna prosjekt. Den gongen var det snakk om ein tunnel som skulle gå ned i Glitra kraftverk, og ta med seg nokre sideelvar. Glitra kraftverk vart aldri bygt. Så det er ei totalt anna løysing.

       For det andre må det på mange måtar vere ein uinteressant diskusjon om dette er ein omkamp eller ei. For om Stortinget meiner at denne utbygginga er fornuftig, når ein avveg kraftvinninga mot naturinngrepa, ja, så må det vere det som er avgjerande. Det er det sitjande storting sin rett og plikt å vurdere prosjektet ut frå dette. Og eg meiner heilt klart at naturinngrepa her er så små at prosjektet er riktig.

       Endringa i vassføringa er størst nokre hundre meter frå Breidalsvatnet og nedover, men krav om minstevassføring sikrar vasspegelen i kulpane her. I konsesjonsvilkåra er det opna for krav om terskelbygging, som da òg vil sikre vasspegelen, og nedover kjem da sideelvane og gjer vassreduksjonen relativt mindre.

       Dei andre endringane av vasstanden i Breidalsmagasinet vil òg vere marginale. Massedeponia er det gode løysingar på. Framruste kraftverk blir ferdig i desember. Denne utbygginga påverkar ikkje installasjonane her, og som sagt gir det berre fleire kjøretimar, så ein påstand om at dette er ei bit for bit-utbygging, finst det i det heile ikkje sakleg grunnlag for.

       Her står vi overfor ei utbygging som har som mål ei optimalisering av eksisterande reguleringar gjennom kraftverk som er under utbygging, og det meiner eg må vere rett etter læreboka.

       Berit Brørby (A) [21:19:33] : Det Stortinget skal vedta i kveld, å gi konsesjon til å overføre mer vann fra Breidalsmagasinet til Raudalsmagasinet, synes jeg er en seier for miljøet. Det er en god sak for å få mer ren fornybar energi på nettet, og det er en veldig god sak for lokalsamfunnet Skjåk og Oppland-samfunnet.

       Representanten Langeland hevdet at å føre mer vann fra et magasin til et annet vil svekke naturopplevelsene i området. Slik jeg ser det, gjør det ikke det. Jeg tror at det kommer an på øynene som ser, og hva en ønsker å se. All utvikling, enten det nå er vegutbygging eller vannkraftutbygging eller annen infrastruktur, har en pris. Denne saken har en veldig liten pris. Jeg har tiltro til at Direktoratet for naturforvaltning hadde gått beinhardt inn for å gå imot dette prosjektet om det hadde hatt de miljøkonsekvensene representanten Langeland hevder.

       Jeg har aldri lagt skjul på at jeg mener vannkraftutbygging og enda bedre utnyttelse av den vannkraften vi allerede har, er en vel så god miljøpolitikk som noe annet. Det gir bare 0,1 % ny kraft, sier Langeland, lite grann forkastelig. Ja, det er klart at gasskraftverk gir mye mer, men å få 125 GWh på nettet er ikke å kimse av. Det gir altså, som statsråden nylig sa, kraft til over 6.000 husstander. Alt som kan bedres for kraftbalansen, er bra. Og med ren fornybar energi er det enda bedre, og det gir også virkninger på pris og mindre press på bygging av andre alternative energiformer. Så jeg mener at dette er et godt prosjekt. Og så kan man godt kalle det en siste stein i utbyggingen av Øvre Otta. Jeg er ikke så opptatt av det. Prosjektet står på egne bein. Men det gleder faktisk veldig mange flere enn SV tror.

       Synnøve Konglevoll (A) [21:21:59] : Jeg har ikke tenkt å bidra til å forlenge debatten. Jeg vil bare ta ordet helt kort til voteringa i denne saken i kveld.

       Jeg vil vise til merknadene og forslag fra Arbeiderpartiet sist gang Stortinget behandlet utbygginga av Øvre Otta, der vi bl.a framholdt at med det kompromisset som da ble vedtatt, ville vannføringa i hele hovedvassdraget være uberørt. Og med det varsler jeg at jeg vil stemme imot innstillinga fra flertallet i denne saken.

       Me hugsar alle at Rudihagen og dei andre tapte i sitt eige parti sist - dei ville jo byggja ut smått og stort i heile Ottadalen. Det skulle ikkje vera ein bekk igjen, dersom det var opp til dei. At dei no er for dette, synest eg ikkje er rart i det heile. Men at ein prøver å argumentera for at det ikkje er eit naturinngrep, at det ikkje betyr noko, er rart. Det er klart at dersom ein legg nokre svære steintippar der, kan det jo henda at Rudihagen og Brørby synest at det er fint å sjå på det - eg veit ikkje. Men reiselivsnæringa sa under høyringa at dei var bekymra for ei « vesentlig negativ betydning for turistenes opplevelse ».

       Dette er ikkje noko eg har funne på. Det er altså reiselivsnæringa, som har 20 % av arbeidsplassane i Oppland fylke, som har sagt dette. Ein kan seia at det ikkje betyr noko, men då høyrer ein ikkje etter kva andre enn SV seier. For det er ikkje tvil om at det òg blir redusert vassføring. Men kanskje Rudihagen og Brørby synest det er fint at det renn små bekker i tidlegare store vassdrag? Kanskje dei synest det er nydeleg, at det er eit turistprodukt, ein magnet for reiselivet? Dei får lov til å synast det. Men reiselivsnæringa meiner altså noko anna, og det er synet til miljørørsla og reiselivsnæringa som SV nok ein gong representerer - mot kraftsosialistane i Arbeidarpartiet, i Venstre, i Kristeleg Folkeparti, i Høgre og i Framstegspartiet.

       Torstein Rudihagen (A) [21:25:38] : Eg skal ikkje hale ut denne debatten, men det fortel litt om kor sakleg diskusjonen er, når representanten Langeland skuldar oss for å vilje byggje ut rubbel og bit av elvar i Norddalen. Da veit ein eigentleg ikkje kva den førre saka, frå 1999, dreidde seg om.

       For det fyrste hadde vi Samla plan, der dei aller fleste sideelvane vart verna. Opphavleg søkte utbyggjaren om noko som tilsvarar 1 200 GWh. Så vart sideelvane tekne ut av NVE, og da saka kom til Stortinget, var det snakk om 1.000 GWh. Det låg òg andre alternativ føre, som vi peikte på, som å ta ut Tora og Føysa og redusere ein del av dei andre utbyggingsmoglegheitene, nettopp ut frå at det her var veldig gode grunnar til å halde desse sideelvane utanfor.

       Ein refererer òg til reiselivet. Dei som bur i Ottadalen, i Skjåk, har for det fyrste levd av og med naturen heile sitt liv. Dei veit at dei er avhengige av naturen. Ikkje minst er reiselivsnæringa der òg veldig klar over det. Eg har lyst til å sitere frå eit brev frå 12. mai 1999 som vi fekk frå Skjåk reiselivslag sist saka var oppe. Dei skriv følgjande:

       « Vårt største problem i reiselivet i Skjåk i dag er skremselspropagandaen fra Naturvernforbundet og Vern Øvre Otta om tørrlagte elver og ødelagt natur. »

       Det kan hende at alle partar - ikkje minst reiselivet i denne regionen - er tente med at vi held oss til realitetane i kva dette prosjektet dreier seg om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 2728)