Sak nr. 7
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endra plan for utbygging og drift av Statfjordfeltet og plan for anlegg og drift av Tampen Link (Innst.S.nr.222 (2004-2005), jf. St.prp.nr.53 (2004-2005))

TALERE:

       Siri A Meling (H) [21:28:30]
(ordfører for saken):

       Proposisjonen omhandler endret plan for utbygging og drift av Statfjord-feltet, det såkalte Statfjord senfaseprosjektet, samt plan for anlegg og drift av gasstransportsystemet Tampen Link.

       Det er en samstemmig komite som stiller seg bak innstillingen om å godkjenne begge prosjektene, og jeg vil takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid i denne saken.

       Prosjektet er helt i tråd med tverrpolitiske ønsker her på Stortinget om å få forlenget levetid for og en høyere utnyttelsesgrad i felter på sokkelen. Det er derfor gledelig at Statfjord senfase nå realiseres. Prosjektets levetid forlenges til ca 2018, dvs. ni år utover det som opprinnelig var planlagt, og gir en forventet utvinningsgrad på 68 % for olje og 74 % for gass. Denne utvinningsgraden er høy, både i norsk og i internasjonal sammenheng. Jeg vil benytte anledningen til å berømme Statoil som operatør for feltet og resten av selskapene i lisensen for at de har arbeidet seg fram til denne løsningen av prosjektet. Dette har vært en krevende prosess, i forhold til både lønnsomhet og teknologiske løsninger.

       Jeg vil også berømme lisensen for å ha funnet fram til gode miljøløsninger som bl.a reduserer både NOx- og CO₂-utslipp.

       En forutsetning for at Statfjord senfase realiseres, er at prosjektet er lønnsomt. Lønnsomheten i Statfjord senfase har nær sammenheng med den transportløsningen som er valgt, nemlig Tampen Link, hvor gassen skal føres gjennom FLAGS-rørledningen på britisk kontinentalsokkel til St. Fergus i Storbritannia. Denne løsningen vil også bidra til å øke fleksibiliteten i det norske gasstransportsystemet.

       Operatøren har vurdert ulike alternativer, deriblant ilandføring til Kårstø i Rogaland. Dette alternativet ville gitt merkostnader på minimum 1,2 milliarder kr, og selve senfaseprosjektet ville ikke blitt gjennomført med en slik løsning - simpelthen fordi prosjektet da ikke er lønnsomt.

       At rikgass fra Statfjord-feltet skal gå til Storbritannia, har avstedkommet reaksjoner og en bekymring for at vi i Norge ikke skal klare å ta ut det verdiskapingspotensialet som rikgassen representerer industrielt. Jeg og Høyre har forståelse for denne bekymringen, og vi er meget opptatt av at en størst mulig grad av verdiskaping skal skje her i landet. Derfor er de foreløpige signalene om å føre gass fra eksempelvis Skarv til Kårstø gode nyheter.

       Hvorfor kan ikke Høyre og regjeringspartiene være med på å støtte et forslag om en egen stortingsmelding om gasstransportsystemene og et samfunnsøkonomisk fokus for valg av løsninger? Jo, fordi vi først og fremst fullt ut erkjenner at det er selskapenes økonomiske betraktninger som må ligge i bunnen for deres beslutninger om transport og salg av rikgass. Hvert selskap har selv ansvar for avsetning av sin andel av gassen. Stortinget kan på ingen måte pålegge selskaper å gjøre ulønnsomme investeringer. Dette ville på den ene siden stå i skarp kontrast til våre ønsker om at norsk sokkel skal være attraktiv for investeringer og konkurransedyktig i forhold til andre lands områder. På den annen side ville denne type pålegg være direkte i strid med EØS-avtalen.

       Petroleumsnæringen har behov for langsiktighet og forutsigbarhet. Det er derfor uheldig at både Arbeiderpartiet og Fremskrittpartiet i denne saken bidrar til å skape usikkerhet om hva som skal være gjeldende politikk innenfor dette området.

       Aktørene på sokkelen må omsette sin gass på markedsmessige vilkår basert på kommersielle forhandlinger. Siden Gassforhandlingsutvalget ble avviklet i 2001 på grunn av EØS-avtalen, for øvrig mens Arbeiderpartiets Olav Akselsen var olje- og energiminister, har hvert selskap selv hatt ansvaret for avsetningen av egen gass. I en pressemelding fra daværende statsråd Akselsen den 29. mai 2001 sies det bl.a følgende:

       « Økt modenhet av norsk sokkel, åpning av gassmarkedene i Europa og endringer i selskapsstrukturer langs verdikjeden for gass, gjør at produsent-selskapene på norsk kontinentalsokkel bør få større kommersiell handlefrihet. »

       Vi arbeider aktivt for å ta mer gass i bruk innenlands. Gjennom behandlingen av to gassmeldinger i denne perioden har Stortinget debattert nettopp disse problemstillingene og strategier og tiltak for å nå våre målsettinger om en styrket verdiskaping. Det er viktig å ha dette fokus, men det blir allikevel feil å velge innfallsvinkler som både svekker vår konkurransedyktighet på sokkelen, og som også er i strid med de internasjonale spilleregler Norge har forpliktet seg til å følge. Dette skaper en usikkerhet som ingen er tjent med, selv om jeg ser behovet for at enkelte partier har ønske om å framstå som mer opptatt enn andre av sysselsetting og verdiskaping.

       Så vil jeg helt til slutt og for ordens skyld minne disse partiene om at selskapene er pålagt å utrede ulike alternativer for transportløsninger. Myndighetene har mulighet for å sikre en god ressursforvaltning gjennom PUD- og PAD-godkjennelser. Videre legger jeg til grunn at selskapene ser sitt samfunnsansvar, og jeg har tillit til at deres samfunnsansvar også gjør seg gjeldende i de alternativer de søker, og er med i de helhetsbetraktninger som foretas i hvert enkelt tilfelle.

       Rolf Terje Klungland (A) [21:33:50] : Det vi vedtar i dag, er en ny politikk i forhold til å sende rikgass ut av Norge. Arbeiderpartiet har vært og vil være en politisk pådriver i forhold til å ta gassen i bruk i Norge.

       Norge har brukt flere hundre milliarder kroner til rør for å eksportere gassen til kontinentet, og dette har vært riktig for å selge gass. Men nå må vi ha større ambisjoner enn bare å selge gass. Vi har alle forutsetninger for å få mer verdier ut av gassen enn bare å selge den.

       Arbeiderpartiet mener at det offentlige, først og fremst gjennom Regjeringens og Stortingets arbeid, må ha et ansvar i forhold til utviklingen av en moderne og framtidsrettet industri.

       Arbeiderpartiet har ment at det offentlige må ha et ansvar for å få fortgang i infrastrukturbyggingen av gass. Derfor var det et sentralt punkt for oss tidligere i år å få flertall for at et statlig selskap skulle få dette ansvaret. Nå er arbeidet i gang. Samtidig vedtar vi i dag å sende rikgass, som er en avgjørende innsatsfaktor for utvikling av gassindustrien, ut av landet. Det må først og fremst Regjeringen ta ansvaret for. Vi liker det ikke.

       Det har i gassdebatten i Norge altfor lenge vært fokusert på problemstillinger i stedet for på muligheter. Arbeiderpartiet ser svært alvorlig på den situasjonen Norge har kommet opp i når det gjelder industrisysselsettingen. En politikk med nedgang i industrisysselsettingen fører til at vi blir mer avhengige av å være kremmere istedenfor å være gründere. I så tilfelle blir det etterkommerne våre som må betale regningen. Det er ikke en bærekraftig utvikling av velferdsnasjonen Norge og kan på lang sikt føre til dramatiske kutt i velferden her i landet. Derfor er det viktig å føre en aktiv næringspolitikk som sikrer økt vekst og ikke planlagt nedbygging. På de stedene i Norge der vi har greid å ta gassen i bruk, har det skjedd på grunn av at vi har hatt en aktiv næringspolitikk og politisk vilje og mot, som har ført fram til at vi har fått realisert de mulighetene man har. Det politisk enkleste hadde nok vært å bare selge gassen ut av landet. Det mener vi faktisk er samfunnsøkonomisk dårlig politikk.

       Jeg er glad for at flertallet i dag pålegger Regjeringen å sikre en samfunnsmessig analyse av de framtidige utbyggingsprosjektene. Bare slik får vi fokusert på mulighetene Norge faktisk har, både hos oljeselskaper og hos myndigheter, og valgene her vil bli enklere og klarere.

       I Arbeiderpartiet er vi opptatt av resultater. Vi er opptatt av å bygge industri og skape verdier til å fordele. Selvfølgelig må vi forholde oss til internasjonale avtaler. Men i Arbeiderpartiet mener vi at en bør gjøre det som er mulig innenfor de avtalene som finnes, for å sikre tilførsel av våtgass til industrien i Norge. Derfor er vi i dagens merknader kritiske til det arbeidet som Regjeringen har gjennomført i denne saken.

       Vi forutsetter at gassforliket som ble inngått tidligere i år, innleder en ny æra for norsk gassindustri og petrokjemisk industri. Under debatten i Stortinget sa jeg på Arbeiderpartiets vegne at hvis det, mot formodning, skulle vise seg at Regjeringen ikke fulgte opp, ville vi selvfølgelig fortsette å være vaktbikkje. Det lover jeg at vi skal være. Den gjeldende politikken for Arbeiderpartiet er å utvikle ny, framtidsrettet industri. Det trenger vi politisk vilje til.

       I den sammenheng har jeg lyst til å vise til at det for ikke lenge siden ble inngått en avtale mellom daværende energiminister Einar Steensnæs og den britiske energiministeren, der de skrev at infrastruktur skulle brukes der det var mest lønnsomt. Vi vet, ærede forsamling, hvor den infrastrukturen går. Vi vet at Norge kommer i bakleksa hvis vi ikke gjør noe for å sikre gassen til videre utvikling i Norge. Vi ser at denne saken er ett skritt mot det vi advarte mot da denne avtalen ble underskrevet. Vi fikk ikke noe gehør hos Regjeringen da vi advarte mot avtalen, og nå følger de altså opp det prinsippet at vi skal være kremmere og ikke gründere.

       Jeg tar til slutt opp de forslagene Arbeiderpartiet fremmer sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i innstillingen.

       Jeg hadde gleden av å være med og bygge opp den første plattformen på Statfjord vinteren 1977, og jeg synes det er gledelig at vi nå kan få enda mer ut av dette svært viktige feltet.

       I den saken vi i dag behandler, ligger det òg et forslag om en planlagt rørledning mellom Statfjord-feltet og FLAGS-rørledningen på britisk kontinentalsokkel som vil muliggjøre transport av rikgass til St. Fergus i Storbritannia. Dette prosjektet bidrar til at Statfjords senfase blir økonomisk mulig å realisere, samtidig som det bidrar til å øke fleksibiliteten i gasstransportsystemet.

       Det er viktig at vi legger til rette for økt bruk av gass i Norge, òg som råstoff i industriell virksomhet, som òg representanten Klungland påpekte.

       Da vi tidligere i vårsesjonen behandlet gassmeldingen samt et Dok.nr.8-forslag om dette fra Arbeiderpartiet, opplevde vi at Arbeiderpartiet hoppet av sitt eget forslag og heller ikke støttet de innspill som kom fra LO og NOPEF. Fremskrittspartiet stod da helt alene om både merknader og forslag som fulgte dette opp i praktisk politikk, og vi opplevde at Arbeiderpartiet stemte aktivt imot det de sa at de faktisk var for. Dette skulle etter sigende skyldes et såkalt gassforlik med regjeringspartiene, uten en eneste krone til distribusjon av gass.

       Det ser nå ut som om Arbeiderpartiet har skjønt at dette gassforliket likevel var uten innhold og i realiteten ikke noe annet enn en ny utsettelse, for nå opplever vi plutselig at partiet likevel er bekymret for råstoffsituasjonen for norsk petrokjemisk industri og norsk gassindustri - dette til tross for partiets avstandtagen til merknader om dette for kort tid siden, at partiet faktisk stemte imot forslaget fra Fremskrittspartiet om å sikre råstofftilgangen. Dette føyer seg inn i rekken av Arbeiderpartiets vingling i disse viktige spørsmål, som vi har sett mange eksempler på i det siste. Partiets representanter skifter standpunkt, ikke bare fra dag til dag, men fra time til time. Men det nærmer seg valg, og partiet har nå åpenbart tatt mål av seg til å være enig med absolutt alle, uansett standpunkt. Vi ser av dette at partiet stemmer vekselvis for og imot, for i neste omgang å selge begge standpunkt til pressen og der det til enhver tid passer seg.

       Arbeiderpartiets kritiske merknader i denne sak følges heller ikke opp av handling. Til tross for kritikk av transportløsningen for gass ser det ut til at partiet likevel vil stemme for denne løsningen i dag. Igjen er de altså både for og imot i samme sak. Jeg er imidlertid tilfreds med at det ser ut til at et flertall i dag likevel støtter det Fremskrittspartiet stod alene om i vår, nemlig å gjennomgå gassforvaltningen og infrastruktur, samt se på ulike transportløsninger og samfunnsmessige virkninger av disse.

       Hallgeir H Langeland (SV) [21:43:43] : SV har i denne saka nokre forslag som me har utarbeidd. Det eine går på å forsøkja å sikra norsk verftsindustri fleire oppdrag frå norsk sokkel gjennom ulike tiltak. Det har Arbeidarpartiet og Senterpartiet slutta seg til, men forslaget har altså ikkje fleirtal, om ikkje Framstegspartiet skulle finna ut at det kunne passa å støtta eit slikt forslag. Det forslaget har me fordi me har sett ein lei tendens til at det Statoil vil, er det Regjeringa vil. Så kan ein jo lura på korfor det er sånn, og ha gode idear om både det og det eine og det andre, men det er det som er realiteten. Sånn var det då Statoil blei privatisert. Då var det leiinga i Statoil og styret og ein del sentrale personar som bidrog til at selskapet blei privatisert. Grunnen var at det skulle sikra hovudkontoret i Noreg, og så skulle det sikra at fleire oppdrag gjekk til norsk verftsindustri. Det skulle altså sikra norske arbeidsplassar. Men det blei ikkje sånn - tvert om. Det blei meir finansielt. Ein blei meir oppteken av å tena aksjonærar enn av å tena folk flest. Då blei det slik at der ein fekk den billigaste kontrakten, dit reiste ein med oppdraget sitt. Det er det som er noko av intensjonen med SV sitt forslag, som no har raud-grøn tilslutning, nemleg å sjå om ein kan ta nokre grep slik at me sikrar norsk verftsindustri.

       Som me kan lesa i Aftenposten i dag, har Hydro klart dette på Ormen Lange, der veldig mange av oppdraga går nettopp på å utvikla og skapa norsk kompetanse og sikra norsk verftsindustri. Om me på ein måte sender alt ut av Noreg, mistar me den verdifulle kompetansen som er bygd opp. Det er det elementet Regjeringa overser når ho ikkje er villig til å gå inn med tiltak for å sikra at oppdraga går til Noreg og til norske arbeidstakarar.

       Det er bekymringsfullt at ein nok ein gong har kikka opp i den tomme verktøykassa, sett at ho er tom og så late Statoil med verktøykassa si få gjera akkurat det dei vil til kvar tid. Om dei vil senda gassen ut av Noreg, er det greitt! Ein tek ikkje det samfunnsansvaret ein har, og hadde før. Her burde Regjeringa vore meir offensiv.

       SV har i tillegg eit forslag som går på at me ønskjer å få til ei elektrifisering på Statfjord-feltet, og dessutan få ei vurdering av å ta i bruk CO₂ til deponering av klimagassen CO₂ for å få ut meir olje, og for å få redusert dei norske klimagassutsleppa. Dette er òg eit av dei områda som eg har inntrykk av at Statoil ikkje vil gjera noko på, anten det gjeld elektrifisering eller CO₂-deponering. Dei lagar nokre reknestykke - av og til med støtte frå andre grupperingar - som gjer at eitkvart prosjekt knytt opp mot ny teknologiutvikling til bruk for CO₂-deponering, som faktisk reduserer klimagassproblemet, ikkje blir noko av. Kva gjer Regjeringa? Ho sørgjer for at Statoil får rett, ved at ho ikkje stiller krav til Statoil, som Regjeringa faktisk er generalforsamling for, eller tek skattemessige grep som kan realisera slike prosjekt. Her er det forunderleg at ein faktisk må gå til BP for å sjå at det er nokon som tek offensive grep i forhold til elektrifisering.

       Den norske regjeringa, eller Statoil, stikk av frå alle slike prosjekt, og Regjeringa vil ikkje realisera CO₂-injeksjon. Regjeringa seier: Greitt det, Statoil, de skal få det som de vil! Vil de senda rikgassen til England, er det heilt i orden. Det de vil, er det som gjeld for den norske regjeringa. Det er bekymringsfullt når verktøykassa er så tom, i nok ei sak, som det ho er for denne regjeringa.

       Til slutt tek eg opp SV sine forslag.

       Vi har til behandling en plan for utbygging og drift av Statfjord-feltet og gassrørledningen Tampen Link.

       Statfjord-feltet ligger på grenselinjen mellom norsk og britisk del av kontinentalsokkelen og er regulert av Statfjord-kontrakten. De endrede planene for feltet innebærer en overgang fra olje til gass gjennom en trykkbelastning i reservoara. Gassen vil bli eksportert til Storbritannia via en gasseksportledning, Tampen Link. Denne løsningen preger også komiteens innstilling, noe jeg skal komme litt tilbake til.

       De endrede planene for Statfjord-feltet samsvarer med ønsket både fra aktørene på sokkelen og fra det politiske miljøet om en bedre utnyttelse av eksisterende felt på norsk sokkel. Utnyttelsesgraden vil øke til 68 % for olje og 74 % for gass, og driften forlenges fram til 2018. De totale investeringene for utbyggingen er beregnet til 16 milliarder kr, og lønnsomheten er beregnet til en nåverdi på 9,9 milliarder kr.

       I proposisjonen vises det til at det har vært foretatt grundige utredninger med hensyn til konsekvenser for annen næringsvirksomhet og miljø. Disse hensyn er, etter både direktoratets og departementets vurdering, ivaretatt på tilfredsstillende vis, og det anbefales derfor på det grunnlag at prosjektet Statfjord senfase og Tampen Link gjennomføres.

       Det er ønskelig at muligheten for elektrifisering av deler av norsk sokkel blir forsøkt realisert. Hensynet til klimautslipp og våre forpliktelser i henhold til Kyoto-avtalen tilsier at sokkelen gjennom elektrifisering kan bidra vesentlig til de norske utslippsreduksjonene, særlig av CO₂. Dette er også vurdert i denne sammenheng, men operatøren har beregnet kostnadene til å bli så høye at det kan true lønnsomheten i feltet. Statfjord-feltet anbefales derfor ikke elektrifisert. Proposisjonen støtter en slik vurdering.

       Den planlagte rørledningen Tampen Link betyr transport av gass mellom Statfjord-feltet og Storbritannia via FLAGS-rørledningen på britisk sokkel. Denne transportløsningen anbefales, bl.a begrunnet i kostnader regnet opp mot andre alternativer. Ledningen er omfattet av rammeavtalen mellom Norge og Storbritannia om legging og drift av undersjøiske tilknytningsrørledninger, og må av den grunn godkjennes av begge lands styresmakter.

       Tampen Link innlemmes i Gassled, opereres av Statoil ASA fram til oppstart, for så å overlates til Gassco AS som da tar over operatøransvaret. Godkjenningen gjelder fram til 2032.

       Jeg er glad for at prosjektet og Regjeringens anbefalinger får bred politisk støtte i innstillingen fra komiteen.

       I merknadene i innstillingen viser enkelte partier til ønsket om at mer av vår rikgass skal føres til land i Norge for videre prosessering. Hensynet til landbasert verdiskaping og sysselsetting tilsier at jeg selvsagt støtter et slikt ønske. Likevel må hvert prosjekt vurderes for seg, ut fra tekniske og økonomiske betraktninger. Det er urealistisk å tro at vi med de mengder gass vi tross alt har på norsk sokkel, skal ha kapasitet til å håndtere alt i Norge.

       Flertallet viser da også til at i forbindelse med Tampen Link har det vært foretatt grundige vurderinger av ulike alternative transportløsninger, herunder mot Kårstø. Flertallet understreker at det ikke er tilstrekkelig kapasitet i det eksisterende norske transport- og prosesseringssystemet til å håndtere gassen fra Statfjord-feltet. En slik løsning ville kreve betydelige merinvesteringer, undergrave nødvendig lønnsomhet i hele prosjektet og skape usikkerhet om hvorvidt dette er gjennomførbart. Det ville neppe være et godt bidrag til verken sysselsetting eller verdiskaping i Norge. Flertallet stiller seg likevel bak Olje- og energidepartementets vurdering og anbefaling i denne konkrete saken. La meg uttrykke forståelse for det engasjement som ligger til grunn for merknadene, fra bl.a. Arbeiderpartiet, men jeg deler ikke den bekymringen at den løsningen som i dag vedtas, undergraver målsettingen om å ta i bruk mer av naturgassen i Norge.

       Regjeringen viderefører i denne saken opparbeidet praksis om at det er aktørene selv som velger løsningene for det enkelte prosjekt, basert på tekniske og økonomiske vurderinger. Det ville være et brudd på denne praksisen om regjering og storting skulle overprøve disse vurderingene, og pålegge selskapene andre løsninger. Det ville undergrave den stilling aktørene har, i dette tilfellet Statoil, og det mandat de har fått av Stortinget - og bl.a tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen.

       Særmerknadene til tross er jeg glad for at Arbeiderpartiet likevel vil slutte seg til de anbefalinger som Regjeringen har presentert i proposisjonen hva gjelder utbygging av Statfjord senfase-prosjektet og Tampen Link. Prosjektet er solid forankret, også politisk, og Regjeringens anbefalinger har fått den støtte man har bedt om, også i forhold til transportløsningen Tampen Link.

       Inger S Enger (Sp) [21:54:01] : Rettighetshaverne har nå søkt om godkjenning av endra plan for utbygging og drift av Statfjord-feltet. Oljeproduksjonen er i ferd med å gå mot slutten, og rettighetshaverne ønsker å legge om feltet, slik at de kan hente ut store deler av gassen og restoljen i feltet. Det er bra. Etter den endra planen kan feltet opprettholdes til 2018. Alternativt skulle feltet stenges ned i 2009. SFT og Havforskningsinstituttet har noen kritiske merknader knytta til utslipp av produsert vann fra anlegget. Ellers syns det å være brei oppslutning om de løsningene som er valgt.

       Så det er ikke på dette planet uenigheten ligger. Det har alltid vært slik ved valg av transportløsninger for gass, at det er blitt foretatt en helhetlig vurdering. Der har også hensynet til norsk næringsliv, industriell utvikling og distriktspolitiske interesser telt med. Det har vært et viktig prinsipp i petroleumsforvaltninga at ressursene skal være under norsk kontroll, og at verdiskapinga i hovedsak skal skje i Norge. Planene for Tampen Link bryter med dette prinsippet. Det er et markert brudd med tidligere forvaltning når uprosessert rikgass er planlagt eksportert direkte til Storbritannia. Det undergraver potensialet for innenlands verdiskaping og reduserer grunnlaget for langsiktige arbeidsplasser i Norge.

       Mange har som kjent engasjert seg i denne saken. Blant annet har mange fylkeskommuner tatt kontakt. Det gjelder rimeligvis ikke mitt hjemfylke, men sju fylkesting langs kysten, fra Nordland til Rogaland, uttrykker i en henvendelse til Stortinget bekymring for at det velges kortsiktige gasstransportløsninger utelukkende basert på selskapenes behov. De er betenkte over at Tampen Link skal bygges med større kapasitet og lengre konsesjonstid enn nødvendig for Statfjord-feltet. De mener det blir lagt opp til direkte eksport - og ikke ilandføring - også av rikgass fra andre felt langs kysten. Også fra Telemark fylkeskommune er det kommet brev, der står det bl.a.:

       « Det er under bygging utvidelser både på Kårstø og i petrokjemianleggene i Bamble i Telemark. Selv etter oppgradering av Kårstø i 2005, er behovet for etan i Grenland på sikt større enn det Kårstø kan levere. »

       De er forståelig nok opptatt av at noe av gassen fra Tampen-området må gjøres tilgjengelig for norsk industri.

       Senterpartiet mener at det er behov for en helhetlig gjennomgang av norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Gassrørledningene har lang levetid, og de vil spille en viktig rolle for å styre forvaltninga av norsk gass framover. Det er nødvendig å se flere felt og større områder i sammenheng når en skal etablere framtidige transportløsninger. Det er viktig at vi holder fast på at det er breie samfunnsmessige vurderinger som skal ligge til grunn for de vedtak som fattes. Kortsiktige bedriftsøkonomiske kriterier må ikke bli enerådende. Utbyggingsløsningene må ses i forhold til industrielle muligheter, og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø. Distriktspolitiske interesser må også veie tungt, slik at fylker og regioner kan nyte godt av naturressursene som hentes opp utenfor egen kyst. Det må sørges for at det blir utreda aktuelle ilandføringsmuligheter.

       Det er derfor et klart behov for å få en egen stortingsmelding som tar for seg norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Det må ses på framtidige transportløsninger for norsk gass der de samfunnsmessige sidene tillegges betydelig vekt.

       Jeg er glad for at det er flertall for en slik gjennomgang av gasspolitikken. Det er behov for langsiktige og godt utreda løsninger når en bygger gassrør som kanskje skal ligge i 80-100 år framover.

       Realiseringen av dette prosjektet gjør at levetiden for Statfjord forlenges til minst 2018. Realiseringen av prosjektet gjør at utvinningsgraden for feltet øker til 68 % for olje og 74 % for gass. Realiseringen av dette prosjektet gjør at sysselsettingen i sektoren opprettholdes på et høyt nivå i årene framover. Det innbærer et betydelig bidrag til verdiskapingen fra norsk sokkel, og sist, men ikke minst medfører det også at de årlige utslippene av CO₂, NOx, VOC og metan fra feltet reduseres kraftig på grunn av redusert energibehov.

       Jeg er veldig glad for at en samlet energi- og miljøkomite uttrykker at de er meget fornøyd med prosjektet. Dette er et eksempel på et sluttfaseprosjekt som Regjeringen ønsker å se flere av i årene som kommer. Regjeringen er svært opptatt av å legge til rette for økt utvinning fra modne områder for å maksimere verdiskapingen fra norsk sokkel.

       Behandlingen av denne proposisjonen har også involvert rørledningen Tampen Link. I merknads form stiller opposisjonen seg kritisk til at gassen skal sendes til Storbritannia. Jeg har forståelse for ønsket om å utnytte Statfjord senfase-gassen i Norge, men det er ikke et reelt alternativ. Først og fremst er det ikke investeringsvilje til Kårstø-alternativet. På grunn av mangel på kapasitet i Kårstø-anleggene ville Kårstø-alternativet medført tilleggsinvesteringer på minst 1, 2 milliarder kr, og en videreføring av dagens produksjon på Statfjord ville dermed vært mer lønnsom enn et senfaseprosjekt. Med andre ord: Det ville ikke blitt noe Statfjord senfaseprosjekt. Eksport av gass til Kårstø er således ikke et reelt alternativ.

       Kårstø-anleggene kjøres i dag for full kapasitet. Det har skjedd en løpende utvidelse av anleggene, og det siste oppgraderingsprosjektet er ennå ikke ferdigstilt. At Skarv ser ut til å bli eksportert via Kårstø, vil bidra til langsiktig utnyttelse av Kårstø-anleggene. En dyr tilleggsinvestering i kapasitet for en kort tidsperiode vil ikke være fornuftig.

       Dersom noen tror at vi kan pålegge selskapene å investere i løsninger som ikke er lønnsomme for dem, og så tror at de vil gjennomføre disse prosjektene, tar feil. Jeg minner om at alle rettighetshaverne i Statfjord-lisensen er kommersielle aktører som skal omsette sin gass på markedsmessige vilkår, basert på kommersielle forhandlinger. Siden Gassforhandlingsutvalget, GFU, ble avviklet i 2001, som en følge av EØS-avtalen, avsetter nå hvert enkelt selskap sin egen gass. Dette er en av grunnpilarene i dagens system for petroleumsutvinning og -avsetning på norsk sokkel. Jeg minner om at det har vært en bred politisk enighet om dette i lang tid. Det er med andre ord ikke mulig å skru den tiden tilbake.

       Å pålegge selskap nasjonale løsninger bryter også med prinsippet om fri flyt av varer og tjenester i EØS. Praktiseringen av petroleumsloven og myndighetenes beslutninger må være innenfor EØS-avtalen. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet viser til petroleumsloven for å fremme såkalte nasjonale løsninger. Det er ikke mulig å bruke petroleumsloven for å tvinge selskapene til å sende gassen til Norge. At SV og Senterpartiet ikke tar innover seg EØS-avtalens regelverk og forpliktelser, er ikke overraskende. Men at Arbeiderpartiet velger å ignorere EØS-avtalen, er faktisk mer enn oppsiktsvekkende.

       Utviklingen av norsk sokkel må være basert på lønnsomme prosjekter som er drevet fram av selskapene. Det har det vært en bred politisk enighet om i denne salen i mange, mange år. Den har faktisk også vært forvaltet av tidligere arbeiderpartiregjeringer. Derfor undrer jeg meg på om det er nye signaler som nå kommer fra Arbeiderpartiet, at man egentlig ønsker å gå tilbake til et annet system enn det man faktisk selv har vært med på å innføre.

Statsråd Thorhild Widvey [22:04:48] : Det er ikke mulig å bruke petroleumsloven som et sannhetsvitne for at man kan pålegge selskaper å føre gassen inn til land i Norge. Det er ikke mulig. Man kan gjerne bruke mange andre typer argumenter, men man kan altså ikke bruke petroleumsloven. Det er ikke mulig i forhold til EØS-avtalen, og det synes jeg Arbeiderpartiet burde tatt innover seg.

       For det andre er det slik, og det har Arbeiderpartiet selv vært med på, at alle rettighetshaverne på norsk sokkel er kommersielle aktører, og det er de som skal omsette sin gass på markedsmessige vilkår, basert på kommersielle forhandlinger. GFU ble avviklet i 2001. Da var det altså Arbeiderpartiet som satt med makten - det var Stoltenberg-regjeringen og statsråd Akselsen som manøvrerte - og de gav veldig klart uttrykk for at den tiden var forbi da man hadde mulighet for å kunne pålegge selskapene et slikt ansvar, og da i dette spesielle tilfellet Statoil. Ja, tidligere statsråd Akselsen sa det veldig klart at det faktisk ikke var mulig:

« Selskapet kan heller ikke pålegges et slikt ansvar. »

Det kom fram i den proposisjonen som Akselsen selv den gang framla.

Hallgeir H Langeland (SV) [22:08:36] : SV er sjølvsagt positivt til at ein her behandlar ei sak der ein vil auka utvinningsgraden til 68 % for olje og 74 % for gass. Det er positivt.

       Men så er det òg tiltak som det går an å sjå for seg som det ikkje er brukt tid på i denne saka, nemleg CO₂-injeksjon som eit middel. Det er nok sagt at det er for dyrt på dette feltet, men når det gjeld CO₂-injeksjon, er det alltid for dyrt dersom ein berre høyrer på det selskapet som ein eig mest i, altså Statoil. Då blir det ikkje noko av dette.

       Det er den posisjonen SV opplever at statsråden er i. Det Statoil meiner er rett, er rett for den norske regjeringa. Då kan statsråden stå der og seia at det ikkje er mogleg å gjera ditt, og det er ikkje mogleg å gjera datt, og grunnen er EØS-avtalen. Me kan ikkje gjera noko for norsk verftsindustri, for EØS-avtalen seier nei. Då er me på det punktet som me var i industrikraftregimedebatten. Denne regjeringa har altså ingen reiskap, og snakkar heile vegen om at ting ikkje er mogleg. No må Regjeringa snart visa vilje til å gjera ting aktivt for norsk verkstadindustri.

Statsråd Thorhild Widvey [22:10:04] : Jeg kan berolige representanten med at Regjeringen er svært positiv når det gjelder å se på ulike tiltak som vil bidra til at man kan øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Men igjen er det en fordel å være realistisk.

       Dette prosjektet som vi fremmer i dag, altså Statfjord senfase, er med på å bidra til at vi øker utvinningsgraden av både olje og gass. Vi er helt avhengige av å realisere det prosjektet. Ja, det er faktisk også den valgte løsningen for å kunne ta gassen til Tampen Link-systemet. Hvis man ikke velger det prosjektet, sier innehaverne at de ikke er interessert i å realisere dette prosjektet. Hva er da resultatet? Jo, det er at det Statfjord-prosjektet som fungerer i dag, kommer til å fortsette, med en endelig stenging i 2009. Man ser nå på en ny løsning og lytter til de rådene og anbefalingene som kommer fra selskapene, for det er jo også slik at skal man klare å realisere noen prosjekter på norsk sokkel, så må det være lønnsomt for selskapene.

       Rolf Terje Klungland (A) [22:11:34] : Jeg ønsker bare ordet til en kort oppsummering, for jeg synes det er mange ting som nå virker uklare i forhold til det statsråden har snakket om.

       For det første har jeg lyst til å presisere at flere fylkeskommuner har sendt brev til komiteen fordi de er bekymret for det som nå skjer med Tampen Link. Arbeidstakerne i oljesektoren er bekymret, og et flertall i Stortinget er også bekymret. Statsråden viser til at man ikke kan bruke petroleumsloven til å tvinge noen selskaper til å føre gassen til land. Jeg kjenner heller ikke noen som har påstått det, men det er vel slik at petroleumsloven er der fordi det ligger noe i den loven, og at loven faktisk skal brukes.

       Jeg går ut fra at statsråden i morgen den dag kommer til å ta initiativ til at petroleumsloven enten blir fjernet, eller blir revidert av Stortinget, slik at man kan få noe som er i takt med tiden, hvis statsråden mener at Snøhvit-prosjektet ikke har kommet fordi det har vært utøvd et politisk håndverk for at vi skulle få det prosjektet i Norge.

       Jeg går ut fra at det er ønsket om å utvikle både industri og energi som ligger til grunn for de vedtakene som Stortinget da fattet. Dermed er det også intensjonen i petroleumsloven som ligger til grunn, at hele landet skal kunne ha nytte av de verdiene som ligger utenfor kysten vår.

       Så forutsetter jeg at det blir satt en betydelig fart på arbeidet med å få infrastruktur til land, og at Regjeringen kommer tilbake til det så fort som mulig, i alle fall i budsjettet til høsten, slik at vi kan sikre at den frie flyten som statsråden viste til, blir reell, og at det ikke blir slik at vi inngår avtaler med andre land om at den frie flyten kun skal gjelde én vei. Vi i Arbeiderpartiet synes det er bekymringsfullt. Det hadde vi håpet at også statsråden kunne tatt innover seg, og faktisk sagt at dette betyr ikke at man i framtiden skal sende gassen ut av landet, men at man skal prøve å få til en industriutvikling i Norge.

       Statsråd Thorhild Widvey [22:14:38] : Jeg føler det er min plikt å gjøre Stortinget oppmerksom på at når bl.a. Arbeiderpartiet har referert til petroleumsloven § 1-2 som en hjemmel som kan brukes for at man skulle pålegge at gassen, i dette tilfellet, ikke skulle gå til Storbritannia, men gå inn til Norge, så er ikke det mulig! Det er i strid med EØS-avtalen. Det er ikke en hjemmel for beslutninger eller vedtak, men det er en formålsbestemmelse. Å benytte denne hjemmelen for en beslutning som favoriserer nasjonale løsninger, bryter med prinsippet om fri flyt av varer og tjenester, og det vil i utgangspunktet være EØS-stridig.

       I den tid da man jobbet med denne loven, aksepterte EU-kommisjonen og også ESA § 1-2 i petroleumsloven under den klare forutsetning at den oppfattes som en formålsbestemmelse, og altså ikke en hjemmel for beslutninger.

       For det andre er det ikke slik i Norge i dag at det ikke er mulig å få til industriutvikling når det gjelder gass. Av all den gassen som eksporteres fra norsk sokkel i dag, er faktisk mer enn 60 % av gassen innom et norsk landanlegg for prosessering før den eksporteres videre. Denne andelen vil kunne komme til å øke betraktelig i årene som kommer, når produksjonen på Ormen Lange og Snøhvit starter.

       Problemet for norsk industriutvikling når det gjelder naturgass, er ikke, slik jeg ser det, tilgangen på gass, men derimot å sørge for at en får lønnsom bruk av gassen. Det var nettopp det representanten Klungland og flertallet her i salen for en tid tilbake var enige om, at man nå skulle se på og vurdere hva slags muligheter det var for å få realisert bl.a en rørløsning både til Grenland og inn Trondheimsfjorden, for å se på om det kunne finnes en bedre økonomi i de prosjektene som forelå. Den gangen var et bredt flertall i denne salen faktisk enig om at det altså var volum. Det betyr at det er flere brukere, og at man er villig til å betale mer for den gassen som skal gjennom dette røret, som kan være med på å bidra til at man får lønnsomhet i dette prosjektet, og at det går an å realisere det.

       Det er et siste poeng som jeg har lyst til å ta opp. Jeg synes kanskje dette framstilles på en litt enkel måte, at det er slik at vi bare kan beordre og pålegge Statoil når staten er en majoritetseier. Nei, jeg har faktisk hentet fram en stortingsproposisjon som Akselsen er ansvarlig for, som tidligere statsråd. Der står det:

       « Det vil ikke være formålet til et delprivatisert Statoil å ta samfunnsøkonomiske hensyn ved fremleggelse av utviklingsalternativer for infrastrukturen. Selskapet kan heller ikke pålegges et slikt ansvar. »

       Det har altså vært politikken til Arbeiderpartiet. Men nå registrerer jeg at man prøver å selge en et annet budskap, som om det skulle være en annen type ønsket politikk. Det synes jeg, med respekt å melde, at Arbeiderpartiet burde holde seg for god til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 2728)