|
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:09:40] : Jeg kan vel ikke si at jeg beklager at jeg skal ha ordet igjen, men jeg skal være rask.
Jeg vil kun påpeke det faktum at også Fremskrittspartiet og mindretallet i denne saken støtter intensjonen i det som saken egentlig handler om, altså om biometriske pass. Men vi ønsker å uttrykke bekymring for at passet og passgebyret etter hvert ender opp med å bli en ren fiskal avgift for staten. Det synes vi ikke er noe særlig fornuftig, så vi ønsker derfor å be Regjeringen legge fram en beregning av selvkost ved produksjon av pass når budsjettet for neste år legges fram. Det har vært eksempler fra andre nordiske land hvor passene koster en tredjedel av det de norske passene koster. Derfor ønsker vi å se på hva som er selvkost.
Da tar jeg opp mindretallets forslag.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp det forslag han
refererte til.
Steinar Bastesen (Kp) [19:10:41] : Denne saken
dreier seg om at Norge skal innføre de samme standardene for identifikasjon
i pass som EU har innført, og som USA har vedtatt skal gjøres gjeldende fra
og med 26. oktober 2005.
La det med én gang være sagt at
Kystpartiet er imot Schengen-avtalen. Dette er en avtale som alle andre
partier på Stortinget, også Fremskrittspartiet, har gått inn for.
Kystpartiets reservasjon kommer kort og godt fordi vi mener Schengen-avtalen
i sin konsekvens fører til en nedbygging og avvikling av grensekontrollen.
Det ser vi alvorlig på. Resultatet er at vi i Norge ikke lenger kan
kontrollere hvem som kommer inn i landet, og resultatet av det er at det går
tusenvis av mennesker rundt i Oslos gater uten gyldig pass og uten gyldig
oppholdstillatelse. Kort fortalt er vi i Kystpartiet åpne for at folk som
kommer inn i Norge som asylsøkere, og som har sine pass i orden, skal
vurderes for opphold her i landet.
Men slik fungerer ikke innvandringen
til Norge. Norge er blitt det snilleste landet i Europa når det gjelder
restriksjoner mot innvandring. Vi har åpnet dørene for all verdens
folkeslag. Jeg snakker om den praksisen som utøves, ikke om de gode
forsettene med vår innvandringspolitikk. Det er derfor vi opplever en
stadig økende kriminalitet i Oslo. Og langt alvorligere: Det er derfor vi
opplever at Norge er definert som et svært risikoutsatt land med hensyn til
terroraksjoner.
Skal vi i Norge klare å ta hånd om vår
egen framtid, skal vi bygge Norge som et godt land å bo i, både for oss og
for dem som er forfulgt i sine hjemland, må vi ha kontroll med hvem som
kommer inn.
Fremskrittspartiet er det partiet som
rir høgest på bølgen av fremmedfrykt ute i befolkningen. Fremskrittspartiet
raser mot innvandrere. De raser mot kriminalitet framskyndet av
innvandrere, men partiet på Stortinget har gjort hva de kan for å åpne
grensene og tillate fri innvandring. Det oppfatter jeg ikke bare som
dobbeltmoral, men også som et forsøk på å lure den norske befolkningen. Man
kan ikke snakke med én tunge ute blant folk, og med en annen tunge på
Stortinget, slik Fremskrittspartiet gjør.
Jeg vil selvsagt stemme for at Norge,
sammen med EU-landene og USA, skal stramme inn ved at det skal innføres nye
pass og standarder for sikkerhetselementer og biometriske indentifikatorer i
pass og reisedokumenter. Det er oppløftende at det nå blir stilt krav til
elektronisk lagring av biometriske data som ansiktsbilder og fingeravtrykk i
passene, og at denne informasjonen blir lagret i et dataregister.
Jeg er for øvrig enig med dem som
hevder at det er for dyrt å få utstedt pass i Norge, og at norske pass er
blant de dyreste i Europa. Jeg vil be om at gebyret for de nye passene blir
på et slikt nivå at det ikke skal bli en framtidig inntektskilde for staten.
Det har vært en kraftig stigning de senere årene som ikke kan begrunnes med
de reelle utgiftene i forbindelse med utstedelse av pass. Jeg kan slutte
meg til mindretallet fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet,
som ber om at
« Stortinget ber Regjeringen legge frem en beregning av hva som er de faktiske stykkostnader ved produksjon av pass i forbindelse med fremleggingen av budsjettet for 2006 ».
Statsråd Odd Einar Dørum [19:14:35] : Regjeringen framlegger herved forslag om samtykke til godkjennelse av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket, Rådet for Den europeiske unions forordning (EF) nr. 2252/2004 av 13. desember 2004, om standarder for sikkerhetselementer og biometriske identifikatorer i pass og reisedokumenter som medlemsstatene utsteder. Rådsforordningen er en videreutvikling av Schengen-regelverket.
Innføring av biometrisk personinformasjon i pass og reisedokumenter i Schengen-området skal hindre forfalskning og bruk av uriktige pass ved grensekontroller. Disse tiltakene vil være viktige tilskudd når det gjelder å hindre terrorisme og annen alvorlig grenseoverskridende kriminalitet.
Bruk av biometrisk personinformasjon reiser samtidig viktige spørsmål knyttet til personvernet, ved at lagring av biometriske data kan åpne for at personinformasjon kan brukes utenfor det formålet som de er innhentet for. Rådsforordningen gir derfor regler som avgrenser bruken av slike data, i tillegg til at gjeldende regler om vern av personopplysninger fortsatt skal benyttes.
Regjeringen framlegger parallelt Ot.prp.nr.86 (2004-2005), om endring i passloven (elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto i pass m.m.), for å gi bruken av biometri en rettslig forankring.
Norge skal selv på selvstendig grunnlag avgjøre om innholdet i regelverket skal godtas og innarbeides i norsk rett. Godkjenning av rådsforordning (EF) 2252/2004 krever endringer i passloven. I samsvar med Grunnloven § 26 andre ledd er det meldt fra EU om at det må innhentes samtykke fra Stortinget før rådsforordningen kan bli bindende for Norge.
Jeg anbefaler derfor at Stortinget nå godtar innholdet i rådsforordning (EF) 2252/2004 om standarder for sikkerhetselementer og biometriske identifikatorer i pass og reisedokumenter som medlemslandene utsteder, som en videreutvikling av Schengen-regelverket.
Jeg vil også understreke at dette regelverket har en betydelig praktisk betydning for alle som vil reise i den delen av verden som norske borgere etter hvert er blitt vant til å reise fritt i.
Linda Cathrine Hofstad (H) [19:17:01] (ordfører for saken):
Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta ordet. Som saksordfører hadde jeg heller ikke tenkt meg at dette skulle bli en debatt om innvandringspolitikk, som Kystpartiet la opp til.
Jeg vil bare påpeke at denne rådsforordningen som Stortinget mest sannsynlig kommer til å stå nesten samlet om, er en videreføring av en rådsforordning som stiller krav til trygghet ved utstedelse av pass og reisedokumenter. Odelstinget vil senere i kveld også fatte et vedtak når det gjelder biometriske pass, som et ledd i å forebygge og forhindre terrorhandlinger og annen grenseoverskridende og alvorlig kriminalitet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
(Votering, se side 2834)