| |
[pdf-format]
| Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2003 ( Innst.S.nr.7 (2004-2005), jf. St.meld.nr.43 (2003-2004)) |
| Interpellasjon
fra representanten Ulf Erik Knudsen til moderniseringsministeren: «Det internasjonale konsulentselskapet Accenture har nylig offentliggjort en undersøkelse om utviklingen av offentlige elektroniske tjenester i en rekke land. Undersøkelsen sammenligner offentlig sektors bruk av IKT i 22 land. Det er femte år på rad at undersøkelsen gjennomføres. Norge, som i 2001 var oppe på fjerde plass, er nå på en begredelig 15. plass. Dette kan da umulig være godt nok for et land som ønsker å gi sine innbyggere gode tjenester. Rapporten viser til at de land som er ledende, høster betydelige gevinster fra innføringen av IKT. Effektiv bruk av IKT er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og rasjonell bruk av offentlige midler. Hva vil statsråden gjøre for å øke innføringen av effektiviserende IKT-løsninger i Norge? » |
| Interpellasjon
fra representanten Ranveig Frøiland til kultur- og kirkeministeren: «Det er viktig å integrera barn som har bakgrunn som innvandrar, flyktning og asylsøkjar, og myndigheitene yter viktige bidrag i denne samanhengen. Men det er ildsjeler i friviljuge organisasjonar som driv dette i samarbeid med myndigheitene. Vard-modellen i Haugesund er eit slikt tiltak som er velkjent, og som det blir vist til i ulike samanhengar som noko det er verdt å byggja vidare på. Dei friviljuge kreftene brukar mykje tid på å skaffa finansiering og har dessutan altfor kort tidsperspektiv å jobba etter, grunna usikker finansiering. Vard-modellen bør sikrast finansiering over ein treårsperiode, slik at arbeidet kan fortsetja, og at dette prosjektet kan vera ein mal for andre friviljuge organisasjonar. Kan statsråden medverka til dette? » |
| Referat |
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Einar Førde er død, 61 år gammel.
Med Einar Førdes bortgang har vi mistet en av de mest markante skikkelsene i norsk samfunnsliv de siste 50 år. Få i hans generasjon har maktet å prege samtiden like sterkt og sette så dype spor etter seg som han.
Einar Førde var usedvanlig og allsidig begavet og oppnådde også å realisere sine mange talenter: en ener på arenaer som idrett, skole, politikk og media.
Førde ble født i industristedet Høyanger under annen verdenskrig. I etterkrigstiden fikk han muligheten til å utfolde sine evner. Ved hjelp av brennende engasjement og blendende dyktighet oppnådde han høye tillitsverv i samfunnet, og han avsluttet karrieren med å gjøre NRK til en moderne mediebedrift. Einar Førdes liv er slik også historien om det moderne Norge er.
Bare 22 år gammel ble han valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre i 1965. Der delte han bord med historiske skikkelser som Einar Gerhardsen og Haakon Lie. Han ble gjenvalgt og gjenvalgt og ble sittende i nesten et kvart århundre, hvorav de siste åtte som nestformann.
Einar Førde var alltid sterkt engasjert i utenrikspolitikken og stod som ung politiker i fremste rekke i kampen mot USAs krigføring i Vietnam, mot juntaen i Hellas, mot norsk NATO-medlemskap og mot EU. I disse spørsmålene var han en av de aller fremste i sin generasjon. Det var en intellektuell prosess og verken opportunisme eller makelighet som førte til at han senere ble tilhenger av at Norge skulle delta både i EU og NATO.
Han var kirke- og undervisningsminister fra 1979 til 1981, men det var først og fremst som parlamentariker Einar Førde utfoldet sitt politiske virke. Han vil bli regnet som en av etterkrigstidens største parlamentarikere, og satte preg på alle de store politiske debattene i de 20 årene han var medlem av Stortinget. Da Einar Førde var gruppeleder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1986 til 1989, kom alle disse egenskapene til uttrykk. Førde var en omsorgsfull og lyttende leder og ble til manges overraskelse en elsket leder av stortingsgruppen.
Men på Stortinget var han også fryktet. Som statsminister Bondevik sa i en kommentar til Fædrelandsvennen forleden:
« Førde hadde en retorikk som kunne skremme noen, men vi som fikk gleden av å lære ham å kjenne, vet at han var omsorgsfull, omtenksom og også opptatt av livets dype spørsmål. »
Et av Einars varemerker var latteren - kneggingen, mekringen - som var helt hans egen. Når Einar satt ved et bord i stortingsrestauranten, kom den ofte, og den ble fulgt av en latterbølge fra alle de omsittende. Da kunne du vite at Einar hadde gjort en besk observasjon, avslørt en skjult inkonsistens, foretatt en uventet kopling og satt friske ord på fakta - fulgt av kneggingen og andres latter.
Som hans venn og partikollega Gudmund Hernes sa:
| - | Einar Førde var en alvorsmann forkledd som humorist. |
| - | Han var en bygger forkledd som gjøgler. |
| - | Han var en humanist forkledd som kyniker. |
Han var sosialdemokrat. Han var en fellesnevner. Han kunne sette ord på det de fleste tenker, men de færreste kan formulere.
I 1981 gav Einar Førde ut debattboka «Vi er alle sosialdemokrater». Bokens tittel har gått inn i det norske språket, og han fanget den sterke stilling likhetsidealene har i det norske folk, uansett parti.
Einar Førde er dypt savnet. Trøsten er vissheten om at han vil fortsette å gi glede. Han vil fortsette å gi innsikt. Han vil fortsette å gi refleksjon, ved det han gjorde og ved den han var.
Vi har en dyptfølt takknemlighet for den innsatsen Einar Førde har gjort. Nå går våre tanker og medfølelse til de nærmeste.
Det er med dyp respekt vi lyser fred over Einar Førdes minne.
Representantene påhørte stående
presidentens minnetale.
Statsråd Morten Andreas Meyer
overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet - om nødvendig - fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15 til dagens kart er ferdigbehandlet.
- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt.