| |
[pdf-format]
| Foreløpig redegjørelse av statsministeren om status i arbeidet etter flodbølgekatastrofen i Sør-Asia. |
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Det er tungt å hilse det nye året velkommen. Sjelden har det vært vanskeligere å åpne Stortingets vårsesjon.
Alle bærer vi preg av den verste naturkatastrofen i vår tid. De enorme lidelsene og ødeleggelsene, ofrene og de pårørende er kommet oss nær innpå livet - de er blitt en del av vår hverdag. Alle har vi følt smerten. Alle har vi kjent tomheten og maktesløsheten. Katastrofen setter dype og varige spor i oss alle.
Tallet på omkomne og savnede har nådd en ubeskrivelig størrelse. Ødeleggelsene er nesten ikke til å fatte. Flodbølgen har rammet så mange mennesker og så store områder at det knapt er til å forstå.
Nordmenn som var på ferie, ble revet bort i bølgene. Mange omkom. Mange ble skadet. Mange er påført store lidelser og sorg. For altfor mange i vårt land kommer 2005 til å bli det tyngste år noensinne.
For mennesker og land i Sørøst-Asia har tilværelsen endret seg dramatisk til det verre. Uten forvarsel er hundretusener av mennesker omkommet eller blitt skadet. Millioner har mistet alt de eide - millioner av mennesker har mistet sitt livsgrunnlag. Katastrofen er så stor at den for mange er total.
Og midt i katastrofen opplever vi håpet og troen på framtiden. Den hjelpsomhet som innbyggerne i de rammede land har vist våre landsmenn, andre lands turister og hverandre, er imponerende og gripende. Måten de igangsatte det vanskelige hjelpearbeidet på i Thailand, Indonesia, Sri Lanka og India, setter et eksempel for oss alle.
Også her hjemme er det imponerende å se folks dugnadsånd og givervilje. Hver enkelt giver viser gjennom sin deltakelse at mennesker av i dag slett ikke bare tenker på seg selv, men deler med hverandre når nøden rammer.
Katastrofen visker ut landegrenser. Når nøden er stor, må hjelpen komme fra en hel verden. Uavhengig av breddegrad og lengdegrad, uavhengig av religion eller politikk, viser vi at vi kan hjelpe hverandre. Vi bebor den samme jord, og det er ved felles anstrengelser og i fellesskap vi kan hjelpe.
Katastrofens omfang er så enorm at det vil også handle om utholdenhet i givervilje og bistandsarbeid. Det trengs store ressurser for å hjelpe ofrene i lang tid framover. FN leder arbeidet, og de frivillige hjelpeorganisasjonene er i full gang med å sette inn sine profesjonelle apparater. Men de omfattende ødeleggelsene som har funnet sted, vil stille krav til innsats over lang tid, fra FN, fra den norske stat og fra hver enkelt nordmann. På vegne av Stortinget ønsker jeg også å takke de mange som ut fra ulike forutsetninger måtte rykke ut og bistå så godt som det var mulig.
Ord blir fattige overfor sorgen, overfor dem som mistet livet, og overfor dem som har mistet sine kjære. Vi deler smerten og sorgen med dem som er rammet. Våre tanker går til pårørende og til dem som er skadet. Vi føler med dem som lever i uvisshet fordi deres nærmeste er savnet.
Å leve med uvissheten er en stor påkjenning, og vi deler deres påkjenning. I fellesskap må vi dele den vanskelige tiden med hverandre, og vi må støtte hverandre i en tid med sorg og savn, fortvilelse og smerte. Vi må holde sammen og bry oss om hverandre i de uker og måneder som ligger foran oss. Vårt felles hjelpeapparat her hjemme må vise den nødvendige omtanke og fleksibilitet som er påkrevd for å hjelpe dem som er rammet, særlig nå den første tiden.
« Om man slutter å smile og ikke hjelper hverandre, forvitrer hjertet », sa en thailandsk kvinne som ble intervjuet. Hun hadde mistet sine nærmeste og stod midt i hjelpearbeidet for norske og svenske turister. Hun satte ord på hvorfor hun - som selv hadde mistet alt - gjorde så mye for andre. I sorgen strålte hun også av varme og engasjement for sine medmennesker.
Vårt løfte for det nye året må være at vi skal alle være medmennesker i ordets rette forstand. Hver enkelt av oss må vise omsorg, bry oss om hverandre og dele de vonde tingene med hverandre - også i hverdagen, ikke bare når katastrofen inntreffer.
Året 2005 innledes med sorg, men bærer også i seg løfter om nye muligheter.
La oss minnes de mange ofrene med to minutters stillhet.
Vi lyser fred over deres minne.
Representantene påhørte stående
presidentens minnetale.
Presidenten: Representantene Vidar Bjørnstad, Julie Christiansen, Siri Hall Arnøy, Morten Høglund, Ågot Valle, Hallgeir H. Langeland, Bror Yngve Rahm, Ivar Østberg og Hans Kristian Hogsnes, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Sør-Trøndelag fylke, Jørund Leknes, har tatt sete.
Med hjemmel i forretningsordenens § 26 fjerde ledd vil presidenten foreslå at det oppsatte ukeprogram for inneværende uke endres med hensyn til dagens og morgendagens møteplan slik at dagens oppsatte møte i Odelstinget flyttes til tirsdag 11. januar.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag. - Det anses da vedtatt.