Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Da er Stortinget allerede på dette tidspunkt rede til å gå til votering i sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse i Stortingets møte 6. oktober 2004 om Regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2005 vedlegges protokollen.

       - Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Før vi går i gang med voteringene under sak nr. 2 har komiteens leder bedt om ordet for å korrigere en marginal feil i innstillingen.

       Siv Jensen (FrP) [20:35:14] : I B.innst.S.nr.I under komiteens tilråding på side 258, VIII, henvises det til « opplæringsloven § 9a », men det skal henvises til opplæringslovens kap. 9a.

Presidenten: Det vil bli rettet, og presidenten skal gjenta opplysningen når vi kommer så langt i voteringen, så ingen skal være i tvil.

       Da går vi i gang med voteringene under sak nr. 2, som gjelder B.innst.S.nr.I.

       Til denne saken er det satt frem i alt 24 forslag. Forslagene nr. 1- 23 er inntatt i innstillingen, mens forslag nr. 24 er omdelt i salen. De fremsatte forslag er

       I voteringen som nå følger, vil presidenten starte med forslagene fra minste fraksjon og gå videre etter tiltagende størrelse.

       Det voteres først over forslagene nr. 22 og 23, fra Kystpartiet.

Forslag nr. 22 lyder:

       For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november 2004:

       Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005.

       Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen av sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til 1. januar 2006. »

Forslag nr. 23 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå en investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo slik at man får dempet den sentraliserende overinvesteringen i slike bygg i landets hovedstad. »

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 21 og 24, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 21 lyder:

       For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november 2004:

       Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005.

       Stortinget ber Regjeringen redusere arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra 10 til 3 dager.

       Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen av sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til 1. januar 2006. »

Forslag nr. 24 lyder:

       « Stortinget ber at det som en fast del av Nasjonalbudsjettet gis en samlet oversikt over landets arbeidskraftreserver, og av tiltak som kan bidra til at alle kan bli deltakere i arbeidsstyrken ut fra egne forutsetninger og ønsker. »

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 19 og 20, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 19 lyder:

       For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november 2004:

       Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005. »

Forslag nr. 20 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen øremerke 1 mrd. kroner av Petroleumsfondets kapital til investeringer i de 48 fattigste land i verden (de såkalte MUL-land). »

       (Voteringsutskrift kl. 20.37.50)

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 17 og 18, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 17 lyder:

       For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november 2004:

Forslag nr. 18 lyder:

       I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene gjøres følgende endring:

Nytt punkt 5 skal lyde:

       Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet

       I Stortingets vedtak av 19. oktober 2004 om statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg under finanskomiteen: Rammeområde 25 (utenlandsbudsjett).

       Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2005 i henhold til oppstillingen nedenfor.

       Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen 2004

       (Voteringsutskrift kl. 20.38.09)

       Presidenten: Det votere så over forslagene nr. 9-16, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet.

Forslag nr. 9 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter. »

Forslag nr. 10 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rauma Sol blir godkjent som opptreningsinstitusjon. »

Forslag nr. 11 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget om endringer i kraftskattereglene som muliggjør en økning av grensen for småkraftverk tilsvarende 10 MW uten at det samtidig innebærer en vridning av skatteinntektene fra kommune til stat. »

Forslag nr. 12 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005, legge frem forslag til et helhetlig avgiftssystem på bilbruk hvor målsettingen er mer miljøriktig bilvalg og bilbruk. »

Forslag nr. 13 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at reformer og større systemendringer fremmes for Stortinget om våren, slik at de behandles uavhengig av statsbudsjettet. »

       Forslag nr. 14 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen evaluere konsekvensene og effektene av HFK-avgiften. »

       Forslag nr. 15 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere et fond til materiellinvesteringer i Forsvaret på 3 mrd. kroner. »

       Forslag nr. 16 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeid for utvikling av nye makroøkonometriske modeller til å analysere norsk økonomi. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.38.31)

       Presidenten: Det voteres så over Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å sette ned et utvalg som skal foreta en gjennomgang av nivået på trygde- og sosialytelser med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.38.50)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere fra dokumentavgift og legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.39.08)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetakene har sine regnskap i balanse innen utgangen av 2006. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.39.26)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sikre at helseforetakenes laboratorie- og røntgenvirksomhet fører regnskap og budsjett for virksomheten på en slik måte at sammenligning av kostnader kan bli reell mellom privat og offentlig virksomhet. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.39.42)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

       For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november 2004:

       Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005.

       Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen av sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til 1. januar 2006.

       (Voteringsutskrift kl. 20.39.58)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen la være å innlemme vertskommunetilskuddet i rammetilskuddet. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.40.18)

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 1 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en ungdomsgaranti, slik at alle ungdommer under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. »

Forslag nr. 2 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en garanti for langtidsledige slik at alle som har vært ledige i to år, skal garanteres et tilbud om enten arbeid, utdanning eller tiltaksplass. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.40.41)

       Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak.

       Komiteen hadde innstillet:

       For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november 2004:

       Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig utvidelse av permitteringsordningen (fra 26 uker til 42 uker) for alle bransjer frem til 1. juli 2005, og foreta en ny vurdering av permitteringsperioden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

       Presidenten: Det forventes her ut fra voteringens gang og innstillingen at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemmer imot.

       (Voteringsutskrift kl. 20.41.45)

       Presidenten: Vi skal så votere over de øvrige romertallene i innstillingens forslag til vedtak.

       Når alle mindretallsforslag nå er forkastet og innstillingens forslag til rammer under romertall I er vedtatt, regner presidenten med at de øvrige romertall kan voteres over samlet og at ingen partier føler behov for å stemme imot - dette selvfølgelig under den klare forutsetning at en slik stemmegivning ikke brukes mot noe parti i ettertid, og at partienes standpunkt til de enkelte romertall går frem av merknadene i innstillingen.

       Komiteen hadde innstillet:

       I Stortingets vedtak av 19. oktober 2004 vedrørende Innst.S.nr.4 (2004-2005), arbeidsordningskomiteens innstilling, gjøres følgende endringer:

       Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.

       Stortinget ber Regjeringen presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

       Stortinget er kjent med at Finansdepartementet arbeider med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Stortinget er enig om at det bør finnes en løsning på saken slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor merverdiavgiftspliktig omsetning. Stortinget ber Regjeringen gi en orientering om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

       Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 gjennomgå sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og eventuelt fremme forslag til endringer i rammebetingelsene for å motvirke eventuell konkurransevridning mellom norske og utenlandske produsenter.

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 legge frem en gjennomgang av særavgiftene i Norge, både i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om proveny, helse, miljø osv.

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2006 orientere om status og videre planer for byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringsloven § 9a.

       Stortinget ber Regjeringen om å etablere gode rutiner slik at kommunene får mulighet til å diskutere etablering av asylmottak i kommunen med berørte statlige myndigheter, og for at kommunen skal få mulighet til å komme med uttalelse i forbindelse med en etablering av mottak.

       Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes for Stortinget i løpet av 2005.

       Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å utvikle en koordinert og helhetlig pårørende- og offeromsorg i Norge.

       Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats- og riksadvokaten.

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering og forslag som sikrer kostnadskontroll, jf. Hagen-utvalgets innstilling, og som sikrer at psykiatrisatsingen kan opprettholdes. I den forbindelse orienteres Stortinget om utviklingen i sykehusøkonomien.

       Stortinget er kjent med at Regjeringen våren 2005 vil legge fram en stortingsmelding om erfaringene med makspris trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Barne- og familiedepartementet har satt i gang en større undersøkelse av erfaringene fra innføringen av makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling. Stortinget ber Regjeringen redegjøre for evalueringen i meldingen, og bruke erfaringene som grunnlag for å vurdere eventuelle andre modeller for innfasing av likeverdig behandling, herunder enhetskostnadsprinsippet, samt utarbeiding av nye forskrifter både om foreldrebetaling og likeverdig behandling.

       St.meld.nr.1 (2004-2005) - Nasjonalbudsjettet 2005 - vedlegges protokollen.

       Presidenten: Her gjør presidenten oppmerksom på den korrigering som ble foretatt av komiteens leder før vi startet voteringen under sak nr. 2. Under romertall VIII skal henvisningen være til opplæringsloven kap. 9a, og ikke § 9a som det står i teksten.

       Morten Lund, vær så god.

       Morten Lund (Sp) (fra salen):

       Jeg ønsker en separat avstemning over romertall VI. Senterpartiet ønsker å stemme imot.

Presidenten: Da må vi kunne gjøre det slik at vi først voterer over II til og med V og VII til og med XV, og så over VI.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Sak nr. 3 gjelder B.innst.S.nr.1.

       Til denne saken er det satt frem i alt 22 forslag. Det er

       Når det gjelder den videre votering, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det frem at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de fremsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle fordi de bygger på andre rammebeløp enn de som nå er vedtatt. Det gjelder forslagene nr. 1-20 i den innstillingen som det nå skal voteres over, og angår rammeområdene 19, 20, 23 og 24. Forslagene nr. 21 og 22 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.

       Presidenten tar da først opp til votering de rammeuavhengige mindretallsforslagene.

       Det voteres over forslag nr. 22, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme forslag om fritak for formuesskatt og arveavgift på arbeidende kapital etter den svenske modellen. »

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 21, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utforme regler for skjerming innenfor aksjonærmodellen slik at grunnfondsbevis får en skjermingsrente som er 2 prosentpoeng over skjermingsrenten til aksjer. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.46.16)

       Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.

       Til dette rammeområdet foreligger det mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstreparti, fra Senterpartiet og fra Kystpartiet - det er forslagene nr. 1, 2, 3, 4 og 5. Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestemmelsen i § 19 i Stortingets forretningsorden.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:

       (Voteringsutskrift kl. 20.47.07)

       Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det forslag fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstreparti, fra Senterpartiet og fra Kystpartiet - det er forslagene nr. 6, 7, 8, 9 og 10, som nå bortfaller.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:

§ 1

       For 2005 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.

§ 2

       Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

       Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.

       Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.

       Stortinget samtykker i at det spares inn 112,8 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparinger spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i samleproposisjonen som legges fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter med 112,8 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 112,8 mill. kroner til kap. 2309.

       (Voteringsutskrift kl. 20.47.47)

       Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 23, og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år.

       Til rammeområde 23 foreligger det forslag fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstreparti, fra Senterpartiet og fra Kystpartiet - det er forslagene nr. 11, 12, 13, 14 og 15. Også disse forslag bortfaller.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

       Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2005. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

       Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 151.000 kroner i klasse 0 og 1 og 181.000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-81 til § 6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under 10.000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

       Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 151.000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 %. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og fylkes- kommunene

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 12 % for den delen av inntekten som overstiger 381.000 kroner i klasse 0 og 1 og 393.700 kroner i klasse 2, og med 15,5 % for den delen av inntekten som overstiger 800.000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger 381.000 kroner i klasse 0 og 1 og 393.700 kroner i klasse 2, og med 15,5 % for den delen av inntekten som overstiger 800.000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatt skal være:

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 23,75 % og til det felleskommunale skattefondet med 4,25 % av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 %

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kap. 12.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

       Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 %

§ 3-8. Skattefri inntekt

       Inntekt under 1.000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

       Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 3 %. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 13,2 %

       Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 %

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 2005 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1.Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

       Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

       Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

       Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd, skal være maksimalt 7,0 %

§ 7-2. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4.000 kroner og ikke høyere enn 57 400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd alene skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger.

       Fradrag beregnet etter § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4.000 kroner og ikke høyere enn 49 400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd b.

       Minstefradraget kan ikke overstige 57 400 kroner, og kan heller ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-3. Foreldrefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25.000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 5.000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 7-4. Personfradrag

       Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 34 200 kroner i klasse 1 og 68 400 kroner i klasse 2.

§ 7-5. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 92 100 kroner for enslige og 151.000 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

       For året 2005 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

       Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 % overstiger 270.000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 5,1 %

       Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 % overstiger 270.000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 6,4 %

       Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger 270.000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 10,6 %

       Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

       Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.

       For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

       Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

       Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

       Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

       For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 % for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

       For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 % for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

       For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

       Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

§ 2. Trygdeavgift

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

§ 4. Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

       Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

       For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 47 øre pr. liter.

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

       I 2005 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

       Produktavgiften skal være 3,8 % for 2005.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

§ 1

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2005 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

       Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35.000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50.000 kroner pr. år.

§ 3

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

§ 4

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

§ 1

§ 2

       Fra 1. januar 2005 skal det betales 11 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

§ 3

       Fra 1. januar 2005 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

§ 4

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

§ 1

       Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

       Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

       Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       Varer som er ment, eller som departementet finner er tjenlig, som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

§ 1

       Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

§ 2

       Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

Avgiftsgruppe b:

       Varebiler klasse 2:

       20 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

       Campingbiler:

       13 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

       Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

       55 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

       Beltebiler:

       36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

       Motorsykler:

       kr 9 228 pr. stk. (stykkavgift),

       dessuten:

Avgiftsgruppe g:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

       40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

       kr 3 038 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

       Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

       35 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

       Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

       Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

       Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 1

       For 2005 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

§ 2

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

       På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

§ 4

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 og 6, forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

§ 1

       Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12.000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Under debatten har Jan Tore Sanner satt frem et forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

       « Dok.nr.8:09 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Synnøve Konglevoll, Lena Jensen og Øyvind Korsberg om statlig bevilgning til « Prosjektet 46664 Tromsø » på kr 12.000.000 - avvises. »

       Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.

       Komiteen hadde innstillet:

       I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       (Voteringsutskrift kl. 20.50.04)