| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Da er Stortinget rede til
å gå til votering i sakene nr. 1-9 på dagens møtekart.
Presidenten: Under debatten er det
satt frem syv forslag. Det er Forslagene nr. 1-5 er inntatt i
innstillingen, mens nr. 6 og 7 er omdelt på representantenes plasser i
salen.
Presidenten vil først la votere over
forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslaget
lyder:
- forslag
nr. 1, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet
- forslag
nr. 2, fra Heidi Grande Røys på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
- forslagene
nr. 3-5, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet
- forslagene
nr. 6 og 7, fra Heidi Grande Røys på vegne av Sosialistisk Venstreparti
« St.meld.nr.12 (2004-2005) - Pensjonsreform - trygghet for pensjonene - avvises. »
(Voteringsutskrift kl. 19.57.08)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innføre obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold fra 1. januar 2006. » Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet videreføre ordningen med avtalefestet pensjon (AFP). »
(Voteringsutskrift kl.19.57.31)
Presidenten: Det voteres over
forslagene nr. 3-5, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innføre forskrifts- eller regelendringer, eller i nødvendig utstrekning fremme forslag til lovendringer, som innskjerper AFP-ordningen til å gjelde sitt opprinnelige formål. »
Forslag nr. 4 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg, hvor små og mellomstore bedrifter blir tungt representert, som får som mandat å utrede ulike modeller for en eventuell obligatorisk tjenestepensjon. »
Forslag nr. 5 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2005 gjennomføre Stortingets vedtak av 15. juni 2001 om å sørge for at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng. »
(Voteringsutskrift kl. 19.57.54)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innføre frivillig ektefelledelt/samboerdelt pensjonsopptjening. »
(Voteringsutskrift kl.
19.58.14)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld.nr.12 (2004-2005) - Pensjonsreform - trygghet for pensjonene - vedlegges protokollen.
Videre var innstillet:
II
Stortinget viser til avtale om pensjonsreform inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt « avtalepartene ») og ber Regjeringen om å iverksette det videre arbeidet med en pensjonsreform i tråd med nevnte avtale som går fram av det følgende:
Dagens pensjonssystem står overfor
store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den
yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og
stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til
arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse
av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi
til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.
1. Modell for alderspensjon i folketrygden
Folketrygdens alderspensjon skal fortsatt bestå av en grunnsikring (garantipensjon) og en inntektsavhengig tilleggspensjon.
Alderspensjonen i folketrygden skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det må derfor være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen, og alle år må telle med. Folketrygdens alderspensjon må ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller.
Avtalepartene er enige om at utformingen av en ny alderspensjon i folketrygden skal bygge på at:
| - | De som har hatt liten eller ingen inntekt skal fortsatt sikres en pensjon på nivå med dagens minstepensjon. |
| - | De som har hatt lave inntekter skal få mer igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens system, slik at det blir færre minstepensjonister. Det betyr at de som har hatt en jevn inntekt på mellom 2 og 4 G i 40 år skal få en høyere pensjon enn med dagens folketrygd. |
| - | De som etter 40 år i yrkeslivet har hatt inntekter i underkant av gjennomsnittet for heltidsansatte, må ikke få en lavere alderspensjon enn med dagens system. Det betyr at personer som har en jevn inntekt på mellom 4 og 5 G i 40 år ikke skal ha en lavere pensjon enn de ville ha fått med dagens folketrygd. Etter 43 år i yrkeslivet vil disse inntektsgruppene få en høyere pensjon enn i dag. |
| - | Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening. Omsorgsopptjeningen skal utformes slik at alle som innfrir kravene til omsorgsopptjening får en minste pensjonsopptjening på 4,5 G. Pensjonsopptjening ut over minstenivået skal utformes slik at den premierer arbeidsinnsats. Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimulanser til en skjev fordeling av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn. Svar på spørsmål 15 fra Arbeiderpartiet viser eksempel på en alternativ modell for omsorgsopptjening. |
| - | Regjeringen arbeider videre med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening for omsorgsarbeid også i dagens folketrygd. |
| - | Vernepliktige gis pensjonsopptjening. |
| - | Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag. |
| - | Folketrygdens ytelser under sykdom og arbeidsledighet, herunder ufrivillig deltidsarbeidende som mottar dagpenger, gis pensjonsopptjening på linje med lønnsinntekter. |
En modell for pensjonsopptjening i folketrygden som både har en god fordelingsprofil og som gir pensjonsopptjening for alle årene i arbeidslivet kan uformes på flere måter, blant annet en knekkpunktmodell og modell med grunnpensjon og jevn opptjening av pensjonsrettigheter over grunnpensjonen. I en knekkpunktmodell gir den laveste delen av inntekten en høyere pensjonsopptjening som andel av inntekten enn den høyeste delen av inntekten. Eksempler på en slik type modell finnes i svar på spørsmål 8 fra Arbeiderpartiets fraksjon der Finansdepartementet har regnet på to varianter av denne typen modell, modell A og B. I begge modellene gir alle år i arbeidslivet pensjonsopptjening. Modell A gir en inntektspensjon som tilsvarer 1,7 % av inntekten opp til 3 G og 0,8 % av inntekten mellom 3 og 8 G. I denne modellen avkortes garantipensjonen mot inntektspensjonen på samme måten som i pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd. Modell B gir en inntektspensjon som tilsvarer 2,3 % av inntekten opp til 2 G og 0,7 % av inntekten mellom 2 og 8 G. Garantipensjonen avkortes fullt ut mot inntektspensjonen.
I en modell med en grunnpensjon og jevn opptjening gir all inntekt over grunnpensjonen samme pensjonsopptjening. Eksempler på denne typen modell er forslaget til modell D i svar på spørsmål 23 fra Arbeiderpartiets fraksjon. I modell D får alle en grunnpensjon tilsvarende dagens minstepensjon på 1,79 G for enslige og 1,62 G for par, og en inntektspensjon på 0,85 % av inntekten ut over grunnpensjonen.
Det gis ikke pensjonsopptjening for inntekter over 8 G i noen av modellene.
Tabell 1 viser sammenhengen mellom pensjon og inntekt i dagens folketrygd, modernisert folketrygd modell A, B og D etter 43 år med jevn inntekt. Tabellen og de øvrige beregningene fra Finansdepartementet viser at både modell A, B og D gir en bedre fordelingsprofil enn pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd.
Tabell 1: Inntekt og pensjon med dagens folketrygd, modernisert folketrygd modell A, B og D etter 43 år. Kroner i hele tusen.
| Inntekt i G | Inntekt | Dagens folketrygd (enslige) | Dagens folketrygd (gifte) | Modernisert folketrygd (alle) | Modell A (alle) | Modell B (alle) | Modell D (enslige) | Modell D (gifte) |
|---|
| 3,0 | 176.000 | 108.000 | 99.000 | 120.000 | 133.000 | 134.000 | 131.000 | 125.000 |
| 4,5 | 265.000 | 145.000 | 136.000 | 142.000 | 159.000 | 160.000 | 163.000 | 157.000 |
| 6,0 | 353.000 | 182.000 | 173.000 | 190.000 | 190.000 | 187.000 | 196.000 | 189.000 |
| 8,0 | 470.000 | 199.000 | 190.000 | 253.000 | 230.000 | 222.000 | 239.000 | 232.000 |
| 12,0 | 705.000 | 232.000 | 223.000 | 253.000 | 230.000 | 222.000 | 239.000 | 232.000 |
Regjeringen må utforme en pensjonsmodell med en fordelingsprofil som ligger nær opp til profilen i modell A, B og D.
Figur 1 viser fordelingsprofilen i dagens folketrygd, modernisert folketrygd og modell A, B og D for en enslige som har hatt en jevn inntekt gjennom 43 år.
Figur 1: Sammenhengen mellom lønn og pensjon i dagens folketrygd, modernisert folketrygd, modell A, B og D etter 43 års opptjening. Tall i grunnbeløp i folketrygden (G).
Det følger av modellene at etter 43 år
vil alle med jevne inntekter mellom 2 og 8 G få en høyere pensjon enn med
dagens folketrygd.
2. Tjenestepensjoner
2.1 Obligatorisk tjenestepensjon
Det innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold. Loven trer i kraft 1. januar 2006.
Ordningene utformes innenfor Lov om foretakspensjon og Lov om innskuddspensjon.
Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som oppfyller kravene til medlemskap etter Lov om innskuddspensjon og Lov om foretakspensjon. Kravet om tjenestepensjon for ansatte som også delvis er eiere må avklares nærmere.
Regjeringen vurderer hvordan det kan etableres gode kontrollordninger som kan sikre at alle bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte.
De obligatoriske ordningene må utformes slik at det blir enkelt å utvide dem, slik at de ikke hindrer videreføring av eksisterende tjenestepensjonsordninger og slik at det blir enkelt for små og mellomstore bedrifter å opprette og administrere ordningene.
I den obligatoriske ordningen er arbeidsgiver pålagt å betale et innskudd på minst 2 % av lønnen over 1 G for den enkelte arbeidstaker. Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert ordning, skal kostnadene til premier i de andre ordningene tilsvare et innskudd på 2 % av lønn over 1 G. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen.
For bedrifter som hittil ikke har hatt
tjenestepensjon, kan innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medføre en
økonomisk belastning. Regjeringen bes vurdere nærmere de økonomiske og
administrative konsekvensene for disse.
2.2 Samordning av tjenestepensjoner for flere foretak
Det må være mulig for flere foretak å opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner. En innkjøpsordning kan opprettes gjennom avtale mellom foretakene eller gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet.
Innkjøpsordningen kan på vegne av medlemsforetakene inngå avtaler om kjøp av pensjonsprodukter fra forsikringsselskaper, banker og andre tilbydere. En slik felles innkjøpsordning må kunne omfatte både lovpålagte minimumsordninger, avtalte tilleggsytelser for alle medlemsforetakene og tilleggsytelser som medlemsforetakene selv kan velge om de vil ha.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringer som måtte være nødvendig for å opprette slike fellesordninger, og bes særlig om å vurdere:
| - | en avtalt standard pensjonsordning for alle medlemsforetakene |
| - | felles kapitalforvaltning, rentegaranti mv. |
| - | felles administrasjon av tjenestepensjonene |
| - | avtaler om medregning av tjenestetid når en arbeidstaker bytter jobb fra et medlemsforetak til et annet |
| - | avtaler om premieutjamning knyttet til alder og kjønn mellom medlemsforetakene |
Avtalepartene har under behandlingen
av St.prp.nr.68 (2004-2005) gått inn for at det så snart som mulig skal
åpnes for at flere foretak skal kunne opprette en felles pensjonskasse etter
modell av de interkommunale pensjonskassene.
2.3 Tilpasning av lovgivningen for tjenestepensjoner
Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må lovverket for tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen. Det vil blant annet være nødvendig å se nærmere på hvilke konsekvenser innføring av livsløpsbasert opptjening, delingstall og ny indeksering i folketrygden bør få for utformingen av tjenestepensjonsordningene. Det vil også være nødvendig å se nærmere på regelverket for midlertidig ansatte og deltidsansatte.
Det opprettes snarest mulig et fripoliseregister, og Regjeringen vurderer hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles.
Det åpnes for kjønns- og
aldersnøytrale premier i tjenestepensjoner i privat sektor.
2.4 Offentlige tjenstepensjoner
Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres.
Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering.
Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.
Pensjonsordningene til statsråder, stortingsrepresentanter mv. må tilpasses en ny folketrygdmodell.
Stortinget tar ikke nå stilling til om
forpliktelsene til Statens Pensjonskasse skal fonderes. Før Stortinget tar
stilling til fondering av Statens Pensjonskasse, må det gjøres en grundig
vurdering av blant annet utviklingen av Statens Pensjonskasse som selskap,
konkurransen om tjenestepensjonene til fristilte offentlige virksomheter,
mobiliteten i arbeidsmarkedet og mulighetene for kostnadskontroll i
offentlig sektor.
2.5 Selvstendig næringsdrivende
Enkeltmannsforetak skal også kunne opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner.
Det arbeides videre med endringer i
Lov om innskuddspensjon (eventuelt etter Lov om foretakspensjon) slik at
ordningene også åpnes for foretak med færre enn 2 sysselsatte. Tilslutning
til en slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende og
andre med eierinteresser i foretak. Også for de med frivillig tilslutning
til en kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemessig
likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant
annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.
3. AFP og tidligpensjon
Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter. En slik ordning må bygge videre på AFP- ordningen.
Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordningen videreføres. Eventuelle endringer i AFP-ordningen kan først skje etter forhandlinger med partene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dette vil være en oppfølging av regjeringens brev til partene i tariffoppgjøret i 1997, hvor enkelte elementer i AFP-ordningen ble varslet revurdert i 2007.
I tillegg til at AFP-ordningen videreføres, arbeides det videre med en allmenn fleksibel tidligpensjonsordning i folketrygden. Stortinget tar ikke nå stilling til hvordan et slikt framtidig tidligpensjonssystem i folketrygden skal se ut, men ber Regjeringen komme tilbake til hvordan dette kan utformes etter at uførepensjonen er utredet og etter at hovedtariffoppgjøret i 2006 er avsluttet. Grunnlaget for vurderingen bør blant annet være at:
| - | det skal lønne seg å jobbe for de som er over 62 år |
| - | det skal være bedre muligheter til å kombinere pensjon og arbeid |
| - | den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år fjernes. Særaldersgrensene i privat og offentlig sektor må vurderes. |
Den alminnelige pensjonsalderen må
ikke reduseres, og arbeidstakere over 62 år må motiveres til fortsatt
arbeidsinnsats. Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv må videreføres så
det blir mulig for eldre arbeidstakere å fortsette i jobb. Staten må i
samarbeid med partene i arbeidslivet utforme tiltak for en seniorpolitikk
som motiverer godt voksne arbeidstakere til å fortsette i arbeid, og
arbeidsgivere til å ansette og beholde disse arbeidstakerne.
4. Et bærekraftig pensjonssystem
Som et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssystemet innføres en ordning med levealderjustering (delingstall) som innebærer at pensjonsalderen i folketrygdens alderspensjon justeres med endring i forventet levealder. Den enkelte kan motvirke effekten av delingstall ved å arbeide lenger.
Etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, justeres løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.
Opparbeidede pensjonsrettigheter
justeres med lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsindekseres justert for
utviklingen i levealder.
5. Fondering av folketrygden
Petroleumsfondet og Folketrygdefondet omgjøres til et pensjonsfond.
Stortinget ber Regjeringen arbeide
videre med å vurdere om pensjonssystemet bør få en mer selvstendig rolle i
forhold til de øvrige statsfinansene, og hvordan dette eventuelt kan gjøres.
Regjeringen skal også vurdere hvordan den rollen det nye pensjonsfondet har
som bufferfond for de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden, kan
styrkes. Videre skal Regjeringen vurdere en egen pensjonspremie i
skattesystemet, som synliggjør at dette er sparing til egen alderdom.
6. Uføre- og etterlattepensjoner
En ny uføretrygdordning utredes nærmere av et eget utvalg, og må ses i sammenheng med tidligpensjonsordningene.
Uføretrygden skal også i den nye ordningen justeres i takt med lønnsveksten.
Berettigelsen av en etterlattepensjon
i folketrygden vil være avhengig av om alderspensjonen i framtiden vil bli
samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Dette spørsmålet
må derfor utredes videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny
opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 19.58.53)
Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 2, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet |
Presidenten vil først la votere over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endret regelverk for budsjettarbeidet slik at de langsiktige gevinstene ved forebygging kan bli hensyntatt og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimulere forebyggende virksomhet. »
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
« § 5 Bevilgningsvedtak
Bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgifts- og inntektspost.
Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Unntak fra dette krever hjemmel i §§ 11 eller 12, eller at bevilgningsvedtaket inneholder stikkordet:
«overslagsbevilgning», som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget. Stikkordet kan også tilføyes ved bevilgninger som må baseres på foreløpige kalkyler.
«kan nyttes under», som gir hjemmel til å overskride den bevilgningen stikkordet henviser til, mot tilsvarende innsparing under den bevilgningen det henvises fra. Ubrukte utgiftsbevilgninger kan ikke overføres til etterfølgende budsjettår med unntak av at:
ubrukt driftsbevilgning kan overføres til neste budsjettår med inntil fem prosent av bevilgningen.
bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet «kan overføres», gir hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger til bygg, anlegg, materiell og særskilte tiltak der utbetalingstakten kan være usikker.» Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.59.45)
Komiteen hadde innstillet:
Bevilgningsreglementet Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Dette bevilgningsreglementet gjelder for statsbudsjettet og statsregnskapet medregnet folketrygden.
§ 2 Unntak fra bestemmelsene i bevilgningsreglementet
Unntak fra bestemmelsene i bevilgningsreglementet i enkeltsaker krever uttrykkelig vedtak av Stortinget.
Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper for statsbudsjettet
§ 3 Hvilke utgifter og inntekter statsbudsjettet skal inneholde
Budsjettet vedtas for kalenderåret.
Budsjettet skal inneholde alle statlige utgifter og inntekter knyttet til virksomheter og tiltak som får sine utgifter og inntekter fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak. Bevilgningene skal være basert på realistiske anslag over utgiftene og inntektene.
Utgifter og inntekter skal tas med i budsjettet for det året de antas å bli kontant betalt, med det unntaket som følger av § 7 annet ledd om avskrivninger.
Utgifter og inntekter skal føres opp i budsjettet med brutto beløp, med det unntaket som følger av § 7 første ledd. Kongen kan likevel gi bestemmelser om nettobudsjettering i forbindelse med utskifting av utstyr.
§ 4 Statsbudsjettets inndeling
Budsjettet skal inndeles i kapitler og poster.
Hvert kapittel skal inneholde en eller flere utgifts- eller inntektsposter som gjelder samme formål. Så langt mulig bør bevilgningene under ett kapittel bare disponeres av en virksomhet eller en likeartet gruppe virksomheter.
Utgiftspostene skal inndeles etter art på avdeling for:
1. statens egne driftsutgifter.
2. nybygg, anlegg mv.
3. overføringer til andre.
4. utlån, statsgjeld mv. Inntektspostene skal inndeles etter art på avdeling for:
1. salg av varer og tjenester.
2. inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.
3. overføringer fra andre.
4. tilbakebetalinger mv. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvilke utgifter og inntekter som faller inn under de enkelte avdelingene.
§ 5 Bevilgningsvedtak
Bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgifts- og inntektspost.
Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Unntak fra dette krever hjemmel i §§ 11 eller 12, eller at bevilgningsvedtaket innholder stikkordet:
1. «overslagsbevilgning», som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget.
2. «kan nyttes under», som gir hjemmel til å overskride den bevilgningen stikkordet henviser til, mot tilsvarende innsparing under den bevilgningen det henvises fra. Ubrukte utgiftsbevilgninger kan ikke overføres til etterfølgende budsjettår med unntak av at:
1. ubrukt driftsbevilgning kan overføres til neste budsjettår med inntil fem prosent av bevilgningen.
2. bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet «kan overføres», gir hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger til bygg, anlegg, materiell og særskilte tiltak der utbetalingstakten kan være usikker.
§ 6 Vedtak om forpliktelser for framtidige budsjettår
Staten kan bare pådras forpliktelser som først skal dekkes etter utløpet av budsjettåret, når Stortinget har gitt særlig samtykke til dette. Samtykket kan bare gis for det enkelte budsjettår og skal begrenses oppad til et bestemt beløp.
Kongen kan likevel gi bestemmelser om adgang til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret. Avtalene må gjelde den ordinære driften av statlige virksomheter, og utgiftene i forbindelse med avtalene må kunne dekkes innenfor et uendret bevilgningsnivå på vedkommende budsjettpost i hele avtaleperioden.
§ 7 Særregler for statens forvaltningsbedrifter og Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
For statens forvaltningsbedrifter og Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten skal netto driftsresultat føres opp til bevilgning.
Driftsresultatet skal inneholde avskrivninger av bokførte kapitalgjenstander og renter på statens kapital og mellomværende med statskassen.
Kapittel 3 Kongens forslag til statsbudsjett
§ 8 Frister for Kongens forslag til statsbudsjett
Kongens forslag til budsjett for neste budsjettår skal legges fram for Stortinget innen seks dager etter Stortingets åpning. De tilhørende vedlegg med nærmere redegjørelse for budsjettforslaget skal legges fram samtidig.
Tillegg til eller endringer i budsjettforslaget må fremmes innen 10. november. Innen denne fristen skal det også fremmes forslag om hvilke endringer i budsjettforslagets saldering som tilleggsforslagene gjør nødvendige.
§ 9 Redegjørelse for bevilgningsforslagene
Det skal redegjøres for innholdet av og begrunnelsen for bevilgningsforslagene.
De resultater som tilsiktes oppnådd, skal beskrives. Det skal også gis opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår sammen med annen regnskapsinformasjon av betydning for vurdering av bevilgningsforslagene for neste budsjettår.
Kapittel 4 Gjennomføring av statsbudsjettet
§ 10 Disponering av gitte bevilgninger
Utgiftsbevilgningene skal disponeres i samsvar med § 5 og på en slik måte at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til de forutsatte resultater.
Ved tilskudd eller lån til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt statlig kontroll, skal det tas forbehold om adgang for tilskuddsforvalteren til å føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene.
§ 11 Budsjettendringer i løpet av budsjettåret
Oppstår det i budsjettåret en uforutsett og nødvendig utgift for staten som det ikke er mulig å dekke av en gitt bevilgning, kan det fremmes forslag til Stortinget om tilleggsbevilgning eller gis samtykke til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig dekning etter annet og tredje ledd. Mot slutten av budsjettåret skal endringene i budsjettet oppsummeres i egen proposisjon om ny saldering av budsjettet.
Kongen i statsråd kan på vilkår som nevnt i første ledd, samtykke i at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig dekning for inntil fem millioner kroner under den enkelte utgiftspost. Det samme gjelder for større beløp dersom det er uomgjengelig nødvendig å pådra utgifter før Stortinget kan gi tilleggsbevilgning. I tilfeller som nevnt i annet punktum, må det fremmes forslag om tilleggsbevilgning så snart som mulig, og inntil Stortinget har vedtatt ny bevilgning må utgiftene begrenses til det som er strengt nødvendig.
Kongen kan bestemme at Regjeringen kan samtykke i at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig dekning for saker som gjelder mindre beløp og ikke er av prinsipiell natur.
Kongen kan for øvrig gi bestemmelser om overskridelse av:
1. driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter.
2. investeringsbevilgninger mot tilsvarende innsparing under driftsbevilgninger under samme budsjettkapittel.
3. driftsbevilgninger med inntil fem prosent til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i løpet av de tre følgende budsjettår. For samtykke til å pådra staten forpliktelser for framtidige budsjettår, jf. § 6, gjelder bestemmelsene i første, annet og tredje ledd tilsvarende så langt de passer.
§ 12 Nødsfullmakter
Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen gi fylkesmannen og andre lokale forvaltningsorganer fullmakt til å dekke uforutsette utgifter uten bevilgningsmessig hjemmel når dette må skje før slik hjemmel kan gis etter § 11. Selv om fullmakt fra Kongen ennå ikke foreligger, kan fylkesmannen likevel pådra slike utgifter når dette er uomgjengelig nødvendig for å ivareta samfunnsviktige interesser.
Kapittel 5 Statsregnskapet
§ 13 Statsregnskapet
Statsregnskapet skal inneholde et bevilgningsregnskap og et kapitalregnskap.
Bevilgningsregnskapet skal under hver post i budsjettet vise regnskapsførte utgifter og inntekter, overført beløp fra forrige år, total bevilgning i budsjettåret og overført beløp til neste år.
Kapitalregnskapet skal gi en oversikt over statens og trygdenes eiendeler og gjeld og vise sammenhengen med bevilgningsregnskapet.
I tilknytning til statsregnskapet skal det utarbeides oversikter som viser:
1. samtykker til overskridelse av budsjettet.
2. samtykker til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret i forbindelse med bestilling av materiell o.l. og tilsagn om tilskudd, lån og garantier, og hvilke forpliktelser som er pådratt i henhold til samtykkene.
3. samtykker til låneopptak, hva staten har lånt og endring av statsgjelden. Melding om statsregnskapet skal sendes Stortinget så snart regnskapet foreligger.
Departementene skal i tilknytning til bevilgningsregnskapet gi Riksrevisjonen forklaringer om ikke uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om føring av statsregnskapet.
Kapittel 6 Disponering av kontantbeholdningen
§ 14 Kontantbeholdningen
Statskassens kontantbeholdning skal plasseres som innskudd på folio i Norges Bank og bare benyttes i samsvar med gitte bevilgninger eller særlig samtykke fra Stortinget. Kongen kan likevel bestemme at deler av kontantbeholdningen:
1. plasseres i andre banker når det er nødvendig å fravike statens konsernkontoordning av hensyn til effektiv oppgaveutførelse, og slike innskudd ikke overstiger behovet for nærmeste framtid.
2. benyttes til finanstransaksjoner som har til hensikt å redusere statens finanskostnader eller ivareta pengepolitiske mål. Kapittel 7 Ikrafttredelse
§ 15 Ikrafttredelse
Reglementet trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves bevilgningsreglementet 19. november 1959.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en skatteavtale mellom Kongeriket Norge og Den Tsjekkiske Republikk med formål å hindre dobbeltbeskatning og å forebygge skatteunndragelser med hensyn til skatter av inntekt, undertegnet i Praha den 19. oktober 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en protokoll til skatteavtalen med tilhørende protokoll av 7. september 1987 mellom Kongeriket Norge og Det Sveitsiske Edsforbund med formål å hindre dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og av formue, undertegnet i Oslo den 12. april 2005.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen vurdere om et system med snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet ved import for næringslivet og myndighetene, og legge dette frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer, eller i forskrifts form gi anledning til at pensjonskasser tillates å anvende premiefondet og tilleggsavsetningene til å dekke tap. »
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 76 mot 21 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.01.33)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005:
« Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse. »
Votering:
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet oversendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005:
« Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med et eget aksjetilsyn for å ivareta prospektkontroll og andre kontrolloppgaver for å styrke tilliten til aksjemarkedet. »
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 77 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.02.18)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er
- forslagene nr. 1-3, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet
- forslag nr. 4, fra Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Presidenten vil først la votere over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en kartlegging av konkurransekostnader som følge av Regjeringens konkurransepolitikk.»
Voteringstavlene viste at det var avgitt 76 stemmer mot og 21 stemmer for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.(Voteringsutskrift kl. 20.02.56)
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A)
(fra salen):President! Jeg stemte for forslaget. Jeg skulle stemt mot.
Presidenten: Da blir stemmetallene 77 mot og 20 for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. - Forslaget er dermed ikke bifalt.
Presidenten vil så la votere over forslagene nr. 1-3, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen, snarest og senest innen 1. juli 2005, innføre fri konkurranse - og oppheve alle restriksjoner innen bokbransjen. »
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Vinmonopolet og øvrige salgsbegrensninger (tid og sted) på alkohol. »
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om opphevelse av unntaksbestemmelsene for landbruks- og fiskeripolitikken i konkurranseloven. »
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.03.23)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld.nr.15 (2004-2005) - om konkurransepolitikken - vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.