Sak nr. 6
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 under Helse- og omsorgsdepartementet (Innst.S.nr.46 (2005-2006), jf. St.prp.nr.12 (2005-2006))

TALERE:

       Sonja Irene Sjøli (H) [13:36:22]
(ordfører for saken):

       Denne saken omhandler endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden for inneværende år under Helse- og omsorgsdepartementet.

       Komiteen - i noen tilfeller et flertall - slutter seg i det store og hele til det framlagte forslaget i proposisjonen. Det er bare på enkelte kapitler det er merknader og forslag.

       Når det gjelder kap. 720, Sosial- og helsedirektoratet, registrerer komiteen at Regjeringen foreslår å utsette arbeidet med å gjøre det lovpålagte meldesystemet elektronisk inntil det er tatt endelig stilling til innholdet i et framtidig meldesystem. Komiteen er opptatt av at det er viktig å få på plass et nasjonalt system for registrering, analyse og forebygging av feilbehandling i somatiske sykehus. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering om framdriften i dette arbeidet.

       Når det gjelder kap. 728, Forsøk og utvikling, er komiteen tilfreds med at Rikstrygdeverket har satt i gang forberedelser i forhold til innføring av henvisnings- og refusjonsrett for kiropraktorer og manuellterapeuter, i tråd med tidligere vedtak i Stortinget. Vi synes det er gledelig at pasienter over hele landet nå kan ha rett til kiropraktor eller manuellterapeut uten å være henvist fra lege. Det vil etter vår oppfatning spare pasientene for mye byråkrati og minske presset på fastlegene.

       Når det gjelder kap. 732, Regionale helseforetak, viser flertallet, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, til oppblomstringen av legionella i Østfold i sommer. Svært mange måtte behandles på sykehus. Det førte til store ekstrautgifter for sykehuset, på ca 30 mill. kr. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere helseminister Ansgar Gabrielsens uttalelse om at de ekstrautgiftene som ble påført sykehuset, måtte deles mellom staten, lokalsykehuset og Helse Øst, og at staten burde den ta den største byrden. På denne bakgrunn fremmer Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre et forslag om å øke tilskuddet til Helse Øst med 20 mill. kr for å kunne dekke opp dette.

       Det er ett forhold til jeg vil nevne, og det er Regjeringens forslag om at det vedtatte bidraget til fase 1 av St. Olavs Hospital på 2,9 milliarder kr utbetales i sin helhet i inneværende år. En enstemmig komite slutter seg til dette og peker på at dette ikke endrer den totale rammen for det statlige bidraget til fase 1 av St. Olavs Hospital. Det er bare utbetalingstidspunktet som forskyves.

       Fremskrittspartiet har noen egne merknader og forslag som jeg regner med at de selv vil redegjøre for.

       Avslutningsvis tar jeg opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Jeg må si, i hvert fall for undertegnedes og Fremskrittspartiets del, at da vi fikk denne proposisjonen til behandling og leste den første gang, ble vi rimelig overrasket. Dette er salderingen av inneværende års budsjett. Når man da ser at Regjeringen legger opp til å bevilge netto 3,8 milliarder kr innenfor bare dette området i 2005, får en jo litt lyst til å tenke tilbake til den budsjettdebatten vi hadde når det gjaldt inneværende års budsjett, og den - jeg holdt på å si - hellige balansen over hvor mange kroner og øre man kan bruke uten at norsk økonomi blir satt over styr. Da kunne man i hvert fall få inntrykk av at her var det nesten på kronen hvor mye man kunne bruke. Hvis man brukte mer enn det, ville renten gå opp, og alt vondt ville skje oss i dette landet. Og så kommer man altså med en proposisjon og foreslår 3,8 milliarder kr.

       Storparten av dette gjelder St. Olavs Hospital, slik at man i stedet for å bevilge 2,9 milliarder kr over tre år, så gjør man det over inneværende års budsjett. Men jeg må få bemerke at jeg synes dette er en litt underlig måte å gjøre det på, med denne type sum i denne saken. Så er i hvert fall den kommentaren gitt!

       En enstemmig komite står bak forslagene fra Regjeringens side. Proposisjonen er det jo ingen endring på, bortsett fra de tilleggsbevilgningene som foreslås, bl.a fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og fra Fremskrittspartiet.

       Slik at jeg ikke glemmer det, fremmer jeg forslagene våre, som er inntatt i innstillingen. Jeg vil bare knytte et par kommentarer til forslagene.

       Den ene går på Østfold og legionella-saken. Sentrale myndighetspersoner og statsråder lovte nærmest for åpen skjerm at utgiftene knyttet til behandlingen etter den oppblomstringen vi hadde av legionella, i hvert fall ikke skulle gå ut over sykehuset i Østfold i veldig stor grad. Vi synes ikke dette har vært fulgt opp på en tilfredsstillende måte, og vi foreslår derfor å bevilge 30 mill. kr til dette formålet.

       Videre har vi foreslått å avsette 50 mill. kr til Nasjonalt folkehelseinstitutt, slik at når man er ferdig med forhandlingene knyttet til pneumokokkvaksinen - hjernehinnebetennelsevaksinen - for barn, ligger pengene klare til å kunne brukes. Vi er litt overrasket over at ingen vil støtte oss i denne saken, all den tid man har sagt at dette skal gjennomføres. Det skal inn i barnevaksinasjonsprogrammet, men man har altså ikke lagt inn penger til det. Det burde man faktisk gjøre, slik at når den dagen kommer da man kan iverksette dette, har man finansieringen klar, og vaksinen kan bestilles.

       Videre har Fremskrittspartiet foreslått å bevilge 50 mill. kr til behandlingsreiser til utlandet. Det er en kjensgjerning at det er veldig mange som står i kø, og som både har behov for og vil ha nytte av å få en behandlingsreise til utlandet. På denne bakgrunn foreslår Fremskrittspartiet at det skal settes av 50 mill. kr til dette. Det er til og med fullt mulig - selv om vi gjør posten overførbar - å inngå avtaler allerede i år knyttet til dette og kjøpe plasser. Det er heller ikke i strid med Stortingets bevilgningsreglement.

       Videre er det viktig at vi fanger opp det som er ute i samfunnet. Jeg håper at man kan vurdere en gang til det som går på å sette av penger til pneumokokkvaksinen, slik at det er klart og kan implementeres så raskt som overhodet mulig.

       Sett litt fra sidelinjen kan man si at når man under kap. 732 post 81 omtaler bevilgningen til St. Olavs Hospital på 2,9 milliarder kr på seks linjer, og ser det i perspektiv av at det beløpet faktisk tilsvarer hele beløpet til Miljøverndepartementet, omtrent, så er det til ettertanke. Det er veldig til ettertanke at de midlene vi bruker på helsebudsjettet, også store tall - for det er i utgangspunktet store tall vi snakker om - drukner i en større sammenheng. Jeg mener at Harald Tom Nesvik kan ha et poeng, hvis jeg forstår ham rett, når han understreker betydningen av at vi har et nasjonalt perspektiv på bruken av midler til større prosjekter i dette landet.

       Det er klart at på samme måte som det er gode grunner til å bevilge til St. Olavs Hospital for å realisere et prosjekt som det er stor enighet om, finnes det gode grunner i andre deler av landet og i andre helseforetak, og det er viktig at det er det nasjonale perspektivet som blir utslagsgivende, for å sikre denne utviklingen parallelt i alle helseforetakene. For i det øyeblikk vi ikke får til det, og skaper effekter som er ulike i de ulike helseforetakene, skaper vi vridningseffekter som har langsiktige konsekvenser. Samtidig som vi støtter denne bevilgningen, der alt tas nå, er det viktig at dette perspektivet tas med videre. Tas det ikke med videre, risikerer vi at man i neste omgang vil oppleve, i andre deler av landet, at prosjekter som skulle hatt prioritet, ikke får det, rett og slett fordi ett stort prosjekt tar så store ressurser. Det er et perspektiv som SV er opptatt av, og som vi vil ta med oss videre.

       Når det gjelder meldesystemet i forhold til uønskede hendelser innenfor helsevesenet, er det særdeles viktig at man får på plass et operativt system, som ikke primært handler om oppfølging via rettsapparatet eller på andre måter fordi det er begått feil, men rett og slett om å sikre kvaliteten. Vi vet at det daglig både innenfor primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er hendelser i form av nestenulykker og mulig feilmedisinering, som kunne vært unngått, eller kanskje akkurat unngås, der man i dag ikke har gode rutiner for å fange dette opp for nettopp å bedre kvaliteten. Derfor vil vi med interesse følge med på det systemet som utvikles også elektronisk, slik at det blir et nyttig redskap for å sikre kvaliteten, uten at helsepersonell skal føle at de utleverer seg selv på en utilbørlig måte gjennom å være med og sikre kvaliteten, også ved hendelser man selv opplever som alvorlige, der det nesten kan ha skjedd noe alvorlig.

       Statsråd Sylvia Brustad [13:48:15] : Jeg tenkte bare jeg skulle kommentere noen få punkter.

       Det ene er Østfold og legionella. Til det vil jeg si at denne regjeringa ikke har lovt at den skulle komme med de 30 mill. kr som helseforetaket har bedt om. Jeg vil understreke at de regionale helseforetakene også har et ansvar for beredskap. Jeg mener at i de ordinære bevilgningene til våre regionale helseforetak er det også til en viss grad tatt høyde for dette. Jeg vil også minne om at Helse Øst, som sjukehuset i Østfold ligger under, får en bevilgning på 13,8 milliarder kr. Da mener jeg at det må være mulig å dekke inn 30 mill. kr, som utgjør 0,25 % av dette. Jeg legger til grunn at de rammer Helse Øst har til disposisjon, gir rom for uforutsette engangskostnader av denne størrelsesorden. Derfor er det at Regjeringa ikke har foreslått penger til dette.

       Når det så gjelder vaksinen mot hjernehinnebetennelse, vil jeg orientere Stortinget om, slik jeg for så vidt gjorde også i budsjettdebatten, at forhandlingene er ferdige. Det gjenstår bare noen detaljer som vil kunne ha betydning for hvor mye dette vil koste. Men Regjeringa tar sikte på at dette skal være på plass og settes i verk fra 1. juli, som er så fort det overhodet er praktisk mulig, fordi det skal være litt opplæring i kommunene, og det skal produseres og distribueres ut til kommunene. Så kommer jeg tilbake til Stortinget med en sak så fort som mulig over jul, hvor en også får anledning til å ta stilling til innhold og penger. Men jeg har registrert at det er et bredt flertall som ønsker denne vaksinen velkommen.

       Når det så gjelder St. Olavs Hospital, er det det å si at vi mente det var riktig - fase 1 er jo ferdig - på en måte å utkvittere disse pengene. 2 milliarder kr er et stort beløp, men det vil lette situasjonen for St. Olavs Hospital, Trøndelag og Helse Midt-Norge betydelig. Vi mente det var riktig å få kvittert det ut. Så vil jeg bare understreke at jeg som helseminister selvfølgelig er opptatt av sjukehus i hele landet, og ikke bare i Trøndelag. Derfor jobber Regjeringa også veldig aktivt med å se på det som dreier seg om investeringsregimet. Men det er altså slik at hovedregelen må være at det er helseforetakene selv som har ansvaret for det. Dette betyr ikke at det bare er Trøndelag vi er opptatt av, bare så det er sagt.

       Statsråden sa nå at det er viktig at vi får den saken kvittert ut. Det som man opprinnelig skulle betale ut over tre år, kvitterer man ut nå. Nå har det vært så mye snakk om psykiatribygget i forbindelse med St. Olavs Hospital. Ja, både regjeringsmedlemmer og enkelte fra regjeringspartiene har bl.a gått ekstremt høyt ut på banen i denne saken, og sagt at det skal implementeres i den fasen man skal inn i, altså fase 2. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Har man nå gått bort fra dette, i og med at man snakker om å kvittere dette ut, slik at den gode dialogen man sier at man har med det regionale helseforetaket, ikke er reell, eller kan statsråden her nå bekrefte at psykiatribygget ved St. Olavs Hospital vil komme i fase 2, som regjeringspartiene selv har tatt til orde for?

Statsråd Sylvia Brustad [13:52:17] : Jeg må innrømme at jeg synes det er litt rart å få kritikk for at en ordner opp ting fortere enn det som er forventet, som regel får en jo kritikk fordi en er for treg. Jeg synes egentlig det er ganske bra, jeg, at en har greid å ordne opp i dette ganske fort. Det er ingen tvil om at St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge er ganske lettet over at det vil lette deres situasjon framover. Og det er jo slik at det er gjort tre unntak i forhold til når staten skal gå særskilt inn. Det ene er Ahus, der vi har gått inn, det er forskningsbygg ved Radiumhospitalet, og det er St. Olavs Hospital. Det er knyttet forpliktelser til dette, og jeg oppfatter at en har vært ganske samstemt om det.

       Når det gjelder fase 2, jobber vi med det i tett og nær dialog med helseforetaket, så det må ikke herske noen tvil om at vi også er i en god dialog om det.

Harald T Nesvik (FrP) [13:53:18] : Det er vel ingen som direkte har kritisert statsråden så mye for det hun har gjort. Men det er klart at enkelte har funnet underlig den måten som man gjør det på, og hva slags type sak man bevilger pengene i. Det var jo det som var min kommentar, at jeg syntes det var rimelig underlig.

       Men statsråden svarer nok en gang ikke på spørsmålet, og det synes jeg at man skal få rede på snart: Tar denne regjeringen sikte på at psykiatribygget skal inn i fase 2, slik flere sentrale regjeringsmedlemmer har lovet i den valgkampen som vi har bak oss? Hvis ikke disse tingene kommer på plass snart og signalene blir gitt, går toget. Dette må jo implementeres i forbindelse med planleggingsprosessen og igangsettingen. Derfor spør jeg om statsråden kan svare nå én gang for alle at ja, psykiatribygget vil komme i fase 2.

Statsråd Sylvia Brustad [13:54:28] : Som jeg prøvde å si i stad, er vi i disse dager i tett dialog med helseforetaket, og jeg kan bare forsikre representanten Nesvik om at signaler vil bli gitt, slik at foretaket vet hva de har å forholde seg til i forhold til fase 2 ved St. Olavs Hospital. Jeg finner det ikke riktig å informere om alle detaljer om det her og nå, men jeg skal selvfølgelig komme tilbake til Stortinget på en egnet måte også i forhold til den saken.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 981)

       Thorbjørn Jagland gjeninntok her presidentplassen.