Sak nr. 4
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Gjermund Hagesæter om heving av innførselskvotene for alkohol og tobakk m.m. (Innst.S.nr.110 (2005-2006), jf. Dok.nr.8:14 (2005-2006))

       Hans Olav Syversen (KrF) [11:01:20] (ordfører for saken):

       Forslaget fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Gjermund Hagesæter dreier seg om å heve innførselskvotene for alkohol, tobakk m.m. Jeg vil vel heller si at vi snakker om lokkevarer når det gjelder grensehandel. Så det vi snakker om i dag, er en politisk lokkevare av dimensjoner.

       Det Fremskrittspartiet nå foreslår, er i realiteten at hver og en av oss kan ta med paller fra Sverige. Det er faktisk snakk om så store kvanta at hver og en av oss kan begynne en butikk på hjørnet for videresalg av alkohol. Og jeg må si at forslaget er et stort anslag mot norsk alkoholpolitikk, som i historiens lys har vist seg å være kanskje den mest vellykkede alkoholpolitikk i europeisk sammenheng. Det forslaget vi her behandler, er et anslag akkurat mot det, og jeg er glad for at det er et stort flertall som avviser Fremskrittspartiets forslag.

       Det er også slik at Fremskrittspartiet anfører at man nærmest skal hjelpe tolletaten på vei for å sikre at man skal ta de store fiskene når det gjelder smugling av alkohol og narkotika. Det er det intet grunnlag for å si. Vi har innhentet dokumentasjon fra Sverige som tvert imot peker på at etter at Sverige innførte de nye kvotene, som vel er på omtrent det nivået Fremskrittspartiet ønsker seg, så har smuglingen økt. Jeg har også lyst til å nevne hva kontrollsjefen for Tollvesenet i Region Øst har sagt, nemlig at det er viktig å ta disse som smugler vin, brennevin og tobakk, nettopp fordi det avdekker stor kurervirksomhet, som det er helt nødvendig å få bukt med for å ta de store fiskene. Det er ikke noen motsetning mellom det som er dagens system, og de prioriteringene som Tollvesenet foretar, selv om jeg ser at enkelte forsøker å skape et motsetningsforhold mellom det som er prioriteringene til Tollvesenet, og det som er de faktiske realiteter.

       Jeg er dypt bekymret for konsekvensene av dette forslaget dersom det skulle bli vedtatt, ikke minst når det gjelder forholdet til barn og unge. Vi vet i dag at rundt 200.000 barn gruer seg når lørdagskvelden kommer. Det gjør de fordi deres foreldre ikke håndterer alkohol på en måte som er forsvarlig. Vi vet, og det er ubestridt, at økt tilgang til alkohol og lavere priser også fører til økt bruk og økt misbruk. Det er disse fakta Fremskrittspartiet, dessverre, totalt overser - og jeg vil si at de overser det med viten og vilje. Og her kan Fremskrittspartiet på ingen måte vise fram ett eneste forskningsresultat som skulle tyde på at situasjonen er en annen.

       Jeg vil også minne Fremskrittspartiet om at det er land som dypt angrer på det frislippet av kvoter som man har gjennomført. Det er nok å nevne Finland og Estland, hvor man rett og slett ser av statistikker over familievold hva det frislippet har betydd. Jeg hadde håpet at det også hadde en viss virkning når Fremskrittspartiet diskuterer alkoholpolitikk.

       Jeg er som sagt glad for at det er et stort flertall som holder fast ved hovedtrekkene i norsk alkoholpolitikk, slik det framkommer av merknadene.

       Så er det to mindretallsforslag her. Det ene er, som nevnt, fra Fremskrittspartiet, selvfølgelig, og så er det også et mindretallsforslag fra Høyre og Venstre som går ut på å foreta endringer for å få en større fleksibilitet innenfor dagens samlede totalmengde volumprosent alkohol når det gjelder kvoten.

       Jeg har merket meg at regjeringspartiene i en merknad gir - hva skal vi si - en betinget støtte til dette forslaget. Det er litt uklart for meg - jeg må være såpass fri å si det - og jeg vet ikke helt hvordan en skal tolke denne merknaden, men hvis regjeringspartiene eller finansministeren kan bidra til det i løpet av debatten, så er jeg tilfreds, og så får vi se hva det endelige forslaget eventuelt vil medføre. Men for oss er det grunnleggende at vi har hatt en vellykket alkoholpolitikk i dette landet. Jeg er glad for at flertallet står fast på at det skal vi fortsatt ha og bestrebe oss på, og at vi avviser den type populistiske forslag - og det må det være lov til å si - som Fremskrittspartiet her har kommet med, og som dessverre - dessverre, jeg gjentar det - vil føre til økt misbruk, økte alkoholskader og økte skader i forhold til barn og unge. Ikke minst vil dette føre til at vi får et frislipp som også åpner for, tror jeg, et stort svart salg av alkohol, med de kvotene som betyr palleoverføringer fra Sverige til Norge, som forslaget innebærer.

       Torgeir Micaelsen (A) [11:08:08] : Det er en grunn til at mange av oss i dette landet er tilhengere av en streng alkohol- og tobakkpolitikk.

       Jeg synes saksordføreren på en utmerket måte tok opp noen av poengene. Jeg kan legge til ett. Det er - som vi også skriver i innstillingen - at Verdens Helseorganisasjon regner alkohol som en av de viktigste enkeltårsakene til tidlig død og dårlig helse i Europa. Dette er - som det også står i innstillingen - bakgrunnen for at vi ønsker et strengt regime i Norge når det gjelder alkohol og innførselskvoter.

       Likevel mener jeg at man på en eller annen måte alltid må ha øye for hvordan man praktiserer et strengt regelverk når det gjelder alkohol, og hvor innførselskvoten er en del av det. Man må også se på hva som kan bidra til å øke legitimiteten for å ha et strengt regime i Norge når det gjelder alkohol. Jeg tror det er helt avgjørende, fordi vi er avhengige av å ha legitimitet for dette i befolkningen. Derfor bør man på en eller annen måte alltid se på forslag som kan føre til at man nettopp får økt legitimitet for dette i befolkningen.

       Derfor ber flertallet i denne saken om at « Regjeringen i sitt videre arbeid vurderer om det er hensiktsmessig med en moderat justering » av bl.a innførselskvotene, for i større grad - muligens - å tilpasse disse til de fysiske enhetene i handelen. Dette er, som sagt, en stille anmodning. Det er ikke Stortinget som iverksetter forskrifter. Det er det Regjeringen gjennom Finansdepartementet som gjør. Vi har tillit til at dette blir håndtert på en god måte.

       Jeg ser at det i dagens aviser spekuleres vilt om hva slags ordning eller hva slags kvotesystem vi vil få. Jeg skal ikke bidra til spekulasjonene - annet enn å si at dette vil vi komme tilbake til, dette vil Regjeringen komme tilbake til. Det er, som sagt, Regjeringen gjennom Finansdepartementet som skal håndtere dette. Finansministeren vil kanskje si noe om hva man tenker seg i den sammenheng.

       Om Fremskrittspartiets forslag har jeg ikke tenkt å si så mye, bortsett fra at jeg registrerer at man legger opp til det flere av oss har kalt pallesalg av alkohol - noe også saksordføreren var inne på - fra utlandet og til Norge, med en kvote på 1 liter brennevin, 2 liter vin og ubegrenset med øl og - favoritten til noen av oss - snus.

       Fremskrittspartiet foreslår ikke den type system som man har internt i EU. Man foreslår mer det man kaller et fra tredjeland og inn til EU-system. Da må det være lov å spørre: Hvorfor stoppe ved det forslaget man har fremmet pr. dags dato? Hvorfor slår man ikke til og går inn for, i enda større grad, en slags EU-kvote - noe som etter min oppfatning ville vært helt dramatisk? Jeg håper at grunnen til at Fremskrittspartiet ikke gjør det, er at de fortsatt har en alkoholpolitisk samvittighet, og at de fortsatt har noe sympati med norsk bryggerinæring. Det ville nemlig fått dramatiske konsekvenser for begge områder hvis man hadde gått enda lenger enn det man gjør pr. dags dato.

       Jeg forstår det slik at jeg har en oppfatning som jeg deler med representanten Micaelsen. Det er sjelden å høre en representant være så tydelig når det gjelder hva han mener, men pakke det inn i så ulne formuleringer som det som foreligger skriftlig i dag.

       For det første vil jeg gi uttrykk for den enighet som regjeringspartiene har med deler av opposisjonen, om at vi skal ha en restriktiv alkoholpolitikk. Det er et godt slagord, dette « å styre i stort og slippe litt løs i smått ». Da regjeringspartiene i denne innstilling avviste et forslag ved å be Regjeringen vurdere « om det er hensiktsmessig med en moderat justering for å øke legitimiteten til et strengt alkoholregime i Norge », var det mange av oss som undret seg veldig over hva det lå i det.

       Vi har - slik jeg forstår det - en uautorisert tolkning i dagens VG, og vi har en personlig ytring fra representanten Micaelsen i dagens debatt. Kan Micaelsen gi noe sterkere forsikringer om at Regjeringen, med det som måtte komme, vil komme tilbake innenfor rammene av en restriktiv alkoholpolitikk - og stole litt mer på borgerne?

Torgeir Micaelsen (A) [11:12:48] : Jeg forstår at representanten Sponheim er opptatt av på en måte å fyre litt oppunder hvilke spekulasjoner som har vært i dagens aviser, og hva som er blitt sagt i stortingssalen.

       Jeg vil bare gjenta det jeg sa i mitt hovedinnlegg, at dette er Regjeringens bord. Vi har skrevet en merknad som på en pen måte antyder hva vi kunne tenke oss. Mer spesifikk enn det har jeg ikke tenkt å være, bortsett fra at jeg mener at man alltid må ha øye for hvilke tiltak vi kan iverksette for å øke legitimiteten til et strengt alkoholregime i Norge.

       La meg gi uttrykk for at Høyre er veldig glad for de signalene som har kommet gjennom VG. Høyre er i likhet med Venstre tilhenger av større fleksibilitet når det gjelder innførselskvotene, men det blir veldig feil når representanten Micaelsen sier at dette er Regjeringens bord. Det er fortsatt Stortinget som bestemmer i dette landet.

       Og det er ikke rene spekulasjoner, det som fremgår av VG i dag. Det er faktisk kilder i Arbeiderpartiet som har gitt uttrykk for hva disse kvotene faktisk skal økes til. Mitt spørsmål er: Mener Arbeiderpartiet at man skal få større fleksibilitet, slik at man kan bytte ut en flaske brennevin med flere flasker vin, eller er det slik at man mener kanskje - kanskje ikke, og at dette får egentlig fru Halvorsen bestemme?

Torgeir Micaelsen (A) [11:14:49] : Arbeiderpartiet mener at vi skal vurdere flere typer tiltak når det gjelder dette spørsmålet. Det kan dreie seg om noen av de tiltakene representanten Sanner var inne på, men det kan også dreie seg om andre typer tiltak. Der har vi ikke konkludert. Det er grunnen til at vi har uttalt oss og skrevet på den måten vi har gjort i denne saken. Vi har full tillit til at Regjeringen vil komme tilbake med endringer eller tiltak som kan være av en god art - hvis en kan formulere seg på den måten.

       Så registrerer jeg at representanten Sanner og Høyre i opposisjon, etter å ha sittet fire år i regjeringsposisjon, nå er blitt veldig opptatt av å ha en større fleksibilitet når det gjelder innførselskvotene i Norge. De gjorde strengt tatt ingen ting i de fire årene de satt i regjering. Det kan handle om at man har en god alliert i Kristelig Folkeparti, som da holdt kraftig igjen.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:15:51] : Først og fremst må det være lov å si at når en representant fra Arbeiderpartiet sier at Kristelig Folkeparti hadde innflytelse innenfor den forrige regjeringen, skal man virkelig lytte, for det var vel ikke akkurat det som var budskapet stort sett - det var vel helst at det var en høyreorientert regjering osv. Så takk for det!

       Siden det har vært litt press fra andre partier for å få vite hvilke justeringer Arbeiderpartiet kunne tenke seg å gå inn på, kan jeg tenke meg å presse litt mer, men da fra en litt annen kant. Jeg vil gjerne spørre representanten Micaelsen om han kan forsikre Stortinget om at de justeringer som en eventuelt skal foreta, skal foretas innenfor den kontekst vi er enige om, nemlig at vi fortsatt har behov for en restriktiv alkoholpolitikk.

Torgeir Micaelsen (A) [11:16:39] : Ja, jeg kan bekrefte at det vil være tilfellet, slik representanten fra Kristelig Folkeparti er opptatt av, for det er nemlig det som er bakgrunnen. Det har alltid vært bakgrunnen til Arbeiderpartiet knyttet til hva man skal gjøre i alkoholpolitikken i Norge. Det handler om å ha et strengt regime, fordi vi vet at det fungerer. Det fungerer i langt større grad i Norge, som har en restriktiv alkoholpolitikk, enn det gjør i andre land som vi kan sammenligne oss med. Så svaret på det spørsmålet er et ubetinget ja.

       Så vil jeg legge til at det kan nok være noen som mener at Kristelig Folkeparti hadde liten innflytelse på enkelte områder i den forrige perioden, men i alkoholpolitikken hadde man en trygg og stø hånd på rattet.

Jan Tore Sanner (H) [11:17:26] : La meg få lov til å nyansere det bildet litt, for det var faktisk slik at vi kom frem til gode kompromisser. Vi fikk til det Arbeiderpartiet aldri har fått til, nemlig en reduksjon i avgiftene på alkohol. Vi fikk til en reduksjon i avgiftene på brennevin på 20 %, og en reduksjon i avgiftene på øl og vin på noen prosent. Dessuten fikk vi innført taxfree-salg ved ankomst, noe jeg vet at mange verdsetter høyt.

       La meg vende tilbake til hovedspørsmålet. Representanten Micaelsen sier at de ønsker å vurdere ulike forslag. Men hva er det Arbeiderpartiet ønsker? Hvis de såkalte kildene til VG i dag er riktige, ønsker nemlig Arbeiderpartiet større fleksibilitet, slik at man kan ta med seg mer vin i stedet for å ta med seg én flaske brennevin.

Torgeir Micaelsen (A) [11:18:20] : Først vil jeg gratulere Høyre med at de fikk igjennom en reduksjon på 25 % i spritavgiften i forrige periode. Det er riktig, men det var også det eneste. Og det stod på mange måter i et noe pussig lys hvis man leste sommerens aviser flere år på rad, hvor Høyre var høyt på banen og foreslo langt større lettelser i alkoholavgiftene enn det man noen gang fikk til i regjering - men la det ligge.

       Jeg kommer ikke til å si noe annet enn det jeg har sagt i de foregående svarene mine, nemlig at vi skal vurdere ulike tiltak. Hva Arbeiderpartiet mener, er noe vi skal komme tilbake til. Vi har som sagt full tillit til at dette kommer til å bli håndtert på en god måte i framtiden. Men jeg understreker, som jeg har sagt tidligere: Det er viktig å se etter muligheter for å øke legitimiteten til et strengt alkoholregime i Norge, og da må man ha mange tanker i hodet samtidig.

       Grunnen til at vi har fått denne auka smuglinga, er at vi har eit dramatisk mykje høgare avgiftsnivå i Noreg enn det ein har i våre naboland. I tillegg til det har vi eit kvotesystem som ikkje er i tråd med den alminnelege rettsoppfatninga.

       Dersom ein i dag dreg til Sverige og kjøper ein 3-literskartong med vin og ingen ting anna og passerer grensa utan å fortolle vinen, vil det altså vere eit brot på norsk lov. Eg trur ikkje at veldig mange i Noreg ser på det som eit stort brotsverk, men i dag er det altså ulovleg.

       Dette har også Tolldirektoratet vore oppteke av. Tollerforbundet har også teke til orde for at kvotane må justerast, dei må aukast. Ein har også peikt på at ein stor del av ressursane til Tolldirektoratet i dag går med til å kontrollere såkalla småsmuglarar, som kanskje har ein liter eller to for mykje med seg. Når ein bruker veldig mykje tid både på å kontrollere dei og på å skrive ut førelegg, fører det til at ein får mindre ressursar igjen til å bruke på storsmuglarane og dei som smuglar narkotika og langt alvorlegare ting enn det det her er snakk om. Derfor har vi teke til orde for å auke kvotane. I våre alternative statsbudsjett har vi også innbakt at vi ønskjer ein gradvis reduksjon av alkoholavgifta, slik at det ikkje skal vere lønnsamt - slik det er i dag - å kjøpe alkohol i våre naboland og ta det inn til Noreg.

       Representanten Syversen sa at det er ingen ting som tyder på at dette ikkje vil få dramatiske konsekvensar, eller for å seie det på ein annan måte: Dette ville få dramatiske konsekvensar for folkehelsa osv. Det har eg vanskeleg for å tru. Vi kan også sjå på forskingsresultat og statistikk frå nabofylka til Sverige, der det altså viser seg at ein stor del av dei som bur der, handlar i Sverige, til svenske prisar. Likevel er det ingenting som tyder på at det er meir alkoholrelatert sjukdom, fleire alkoholrelaterte problem, der enn i andre delar av landet. Tvert imot er det litt mindre av det der enn i andre delar av landet. Det er også mindre valdskriminalitet der enn i resten av landet, trass i at dei altså i praksis har svenske prisar og kjøper inn store delar alkohol til sitt forbruk til svenske prisar.

       Syversen viser også til at Finland og Estland angrar seg frykteleg på grunn av at dei har innført EU-kvotar og redusert alkoholavgifta. Av dei siste tala eg såg, viser det seg nemleg at riktignok har ein hatt ein liten auke i omsetjinga av alkohol, men auken har ikkje vore større no enn tidlegare, før dei gjorde dette grepet. Og dersom Syversen har rett i at dei angrar seg så frykteleg, står dei jo heile tida fritt til å auke alkoholavgifta igjen og gjere noko med kvotane. Men vi har ikkje sett noko til at dei politiske kreftene prøver å reversere noko av det som er gjort, så eg veit ikkje kven Syversen har snakka med, når han hevdar at dei angrar seg. Eg har i alle fall ikkje sett at dei ønskjer å endre dette forslaget.

       Vi har innsett at det i denne salen ikkje er fleirtal for å få EU-kvotar, interne EU-kvotar. Derfor har vi i vårt forslag lagt opp til EU-kvotar frå tredjeland. Finansministeren har uttalt at dei er tilnærma lik den norske kvoten, og når noko er tilnærma likt den norske kvoten, bør det vel heller ikkje vere noko stort problem å innføre det. Taxfree-kvoten overfor tredjeland frå EU er 1 liter sprit eller 2 liter mellomklasseprodukt, 2 liter vin og uavgrensa med øl, som ifølgje finansministeren er tilnærma lik den norske kvoten. Det er dette vi foreslår, og vi hadde håpt at fleire kunne ha støtta det.

       Vi er iallfall glade for at det synest å vere eit fleirtal i denne salen for å få til ein større fleksibilitet når det gjeld kva slags fordeling ein skal ha mellom sprit, vin og øl. Det synest vi er bra. Vi har sett oppslag i VG. Det tyder jo på at Regjeringa og regjeringspartia til tider absolutt kan vere i stand til å tenkje fornuftige tankar. Og det er bra. Langt på veg er jo dette i tråd med det som også Venstre har foreslått, og som vi vil gi vår subsidiære støtte til. Men vi i Framstegspartiet er iallfall glade for at det ser ut til å føre noko positivt med seg at vi har fremma dette forslaget, nemleg at det blir sett i gang ein prosess som vil medføre at ein vil få ein mykje større fleksibilitet når det gjeld kvotesystemet og kva slags miks mellom sprit, vin og øl ein tek inn til Noreg. Det er positivt.

       Til slutt vil eg fremme Framstegspartiets forslag på nytt og også melde subsidiær støtte til forslaget frå Høgre og Venstre.

       Hvis man bruker eksemplet fra den foregående regjeringen, som senket spritavgiften med om lag 25 %, førte det - i en periode hvor smuglingen av øl og vin økte dramatisk - til at smuglingen av sprit faktisk gikk ned. Det betyr at avgiftsnivået i Norge i sterk grad influerer på den totale smuglingen og grensehandelen inn til Norge. Så er det, i alle fall denne ene gangen, faktisk verdt å lytte til finansministerens statssekretær, Geir Axelsen, som i Politisk kvarter den 10. januar i år sa følgende:

       « Det er svært viktig at Tollvesenet kan konsentrere seg om de viktigste oppgavene, nemlig kampen mot narkotikahandel og annen illegal virksomhet. »

       Det går både på de norske kvotene og på det norske avgiftsnivået. Hvis man ønsker å gjøre noe bl.a i kampen mot narkotika, er en styrking av Tollvesenet og en fokusering på det viktigste hos Tollvesenet en måte å gjøre det på. Jeg vil utfordre finansministeren til å tolke sin egen statssekretær med hensyn til hva han egentlig mente, for jeg tolker ham dit hen at han ønsker å gjøre noe både med kvotene og med avgiftene, slik som Tollvesenet og Tollerforbundet selv ønsker.

       Så står Venstre og Høyre sammen om et forslag i innstillingen som går ut på å få en større fleksibilitet når det gjelder kvotene. Det er et godt første skritt på veien, hvor man går bort fra dagens favorisering av sprit og over til et mer fleksibelt system, som faktisk gjør at folk får en reell valgmulighet når de står på grensen og ønsker å ta alkohol inn til Norge. Dette forslaget har også Fremskrittspartiet sagt at de nå ønsker å støtte subsidiært, og jeg håper at dagens regjeringspartier også ser at dette er et godt første skritt.

       Det er ikke mange som har snakket om EU. Høyre står også alene for en merknad og viser i merknads form til at Høyre er det eneste klare ja-partiet som ønsker et norsk EU-medlemskap så raskt som mulig. Det er med rette, for i denne debatten er det klart at som EU-medlem vil vi på sikt få de samme kvotene som EU har innenfor EU-systemet, som er - for å liste opp:

       Selvfølgelig må man da hente disse varene innenfor EU-systemet. Det vil også medføre at man får et press på de norske avgiftene, naturlig nok.

       Med det mener vi i Høyre at vi ønsker å få avgiftene ned, og har man fått avgiftene ned, får man også ned smuglingen og grensehandelen.

       Så må det i forhold til noe av det som er blitt sagt så langt om ubegrenset mengde med øl som følge av EU-kvotene, sies at det ikke er sant. Det er ikke tilfellet, man vil faktisk måtte forholde seg til en totalsum av alkoholholdige drikker som man kan ta inn til EU eller til et land knyttet til EUs regelverk.

       Flere av debattantene her har vært inne på hva som ble gjort av den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen var på vei når det gjaldt alkoholavgifter, hvor man dessverre bare fikk småjusteringer på vin og øl, men fikk en nokså kraftig reduksjon i avgiftene på sprit. Det førte, som jeg tidligere har sagt, til en nedgang i smuglingen av sprit.

       Samtidig var representanten Sanner inne på at vi faktisk fikk til taxfree ved ankomst. Det var noe tilnærmet alle partier viste seg å være for, men det var den forrige regjering som fikk tatt det opp. Man fikk så endret kvotene for kjøtt og ost ved å heve kvotene som var på disse. Det bør også tas med. Man fjernet kvotene som var på sukkerholdige varer. Der var det en meget underlig paragraf. Det viste at man fikk til ganske mye. Man var på vei.

       Direkte replisert til representanten Micaelsen kan man stille spørsmålet: Hva var det Arbeiderpartiet fikk til tidligere? Jo, når man gjorde noe med alkohol, var det eneste man gjorde å få opp avgiftene. Arbeiderpartiet har en « track record » som er 100 % konsistent. Det var kun opp avgiftene gikk. Jeg har liten tro på at Arbeiderpartiet klarer å gjøre noe annet enn å følge opp den tradisjonen man faktisk står for.

       Jeg kunne jo til sist komme med en liten henstilling til representanten Micaelsen om kanskje å gjengi sitt innlegg her med noen få ord, istedenfor med såpass mye ull som det var i det. Det går både på VG-oppslaget og på de merknader som Arbeiderpartiet er involvert i her, for her sies det svært lite som er kort og nyansert.

       Lars Sponheim (V) [11:32:29] : La meg først si at Venstre støtter og har støttet hovedlinjene i den tobakks- og alkoholpolitikk som Norge har ført gjennom mange år, inkludert det som mange vil hevde er et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk. Det synes jeg må ligge i bunnen av en debatt som denne, som handler om en forsiktig økning av fleksibilitet og en oppmyking. En slik politikk er vi også innstilt på å videreføre, ut fra begrunnelsen om at vi har klare mål om å redusere sykdommer som bl.a skyldes tobakksbruk og rusmisbruk, og dermed frigjøre betydelige ressurser i helsevesenet som i dag er bundet opp til behandling av disse sykdommene.

       Men som det er blitt sagt så fint mange ganger i denne debatten: Skal en slik restriktiv politikk ha legitimitet i befolkningen - la oss omsette det til å bli forstått og akseptert som ikke aldeles urimelig - er det grunn til å se på om det er enkeltelementer som virker mot sin hensikt, og som kan mykes opp. Et eksempel på det kan være det som ble lansert av Sosialistisk Venstrepartis parlamentariske leder, Inge Ryan, for en ukes tid siden, om å tillate et begrenset salg av vin og brennevin i butikker i Distrikts-Norge. En annen mulighet er å gjøre som i Sverige - at lokalbefolkningen kan bestille vin eller brennevin i lokalbutikken og hente den på samme sted etter en dag eller to. For de butikker som har Post i Butikk i dag, fungerer det i praksis slik allerede, da vi alle kan bestille drikkevarer fra Vinmonopolet via Internett eller telefon og få varene tilsendt med post. I fjor ble det distribuert 440.000 liter via denne ordningen.

       Venstre støtter ikke forslaget til representantene Leirstein og Hagesæter om å heve innførselskvotene for alkohol og tobakk. Men vi ønsker et system som gir borgerne større frihet innenfor de samme rammene som vi har i dag. Dagens regelverk framstår som noe ulogisk, og favoriserer i realiteten alkohol med høy alkoholstyrke - altså brennevin - på bekostning av øl og vin. Venstre mener derfor at det innenfor dagens totale volumprosent på innførselskvotene bør gis et større rom for å kunne erstatte brennevin med tilsvarende alkoholmengde vin eller øl. En slik fleksibilitet vil f.eks kunne medføre at det blir mulig å ta med seg tre liter ekstra vin på bekostning av én liter brennevin og tilsvarende forhold mellom øl og vin/brennevin.

       Etter vårt skjønn vil ikke dette medføre økt alkoholforbruk, men en større fleksibilitet og økt valgfrihet, og kanskje også mindre småskalasmugling. La meg også tilføye at dette nok er en ordning som er blitt gjort mer praktisk for den enkelte etter at det er blitt mulig å ta med seg kvotene etter at man har landet med flyet, og man ikke må bære det med seg inn i trange fly.

       Da må jeg få gi uttrykk for en viss skuffelse over at dette forslaget fra Høyre og Venstre, med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet, ikke får tilslutning. Jeg hadde faktisk regnet med at det var noen også i regjeringspartiene som uten videre kunne slutte seg til dette; av debatten i dag har det i alle fall gått fram at det er representanter i Arbeiderpartiet som innerst inne uten videre kunne sluttet seg til dette. Isteden har vi fått denne litt kryptiske formuleringen som kom tydelig fram i replikkordskiftet etter representanten Micaelsens innlegg, men som det kanskje - slik jeg oppfatter det - er blitt noe tydeligere føringer på gjennom dagens medier, med sterke oppfordringer til hans egen finansminister om at det « måsta hända nåt » på dette området. Det gjør at fallhøyden i alle fall blir veldig stor hvis vi nå i løpet av denne våren passerer revidert uten at en viss fleksibilitet eller oppmyking kommer på plass her.

       Regjeringen gjorde det til et slagord ved sin dannelse at dette var en regjering som skulle handle og ikke forhandle. Vi har vel sett mye av det motsatte: Det er en regjering som forhandler, men som kanskje ikke handler veldig fort. Det er nok slik at Regjeringen og regjeringspartiene innenfor sine rekker har standpunkter som skal brynes mot hverandre. Jeg har en grunnleggende frykt for at de mest konservative av disse vil prøve å videreføre tingenes tilstand, slik det har vært i dag.

       Jeg minnes - slik representanten fra Høyre sa rett før meg her i dag - at da den forrige regjeringen, for å øke legitimiteten for kvoter på kjøtt og ost, økte disse noe, var det et ramaskrik fra Senterpartiet om hvilken dramatikk det ville være for norsk landbruk: Norske bygder ville omtrent ligge øde rundt omkring hvis kvotene for kjøtt og ost ble økt noen kilo. Det var en rent konservativ, reaksjonær refleksjon. Vi har i etterkant sett at det definitivt ikke har skjedd. Men det har økt forståelsen noe for nødvendigheten av at det er noen regler på disse områdene. Jeg tror det også er det som vil inntreffe når og hvis Regjeringen måtte ta til fornuft og gå inn for det forslag som Høyre og Venstre fremmer i dag.

       Jeg fremmer herved det forslaget.

       Heikki Holmås (SV) [11:37:47] : Innførselskvotene er et av de avgjørende bolverkene for en restriktiv alkoholpolitikk, som det store flertallet her i landet er for at vi skal føre. Det er noe av det som gjør at vi her i landet har vesentlig lavere sosiale kostnader knyttet til alkohol enn det de har i andre land, være seg helseutgifter, konsekvenser av voldsbruk osv. Jeg merker meg at når Fremskrittspartiet snakker om dette - om alkoholavgifter og innførselskvoter - er jo ikke det akkurat fokuseringen deres, for å si det veldig enkelt. Det er tydelig at Fremskrittspartiet ikke tar særlig innover seg at det å føre en restriktiv alkoholpolitikk, slik vi gjør her i landet, faktisk har en del positive sider som man fra Fremskrittspartiets side er villig til å kaste på båten.

       Vi i SV er for å beholde et slikt bolverk, og derfor avviser vi det forslaget som Fremskrittspartiet fremmer, som i realiteten betyr fri flyt av øl. Norge som samfunn tjener ikke på at vi gjør det. Det kan hende at det finnes grunner for å endre på enkelte elementer, og det er derfor vi i flertallet går inn for at dette er noe som Regjeringen får vurdere og se på. Men det er helt klart at skal man endre på kvotene slik de er, eller organiseringen av dem og hele systemet med taxfree-ordningen sammen med kvotesystemet slik det er, er det noe man er nødt til å gjøre i nær dialog med alle de organisasjonene som jobber på feltet, og i nær dialog med de statlige organene som driver med undersøkende og kritisk overvåkning av situasjonen. Dette må man gjøre nettopp for å sørge for at den politikken som videreføres - en politikk som blir ført i forlengelsen av eventuelle endringer - vil ha den samme konsekvensen på alkoholforbruket i Norge, nemlig at vi opprettholder den restriktive alkoholpolitikken.

       Mitt spørsmål til representanten Holmås er: Når ein fokuserer på dei negative verknadene, er det ikkje då riktig òg å fokusere på dei positive ringverknadene av alkoholbruk?

Heikki Holmås (SV) [11:41:26] : Det kan man jo gjerne si. Jeg må innrømme at jeg stadig vekk ser positive virkninger i mitt eget liv gjennom bruk av alkohol ved forskjellige festlige anledninger.

       Det er litt fascinerende at det såkalte lov og orden-partiet, Fremskrittspartiet, holder til bare hundre meter fra landets mest voldsbefengte gate, nemlig Rosenkrantzgaten. Hvis de hadde stått her på Stortinget en sein lørdagskveld og sett over gaten, ville de til de grader sett de negative effektene utspille seg til fulle. Jeg har aldri klaget på at Fremskrittspartiet har vært for lite opptatt av de positive effektene av alkohol, men jeg tør vel kanskje påpeke at de ikke har vært spesielt opptatte av de negative.

Jan Tore Sanner (H) [11:42:20] : Om mulig er regjeringspartienes holdning til dette spørsmålet blitt enda mer sløret etter representanten Holmås sitt innlegg enn det den var før. Et parti som aldri har vært redd for å ta klare standpunkter i stort sett de fleste spørsmål, har nå åpenbart ingen synspunkter på om man skal kunne myke opp disse kvotene bitte litt. Ærlig talt, vi snakker om å kunne erstatte en flaske brennevin med - er det - tre-fire flasker rød eller hvit vin, og SV har åpenbart ikke noe standpunkt til om dette er fornuftig eller ikke. Representanten Holmås sier at det kan finnes grunner til det, men at de ikke vil mene noe, for her er det fru Halvorsen som skal avgjøre, og her skal vi konsultere alle mulige tenkelige organisasjoner. SV er ikke til å kjenne igjen, når man ikke engang evner å ta et klart standpunkt til dette.

       La meg prøve meg: Hva mener representanten Holmås og SV - ønsker man større fleksibilitet, eller ønsker man det ikke?

       Er det et synspunkt som deles av representanten Holmås fra hovedstaden? Og: Kan representanten bidra til å fordele de få, men edle dråper ut over hele folket på lovlig vis?

Heikki Holmås (SV) [11:45:31] : Det blir stadig flere av disse edle dråpene, men jeg er helt enig med Inge Ryan. Jeg har jo i årevis hørt ham ivre for minipol på mer interne partimøter enn det kanskje Lars Sponheim har fått lov til å delta på.

       Jeg synes at det er noe som det absolutt er verdt at Regjeringen kikker videre på, nettopp for å sørge for at en lovlig spredning av alkohol kan erstatte illegal produksjon av sprit. Det har vi jo sett i forlengelsen av de spritsmuglingssakene som har vært, der dødsfall o.l. i den forbindelse nettopp har ført til at spritsmuglingen har gått ned. Jeg mener at smugling i dag ikke er et stort problem, men hvis forslaget fra Fremskrittspartiet hadde blitt vedtatt, tror jeg utviklingen hadde blitt slik man har sett i flere andre land, nemlig at det hadde blitt smugling av store mengder øl. Det er jeg skeptisk til, og derfor er jeg med og stemmer ned Fremskrittspartiets forslag. Men jeg synes at Sponheims initiativ i denne saken har vært konstruktive.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:46:44] : Min påstand er at dersom representanten Holmås her hadde vært i opposisjon, hadde han klart hatt klare meninger. Det er sjelden man hører representanten Holmås så tåkete som han er akkurat i dag.

       La meg gjøre det fryktelig kort og konsist, slik at man kanskje kan få et klart svar: Mener representanten Holmås at det å bytte ut én flaske brennevin med fire flasker vin eller en treliters kartong med pappvin er mindre restriktivt enn dagens ordning?

Heikki Holmås (SV) [11:47:17] : Det får vi vurdere.

       Så er det selvfølgelig riktig at alkohol er en lovlig salgsvare, men vi har altså hatt denne balansegangen når det gjelder å begrense forbruket, med tilgjengelighet, vinmonopol, begrensede taxfree-kvoter og en pris som er forholdsvis høy i Norge, og på den måten har vi klart å ha mindre problemer med alkoholmisbruk i Norge enn det veldig mange andre land har. Det er utgangspunktet for denne regjeringens alkoholpolitikk.

       Det finnes også andre argumenter i denne saken, og det er at alkohol for de fleste ikke bare dreier seg om høyest mulig prosent på færrest antall flasker, men at det er kultur, tradisjon og lokal produksjon knyttet til alkohol som det også er verdt å ta vare på. I andre sammenhenger kaller man det f.eks for lokal næringspolitikk.

       Så må jeg si at det mest oppsiktsvekkende ved dette Dok.nr.8-forslaget og de forslagene som fremmes her i dag, er jo at det som Fremskrittspartiet har reist land og strand rundt og sagt at de vil foreslå for Norge, nemlig å innføre de interne reglene i EU-land - 10 liter sprit, 90 liter vin og kjempemye øl - det gjør de ikke. Fremskrittspartiet har et lite pusleforslag, nemlig om å innføre de samme reglene for taxfree-salg som det er mellom EU-landenes yttergrense og tredjeland, ikke det som er internt mellom EU-land. Det kan jo alle merke seg, at det har visst blitt en viss edruelighet over den diskusjonen.

       Fakta i denne saken er at taxfree-kvotene avgjøres av Finansdepartementet ved en forskrift. Jeg har nå lyttet nøye til debatten og hørt hvilket oppdrag jeg har fått. I innstillingen står det at flertallet i finanskomiteen, dvs. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, « ser at dagens innførselskvote ikke er tilpasset de fysiske enhetene i salg og at dette kan føre til redusert forståelse for kvotereglene. » Flertallet ber derfor om at Regjeringen « i sitt videre arbeid vurderer om det er hensiktsmessig med en moderat justering for å øke legitimiteten til et strengt alkoholregime i Norge ». Det skal jeg gjøre. Jeg vil gå gjennom de eventuelt fornuftige og moderate justeringene som trengs, for å få oppslutning om at det skal være visse grenser, som må være forståelige og ha legitimitet. Det er den andre viktige balansegangen vi skal ha i dette spørsmålet.

       Slik sett har jeg hørt på debatten med interesse, og jeg tar med meg de synspunktene som har kommet her. Og så kommer jo svaret i det øyeblikket jeg eventuelt foreslår å endre forskriften. Men det kommer altså ikke til å bli noe frislipp med hensyn til å kunne ta inn betydelig større taxfree-kvoter, for vi ønsker nettopp å ha denne balansegangen, å ha en restriktiv alkoholpolitikk, men som det er forståelse og legitimitet rundt.

       Så har jeg et par kommentarer til debatten, for det er jo denne balansegangen som har vært SVs politikk bestandig. Hvis man anklager representanten Holmås fra SV for å være « tåkete » i denne saken fordi man avveier ulike hensyn, må jeg si at det må være første gang man hører etter når SV forklarer sin alkoholpolitikk, og hva som det er en bred oppslutning om i Regjeringen når det gjelder alkoholpolitikk. Det er rett og slett slik at det er forskjellige hensyn som må avveies. Så enkelt er det! Og siden representanten Holmås er en ung og reflektert mann i disse spørsmål, tror jeg noen og hver av de andre representantene burde lytte nøye etter når han snakker.

       No blir eg her konfrontert med at det altså ikkje er EUs interne kvotar Framstegspartiet foreslo. Det virka som finansministeren var litt skuffa over det, for ho viser til at vi berre har fremma eit « lite pusleforslag ». Og som ho også har sagt, eit forslag som i stor grad er i tråd med dei norske kvotane i dag.

       Mitt spørsmål er då: Dersom det berre er eit « lite pusleforslag », så burde det vel heller ikkje vere noko problem for finansministeren og for regjeringspartia å støtte det?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:53:36] : For det første tror jeg rett og slett at Fremskrittspartiet burde sette seg inn i hva som finnes på verdensbasis av forskning når det gjelder alkohol og skader av alkohol. Den viser en entydig sammenheng, og det er nettopp det jeg sa - det kan være forskning fra Verdens helseorganisasjon eller fra hvor som helst - at jo høyere konsumet er, jo større er misbruket, og jo større er skadene av det. Det er altså et mål å holde et rimelig, moderat totalforbruk av alkohol, først og fremst fordi alkoholproblemene - det gjelder de medisinske problemene ved misbruk av alkohol, men det gjelder også vold og andre typer utslag - er en ubehagelig sannhet man ikke kommer utenom.

       Så bare merker jeg meg at Fremskrittspartiet tar veldig kraftig i i den offentlige debatten. Men det er ikke et dramatisk forslag som ligger her, selv om ikke jeg i dag vil erklære at jeg støtter det.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:54:40] : Dagens side 12 i VG har fått en hel del oppmerksomhet. Det står bl.a at finansministeren « internt » har sagt seg villig til å vurdere, i hvert fall, en økning av de tollfrie kvotene for vin i statsbudsjettet til høsten.

       Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis man gjør dette « internt », hvorfor gjør man det da ikke i Stortinget? Har VG faktisk et grunnlag for å skrive det de gjør?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:55:12] : Jeg har vært veldig klar så eksternt det går an, nemlig ved å snakke fra Stortingets talerstol, på at jeg skal vurdere dette oppdraget, slik stortingsflertallet ønsker. Det skal jeg gjøre.

       Dette er ikke et forslag som trengs å legges fram for Stortinget, verken i revidert nasjonalbudsjett eller i statsbudsjettet. Dette er en eventuell endring i en forskrift som Finansdepartementet ved finansministeren står fritt til å fremme hvis hun mener at det er interessant, så representanten trenger ikke å lage noe hemmelighetskremmeri ut av det. Dette sier jeg høyt og klart: Jeg vil vurdere det oppdraget som stortingsflertallet gir meg, og så komme tilbake til det når jeg har konkludert.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:55:57] : Jeg bør jo rose finansministeren når jeg har grunn til det, og jeg synes at hun holdt et meget godt innlegg.

       Jeg er litt i tvil når hun snakker om at det er vel verdt å ta vare på den lokale næringsproduksjonen av alkohol, om hvor lokal hun tenker seg at den er. Jeg regner med at det hun ønsker å ta vare på, ikke dreier seg om det som skjer i garasjer og kjellerlokaler.

       Representanten Torgeir Micaelsen hadde en grenseløs tillit, får jeg si, til hvordan statsråden skulle følge opp den anmodningen hun får fra flertallet. Og så tenkte jeg at jeg skulle snu litt på spørsmålsstillingen og si at når statsråden kjenner Kristelig Folkepartis alkoholpolitikk, tror hun Kristelig Folkeparti har like god grunn som Torgeir Micaelsen til å ha grenseløs tillit til det arbeidet hun nå skal gå i gang med?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:56:54] : Først en oppklaring: Når jeg snakker om « lokal produksjon », tenker jeg ikke på ulike former for illegal virksomhet, men jeg tenker f.eks på lokale bryggeriers produksjon av øl, som har lange tradisjoner i ulike deler av Norge. Med store muligheter for innførsel av øl utenfra kan man veldig fort tenke seg at palleimport av Heinecken, Tuborg eller hva det måtte være, ville gjøre at produksjonen av Lundetangen eller Aass - ja, jeg trenger ikke gå mer i detalj her overfor en representant fra Kristelig Folkeparti.

       Så til spørsmålet: Jeg tror at Kristelig Folkeparti har akkurat samme utfordring som alle andre partier som ser denne sammenhengen mellom totalforbruket av alkohol og misbruk og problemer som følger med alkohol. Det handler om å finne en grense for en lovlig omsetning av en lovlig vare som ikke unødig provoserer eller fører til smugling på den ene siden, men som det samtidig er aksept for, og som gir noen holdninger i forhold til bruken av alkohol som befolkningen støtter opp om. Det er denne balansegangen jeg regner med at Kristelig Folkeparti også vil være fornøyd med at vi får.

Lars Sponheim (V) [11:58:12] : Jeg er beroliget over finansministerens kunnskap om de mindre industrielle produsentene av lovlig, godt øl i Norge. Jeg vil vel også gi uttrykk for at jeg har merket et flott engasjement for kultur, tradisjon og lokal produksjon. Dette kunne jeg ha brukt mer enn en replikks tid på, men vil bare si at her er det små justeringer som kan utløse mye spennende rundt omkring som ikke bør true norsk edruskapspolitikk, men som kan bidra til fornuftige løsninger. Jeg lyktes ikke med å få gjennomslag for alt dette i den forrige regjeringen, men jeg oversender det gjerne i et brev til finansministeren, med gode forslag som hun kan bringe videre hvis hun ser at det er grunnlag for det.

       Jeg deler også synspunktene om viktigheten av en balansegang, ikke minst når det gjelder smugling, som vi vet det har vært mye av, noe som nok har blitt møtt fornuftig med de justeringer som er foretatt når det gjelder avgiftsregulering av alkohol.

       Mitt spørsmål gjelder tidspunktet for disse vurderingene. Jeg forstår at Venstres regnestykke, som ligger til grunn i et forslag her, vil bli etterregnet i Finansdepartementet. Men hvor lang tid vil det ta før disse vurderingene som finansministeren i dag har lovt, blir gjort?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:59:25] : For det første vil jeg gjerne si at hvis representanten Lars Sponheim har lyst til å sende meg et brev, tar jeg imot. Og vi tar selvfølgelig også imot fornuftige innspill, synspunkter eller etterlysninger fra andre i opposisjonen i denne saken. Jeg vil jo tippe at det er et bredt flertall i Stortinget som egentlig stiller seg bak det som er norsk alkoholpolitikk, og det vi snakker om her, er eventuelle justeringer.

       Jeg har ikke satt noen frist for når denne vurderingen skal være ferdig, men jeg tror ikke det trengs all verdens tid. Jeg burde klare å konkludere før sommeren.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:00:16] : Dei siste tala frå Tolldirektoratet viser at smuglinga aukar dramatisk, det gjeld spesielt øl og vin, ikkje så mykje sprit. Det trur eg har samanheng med at vi har føreteke avgiftsreduksjonar her. Mykje tyder også på at det er organisert kriminalitet bak mykje av denne smuglinga, og det gjer også at distribusjonen av denne smuglarvinen og -ølet skjer heilt utan kontroll. Dette er noko som Framstegspartieter er bekymra over, og derfor har vi altså teke til orde for å redusere prisane på alkohol og auke kvotane, noko som også Tolldirektoratet og Tollerforbundet er einig i vil vere eit bidrag for å stanse denne smuglinga.

       Mitt spørsmål er: Er finansministeren bekymra over denne auken når det gjeld smugling? Og dersom ho er det, kva vil ho gjere for å avgrense/stanse den utviklinga, den auken, som vi har sett den siste tida?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:01:19] : Det er riktig som representanten sier, at smuglerbildet er blitt annerledes i det siste, med mindre smugling av sprit - det henger nok sammen med dødsfall knyttet til smuglersprit, som man har sett - men med økt smugling av vin og øl. Det er en balansegang man hele tiden må gå når man ønsker å ha en nasjonalt fastsatt alkoholpolitikk, og ikke bare automatisk importerer det som er avgiftsnivået eller prisnivået i andre land. Samtidig må man passe på at man ikke stiller seg slik at det i seg selv gjør at det er ekstrem lønnsomhet i smugling. Det er en balansegang som er en utfordring for enhver regjering.

       Men jeg tror ikke Fremskrittspartiet har funnet svaret på hvor denne balansegangen bør være. Jeg tror at den dramatiske reduksjonen i avgifter på alkohol som Fremskrittspartiet legger opp til, fører til én ting, og det er større skader på grunn av alkoholbruk - mer misbruk og mer vold.

       Så har jeg lyst til å si at Tollvesenet konsentrerer seg ikke om småskala smugling. Tollvesenet konsentrerer seg om de store skurkene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 1833)