Sak nr. 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om økonomisk styring i Forsvaret (Innst.S.nr.176 (2005-2006), jf. St.meld.nr.10 (2005-2006))

TALERE:

       Bendiks H Arnesen (A) [11:20:19] (ordfører for saken):

       Stortinget skal nå behandle stortingsmeldingen om økonomistyringen i Forsvaret. Dette er jo et tema som i siste del av forrige stortingsperiode fikk meget stor oppmerksomhet på grunn av de store budsjettoverskridelsene som var i Forsvaret.

       I denne stortingsmeldingen gir Regjeringen en informasjon om utviklingen av den økonomiske styringen i Forsvaret. Meldingen omfatter hovedsakelig de deler av Forsvaret som fikk vesentlige anmerkninger i Riksrevisjonens revisjon av både 2003- og 2004-regnskapene i forhold til Forsvarets militære organisasjon. Meldingen beskriver økonomiske forutsetninger for Forsvarets militære organisasjon samt status på forbedringstiltak som er blitt iverksatt. Videre beskriver meldingen hvilke tiltak som er iverksatt for å gjenvinne kontroll med økonomistyringen i de deler av Forsvarets militære organisasjon hvor styringen har sviktet, spesielt i 2004.

       Det er grunn til å være tilfreds med at en rekke av tiltakene allerede har gitt betydelig positiv effekt, og at tiltakene følges nøye opp, blir evaluert og videreutviklet. Til tross for disse forbedringene vil vi nok fortsatt stå overfor enkelte utfordringer. Derfor er det viktig fortsatt å fokusere sterkt på økonomistyringen i den videre omstillingen i Forsvaret. Dette er også noe som poengteres i meldingen.

       Jeg finner grunn til å berømme de som har sitt virke i Forsvaret, for det arbeidet som er gjort i den siste tiden for å få styring på økonomien, og for på en konstruktiv måte å jobbe med tunge og vanskelige omstillinger.

       Jeg vil i denne sammenheng si at det er gledelig at en samlet komite i innstillingen sier at der det er mulig og hensiktsmessig, skal det prioriteres å effektivisere internt i Forsvarets militære organisasjon i stedet for å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. Dette forteller klart at Stortinget har tillit til og tro på kompetansen til fagfolkene som er i Forsvaret nå, og på mulighetene for den framtidige rekrutteringen til Forsvaret.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i hovedsak vil videreføre moderniseringen av Forsvaret i henhold til langtidsplanen for 2005-2008, og at det skal foretas en gjennomgang av erfaringene med nedbemanning, privatisering og anbud, offentlig privat partnerskap samt horisontal samhandling i Forsvaret. Dette er en helt nødvendig prosess som må gjennomføres for å kunne stake ut den framtidige kursen for Forsvaret. Jeg føler meg helt sikker på at dette er noe Forsvarets ansatte og deres organisasjoner vil bidra til på en god og konstruktiv måte.

       Program Golf har vært Forsvarets felles satsing på et nytt styringssystem for økonomi, personell og logistikk. Systemet er et vesentlig verktøy for å nå målene for omstillingen av Forsvaret, og for å få felles og integrerte prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger. Flertallet - alle unntatt Fremskrittspartiet - støtter Regjeringens beslutning om å videreføre utviklingen av programmet basert på den opprinnelige strategien om et enhetlig IT-system.

       Flertallet er tilfreds med at Regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget når endelig beslutningsdokumentasjon for og kostnadene ved LOS-prosjektet, som programmet nå heter, er utarbeidet og kvalitetssikret. Jeg regner med at Fremskrittspartiet selv redegjør for sitt syn der de står med egne merknader.

       En samlet komite har også merket seg at Forsvaret arbeider målbevisst for å forbedre rutiner og prosesser for å unngå inkassoer, og at målsettingen er at fakturaer skal være betalt ved forfall. Dette er en meget viktig målsetting som har stor betydning for offentlige instansers omdømme i forhold til sine samarbeidspartnere. Komiteen legger til grunn at næringsdrivende i framtiden skal slippe å gå til inkasso for å få sitt rettmessige oppgjør for leverte varer og tjenester.

       Gjennom media har det også vært mye fokus på den utstrakte bruken av konsulenttjenester i Forsvaret. Det er meget positivt at Regjeringen har iverksatt en langt mer restriktiv praksis med hensyn til hvilke oppgaver konsulenter skal løse i forsvarssektoren. En samlet komite uttrykker også tilfredshet med at forsvarsministeren har igangsatt ekstern gransking av om det har forekommet uregelmessigheter eller straffbare forhold knyttet til bruken av konsulenttjenester i Forsvaret.

       Stortinget har gjentatte ganger påpekt at det ikke er tilfredsstillende kontroll med Forsvarets materiell. Det pågår nå en fullstendig gjennomgang av materiellforvaltningen i Forsvaret, herunder rutiner, kompetanse og avvikshåndtering. Dette arbeidet skal bidra til en bedre og mer effektiv materiellforvaltning. Komiteen legger til grunn at Stortinget vil bli orientert om resultatet av dette.

       Det er også grunn til å merke seg de iverksatte tiltak for å sikre en bedre styring og kontroll med avhending. Dette er noe som har engasjert mange rundt i landet, og det har vært etterspurt en bedre kontroll med slike salg. En samlet komite legger til grunn at salg av Forsvarets eiendommer skjer i henhold til avhendingsinstruksen, og at det tas hensyn til fellesskapets behov for visse typer eiendommer av stor kulturhistorisk betydning, til naturvern og til allmennhetens muligheter for friluftsliv.

       Horisontal samhandel er et område som har skapt mye debatt fordi dette også gjelder økonomistyring. Horisontal samhandel praktiseres i forsvarssektoren for å øke aktørenes kostnadsbevissthet og derigjennom sikre mest mulig rasjonell drift. Vi vet alle at dette ikke har fungert etter hensikten i alle sammenhenger, og at det her er et betydelig forbedringspotensial. Derfor er det positivt at også dette er et område som er satt under lupen for å få fjernet negative virkninger som følge av uhensiktsmessig praktisering.

       Jeg har i dette innlegget listet opp mange forhold som nå blir gjennomgått og ryddet opp i. Det viser med all tydelighet at Regjeringen og Forsvaret har vært raske og effektive i sitt arbeid med å iverksette tiltak for å bedre økonomistyringen i Forsvaret. Dette var også noe som Arbeiderpartiet lovet før valget sist høst, og det er også nedfelt i Soria Moria-erklæringen.

       Moderniseringen av Forsvaret må nok gå videre, og det må forventes fortsatt betydelige omstillingstiltak. Slike prosesser vil som regel være smertefulle både for enkeltmennesker og for samfunnet rundt, men med en god og oversiktlig økonomistyring i bunnen vil forutsigbarheten være større og prosessene mindre smertefulle.

       Jeg tror at vi med dette er kommet godt i gang med å bygge et mer robust og framtidsrettet forsvar, og jeg er glad for at det er så stor grad av enighet om tiltakene.

       Det som har vært positivt, er kontrollen med bruken av bevilgede midler. Dette kunne synes å være mangelvare i tidligere budsjetter, men nå har Forsvarets virksomhet, som jeg skal komme tilbake til, holdt seg innenfor de tildelte budsjettrammer for 2005 under samtlige kapitler. For de to årene 2003 og 2004 var det for øvrig feil og mangler, og regnskapet for 2003 ble heller ikke godkjent. Slik kan det ikke være. Etter Fremskrittspartiets syn mister da Forsvaret sin troverdighet, og et forsvar som sliter med troverdigheten ute i befolkningen, har et kjempeproblem.

       I tillegg har Forsvaret foretatt en rekke merkelige disponeringer og tatt avgjørelser som store deler av befolkningen ikke forstår. Det gjør heller ikke Fremskrittspartiet. Forsvaret skylder bl.a på sitt dataopplegg, som bl.a resulterte i feilutbetalinger av lønn. Dette kan ikke godtas, mener vi. De ansatte som ikke fikk riktig lønn til riktig tid - og det var forholdsvis mange - ble frustrerte, og det la, etter det jeg hørte, en demper på deres arbeidsinnsats og motivasjon. Samtidig vil Fremskrittspartiet her i dag berømme og rose alle de sivilt og militært ansatte i Forsvaret som har holdt ut og gjort en fabelaktig jobb, tross alle de utfordringer og bekymringer de har hatt den senere tid. Igjen: Dette står det stor respekt av.

       Det er ellers klart at den omstillingen vi har hatt i Forsvaret, har tatt mye krefter og ressurser. Det å kvitte seg med 5.000 årsverk og å redusere en stor og tungvint bygningsmasse, med et redusert budsjett, har skapt mange utfordringer. Fremskrittspartiet har sett på denne utfordringen med stor interesse. Vi mener det har gått for raskt, og at det ikke har vært riktig å skjære ned budsjettet. Skal vi ha en militær aktivitet og bl.a nærvær i våre nordområder, koster dette penger. De andre partiene har først bestemt hvor mye penger de vil bruke, og så trodd at man får et godt nok forsvar. Derfor har bl.a den militære øvelseskapasiteten blitt redusert. Fremskrittspartiet ønsker et budsjett som står i forhold til den militære aktivitet vi forventer å kunne ha, spesielt i våre nærområder.

       Norge er et spesielt land å beskytte på grunn av dets form og dets grenser, og det må også tas hensyn til å ivareta våre interesser i våre havområder. Her står kanskje vår oljeaktivitet i spissen, men fisket er bl.a også sårbart. Derfor var det en gledens dag forrige torsdag, hvor bl.a deler av forsvarskomiteen var med på innseilingen til Oslo av den første av fem nye fregatter, nemlig KNM « Fridtjof Nansen ». Dette koster, men i motsetning til regjeringspartiet SV mener Fremskrittspartiet at dette må vi ta oss råd til, og ha budsjetter deretter. Det blir spennende å følge debatten videre og se hva Regjeringen gjør.

       Program Golf, nå omdøpt til LOS, har vært Forsvarets satsing på nytt styringssystem for økonomi, personell og logistikk. Program Golf har bestått av flere prosjekter for å få etablert et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret. Fremskrittspartiet har registrert at det endelige omfanget av logistikkløsningen og kostnader forbundet med den ikke er avklart. Dette er etter Fremskrittspartiets oppfatning bekymringsfullt, da vi av erfaring har sett at kostnadsveksten i prosjektet har vært enorm i forhold til antatte estimater for prosjektet. Vi tar til etterretning at i forbindelse med de endringer som vil komme, og for å markere en ny start, har Forsvarsdepartementet besluttet at Program Golf skal endre navn til LOS-programmet i Forsvaret. Videre har Fremskrittspartiet registrert at de to planlagte leveranseprosjektene samtidig vil endre navn til Økonomiprosjektet og Logistikkprosjektet. Vi er i denne sammenheng opptatt av at det må klart framkomme hva disse prosjektene innbefatter økonomisk og organisatorisk. Videre ser vi med bekymring på at omfanget av Økonomiprosjektet ikke er endelig avklart. Vi vil i denne forbindelse understreke det faktum at Riksrevisjonen har påpekt at flere prosjekter har fått innvilget rammeøkninger etter at de er godkjent. Fremskrittspartiet er ellers enig med Riksrevisjonen i at slike rammeøkninger kan unngås dersom det gjennomføres en god planlegging før et prosjekt blir godkjent.

       Fremskrittspartiet har registrert at horisontal samhandel er et område som er blitt gjenstand for debatt. Fremskrittspartiet er klar over at praktiseringen av horisontal samhandel har sammenheng med økonomistyring. Likefremt mener Fremskrittspartiet at man må se nærmere på denne problematikken. Med bakgrunn i Stortingets behandling av Innst.S.nr.272 (2004-2005), jf. St.meld.nr.29 (2004-2005), initierte Forsvarsdepartementet en total evaluering av systemet for horisontal samhandel i Forsvaret. Fremskrittspartiet har registrert at forsvarssjefen har evaluert praktiseringen av horisontal samhandel med tanke på videreutvikling av denne, samt for å fjerne negative virkninger som følge av uhensiktsmessig praktisering. Fremskrittspartiet er fornøyd med at Regjeringen vil komme tilbake med mer informasjon om tiltak for å forbedre horisontal samhandel i St.prp.nr.1 (2006-2007).

       Fremskrittspartiet har registrert at tanken bak praktiseringen av horisontal samhandel i forsvarssektoren er at man skal øke aktørenes kostnadsbevissthet og derigjennom sikre mest mulig rasjonell drift. Fremskrittspartiet er skeptisk til om dette formål faktisk styrkes gjennom dagens system for denne samhandel. Fremskrittspartiet er klar over at samhandelen foregår bl.a mellom Forsvarsbygg og de øvrige etatene i forsvarssektoren, og at disse øvrige etatene betaler husleie til Forsvarsbygg, som forvalter alle forhold ved bygningsmassen på vegne av Forsvarsdepartementet. I denne sammenheng er Fremskrittspartiet skeptisk overfor resultatene av dette. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det ofte slik at avdelinger i Forsvaret søker den kortsiktig mest økonomiske lønnsomme løsning for å løse sine arealbehov. Dette har etter Fremskrittspartiets oppfatning ført til en rekke uheldige prioriteringer. Blant annet har det resultert i at kostbart materiell blir lagret ute ved siden av kaldgarasjer i stedet for inne i garasjene, da dette påfører avdelingen driftskostnader de ikke kan dekke innenfor gitte bevilgninger. Det er etter Fremskrittspartiets mening svært irrasjonelt å opptre på denne måten, da det i utgangspunket ikke er store kostnader ved opprettholdelse av drift av kaldgarasjer i de ulike avdelinger, fordi investeringen allerede er foretatt. Det må etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke bli slik at avdelinger i Forsvaret unngår å benytte, avhender eller kasserer bygningsmasse for å spare penger i situasjoner hvor det vil være et reelt behov for å lagre materiell eller drive aktivitet i allerede eksisterende tilfredsstillende lokaler.

       Fremskrittspartiet er klar over at horisontal samhandel også foregår mellom Forsvarets logostikkorganisasjon og øvrige deler av Forsvarets militære organisasjon. Fremskrittspartiet er også på dette området noe skeptisk til den reelle kostnadsbesparelsen ved dagens system. Etter vår mening er det også innenfor denne type samhandel en rekke fordyrende ledd. Det må etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke bli slik at man bygger opp en organisasjon hvis formål er å utføre selvfølgeligheter, for så å forklare dette som et verktøy for å skape bedre økonomistyring.

       Fremskrittspartiet er svært skeptisk til en løsning på horisontal samhandel hvor en eventuell frihet for Forsvarets militære organisasjon og andre etater til selv å velge leverandør av eiendommer, bygg og anlegg samt innføring av et eventuelt avkastningskrav i husleiens kapitalelement blir en løsning. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Forsvaret i størst mulig grad selv må eie og disponere egne kapasiteter på dette området. Fremskrittspartiet ser på investeringer i Forsvaret som en del av investeringer i samfunnet og vil således se på kommersialisering av dette som en ytterligere fjerning av folkeforsvarets grunnlag.

       Fremskrittspartiet tar til etterretning at Nasjonal sikkerhetsmyndighet har relativ liten erfaring med brukerbetaling for sine tjenester. Videre registrerer Fremskrittspartiet at utfordringen er ikke samhandel i seg selv, men identifiseringen av hvilke tjenester Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal ta seg betalt for å utføre, og hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal prise sine tjenester. Fremskrittspartiet registrerer også at Forsvarsdepartementet har til behandling et forslag til policy og rutiner for brukerbetaling av Nasjonal sikkerhetsmyndighets tjenester. Vi er i dette tilfellet også opptatt at man i Forsvarsdepartementet ikke kommer opp med et system hvor man lager systemer som fører til ekstra ressursbelegg for å utføre tjenester som er selvsagte innenfor Nasjonal sikkerhetsmyndighets ansvars- og myndighetsområde.

       Jan Petersen (H) [11:38:59] : Jeg lyttet med interesse til saksordfører Bendiks Arnesens innlegg. Han dekket flertallets oppfatning på en utmerket måte. Det betyr at det ikke er behov for meg for å legge så veldig mye til det han sa på vegne av flertallet.

       Jeg har bare lyst til å komme med et par randbemerkninger. Den ene er å understreke det gledelige i at det er liten oppmerksomhet rundt denne debatten, i kontrast til tidligere debatter om økonomiforvaltning. Det viser at da ubalansene i økonomien i forvaltningen kom frem i tall, tok Forsvaret raskt grep om situasjonen og fikk tingene på plass. Det er gledelig og all grunn til å understreke. Derfor har også tallene for 2005 kommet ut i balanse. Det er riktig at det har vært mye press både på ansatte og andre i Forsvaret under omstillingen, men det betyr ikke at det ikke skal være kontroll med forvaltningen og kontroll med tallene. Det er det altså blitt nå, og komiteens flertall er veldig tydelig på at dette ble gjort på en rask og effektiv måte. Det er på mange måter den hovedbeskjeden som bør komme fra denne debatten. Men det er samtidig viktig å understreke det saksordføreren også sa, nemlig at Stortinget fortsatt vil fokusere sterkt på økonomistyringen, nettopp fordi vi vet at det fortsatt er ubalanser. Fordi det fortsatt må tas grep for å bringe bedre balanse, er det viktig at økonomien forvaltes på en så nøktern måte som overhodet mulig, nettopp for å skaffe rom for de investeringene og de tingene vi ønsker å gjøre.

       Saksordføreren hadde en kommentar om konsulenter hvor jeg har behov for å føye til et lite tillegg. Jeg er enig i at det er bra at man har satt seg ned for å se på bruken av konsulenter. Men man må ikke komme dit hen at man tror at jo mindre bruk, jo bedre. Det er ofte slik at de er nisjekapasiteter som brukes over kort tid, og i slike sammenhenger er det rasjonelt og fornuftig å bruke konsulenter. Derfor er ikke utgangspunktet så lite bruk som mulig, men en riktig bruk, hvor det å forvalte pengene så godt som overhodet mulig må være det styrende.

       Så skal jeg unngå å falle for fristen til å ta opp en debatt med Bredvold om økonomi. Jeg skjønner at han igjen ønsket å flagge Fremskrittspartiets økonomiske linje når det gjelder Forsvaret, og det er i og for seg greit nok. Også på det punktet har jeg et par bemerkninger. Det ene er at Fremskrittspartiets økonomiske politikk jo aldri er testet mot virkeligheten. Den er alltid en papireksersis. De gangene den har vært testet mot virkeligheten, er under de årlige budsjettbehandlinger, og Fremskrittspartiet har vært budsjettpartner ved svært mange budsjetter. Vi får vel bare konstatere at det var ikke akkurat Forsvaret som nådde frem i Fremskrittspartiets prioriteringer.

       Bjørn Jacobsen (SV) [11:42:46] : Det er ei viktig sak vi diskuterer i dag, ikkje minst for Forsvaret sitt omdømme. Har vi ressursar nok til å gjere det vi eigentleg har tenkt å gjere, og til å take inn over oss dei nye oppgåvene vi har sett oss føre?

       Den kanskje aller største saka er å gjere meir - og betre militærstrategiske ting - i nordområda. I tillegg har vi teke på oss at vi skal til FN. Vi skal yte eit viktig bidrag til verdssamfunnet den vegen. Det er klårt at då må det vere orden på den økonomien vi har til rådvelde.

       No blir det rydda opp gjennom granskingsutval. Det blir rydda opp via politistatsadvokat. Om dette har vore ein kultur, skal ikkje eg uttale meg om her, men det er tydeleg at det trengst å bli granska, og det trengst å bli gjort vedtak her i Stortinget. Regjeringa må vere målbevisst på at her må vi inn på ei ny lei. Eg synest at den saka som er lagt fram i dag, viser at Regjeringa gjer det punkt for punkt. Vi begynner punkt for punkt å komme på ein rett kurs.

       Vi veit at vi har eit trekantforhold mellom budsjett og det vi kan kalle for basefunksjonar og den operative evna. Dette er saka som vi ikkje har løyst. Men i alle fall må det vere styring på økonomien. Det må vere styring på dei budsjetta vi løyver her i huset. Dei midlane vi løyver må det ikkje sløsast med. Dei midlane må brukast til det vi eigentleg har tenkt. Det er kanskje den viktigaste bodskapen frå dagens debatt.

       Jan Sahl (KrF) [11:44:56] : Det er betryggende å lese at Forsvarets virksomhet ble gjennomført innenfor tildelte budsjetter i 2005 under samtlige kapitler. Merforbruket i forsvarssektoren i 2004 var kritikkverdig. Overskridelsene var uakseptable. Det er svært positivt at kontrollen med bruken av bevilgede midler nå ser ut til å være betydelig bedre.

       Med bakgrunn i forhold som Riksrevisjonen påpekte i forbindelse med revisjonen av 2003- og 2004-regnskapene, samt overskridelsene i 2004, som i all hovedsak skjedde under Hærens og Forsvarets logistikkorganisasjons budsjettkapitler, ble en rekke tiltak igangsatt for bedre økonomistyring og forsvarlig forvaltning. Noen strakstiltak ble raskt igangsatt, og noen tiltak var mer langsiktige. Likeledes gav enkelte tiltak rask effekt, mens andre måtte virke over noe tid før ønskede resultater ble oppnådd.

       I meldingen som behandles i dag, informeres Stortinget om at en rekke tiltak allerede har hatt betydelig positiv effekt. Forbedringene er knyttet til bl.a virksomhets- og økonomistyring generelt, kompetanse, internkontroll, regnskap, lønn, fakturaflyt, materiellkontroll og konsulentbruk. Forbedringene har totalt sett bidratt til bedret kontroll med og utnyttelse av de bevilgede midler. Dette er positiv og betryggende informasjon.

       Det er likevel viktig at vi beholder fokuset på og fortsatt styrker økonomistyringen i den videre omstillingen av Forsvaret.

       Horisontal samhandel er et av områdene som har blitt gjenstand for debatt. Horisontal samhandel praktiseres i forsvarssektoren for å øke aktørenes kostnadsbevissthet og derigjennom å sikre mest mulig rasjonell drift. Samhandelen foregår mellom bl.a. Forsvarsbygg og de øvrige etatene i forsvarssektoren. Forsvarssjefen har evaluert praktiseringen av ordningen med tanke på å luke ut negative sider ved systemet og videreutvikle de positive.

       Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake med mer informasjon om tiltak for å forbedre horisontal samhandel i forbindelse med framleggingen av neste års budsjett. Vi imøteser en slik rapportering.

       Avslutningsvis vil jeg understreke at det er viktig at vi fra Stortingets side uttrykker anerkjennelse og merker oss den store innsatsen som har blitt gjort i Forsvaret for å rette opp etter merforbruket, og for å hindre at dette skal gjenta seg.

       Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:48:07] : Forsvaret har over tid vært i vedvarende fokus i hovedsak av to grunner - en krevende omstilling grunnet et endret trusselbilde og en rivende teknologisk og utstyrsmessig utvikling, og en omorganisering som har avslørt svakheter i organisasjonen både administrativt og logistikkmessig. Det siste blir bekreftet gjennom Riksrevisjonens merknader, som har vært både kritiske og vesentlige.

       Forsvaret har derfor satt i gang nødvendige tiltak som skal gi en bedre styring og en mer effektiv bruk av disponible midler. Det vil være å gå for langt å gå inn på alle de tiltak som er igangsatt, men la meg her få lov til å peke på noen:

       Spesiell interesse har vært knyttet til innføring av Golf - et databasert system som m.a. skulle forbedre interne og eksterne regnskapsrutiner. Det har imidlertid vist seg at dette systemet i startfasen har hatt en rekke innkjøringsproblem. Enkelte instanser har faktisk gått så langt at de har fremmet krav om at systemet skulle avvikles.

       Regjeringen og forsvarsledelsen har imidlertid valgt å gå videre med en forbedret utgave av Golf, nå under navnet LOS - forhåpentligvis gir det nye navnet en indikasjon på at riktig veivalg er gjort.

       Senterpartiet slutter seg til de flertallsmerknader som er kommet fram i forbindelse med komiteens behandling, og støtter det arbeidet som er igangsatt. Senterpartiet har tillit til at de tiltak som er iverksatt, vil kunne gi et godt fundament for nødvendig forbedring av økonomisk og forvaltningsmessig art.

       Det er videre viktig, som det er understreket av andre som har hatt ordet, at Forsvaret som institusjon framtrer på en måte som inngir tillit i den norske befolkningen, og som på en rasjonell og effektiv måte er i stand til å møte utfordringene vi ser nasjonalt og internasjonalt.

       Det er videre grunn til å understreke viktigheten av at Stortinget holdes orientert dersom progresjonen som er skissert i tiltaksarbeidet som meldingen viser til, avviker fra det som er beskrevet i meldingen.

       Så kanskje et lite sidesprang, men det er likevel viktig: Regjeringen har tydelig satt nordområdene i fokus. Den siste tids utvikling har avdekket at vi står overfor store utfordringer spesielt innen marin sektor. Det er kommet klart fram at behovet for kontroll og overvåking av fiskeriaktivitetene i Barentshavet og i Svalbardsonen kanskje er større nå enn tidligere. Havområdenes areal er så stort at det krever bruk av betydelige ressurser dersom vi som nasjon skal ivareta vårt forvaltningsansvar på en tilfredsstillende måte.

       Marinen har nå i disse dager fått overlevert den første av i alt fem moderne fregatter. Det er viktig at dette fartøyet testes ut i våre arktiske farvann for å kunne vise sin funksjonalitet i et område med til dels ekstreme utfordringer. Fartøyet vil dessuten være en viktig « back up » for kystvakten vår i nord i tilfelle av tilspissede situasjoner i våre farvann. Det å ha en godt synlig tilstedeværelse i nordområdene er viktig for vår suverenitetshevdelse. Men la meg samtidig få lov til å understreke at det fortsatt skal være Kystvakten som skal fronte kontroll og tilsynsfunksjonen. Marinens patruljering av havområdene i nord vil vise hvor viktig disse områdene er i næringsmessig sammenheng, samtidig som det er synlig at Norge tar sitt forvalteransvar for fiskeriressursene meget alvorlig.

       Dette er nevnt for å understreke viktigheten av at Forsvaret lykkes i sin omorganisering og fornying, slik at tilmålte ressurser - noen vil si knapt tilmålte - utnyttes optimalt.

       Med disse kommentarer gir Senterpartiet sin tilslutning til komiteens flertallsmerknader.

       Det ble sagt fra representanten Arnesen, som tilhører Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, at Fremskrittspartiet var imot et enhetlig system. Vi har aldri vært imot å innføre et enhetlig system, men vi har vært imot å innføre et system der det ikke har vært noen økonomi som tilsa hva dette ville koste, ikke noen styring og ikke noen analyse av hvordan dette skulle utvikle seg videre. Kan statsråden nå si noe mer om det?

       Ser statsråden at dette kanskje ikke er så veldig lurt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:03:37] : Når det gjelder nordområdene og den satsingen som har vært der, så var den først og fremst knyttet til en betydelig økning på ca 130 mill. kr på budsjettet, noe som innebar at vi kunne ha flere seilingsdøgn for Kystvakten, bedre overvåking fra Orion-flyene og bedre øving innen Hæren i nordområdene generelt. Dette er en satsing som har gitt resultater, fordi vi , da vi la inn ca 130 mill. kr ekstra, har kunnet gjøre mer i disse områdene enn hvis vi i inneværende år hadde hatt et budsjett som det forrige.

       Jeg må nok dessverre si at dette langt fra er tilfellet i alle kommunale og statlige foretak. Mangelen på nødvendig økonomirapportering er etter min mening den viktigste årsaken til at budsjettene ikke holdes. Rapporteres det månedlig, kan de styrende gjøre tiltak underveis.

       Forsvaret har ikke for 2003 og 2004 hatt tilfredsstillende økonomistyring. Riksrevisjonen har påpekt dette forholdet i sine antegnelser. Både den politiske og militære ledelse påla Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære organisasjon å rette opp disse økonomiske avvik. Gjennomgangen av Forsvarets forvaltningsrutiner ble ferdigstilt høsten 2005.

       En rekke tiltak ble igangsatt for å få orden både på økonomi og virksomhetsstyring. Disse to parameterne vil til sammen gi en oversikt over hvorvidt økonomi og aktivitetsnivå i Forsvaret var i samsvar med det vedtatte budsjett for det angjeldende år. Virksomhetsstyringen skal måles opp mot budsjett- og ressursansvar.

       Dette er etter Fremskrittspartiets mening gode tiltak som bør kunne gi resultater.

       Like viktig som at Forsvaret holder sine økonomiske budsjetter, er også at Forsvaret holder sin virksomhet i tråd med det budsjetterte. Det kan virke som om økonomioppfølgingen blir prioritert, mens virksomhetsstyring får mindre oppmerksomhet.

       Fremskrittspartiet deler således ikke fullt ut Høyres, Arbeiderpartiets og SVs syn på at det har skjedd vesentlige forbedringer i 2005, og at det dette året ikke har vært noe overforbruk. Fremskrittspartiet mener at dette i stor grad er resultatet av lavere aktivitet, særlig på øvelsessiden, og mindre innkjøpt materiell enn forutsatt i budsjettet for 2005.

       Fremskrittspartiet har gjennom flere år vært bekymret over at Program Golf har bestått av flere prosjekter, og har registrert at det endelige omfanget av logistikkløsningen og kostnader forbundet med den ennå ikke er avklart. Fremskrittspartiet er opptatt av at det klart må framkomme hva økonomi- og logistikkprosjektet LOS innbefatter økonomisk og organisatorisk.

       Fremskrittspartiet er enig med Riksrevisjonen i at det er svært uheldig at flere prosjekter er innvilget rammeøkninger etter godkjenning. Med god teknisk-økonomisk planlegging burde rammeutvidelser av prosjekter vært unngått.

       Fremskrittspartiet deler komiteens oppfatning, at de tiltak som er satt i verk med hensyn til økonomistyring, har gitt og vil gi resultater.

       Historisk har Forsvaret flere ganger investert - for så å avskaffe det samme utstyret noen få år senere. Det er nok å nevne opplysninger høsten 2005 om at Forsvaret har bestemt seg for å parkere artillerisystemet « Multiple Launch Rocket System », til ca 1,5 milliarder kr i innkjøp, samt at Forsvaret også destruerte ca 39 tonn nye og brukbare uniformer. Slike eksempler skader Forsvarets økonomiske troverdighet, og det tar tid før kritikerne blir overbevist om at økonomi- og virksomhetsstyringen i Forsvaret er under kontroll.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2675)