Sak nr. 9
Innstilling frå justiskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Jan Tore Sanner, Ulf Leirstein, Hans Olav Syversen og Lars Sponheim om å opprette eit forenkla regelverk for små aksjeselskap (Innst.S.nr.194 (2005-2006), jf. Dok.nr.8:60 (2005-2006))

       Ingrid Heggø (A) [14:50:58] (ordførar for saka):

       Forslagsstillarane set fokus på eit viktig område. Å leggja til rette for ubyråkratiske og smidige lover, slik at desse er til hjelp for selskapa og ikkje til hinder, det er denne regjeringa òg oppteken av.

       Eg vil først trekkja fram det komiteen er samla om.

       Komiteen ber om at departementet ser på moglegheitene for forenkla rapportering til styret. Dette vil vi koma attende til ved gjennomgangen av aksjelova no til hausten.

       Komiteen ber departementet vurdera revisjonsplikta for dei minste føretaka i samband med gjennomføringa av dei venta nye EØS-reglane om revisjon og revisorar, der ein òg tek omsyn til gjennomførde og aktuelle endringar i andre nordiske land.

       Komiteen peikar òg på at storleiken på gebyra bør spegla faktiske kostnadar.

       Komiteen ser med bekymring på veksten av norskregistrerte utanlandske føretak, såkalla NUF-ar. Det er god grunn til å tru at desse selskapa er stifta i utlandet nettopp for å unngå norsk selskapslovgiving. For eksempel i England er det ikkje revisjonsplikt, og eit ubetydeleg krav om aksjekapital.

       Ein samla komite ber difor departementet følgja nøye med i utviklinga, med eit særleg blikk på seriøsiteten til desse selskapa.

       Fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet og SV, ser både fordelar og ulemper med lægre aksjekapital. Fordelen er bl.a at terskelen for å stifta eit selskap kan verta lægre, og vi er kjende med at enkelte slit med å skaffa til veges ein aksjekapital på 100.000 kr. Vi har derfor vurdert bl.a om det er mogleg å byggja opp aksjekapitalen i løpet av f.eks tre år. Men dette verkar lite realistisk, då dei fleste nye selskapa slit med lønsemda nettopp dei første tre-fem åra. Fordelen ved at aksjekapitalen vert sett lægre enn i dag, kan fort verta eten opp av at kredittinstitusjonar set opp prisen på kreditt på grunn av risiko, og av at vareleverandørar gir kortare kredittid og dårlegare vilkår. Fleirtalet er dermed ikkje sikker på at selskapa i realiteten vil koma betre ut med lægre aksjekapital.

       Komiteens fleirtal meiner at eventuelle endringar i høvet til å levera årsoppgåve og punktet om talet på momsinnbetalingar må sjåast i samanheng med andre endringar i oppgåve- og betalingsfristane på skatte- og avgiftsområdet.

       Når det gjeld forenkling og differensiering mellom små og store aksjeselskap, vil det ofte vera meir relevant å differensiera reglane uavhengig av føretaksform, slik at ein får meir lempelege reglar for alle typar føretak som etter gitte kriterium kan karakteriserast som små.

       Dersom vi utformar eit eige selskapsrettsleg regelverk også for dei heilt små aksjeselskapa, vil dette føra til at vi opererer med heile tre aksjeselskapsformer i Noreg. Dette kjem i tillegg til at vi ser ein tendens når det gjeld EU-regelverket, til å ønskje å utforma eigne selskapsrettslege reglar for selskap med aksjar som vert omsette i ein regulert marknad - børsnoteringar m.m. Vi er då på veg mot fire aksjeselskapsformer, medan store delar av næringslivet gir inntrykk av at skiljet mellom aksjeselskapsforma og allmennaksjeselskapsforma er vanskeleg nok. Dette synspunktet fekk også støtte under høyringa her i Stortinget.

       Revisjonsplikt vil vi koma attende til i samband med gjennomgangen av aksjelovgivinga, men det er verdt å merka seg at revisjonsplikt er mykje meir enn å gå gjennom rekneskapen. Rådgivingstenesta som ein får, er gull verd for mange nyetablerarar som slepp å prøva og feila, men som får gode råd og tips av personar som kjenner selskapet.

       I mindretalsmerknadene vert det peika på at eit unødig komplisert regelverk skremmer kvinner frå å etablera eiga verksemd. Arbeidarpartiet og SV er ikkje samde i at kvinner har tyngre for å finna ut av regelverket enn det menn har. Regjeringa Stoltenberg ønskjer å oppmuntra fleire kvinner til å starta eiga bedrift. Og vi vil utvikla ein nasjonal handlingsplan for kvinnelege entreprenørar og oppretta finansieringsordningar som særleg stimulerer til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. Det er bl.a sett av 10 mill. kr for ei kvinnesatsing i årets budsjett.

       I Soria Moria slår vi òg fast at vi vil utvida ordninga med etablerarstipend for gründerar i regi av Innovasjon Norge og også utgreia opprettinga av ein gründerbank. Vi vil sikra gründerar og etablerarar gode sosiale ordningar, bl.a ved å sjå på vilkåra for sjølvstendig næringsdrivande når det gjeld å kombinera yrkeskarriere med barneomsorg.

       Det er eit positivt initiativ frå opposisjonen - å sjå på å gjera det lettare å få etablert små bedrifter i Noreg. Vi ser derfor fram til ein god og konstruktiv debatt om dette emnet framover.

Ingrid Heggø (A) [14:57:15] : Eg takkar for spørsmålet.

       No har ein samla komite uttalt seg om NUF-ane og korleis vi skal handsama desse selskapa, så eg går ut frå at representanten òg stiller seg bak det den samla komiteen har sagt.

       Når det gjeld dei andre tinga representanten tek opp, har vi faktisk peikt på ein god del som vi vil gjera noko med, og som vi vil ta opp når vi kjem tilbake til aksjelovgivinga til hausten, bl.a dette med at rapportering skal verta enklare når ein er bedriftseigar og òg sit i styret.

       Jeg konstaterer at vårt forslag om en bred utredning får bred tilslutning også fra dem som vet hvor skoen trykker. Det synes jeg burde foranledige noe større åpenhet fra representanten Heggø.

       Representanten Heggø var inne på at kvinner også kan starte aksjeselskap, og da stiller jeg følgende spørsmål: Har representanten Heggø på noe som helst tidspunkt besøkt noen av de kvinnenettverkene som etterspør en enklere aksjelovgivning, slik at en kan gå over fra å være personlig næringsdrivende til å organisere sitt eget aksjeselskap? Det kunne vært interessant å få vite. Eller bygger man utelukkende på lovavdelingen og jusekspertene i Justisdepartementet?

       Thore Aksel Nistad (FrP) [14:59:38] : Jeg skal være kort.

       Ettersom dette gode forslaget i dag blir nedstemt av sosialistene, som da igjen viser sitt sanne ansikt overfor det å skape nye bedrifter, er jeg glad for at vi har en EØS-avtale.

       I dag får vi ingen lettelse for gründere. Vi får ingen forenkling i rapportering til styret. I de fleste småbedrifter er man eier, og man sitter i styret selv. Man får ingen forenkling av registerdokumentene, og det er skyhøy selskapsregistrering. Det er det man står tilbake med etter at flertallet har sagt sitt i dag. Det er altså null forståelse for det å skape nye bedrifter. Det er da en lettelse for meg at EU har forstått at vi må ta vare på gründerne og gjøre det lettere å starte og drive mindre næringsvirksomhet i Norge.

       Glem Sosialist-Norge! Man kan registrere seg i London for et pund og la sosialisthungrige politikere og byråkrater bare sitte her. Man kan gå inn på web-baserte tjenester, som vi viser til i sakspapirene - der har vi til og med skrevet opp en web-adresse. Man kan klikke seg inn, og så har man straks registrert sitt eget selskap for 30-40 pund i stedet for de 6.000 kr man må ut med når man skal registrere seg i Brønnøysundregistrene. I tillegg er mye av byråkratiet borte når man registrerer seg ute og driver etter den lovgivningen som er der.

       Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som er inntatt på side 4 i innstillingen.

       Jeg registrerer at saksordføreren mener at det blir et uoversiktlig selskapsrettslig landskap med f.eks tre aksjeselskapsformer. Et interessant spørsmål å stille er om det synet også deles av de regnskapsførerne som eventuelt skal forholde seg til det i praksis, om det er mer uoversiktlig og arbeidskrevende enn det store antallet personlig næringsdrivende vi har i dag. Fremfor på elleve sider å male utover alle tenkelige regler som et selskap kan tenkes å måtte ha, kunne det kanskje for en gangs skyld vært greit om man snudde problemstillingen på hodet og stilte det mer interessante spørsmålet, om hvilke regler en alternativ selskapsform ikke behøver å inneholde, som er hele hensikten bak forslaget - fremfor utover elleve sider å stritte imot det meste av endringer. Det hele bærer, med respekt å melde, mest preg av at noen har lest litt for mye Mads Henry Andenæs. Å etablere en helt ny selskapsform er uansett ikke det essensielle ved forslaget som reises. Poenget er å få vurdert hvordan man kan gjøre hverdagen enklere for alle de små næringsdrivende i Norge, og alle dem som - i alle fall noen av oss - ønsker skal se dagens lys i fremtiden.

       Jeg har skjønt at begrepet « aktiv næringspolitikk », som skulle kjennetegnes ved at man skaffet verktøy til verktøykassen, hadde veldig kort holdbarhet, og nå i stedet består i et næringspolitisk smykkeskrin - stod det i en avis. Det er noe som i hvert fall Høyre får ta frem ved festlige anledninger, men jeg håper at det benyttes oftere av den nåværende regjering. Selv om det rådende flertall er veldig opptatt av Statoil på ulike måter, domineres ikke norsk næringsliv av Statoil og bedrifter av tilsvarende størrelse. Norsk næringsliv domineres derimot av mindre bedrifter som bruker tid og krefter på å oppfylle lovkrav som er påtenkt helt andre virksomheter, av en helt annen størrelse. De fleste har vel, når de tenker etter, enten en slektning, en nabo eller en venn som forsøker å få det hele til å gå rundt i små selskaper, hvor samme person er eier, daglig leder og kanskje styreleder, og styrets medlemmer er ofte aktivt med i det daglige arbeidet og ofte også eiere.

       Det er for så vidt gledelig at komiteen står samlet om at departementet skal vurdere en forenklet rapportering til styret i forbindelse med gjennomgangen av aksjeloven til høsten, samt vurdere revisjonsplikten for de aller minste selskapene. Men på bakgrunn av de så godt som entydige signalene som komiteen fikk i åpen høring, burde flertallet gå lengre enn å utbrodere manglende interesse for rett og slett å gjøre det enklere for alle de enkeltmenneskene som gjerne vil skape sin egen arbeidsplass. Uavhengig av sin politiske ideologi eller sitt politiske ståsted burde det også være mulig å være hakket mer aktiv enn bare å be departementet om å følge med og vurdere om norskregistrerte utenlandske foretak, såkalte NUF-er, driver seriøst. En trenger ikke være spesielt synsk for å se hva effekten blir hvis man fortsetter å la den ene NUF-en etter den andre bli opprettet, fremfor å etablere det som et ordinært AS. Det medfører økt fare for unndragelse av beskatning, både i Norge og i utlandet, og en dårlig utnyttelse av samfunnets ressurser.

       Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttalte det hele klart i sin høringsuttalelse til komiteen:

       « NARF mener at antallet NUF-etableringer alene er tilstrekkelig til at det nå må utredes om en bør innføre et forenklet regelverk for små aksjeselskaper. »

       Denne uttalelsen ble delt av alle andre høringsinstanser til dette forslaget.

       Fremfor å innta en « vente og se på hva man faktisk allerede vet vil skje »-posisjon, bør Regjeringen umiddelbart starte et arbeid med å legge til rette for nødvendige regelendringer, slik at denne utviklingen snus. Vi oppfordrer enda flere enn i dag til å ta sjansen på å drive for seg selv. Det gjelder ikke minst kvinner. Jeg vil på det sterkeste anbefale saksordføreren å ta en ytterligere studiereise til Kvinnenettverket i Follo i Akershus, og spørre dem om hva de kunne tenke seg for at flere kvinner enn i dag tar sjansen på å starte egen bedrift. Det er ikke et spørsmål om at man ikke tror at kvinner vil, det er spørsmål om kvinner tør, på basis av det regelverket som er. Og hvis man på alvor mener at man ønsker flere kvinner inn i ledende posisjoner i næringslivet, må man gjøre mer enn å vedta ulike former for kvoteringer og resolusjoner. Da må man legge til rette for at flere kvinner får eierposisjoner og opparbeider relevant erfaring i næringslivet. Sånn sett burde egentlig dette forslaget også oppfattes som et nyttig bidrag også av kvinnenettverket i Arbeiderpartiet, når de får tenkt seg om.

       Det andre er at dersom Høgre verkeleg meiner at dette er så viktig, at det brenn slik, og at vi får så lite etablering av småbedrifter, må ein sjå litt på statistikken over etablering av småbedrifter dei seinare åra. Ein annan ting er: Kvifor gjorde ikkje Høgre desse endringane då dei sat i regjering? Dei har sete i regjering i fire år og hatt rikeleg anledning til det.

André Oktay Dahl (H) [15:07:19] : Det er grunn til å forundre seg over denne store forundringen. Forundringen bør jo da dreie seg om at man faktisk legger alt man har av krefter, til for å finne gode unnskyldninger, eller dårlige unnskyldninger, for ikke å gå inn for et fornuftig forslag.

       Når det gjelder komitemerknaden: Det som er til å forundres over der, er jo at et parti som i hele valgkampen løp og ropte om aktiv næringspolitikk, er med på to bitte små merknader, og ikke her og nå vil være med på å utrede konkrete regelendringer som gjør at vi faktisk kan få bukt med etableringen av alle NUF-ene. Det ville jeg trodd at et parti som Arbeiderpartiet - skatte- og avgiftsglad - ville være med på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Siden det er flere som har tegnet seg på talerlisten og vi allerede er noen minutter over den reglementsfestede tid for formiddagsmøtet, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet avbrytes nå, og at debatten fortsetter på kveldsmøtet. - Det anses vedtatt.

       Kveldsmøtet settes kl. 18, og det er odelstingsmøtet som settes først. Etter odelstingsmøtets slutt settes stortingsmøtet. Da fortsetter vi med resten av talerlisten i sak nr. 9, de resterende sakene på dagsordenen og avstemning.

       Hans Olav Syversen (KrF) [18:05:20] : Det forslaget som er til behandling, har som formål å gi enklere regler og bedre vilkår for små aksjeselskaper. Det vi faktisk ønsker å bidra til, er å fylle opp den verktøykassa som Odd Eriksen ønsker seg full av verktøy. Nå har jeg etter hvert sett at den mer er endret til å bli et smykkeskrin, men hvis vi kan bidra med noen smykker, gjør vi også gjerne det.

       Justiskomiteen har behandlet forslaget og ønsker å vedlegge det protokollen, selv om det i innstillingen er positive merknader til noen av forslagene,

       Hvorfor ønsker så vi, som har fremmet forslaget, å gjøre det enklere for små aksjeselskaper? - For det første er det mange som ønsker å prøve seg med en god forretningsidé, og som kanskje i dag blir stoppet av det kapitalkravet som ligger i dagens regelverk. De burde få en ny mulighet. Så vet vi at skal vi følge med i den globale utvikling, trenger vi gründere som er villige til å satse. Det synes jeg Regjeringen i sitt svar kunne imøtekommet noe mer enn den formaljusen - må jeg si - som ligger i svarbrevet fra justisministeren.

       Vi ønsker altså å se på aksjekapitalen. Vi ønsker å sette en pris på de faktiske kostnader ved registrering i Brønnøysund. Vi ønsker å se på om det er mulig med en forenklet rapporteringsplikt for å se om noen krav faktisk også kan fjernes. Mange småbedrifter bruker mer tid på administrering enn de burde, istedenfor å iverksette sine gode ideer og utvikle sine forretningsmuligheter. Vi ønsker også å se på om antallet mindre bedrifter som i dag betaler moms kun én gang i året, kan utvides, slik at det blir enklere for flere. Vi vil også se på om det innenfor primærnæringene kan gjøres enklere å stifte og drive et aksjeselskap.

       Flere har også vært innom den etableringen som skjer av selskaper utenlands. Det er også for å demme opp for en slik utvikling at forslaget ligger på bordet i dag.

       Avslutningsvis må jeg fra Kristelig Folkepartis side si til saksordføreren, som hadde ordet før i dag og sa at det skulle ligge en slags insinuasjon i vårt forslag om at kvinner skulle ha vanskeligere for å sette seg inn i regelverket enn menn, at det tror jeg hun skal ta med stor ro. Det er ikke noe i forslaget som indikerer det. Det jeg derimot kunne være enig i, er at vi ikke skal se bort fra at kvinner er mer samvittighetsfulle når det gjelder å følge regelverket, enn menn, og på den måten kanskje kunne fortjene et mer forenklet regelverk enn det som er tilfellet i dag.

       Jeg håper, på tross av at forslaget vedlegges protokollen, at noe kan følges opp i det som ligger i merknaden fra justiskomiteen, og som kommer i diverse lovforslag etter hvert.

       Odd Einar Dørum (V) [18:09:04] : I litteraturen begir man seg av og til ut på gjengrodde stier. For min del føler jeg at jeg går på oppgåtte stier når denne saken ligger her i dag.

       Jeg har en refleksjon som hele saksframlegget bærer preg av. Hvis man skal hjelpe små og mellomstore bedrifter, kan man ikke starte den logiske tenkningen med utgangspunkt i selskapsjusen. Man må starte tenkningen med utgangspunkt i verden. Også måtte det bli slik at de som tenker med utgangspunkt i verden får et lykkelig møte med dem som tenker med utgangspunkt i jusen. Jeg synes at komiteen veldig kraftfullt har tegnet den kontrasten som eksisterer, når den opererer med de norske selskapene som kan registreres i utlandet, og som dermed kan krype under en nesten hvilken som helst terskel i Norge. Så sitter vi i Norge og skal følge EØS og EU-inspirert lovgivning, og føler at vi har vanskelig for å gjøre noe som mange av oss saklig sett føler er riktig.

       Jeg har behov for å si det på den måten, fordi jeg tror at når man skal gjøre det som flertallet sier - og som hele komiteen sier - nemlig å følge dette opp, er man nødt til å la disse to verdenene møtes på en ganske brysom måte for begge verdener. Selskapsjusen, og det som følger av den, er nødt til å gå mye tyngre og dypere inn i den verden som eksisterer, som jeg synes forslagsstillerne har tatt opp, og som representanten Syversen gjennomgikk både når det gjaldt ønske om å kunne lage enklere registreringer, lavere gebyrer i Brønnøysund, se på kapitalkravet for enkelte rapporteringer og se på tallet på momsinnbetalinger. På dette punktet ville jeg nesten trodd at det var bred enighet i norsk politikk, og at man vil at de små selskapene som skaper jobber for seg selv og andre, skal få en best mulig sjanse.

       Jeg skal ikke trekke debatten lenger enn å gjøre disse korte tankene om et slikt møte. I og med at jeg selv har en smule erfaring med noen slike møter både inni hodet mitt og rundt meg, føler jeg at jeg har behov for å si det - ikke til noen bestemt, men til alle. Neste gang det kommer en slik sak, er det mulig man bør se på hvordan situasjonen praktisk er i verden. Hva er det som ute i den praktiske verden er de faktiske hindringene for folk? Det gjør et visst inntrykk på meg at de som er innkalt til høring i komiteen, sier at dette er bra, dette er greit, og dette er fornuftig. Det er jo ikke alltid mennesker som innkalles til høringer, snakker slik. Jeg har vært på opptil flere hvor meningene er delte. Det inntrykket synes jeg alle som deltar i denne debatten, enten de nå hører til flertallet eller mindretallet i voteringen, skal ta tungt med seg videre når de arbeider med de spørsmålene som er berørt ved forslaget.

       Peter Skovholt Gitmark (H) [18:18:18] : Hjertelig takk for det!

       Jeg forstod på næringsministeren tidligere at verktøykassen nå er byttet ut med et smykkeskrin, men på justisministeren virker det som om det ennå kan være litt forvirring på det punktet.

       Hovedsaken her er at det er 200.000 virksomheter i Norge som har fem eller færre ansatte. Det viser at norsk næringsliv domineres av små virksomheter, og en stor andel av disse er familieeide. En framtidsrettet næringspolitikk vil stimulere til gründervirksomhet, gi gode, stabile rammevilkår for eksisterende bedrifter og resultere i økt sysselsetting, økt vekst og verdiskapingsevne for landet, og vil dermed også bidra til å sikre offentlig og privat velferd.

       Jeg er skuffet over regjeringspartiene. De snakker pent om små bedrifter. De innser at dagens regelverk ikke er optimalt - i likhet med statsråden - men de ser ikke behovet for å utrede eventuelle forbedringer. Det er dette som er sakens kjerne: Et forenklet regelverk for små aksjeselskaper vil virke positivt inn på verdiskapingen og på velferden, og det vil føre til økt grad av knoppskyting og etablering av nye bedrifter samt øke incentivet for at gründere har mulighet til å gå fra idé til bedrift.

       Det er problematisk at svært mange ser det som langt enklere å være ansatt enn å være selvstendig næringsdrivende. Når en ser at 160.000 selvstendig næringsdrivende og deltakere i ansvarlige selskaper ikke har noen sosiale rettigheter ved arbeidsledighet, permittering, avvikling av bedriften, pass av syke barn eller hvis barnepasser er syk - de har heller ikke rett til sykepenger fra folketrygden før etter 16 fraværsdager, og da kun 65 % av sykepengegrunnlaget - er det lett å se at mange potensielle gründere vegrer seg.

       Bedrede muligheter for å opprette et aksjeselskap gjør at flere med kreativitet og pågangsmot vil ha en tryggere base for å påta seg arbeid og ansvar som ligger i å starte og drive en bedrift. Det er fordi aksjonærer som arbeider i et aksjeselskap, mottar lønn og har rett til sosiale ytelser på linje med andre ansatte. En forenkling av regelverket for små aksjeselskaper vil medføre at flere aksjeselskaper etableres, og vil bidra til å styrke grunnlaget for verdiskaping. Flere gründere vil tørre å starte opp. Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som velger å omdanne seg til aksjeselskap, vil stå overfor lavere personlig risiko, og dermed vil de også få økte incentiver til å ekspandere og skape nye arbeidsplasser.

       Jeg er forbauset over Regjeringens tafatthet. Det vil ikke koste den noe å utrede forslaget fra en samlet opposisjon, men når Regjeringen har økt skattene med 10,7 milliarder kr i forhold til sentrum-Høyre-regjeringens budsjettforslag for 2006, er det tydelig at bedriftsetableringer og gründerstimulans ikke står på agendaen. Da nytter det lite å vise til de svært gledelige tallene for gründeretableringer som saksordføreren gjorde. De er et produkt av den forrige regjeringens kontinuerlige forbedringer av næringslivets rammevilkår generelt.

       Ola Borten Moe (Sp) [18:22:03] : En enklere hverdag med mindre skjemavelde står øverst på kravlisten fra mange bedriftsledere. Det gjelder sjølsagt i særlig grad for dem som driver i det små. Gevinsten for disse bedriftene og for samfunnet som helhet ville ha vært stor hvis det hadde vært slik at mer av regelverket hadde vært lagt opp nettopp for å passe til de små og bitte små bedriftenes situasjon, og som hadde det som utgangpunkt. Dette er derfor svært positivt, og jeg har lyst til å gi honnør til forslagsstillerne som har bidratt til at justiskomiteen og Stortinget har satt denne problemstillingen på dagsordenen.

       Dette er en svært viktig debatt. Vi vet at små og veldig små selskaper utgjør en avgjørende del av næringsstrukturen i Norge. Her har vi ikke råd til å mislykkes.

       Det har til dels vært ganske tøff ordbruk i denne debatten. Det er det etter mitt skjønn ingen grunn til. Det er ikke mer enn drøye åtte måneder siden denne samlede opposisjonen sjøl satt i regjering og hadde alle muligheter i verden til å gjennomføre de samme forslagene. Videre er det det å si at de forslagene som fremmes, heller ikke blir avvist. Det er i hvert fall ikke min virkelighetsforståelse. Tvert imot signaliseres det fra Arbeiderpartiet og SV i justiskomiteen at man kommer til å bringe en rekke elementer i disse forslagene inn for videre oppfølging. Senterpartiet ville ha vært en del av dette flertallet hvis vi hadde sittet i komiteen. Vi kommer aktivt til å følge opp de positive signalene som både komiteen og justisministeren har gitt i denne debatten. Jeg oppfatter dette som konstruktivt. Jeg oppfatter det på mange punkter som imøtekommende, og jeg oppfatter det absolutt ikke som om denne debatten på noe slags vis signaliserer at vi fører en lite attraktiv næringspolitikk.

       Senterpartiet mener at det er viktig med en forenkling av regelverket, og at dette gjøres gjeldende for alle små selskaper uavhengig av foretaksform. Vi har hatt nok regelendringer som er til størst fordel for aksjeselskap, og som dermed har ført til at mange personlig eide foretak har blitt omgjort til AS. Her er det nok å nevne skattereformen, som gav de største fordelene for aksjeselskap. Jeg synes også det haster med å innføre unntak i en rekke lover og forskrifter for små selskaper, på linje med det vi har hatt i våre naboland, og jeg mener at dette må det arbeides kontinuerlig med, uavhengig av en eventuell revidering av aksjeloven.

       Så handler dette til slutt om holdningene i hverdagen til alle fra det offentlige som møter næringslivet, enten man har sin plass i Stortinget, i departementene eller i en kommune. Det offentlige skal være fleksibelt, og det offentlige virkemiddelapparatet må styrkes, slik at en mye oftere kan svare ja. Det kommer denne regjeringen til å sørge for.

       Svein Flåtten (H) [18:25:44] : Jeg forstår på forrige taler at Senterpartiet er mer positivt innstilt til dette forslaget enn det innstillingen gir uttrykk for.

       For en intetanende leser av innstillingen - det er mulig at norsk næringsliv, og særlig småbedriftene, av og til er intetanende - får man det inntrykk at dette forslaget, som dreier seg om praktiske realiteter i næringslivet, møtes med mange sider jus i svaret fra justisministeren og med problematisering av et økt byråkrati. Særlig bruker justisministeren mye tid i sitt svar til komiteen, og også her i dag, til å snakke om problemene med å ha tre selskapsklasser. Jeg tror faktisk ikke at det er det norsk næringsliv er opptatt av der de sitter ute i sin daglige dont. Det kan være at de må telle til tre for å finne hvor de skal registrere seg når de gjør det, men når de først er i gang, er det selvfølgelig en fordel at en har et lettere regelverk å forholde seg til. Jeg må si at det er paradoksalt at en regjering som sier at den har fokus på aktiv næringspolitikk, ikke benytter seg av en mulighet som dette til å gå inn i de praktiske realitetene.

       Egentlig tok jeg ordet for å bemerke en passasje som justisministeren har i sitt svar til komiteen, hvor han berører Finansdepartementets område, og sier at de gjør noen ting. Det er jo riktig. Det er saker på høring. Blant annet er det et høringsnotat fra Finansdepartementet som går på noe av det som ligger i forslaget her, nemlig dette med endrede terminer for momsinnbetalinger. Det foreslås i høringsnotatet at man skal flytte på sommerferieterminen, som er veldig vanskelig for mange regnskapsførere, som jo er de som ofte har småbedriftene. Den skal man flytte fra 10. august og litt utover, selv om det er et lite proveny med dette. Men på den andre siden, og mye, mye viktigere, foreslås det også i høringsnotatet at man skal flytte på den første terminen for innbetaling av etterskuddsskatt for aksjeselskaper. Det betyr at man flytter den så langt frem at bedriftene ikke har innlevert selvangivelsen. Ja, en god del av dem vet ikke om de har tjent eller tapt penger. Det har et proveny på 200 mill. kr for norsk næringsliv.

       Ingebrigt S Sørfonn (KrF) [18:28:42] : Regjeringa og regjeringspartia si haldning i denne saka er skuffande, ikkje berre for oss som ønskjer å gje betre rammevilkår til næringslivet, men ho er skuffande for leiarar i kvardagsbedriftene, som heilt klårt ønskjer seg ei forenkla rapporteringsplikt, og som synest det ville vera eit godt tiltak dersom taket for å innrapportera moms vart redusert til berre ein gong i året. Det er òg skuffande for alle dei unge som vurderer å starta si eiga bedrift, men aksjekapitalkravet på 100.000 kr står fram som eit uoverstigeleg hinder, og kostnadene ved å melda seg inn i Brønnøysundregisteret står fram som ei grind som er veldig vanskeleg å koma gjennom.

       Me er skuffa over Regjeringa si passive og uinteresserte haldning til dette initiativet. Fleirtalsregjeringa har jo oppmoda opposisjonspartia om å koma med konstruktive innspel. Dette er eit eksempel på eit slikt konstruktivt innspel. Men responsen frå regjering og regjeringsparti er dessverre bedrøveleg.

       Ingrid Heggø (A) [18:30:02] : Eg kan forsikra om at den raud-grøne regjeringa er oppteken av å få på plass og debattera rammevilkåra for næringslivet, og det viser vel òg denne debatten i dag.

       For ca eit år sidan hadde eg eit etablerarkurs for kvinner i regi av Sogn og Fjordane Arbeidarparti, med 20-25 deltakarar. Den største bøygen var problemet med å kombinera yrkeskarrieren som gründer med barneomsorg når dei nett hadde fått eit barn. Det var det som kom fram der. Akkurat dette poenget har vi teke med oss og fått inn i Soria Moria-erklæringa. Vi er i gang med å sjå på vilkåra for å sikra gründerar ved å etablera gode sosiale ordningar.

       Sidan vi no har hatt ein liten pause sidan debatten i stad, passa det godt å ta kontakt nettopp med kvinnenettverk for nyetablerarar i heimfylket. Ja, eg er sikker på at vi er på rett veg no når vi utviklar ein rein nasjonal handlingsplan for kvinnelege entreprenørar og opprettar finansieringsordningar som særleg stimulerer til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner.

       Oppfyllinga av dei kommunale næringsfonda som vi òg har fått på plass, er eit godt eksempel på aktiv næringspolitikk. Her får kommunane midlar som dei deler ut att nettopp til små gründerar i kommunane sine.

       Eit anna eksempel som eg òg brukte i stad, er auka midlar til SIVA, Innovasjon Norge og forsking. Det er ei styrking av det breie verkemiddelapparatet som kjem alle gründerane til gode.

       Det vil koma viktige politiske endringar ved gjennomgangen av aksjelova og eigarskapsmeldinga som kjem til hausten. Men i den typen debatt vi har hatt i dag, synest eg vi skal fokusera konstruktivt og halda oss for gode til karakteristikkar som « desse sosialistane » og « Regjeringa sitt sanne ansikt ». Dette all den tid fleirtalet av representantane bak Dok.nr.8-forslaget faktisk har vore i regjering dei siste fire åra, og dei kunne ha rydda opp i alle desse tinga om det brann.

       Når det gjeld dei andre endringane som det er gjort framlegg om, bl.a bruk av aksjeselskap i primærnæringa, er dette mogleg alt pr. i dag. Revisjonsplikt/rapporteringsplikt, forenkling av registreringsdokument og kostnader ved selskapsregistrering og momsinnbetaling har eg alt kommentert, og desse forslaga kan ein ikkje sjå på som avviste.

       Fleirtalet ønskjer ikkje endå ei aksjelov. Vi ser ikkje på det som ei forenkling, tvert om. Og Høgre si « hot line » til NHO har visst gått heilt i stå i det siste, for NHO har gitt uttrykkeleg beskjed om at dei ønskjer ikkje endå ei aksjelov!

       Hans Olav Syversen (KrF) [18:36:30] : Når en rekke fra regjeringspartiene stiller spørsmål om hvorfor ikke den forrige regjeringen har gjort dette og hint, kan det kanskje være grunn til å minne om hva den forrige regjeringen måtte sette i gang med da den tok over. Den tok over i en situasjon hvor vi hadde økende arbeidsledighet, hvor forholdene for norsk næringsliv var for nedadgående. Det kostet ganske mye tid og ganske mye penger og krefter å få den næringspolitikken som Stoltenberg-regjeringen da forlot - eller måtte gå av for å slippe å fortsette med, for å si det sånn - på rett kjøl.

       Så sier justisministeren at han håper ikke at Regjeringens og regjeringspartienes reaksjon på dette Dok.nr.8-forslaget skal være målet på næringspolitikken som denne regjeringen fører. Nei, det kunne være interessant å ta en næringspolitisk debatt. Hva er det denne regjeringen egentlig vil måles på når det gjelder næringspolitikk? Er det hvordan man utøver eierskap i Statoil, er det hvordan man reduserte avskrivningssatsene for maskiner i industrien, eller er det hvordan man reduserte forskningsinnsatsen i det siste statsbudsjettet?

       Vi tar gjerne en debatt om næringspolitikk, men da håper jeg også at man er villig til å diskutere hva som er positive forslag og positive incitamenter for norsk næringsliv.

       Odd Einar Dørum (V) [18:38:16] : Det var en bemerkning fra justisministeren som fikk meg til å ta ordet. Han sier at det er forslagsstillerne som stenger tenkningen bak forslaget inne i selskapsjuridisk tenkning. Slik leser ikke jeg forslaget. Og om så var, at man var så tungnem at man gjorde det, så ville jo kreative, intelligente mennesker med et kreativt, intelligent embetsverk frigjøre denne innestengtheten og sørge for at det blomstret skikkelig med den kreativiteten som skulle være på plass på alle livets praktiske områder.

       Så sannheten er jo at det vi ser her, er at praktiske hensyn i næringspolitikken butter mot juridisk tenkning. Det er en interessant spenning. Det er en fruktbar spenning. Den må vi gjerne ta. Men jeg er faktisk enig med justisministeren i at helt uavhengig av den spenningen går det an å gjennomføre en rekke praktiske tiltak dersom man har energi, styrke og vilje til å gjøre det.

       Representanten Syversen har vist til en serie slike tiltak som ble gjort av de partiene som satt i regjering tidligere. Initiativet som er fremmet her, inviterer til å fortsette denne debatten. Jeg oppfatter i hvert fall, med stor glede, representanten Borten Moes innlegg som et svar på det. Jeg oppfatter også en del av merknadene fra flertallet i komiteen som en invitasjon til å holde på trykket. Og det trykket synes jeg man skal holde. Så synes jeg man skal være så tøff at man holder trykket på en slik måte at man lar livet få en sjanse og ser hvordan jusen kan reformeres for å sørge for at drivkraften i det som er ryggraden i norsk næringsliv, små bedrifter, det at folk setter sin store ære i å skape en jobb både for seg selv og andre, får styrke og trykk.

       Det er ikke alltid at en blir inspirert på en kveld når varmen er trykkende og det er enda varmere inne i stortingssalen enn ute, men statsråd Storberget klarte det.

       Peter Skovholt Gitmark (H) [18:40:25] : Statsråden har helt rett når han sier at det ikke er denne saken alene som danner et bilde av Regjeringens næringspolitikk. Men denne saken er med på å danne et bilde av næringspolitikken for de minste selskapene. Det å prøve å få Regjeringen med på å være litt mer næringsvennlig overfor de aller minste selskapene, og i det minste være med på å utrede noen av opposisjonens forslag, måtte jo være et første skritt.

       Men når statsråden trekker opp næringspolitikk og de positive tingene som har kommet, synes jeg egentlig representanten Syversens innlegg var meget godt. For avskrivningssatser for maskiner var jo SVs hovedsak. Den forsvant jo. Formuesskatten skulle i utgangspunktet ned, eller aller helst fjernes. Den går jo opp. De 10,7 milliarder kr i forskjell på skatter mellom sentrum-Høyre-regjeringens siste forslag og denne regjeringens framlegg, er jo slående. Det er ikke med på å bedre rammevilkårene for bedriftene - tvert imot. Når man i tillegg kan trekke inn eierskap f.eks i Statoil, viser det at denne regjeringen dessverre ikke har kontroll på egen næringspolitikk. Den er med på å danne et bilde av en næringspolitikk som dessverre er med på å kue bedrifter, ikke å legge til rette for økt gründervirksomhet, som er det vi egentlig burde ha diskutert i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

       (Votering, se side 2677)