| |
[pdf-format]
[pdf-format]
| Interpellasjon
fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr til landbruks- og matministeren:
« På grunn av WTO-forhandlingene, økende krav fra forbrukere og industri står det norske landbruket overfor store omstillinger i årene som kommer. Regjeringen møter dette på en svært lite offensiv måte ved at den ikke vil komme med signaler om en ny landbrukspolitikk før WTO-forhandlingene er avsluttet. Dette skaper stor usikkerhet blant norske bønder. Norge har store muligheter til å ha et robust landbruk også i fremtiden, men dette må møtes på en offensiv måte, ved økt fokus på omstilling og nyskaping. Hvordan mener statsråden at norsk landbrukspolitikk bør se ut i fremtiden, når Norge må innrette seg etter nye internasjonale forhold? » |
| Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Sametingets virksomhet i 2004 ( Innst.S.nr.92 (2005-2006), jf. St.meld.nr.44 (2004-2005)) |
| Interpellasjon
fra representanten Lodve Solholm til kommunal- og regionalministeren: «Vallova er blitt endra ved fleire høve for å få ei meir rettvis valordning. Stortingsvalet i 2005 viste at vallova heller ikkje etter siste endring i god nok grad sikrar ei representativ fordeling av mandat til Stortinget, ut frå talet stemmer gitt til dei ulike politiske partia. Mange veljarar har reagert sterkt på dette mishøvet. Vil Regjeringa utgreie og fremje forslag om naudsynte endringar i vallova som sikrar at partia som har fleirtal i folket, også i størst mogeleg grad vert sikra fleirtal i Stortinget?» |
| Interpellasjon
fra representanten Gunnar Gundersen til miljøvernministeren: « Direktoratet for naturforvaltning har startet et arbeid for å revidere jakttidsrammene. Flere regjeringer har stimulert til næringsutvikling knyttet til jakt og annen utmarksdrift. Dette er viktig for å skape et mer robust landbruk. Det dreier seg om inntektsmuligheter som ikke krever støtte, subsidiering eller beskyttelse for å utnyttes. Profesjonell utvikling av et variert og videreutviklet produkttilbud lider av at sesongen er svært kort for de fleste viltarter. Dette begrenser mulighetene for å investere i produktutvikling og infrastruktur. Dermed hindres distriktene i å utvikle produkter som kan gi høyere verdiskaping og større omsetning. Sverige har bl.a vesentlig mer utvidede jakttidsrammer. Dette er en konkurransedreining i norske tilbyderes disfavør. Vil statsråden foreta seg noe for å sidestille Norge med Sverige på dette området? » |
| Referat |
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Dagfinn Hjertenes gikk plutselig bort den 28. februar - bare 62 år gammel.
Dagfinn Hjertenes ble født den 13. august 1943 i Florø. Etter handelsskole og Infanteriets befalsskole tjenestegjorde han en periode som sersjant og fenrik ved Brigaden i Nord-Norge. Etter perioden i Forsvaret hadde Dagfinn Hjertenes flere kontorstillinger før han i 1969 begynte på en bankkarriere som i 1986 førte ham til stillingen som banksjef i Den norske Creditbank i hjembyen Florø.
Han engasjerte seg tidlig i politisk arbeid, og ble allerede i 1958 formann i den lokale Unge Høyre-forening. I perioden 1965-1968 var han formann i Sogn og Fjordane Unge Høyre og medlem av Unge Høyres landsstyre. Senere fulgte verv både i Hordaland og Sogn og Fjordane Høyre, men det er neppe noen overdrivelse å si at Dagfinn Hjertenes kom til å konsentrere det meste av sin energi på kommunalpolitiske oppgaver. Han begynte sin kommunalpolitiske karriere som varamedlem av Askøy kommunestyre i 1971-1972, men hovedarenaen ble Flora kommune, hvor han i 1975 ble medlem av formannskapet. Han ble valgt til ordfører i 1979 og kom, med et avbrudd i 1986-1987, til å inneha dette vervet til 1989. I årene 1990-1992 var han landsmøtevalgt medlem av Høyres sentralstyre.
Dagfinn Hjertenes ble valgt til Stortinget høsten 1989. Han var nominert på førsteplass for Høyre i Sogn og Fjordane også ved valget i 1993, men da klarte ikke Høyre å beholde mandatet. På Stortinget var Dagfinn Hjertenes først medlem av energi- og industrikomiteen. Etter regjeringsskiftet i november 1990 var han medlem av forsvarskomiteen. Begge komiteer dekket saksområder som stod hans hjerte nær. Det er ikke tilfeldig at hans ordførertid ble sterkt preget av hans engasjement for å gi Flora en skikkelig andel i oljeeventyret - noe som også resulterte i at Flora fikk sin oljebase.
For Dagfinn Hjertenes ble årene etter at han var på Stortinget, uhyre aktive. Han etablerte seg først som selvstendig næringsdrivende, men ble i 1996 ansatt som næringssjef i Flora kommune. Han fortsatte også sitt lokalpolitiske engasjement som leder av Flora Høyre frem til 1996 og som medlem av Flora kommunestyre fra 1995 til 1997. I perioden 1999-2003 var han også varamedlem til fylkestinget.
I 1994 ble han valgt til medlem av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivile tjenestepliktige. I 2002 ble han valgt til ombudsmann og leder for begge nemndene. Dagfinn Hjertenes hadde en form og en arbeidsstil som gjorde ham nærmest skreddersydd til oppgaven som ombudsmann. Både hans utdannelsesbakgrunn og hans år i forsvarskomiteen gjorde at han var svært godt rustet til arbeidet, og han var glødende opptatt av vernepliktige og befal i både tjeneste og velferd.
I tillegg til de mange offentlige og partipolitiske verv påtok Dagfinn Hjertenes seg et utall andre oppgaver på mange felt - ikke minst innenfor idretten og innenfor lokal og regional næringsutvikling og næringsdrift. Det er ikke mulig å gå inn på dem alle, men samlet viser alt dette at Dagfinn Hjertenes hadde et bredt samfunnsengasjement som bare de færreste kan stille opp med.
I lokalpressen i Sogn og Fjordane er det gitt mange karakteristikker av Dagfinn Hjertenes. De har alle det til felles at de understreker hans gode humør og store omgjengelighet. Ellers er « entreprenørordfører », « pådriver », « dyktig problemløser » og « god rådgiver » beskrivelser som går igjen. Dette er beskrivelser som alle som fikk gleden av å samarbeide med Dagfinn Hjertenes på Stortinget og i ombudsmannsnemndene, kan slutte seg til uten reservasjoner.
Vi minnes Dagfinn Hjertenes for hans innsats på Stortinget og for hans arbeid som Stortingets ombudsmann for Forsvaret og for sivile tjenestepliktige, og lyser fred over hans minne.
Representantene påhørte stående
presidentens minnetale.
Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader:
| - | fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for representanten Jan Petersen i tiden fra og med 30. mars til og med 4. april for å delta i Det europeiske folkepartis (EPPs) kongress i Roma og møte i NATO-parlamentarikerforsamlingen i Oman. |
| - | fra representanten Trond Helleland om fødselspermisjon i tiden fra og med 30. mars til og med 7. april. |
| - | Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om fødselspermisjon for representanten Robert Eriksson i tiden fra og med 3. april til og med 2. mai. |
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
| 1. | Søknadene behandles straks og innvilges. |
| 2. | Følgende
vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Akershus fylke:
Cathrin Bretzeg For Buskerud fylke: Beate Heieren Hundhammer For
Nord-Trøndelag fylke: Endre Skjervø |
Presidenten: Cathrin Bretzeg foreslås innvalgt i Lagtinget for den tid hun møter for Jan Petersen. - Det anses vedtatt.
Cathrin Bretzeg og Beate Heieren Hundhammer er til stede og vil ta sete.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag - og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Solveig Horne og Kenneth Svendsen. - Andre forslag foreligger ikke, og Solveig Horne og Kenneth Svendsen anses enstemmig valgt som settepresidenter for Stortingets møte i dag.
Representanten Hans Olav Syversen vil fremsette et privat forslag.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:09:02] : På vegne av representanten May-Helen Molvær Grimstad og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om å fjerne dokumentavgiften når samboere med felles barn selger bolig til hverandre.
Presidenten: Representanten Olemic Thommessen vil fremsette et privat
forslag.
Olemic Thommessen (H) [10:09:28] : På vegne av representantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og meg selv vil jeg fremsette et forslag om at Regjeringen utreder og kommer tilbake med en generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.