|
| Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) ( Innst.S.nr.190 (2005-2006)) |
| Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om årsmelding til Stortinget fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2005 ( Innst.S.nr.164 (2005-2006), jf. Dok.nr.20 (2005-2006)) |
| Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om årsmelding for 2005 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen ( Innst.S.nr.166 (2005-2006), jf. Dok.nr.4 (2005-2006)) |
| Interpellasjon
fra representanten May-Helen Molvær Grimstad til barne- og likestillingsministeren:
«De fleste kvinner ønsker å kombinere arbeid med omsorg for barn. Det er viktig at både arbeidsgiver og offentlige støtteordninger legger til rette for dette. I dag må kvinner ut i lønna arbeid i minst 6 måneder etter en fødselspermisjon for å tjene opp nye rettigheter til fødselspermisjon med lønn. I Sverige har de en ordning som gir rett til fødselspenger uten å tjene opp nye rettigheter når det er kort tid mellom fødslene. I St.prp.nr.1 (2005-2006) står det at departementet i 2006 «vil følge opp Stortingets behandling av Ot.prp.nr.104 (2004-2005) om forslag til forbedringer og forenklinger av fødsels- og adopsjonspengeordningen. [...] Departementet ser på regelverket for opptjening av fødselspenger med sikte på å vurdere rettighetene for foreldre som får barn med kort tidsintervall. » Hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet? » |
| Interpellasjon
fra representanten Hans Olav Syversen til barne- og likestillingsministeren:
«Den justispolitiske debatten fokuserer av naturlige grunner i hovedsak på gjerningspersonen, på skyld, på straffens lengde, samt på offerets situasjon og rettigheter. En gruppe av ofre for kriminalitet som får liten eller ingen oppmerksomhet, er fangers barn og nær familie. Disse opplever det i mange tilfeller som svært vanskelig at en far, en mor eller et barn dømmes for kriminalitet og må i fengsel. Det er særlig grunn til å ha fokus på situasjonen til fangers barn. Dette er barn som kan oppleve savn, depresjoner, psykososiale plager som hode- og mageverk, angst og mobbing. Denne gruppen barn bør gis særlig oppmerksomhet både under soningen, ved løslatelse og ved spørsmål om eventuell utvisning av lovbryteren. På hvilken måte vil statsråden bidra for å gjøre situasjonen til fangers barn bedre? » |
| Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Endre Skjervø, Harald T Nesvik, Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen om å sørge for at det opprettes en ny samordnet erstatningsordning for dem som er blitt smittet av hepatitt C gjennom blodoverføringer i det norske helsevesen, i tråd med Hepatitt C-utvalgets tilråding ( Innst.S.nr.181 (2005-2006), jf. Dok.nr.8:77 (2005-2006)) |
| Forslag
fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 29. mai 2006
(jf. Innst.O.nr.48): «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om lovfesting av Redaktørplakaten.» |
| Forslag
fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre oversendt fra Odelstingets møte 29. mai 2006 (jf. Innst.O.nr.48): «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av egne regler og eget tilsyn for eierskap i media. Disse oppgaver og funksjoner legges inn under Konkurransetilsynet og konkurranseloven.» |
| Forslag
fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande på vegne av Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 29. mai 2006 (jf. Innst.O.nr.48): «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket for medieeierskap, med særlig sikte på en revurdering av reglene om krysseierskap og regionale eierskapsbegrensninger, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.» |
| Referat |
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant og statsråd Inger Louise Valle er død, 84 år gammel.
Inger Louise Valle ble student krigsvåren 1940, og avla eksamen til handelsgymnasium i 1941. Hun avla juridisk embetseksamen i 1951.
Gjennom okkupasjonsårene jobbet hun som handelslærer og som sekretær og konsulent i Prisdirektoratet, en stilling hun innehadde til 1958. Inger Louise Valle ble ansatt i Forbrukerrådet i 1958, utnevnt til Forbrukerombudsmann i 1973 og til Rasjonaliseringsdirektør i 1981. Hun var i tillegg med i en rekke offentlige utvalg, råd, styrer og komiteer i et tidsrom som strakk seg over 40 år, mellom 1959 og 1999.
Som politiker satt hun i tre perioder i Bærum kommunestyre. I årene 1971-1980 var hun statsråd i forskjellige departementer: Familie- og forbrukerdepartementet, Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet. Inger Louise Valle representerte Akershus på Stortinget i perioden 1977-1981. I tre av årene var hun statsråd, og i det siste året var hun medlem av sosialkomiteen.
Inger Louise Valle vil bli husket for sin lange innsats og store arbeidskraft. Det var allikevel i årene som sjef for Justisdepartementet at hun først og fremst preget den politiske debatt. Som justisminister ønsket hun å se kriminalitetsbekjempelsen i et bredere perspektiv, og langt videre enn kun å være et spørsmål om straffens lengde og fengselsoppholdets innhold. Hun følte derfor behov for å legge fram en stortingsmelding - den som skulle bli kjent under navnet « Kriminalmeldingen » - for å diskutere utviklingen av kriminalitet i sammenheng med samfunnsforholdene, menneskenes holdninger og den enkeltes personlige og sosiale situasjon.
Kriminalmeldingen vakte sterke følelser, og ble en politisk og personlig belastning for henne. Inger Louise Valle stod selv rakrygget for det hun trodde på, og selv om hun ble utsatt for ufine angrep, opplevde hun også i denne tiden politisk støtte og medmenneskelig omsorg. Mange av de forslag som i meldingen av 1978 ble ansett for å være svært kontroversielle, er innarbeidet i dagens lovgivning. Med få unntak er alt hun foreslo, gjennomført og er for en stor del blitt politisk felleseie.
Inger Louise Valles politiske valg var basert på målet og drømmen om « frihet, likhet og brorskap » - likhet for de mange, solidaritet med de svake. Hun skriver i sin selvbiografi at hun var stolt over at det var disse enkle refleksjonene som førte rederdatteren inn i Arbeiderbevegelsen.
Hun var en sterk, vidsynt og engasjert politiker, og et redelig og varmt menneske. Da hennes biografi « Dette står jeg for » kom ut i 1989, skrev Dagbladets anmelder: « Om jeg skulle leve og dø i en annen verden, ville jeg velge Inger Louise Valles. Der vil kjærlighet og omsorg være de drivende krefter i samfunnsmaskineriet, ikke profittjag og egoisme. » Mange vil kunne skrive under på det.
Selv skrev hun: « Et vesentlig vilkår for fremgang og lykke er at vi mennesker lærer oss å leve i forhold til hverandre - at vi både med vår forstand og våre følelser erkjenner at fellesskap med andre og omsorg og kjærlighet for den ene og for de mange, gir oss en dypere mening med livet. »
Hennes liv gav dypere mening, og hun hadde kjærlighet og omsorg for mange, ikke minst for sin kjære familie. Våre tanker og vår medfølelse går i dag til hennes etterlatte.
Et livsløp som i flere tiår preget norsk politikk og offentlig administrasjon er forbi.
Vi lyser fred over Inger Louise Valles minne.
Representantene påhørte stående
presidentens minnetale.
Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for Oppland fylke, Stein Knutsen, har tatt sete.
Representanten Carl I Hagen vil framsette et privat forslag.
Carl I Hagen (FrP) [10:07:12] : På vegne av representantene Siv Jensen, Per Ove Width, Jan Arild Ellingsen og meg selv vil jeg fremme forslag om opprettelse av en sikkerhetskomite i Stortinget.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.