Sak nr. 1
Spørretime

Muntlig spørretime

TALERE:

       Siv Jensen (FrP) [10:03:41] : Regjeringen har fokusert mye på handlingsplanen mot fattigdom. Det er i dag ca en kvart million pensjonister som lever under fattigdomsgrensen slik den er definert av OECD. Det betyr at de mottar under 113.000 kr i året, som de skal leve av. Mange av disse minstepensjonistene har blitt minstepensjonister fordi de gjennom et langt liv har vært hjemmeværende og oppdratt egne barn. Det er kanskje ikke en verdivurdering som Arbeiderpartiet kjenner seg hjemme i, men det var en verdi som var svært viktig i datidens familier. Det er det mange av disse kvinnene som blir straffet for i dagens samfunn. Når man går igjennom Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, finner man ikke denne gruppen. Minstepensjonistene, landets slitere som har bygget opp landet etter krigen, er ikke nevnt med et eneste ord. Hvis man ser på de tiltakene som Regjeringen fremhever, er det tiltak for å komme inn i arbeidslivet, tiltak for barn og unge, tiltak for kriminelle, tiltak for innvandrere, og igjen: Minstepensjonistene er ikke nevnt med et eneste ord.

       Jeg synes det blir stående i et ganske grelt lys, når Regjeringen bruker så mye tid og krefter på å snakke om behovet for å bekjempe fattigdom, at de ikke løfter en finger for å hjelpe mange av de eldre i vårt samfunn som har slitt hele livet, og som nå gjennom statsbudsjettet får en hilsen fra Regjeringen i form av økt matmoms, økt NRK-lisens, økt boligbeskatning og økte egenandeler - egenandeler som Regjeringen selv har varslet i Soria Moria-erklæringen at de skal gå igjennom med sikte på å holde dem på et lavt nivå.

       Hvordan forklarer statsministeren denne totale mangel på satsing på landets eldre?

       Mitt spørsmål går på det som Arbeiderpartiet har lovet både i valgkamp og fram mot budsjettet for 2007, at Arbeiderpartiet skal fjerne skjevheten når det gjelder særfradrag for eldre og uføre. Det gjør man heller ikke i budsjettet for 2007. Det skulle jo Arbeiderpartiet gjøre for å øke kjøpekraften for de eldre. Det er derfor også en mangelvare her, og det er ikke noen store midler det er snakk om heller. Kan statsministeren forklare hvorvidt det er et løftebrudd? Eller er det også et ledd i at Arbeiderpartiet fortsetter sin neglisjering av det forhold at særlig minstepensjonister ikke har økonomi verken til å kjøpe sine egne medisiner eller til å ha varme måltider ved juletider?

Per Sandberg (FrP) [10:12:12] : Nei.

       Da statsbudsjettet ble lagt fram den 6. oktober, viste det seg imidlertid at Regjeringen kutter i bevilgningene til høyere utdanning, bl.a bortimot 100 mill. kr til høyskoler som utdanner sykepleiere. Regjeringen har jo tidligere kuttet i bevilgninger til private høyskoler som også utdanner sykepleiere. Da er mitt spørsmål: Hvilken langsiktig plan for utdanning av helsepersonell har egentlig Regjeringen når den kutter i bevilgninger til høyere utdanning?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:59] : I budsjettet øker vi bevilgningene til en del høyskoler som utdanner folk bl.a innenfor helse- og omsorgsfag. Når det gjelder en del av de høyskolene som fikk reduksjoner i årets budsjett, plusset vi på i revidert budsjett for 2006 og sørger nå for at de pengene kommer på plass også når det gjelder årsvirkning for 2007.

       For øvrig har høyskolene hatt en kraftig økning i budsjettene de senere årene. Vi har mange ulike typer utdanning, og vi er trygge på at innenfor de vide rammene høyskolene har, er det mulig å gi nødvendig rom for utdanning av helsepersonell også til omsorgsyrker.

       De aller fleste i Norge har det bra, men det er noen unntak. Og mitt spørsmål til statsministeren er: Ser statsministeren at det er noen grupper - ikke bare minstepensjonistene, men de også - f.eks en del enslige pensjonister, som kommer dårligere ut enn tidligere, som ikke får være med i den økningen som folk flest får i dette statsbudsjettet, men som sliter med høyere strømpriser og høye boligpriser? Det kan bli økning i matprisene, og vi vet at noen av egenandelene øker. Ser statsministeren at noen pensjonister kommer litt dårligere ut? Vil han i så fall komme med noen målrettede tiltak overfor denne gruppen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:42] : Svaret på spørsmålet er ja. Vi ser at noen grupper sliter, også noen pensjonistgrupper. Derfor ønsker vi å bedre kjøpekraften og bedre levekårene også for mange pensjonistgrupper, spesielt de som har lav pensjon eller minstepensjon. Vi gjør forskjellige ting:

       For det første retter vi opp en del av de feilgrepene som ble gjort under tidligere regjeringer, bl.a egenandelen på fysioterapi. Vi har redusert et veldig høyt egenandelstak på kr 3 500 med kr 1.000, til kr 2 500. Og det at vi også endrer trinnprissystemet for medisiner, betyr at vi sparer omtrent 50 mill. kr for dem som er avhengige av den type medisiner. Så vi gjør en god del når det gjelder egenandeler, som ikke minst kommer pensjonister til gode.

       For det andre bedrer vi bostøtten, som er viktig for mange pensjonistgrupper.

       For det tredje legger vi opp til økt kjøpekraft for at pensjonistene, også minstepensjonistene, skal få mer å rutte med neste år enn de har i år, og enda mer i forhold til hva de hadde under Bondevik-regjeringen.

       Det fjerde vi gjør, er å sørge for at vi får mer kraft til landet, slik at vi bidrar til å holde strømprisene nede, noe som er viktig for alle, ikke minst for pensjonister.

       Dette synes jeg statsministeren bør beklage, fordi det er en direkte feilinformasjon. Og det føyer seg inn i rekken av forsøk på å tegne et bedre sosialt bilde av dette budsjettet enn det det faktisk er. Egenandelstaket er økt. Statsministeren snakker om et annet egenandelstak, som han har senket, men det store egenandelstaket er økt.

       Jeg skal bringe statsministeren over på tryggere grunn ved ikke å snakke om budsjettet, men snakke om alle de andre løfter som er brutt. Jeg skal starte med å sitere hva han sa til Aftenposten i et åpenhjertig intervju i sommer. Han omtalte sin tid som opposisjonsleder og sa:

       « Da gikk det sport i det, for Stortinget var det om å gjøre å forandre regjeringens forslag nærmest for sportens skyld. Spørsmålet dreide seg ikke om å gjøre forslag bedre eller dårligere, men om å gjøre størst mulig endringer. »

       Er det det som er årsaken til at Regjeringen nå har snudd i en rekke konkrete saker?

       Man foreslo i forrige periode å begrense utbyttet i statsselskaper til 50 %, men tar nå 98 %. Man foreslo i forrige periode en nasjonal standard for legetjenester ved sykehjem, men foreslår nå at behovet for legetjenester skal vurderes og fastsettes konkret i hver enkelt kommune - altså ikke nasjonalt.

       Det tredje eksemplet er at man argumenterte sterkt foran valget i fjor, og etter valget for den saks skyld, for det man kaller prosjektfinansiering av veier. Det var slik å oppfatte at man skulle løsrive seg noe fra budsjetteringssystemet, slik det ble argumentert for av en rekke representanter her i salen. Nå sier man i budsjettdokumentet at det ikke etableres noen ordning med lånefinansiering, men at gjeldende budsjettprinsipper skal gjelde - altså det motsatte.

       Mitt spørsmål er - og da ber jeg om at statsministeren legger bort svaret om ikke budsjettoppfyllelse første år, som man kan argumentere seg bort fra: Hvorfor gjør man helomvending i slike konkrete saker som jeg har gitt eksempler på? Er det fordi det fortsatt går sport i det?

Per-Kristian Foss (H) [10:25:53] : Det var ikke en forutsigbar utbyttepolitikk Arbeiderpartiet foreslo. Man foreslo konkret å sette et tak og gi styret en vetorett i forhold til utbyttet. Mitt spørsmål er da helt konkret: Har styret i Statkraft gitt tilslutning til den utbytteprosenten på 98 % som er foreslått i tråd med bl.a. Arbeiderpartiets Do-kument nr. 8-forslag - nr. 8:25 - fra 2004-2005? Det er et konkret spørsmål, som forutsetter et konkret svar.

       Det andre konkrete spørsmålet er: Er statsministeren enig i at utbyttet skal brukes som en straff mot Statkraft dersom de ikke følger opp politiske signaler, slik parlamentarisk leder i et av regjeringspartiene har tatt til orde for i dagens aviser?

       To konkrete spørsmål, hr. statsminister.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:43] : Svaret på det første spørsmålet er nei. Styret i Statkraft har ikke godkjent utbyttet slik vi har foreslått det. Det er staten ved generalforsamling som fastlegger det. Det er også helt åpenbart at det Dok.nr.8-forslaget som Arbeiderpartiet var med og fremmet i opposisjon i forrige periode, ikke er gjennomført. Årsaken til det er bl.a at dette ikke er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Det er jo ikke alt som Arbeiderpartiet foreslo før valget, som vi fikk gjennomslag for i Soria Moria-erklæringen. En så streng regulering av utbyttet i Statkraft er derfor ikke fulgt opp i Soria Moria-erklæringen. Derfor er det heller ikke åpenbart at Regjeringen på et senere tidspunkt kommer til å gjennomføre det Arbeiderpartiet mente, men som det ikke er full enighet om blant regjeringspartiene. Derimot er vårt mål å få en mer forutsigbar utbyttepolitikk i Statkraft. Det står vi fortsatt ved, og det kommer vi fortsatt til å jobbe for.

       Når det gjelder utbyttepolitikken i Statkraft, mener jeg at Statkraft selvsagt skal følge de retningslinjer Stortinget og Regjeringen fastsetter. Det er en åpenbar ting, som jeg også forutsetter at Statkraft gjør.

       Mitt spørsmål til statsministeren dreier seg om et nettmøte med Aftenposten, hvor han fikk spørsmål fra en statsansatt som tjente 430.000 kr. Denne statsansatte spurte statsministeren om han, med en inntekt på 430.000 kr, ville få skatteskjerpelser av en rød-grønn regjering. Statsministeren svarte nei, og at en statsansatt med 430.000 kr i inntekt ikke skulle få skatteskjerpelser. Nå kjenner vi svaret. Jens Stoltenberg har brutt løftet til denne statsansatte arbeideren. Det spiller ingen rolle om det er store skatteskjerpelser eller små skatteskjerpelser. På direkte spørsmål fra en statsansatt svarte daværende opposisjonsleder at det ikke skulle bli skatteskjerpelser. Nå vet vi at vedkommende blir utsatt for smålige skatteskjerpelser av den rød-grønne regjeringen.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:15] : Dette er ikke noe løftebrudd, og det er heller ikke de andre sakene. Prosjektfinansiering, som den forrige representanten spurte om, har vi gjennomført, ved at vi finansierer prosjekter i veisektoren. Forutsigbar utbyttepolitikk i Statkraft skal vi få på plass.

       Når det gjelder skatt, er det for det første slik at det jeg sa til Aftenposten tidligere i år, var at lavere eller midlere inntekter skal ha uendret eller lavere skatt. Det har vi gjennomført. Lavere og midlere inntekter har uendret eller lavere skatt gjennom det skatteopplegget vi har lagt fram både for i år og for neste år. Det andre er at en som tjener 430.000 kr, som er litt i overkant av en midlere inntekt, har fått lettelser i år, men får noen hundrelapper i skjerpelser neste år. Summen er uendret skatt, slik vi lovet for denne perioden.

       Det er et faktum at denne regjeringen har snudd i en rekke politiske saker. Barnehageprisene skulle gå ned, men nå går de opp. Høyere utdanning skulle det satses mer penger på. Budsjettet har statsministeren selv karakterisert som et hvileskjær. Sykelønnsutgiftene skulle ikke endres. I hele valgkampen gikk statsministeren rundt og beskyldte Fremskrittspartiet for å være de som kom til å gjøre noe med sykelønnsordningen hvis vi fikk innflytelse.

       Det var altså statsministeren selv som fremmet forslag om en skjerpelse av sykelønnsordningen. Dette er løftebrudd, og det synes jeg statsministeren skal være mann nok til å erkjenne.

Siv Jensen (FrP) [10:32:30] : President - til en åpenbar misforståelse.

Presidenten: Nei, presidenten kan ikke åpne for den type ting i spørretimen. Det må i så fall følges opp i hovedspørsmål eller i oppfølgingsspørsmål.

       Knut Arild Hareide - til oppfølgingsspørsmål.

       Knut Arild Hareide (KrF) [10:32:50] : Regjeringa lova éin ting, medan dei gjer noko heilt anna. Eg har lyst til å bruke eit konkret eksempel på det, og det gjeld folkehøgskulane. Folkehøgskulane, som står for noko av det beste av ungdomsarbeidet, er med på å formidle ein verdi til unge i dag, og det finst knapt nokon som har eit negativt ord å seie om folkehøgskulane, forutan Øystein Djupedal, som føreslår eit heilårskutt på 50 mill. kr til folkehøgskulane neste år.

       Me har både frilynde folkehøgskular, og me har kristne folkehøgskular. Eit eksempel frå min heimkommune er Olavsskulen, som Kristne Arbeideres Forening driv, og som gjer eit fantastisk godt arbeid. Eg trudde at Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet stod saman om folkehøgskulane.

       Mitt spørsmål til statsministeren blir: Kva gale har folkehøgskulane gjort sidan dei opplever ei slik rasering i budsjettforslaget for 2007?

       Jeg må nesten be om unnskyldning, for jeg trodde det var det å få avsatt den forrige regjering som var hele poenget, men det var altså å få avsatt opposisjonsleder Stoltenberg som gjorde at man ville få slutt på spill og spetakkel. Det utrolige er at dette har jo fortsatt. Heller ikke her har statsministeren levert.

       De fleste mennesker i dette landet, i økende antall, mener at vi aldri har hatt mer spill og spetakkel og omkamper. Det er så mange at det nesten er vanskelig å ramse dem opp i en kort spontanspørretime. Den siste så vi i går, hvor Regjeringens varslede utjevning på dieselavgifter skulle møtes med kamp fra eget regjeringsmedlem.

       Statsministeren bad opposisjonen i stad om å jekke seg ned og oppføre seg mer ordentlig. Er det ikke bedre at statsministeren sier det til sin egen regjering?

       Norge har over 4 millioner innbyggere. Vi har over 11 millioner medlemmer i lag, foreninger og organisasjoner. Vi er et folk som engasjerer seg, og som legger ned en stor innsats og store ressurser i frivillig sektor. Dessverre virker det ikke som om Regjeringen setter særlig pris på det og deler engasjementet. Statsbudsjettet, som ble lagt fram forrige fredag, gjennomsyres av en negativ holdning til frivillige organisasjoner, en systematisk nedprioritering og en klokkertro på offentlige løsninger.

       Satsningen på samlivskurs i kommunal regi er flott. Men hvorfor skal det bare være i kommunal regi? Hvorfor skal man stoppe støtten til alle de frivillige organisasjoner som driver forebyggende familievern i form av samlivskurs og dermed hjelper mange familier i krise? Hva er galt med Nasjonalforeningen og Modum Bad?

       Økningen i bistand er flott og helt i tråd med Kristelig Folkepartis krav. Men hvorfor får bistand i regi av frivillige organisasjoner så liten del av veksten? Hva er galt med Strømmestiftelsen og Kirkens Nødhjelp?

       Økningen i fagforeningsfradraget utgjør et betydelig håndslag. Men hvorfor øker ikke Regjeringen samtidig skattefradraget for frivillige organisasjoner?

       Hvorfor nedprioriterer Regjeringen det enorme arbeidet som legges ned i private og ideelle rusbehandlingsinstitusjoner? I dag er det sånn at det er lange køer for å komme inn til offentlig rusbehandling, mens det er ledige plasser i de institusjonene som eies av Evangeliesenteret, Kraft-institusjonene og andre frivillige organisasjoner? Det er noe kynisk over at det er greit å stå i kø bare det er en offentlig kø, når det samtidig er ledige plasser i frivillige organisasjoners tilbud. Hvorfor skjer dette? Listen kunne gjøres mye lenger.

       I Soria Moria-erklæringen fremheves frivillighet nærmere 40 ganger. Nedprioriteringene i budsjettet viser at Regjeringen sier én ting her og gjør noe annet. Jeg synes statsministeren kunne innrømme det. Mitt spørsmål er: Er det sånn at frivilligheten må vente seg en slik nedprioritering framover fra denne regjeringens side, eller er man innstilt på å justere kursen?

       Dagfinn Høybråten (KrF) [10:41:18] : Jeg takker for invitasjonen til dialog, og jeg oppfatter det dit hen at den nedprioritering av frivilligheten som jeg snakket om, er statsministeren innstilt på å gjøre noe med, også under budsjettbehandlingen i Stortinget. Det er helt riktig, og det er det grunn til å gi honnør for, at man øker støtten til frivillighetssentralene. Det er et veldig bra tiltak. At man øker støtten til Frifond, de frivillige organisasjonene, i den sammenheng, er veldig bra. Men det er helt ubegripelig at etter at Modum Bad og Nasjonalforeningen har vært pionerer når det gjelder å satse på samlivskurs, skal man plutselig kutte all støtte, og alt skal gå gjennom det offentlige! Det er jo ikke sånn at kommunale kontorer alltid vet best. Det hender av og til, men det er dette engasjementet i de frivillige organisasjonene som virkelig trenger et håndslag.

       Så til rus. Jeg fikk en telefon fra en fortvilet søster i Rogaland, som forteller at det er 25 ukers ventetid for en motivert rusmisbruker for å komme inn i en poliklinisk behandling. Om 25 uker er det ikke sikkert at denne motivasjonen er der. Og så er det ledige plasser på Evangeliesenteret, men der vil ikke kommunen følge opp med ressurser! Vil statsministeren være med på å endre på den type systemfeil?

       Det statsministeren overser i sine svar i denne runden, er at i Soria Moria-erklæringen har man skrevet inn en helt generell målsetting om at man på helsesektoren og når det gjelder rehabilitering, skal trappe ned bruken av private tilbydere. Det er et prinsipielt, ideologisk betinget standpunkt. Nå melder de private sykehusene i dette land om at stadig flere betaler nødvendig helsehjelp selv, og at det har vært en dramatisk økning i salg av private helseforsikringer. Vi er, som resultat av dette, på vei mot et klassedelt helsevesen.

       Når det gjelder rehabilitering, har en av de største og tyngste pasientorganisasjonene, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, sagt at dette budsjettet er en dramatisk kalddusj for alle dem som hadde håpet på en virkelig sterkere satsing på rehabilitering. Hvordan forklarer statsministeren dette?

       I Soria Moria-erklæringen nevnes frivillighet nesten 40 ganger med positivt fortegn. Da er det litt merkelig at likestillingsminister Karita Bekkemellem uttaler at det er viktig at disse tjenestene ytes gjennom de offentlige budsjettene og ikke gjennom de frivillige aktørene.

       Når vi i tillegg vet at frivillighetssektoren står i stor fare for å miste store deler av sine inntekter, et tap denne regjeringen også vil påføre dem, er det litt merkelig at frivilligheten blir nedprioritert også i budsjettet for 2007. Jeg hører hva statsministeren sier nå, og da kan det virke som om Regjeringen lover - nå igjen - å komme tilbake, kanskje i revidert budsjett, med å styrke budsjettene og bevilgningene til de frivillige organisasjonene.

       Statsministeren er opptatt av at man ikke skal ramme blindt. Han har tidligere sagt at han skal gjøre en innsats, slik at ikke bare frivilligheten som støttes gjennom frivillighetssentraler og Frifond, som han nevner - det er positivt det - skal følges opp, men at det hele faktisk skal følges opp. Da har statsministeren en redelig sjanse.

       Hele folkehøyskolebevegelsen vår er tuftet på det vi kaller for motkulturer, på å tenke nettopp i den tredje sektors ånd. Det er vel neppe, i hvert fall på dette området, noen enkeltsektor som er tatt så hardt i budsjettet. Skal man følge Schjøtt-Pedersens spilleregel nr. 1, skal dette inndekkes innenfor KUF-rammen, som det heter. Da blir det tøff inndekning: Da blir det ingen inndekning! Hvis statsministeren vil gjøre noe med dette, har han sjansen nå til å si at folkehøyskolene skal komme skadesløse ut av budsjettbehandlingen. Det er vekslepenger i den store helhet, men det vil være et kraftfullt håndslag til kulturene, til dem som bygger på det ideelle, og som statsministeren tidligere her har sagt at han vil forsvare.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:17] : For det første er det slik at vi på mange punkter i dette budsjettet styrker Frivillighets-Norge. Vi er for Frivillighets-Norge.

       Så er det riktig - og det har jeg bekreftet også tidligere - at det er en reduksjon på kap. 253 Folkehøgskolar på 20 mill. kr i 2007. Det har versert en del andre tall. Det er 20 mill. kr i 2007, og en noe høyere årsvirkning i 2008. Det er riktig.

       Det jeg sier om det, er at det er en reduksjon som vi har gjennomført for å finne plass til andre viktige ting på vårt budsjett, som f.eks. Kunnskapsløftet, med 1,4 milliarder kr til å ruste opp grunnskolen og bygge flere barnehager. Hvis det innenfor de rammene som Regjeringen har foreslått og som fastlegges her i Stortinget, er mulig å finne noe som kan gjøre at man kan rette opp denne type kutt, er vi åpne for dialog med Stortinget om det.

       Statsministeren hadde også noe av den samme kloke tilnærming i sin regjeringserklæring for et år siden. Om jeg kan få sitere noen få setninger, sa Regjeringen i sin tiltredelseserklæring:

       « Vi vil endre politikkens innhold » - det er nå så - « og vil endre politikkens form. »

       Statsministeren sa også:

       « Vi inviterer til et stort samarbeid om å gjøre Norge bedre ».

       « Regjeringen har et flertall i Stortinget bak seg. Det betyr ikke at den skal gjøre som den vil. »

       I oppfølgingsdebatten senere sa statsministeren:

       « I regjeringserklæringen i går inviterte jeg Stortinget til samarbeid. Det er alvorlig ment. Vi er opptatt av å sikre samarbeid og nær kontakt med regjeringspartienes stortingsgrupper, men vi er som regjering i tillegg opptatt av å ha et samarbeid med opposisjonen. »

       Jeg skal ikke si at Regjeringen sa én ting og gjorde noe annet i denne saken, men jeg tror det er grunnlag for å si at det nok er en alminnelig oppfatning - selvsagt i opposisjonen, men jeg tror nok at det også ikke er så rent få innenfor hans eget parlamentariske grunnlag her i huset, og definitivt blant dem som følger med i norsk politikk, som mener at Regjeringen og Stortinget - la meg si det slik - har et forbedringspotensial når det gjelder å få dette samarbeidet til å bli bedre og viktigere enn det man har lyktes med så langt.

       Statsministeren sa ikke noe i innlegget sitt i trontaledebatten om dette, men jeg vil gi ham en anledning nå til å fortelle om hvordan han tenker seg at dette er et område som kan bli bedre de neste tre årene.

Lars Sponheim (V) [10:57:18] : Jeg takker for svaret. Jeg synes dette tegner bra, og det er jo også mange vitner til stede som kan bekrefte at statsministeren igjen gir uttrykk for en reell vilje til å bedre samarbeidsforholdet mellom regjering og storting, inkludert opposisjonen, for han sa faktisk i tiltredelsesdebatten at

« det i denne sal » - det var raust, det - « er personer med mye kompetanse og kunnskap som Regjeringen vil ha nytte av ».

       Det håper jeg han vil trekke veksler på. Da er det ikke grunnlag for å be noen i opposisjonen om å « jekke seg ned » og oppføre seg ordentlig når man utfører sine opposisjonsverv, som vi har hørt i denne spontanspørretimen.

       Jeg vil likevel minne om at Regjeringen helt til det siste ikke har forbedret seg mye. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sa kategorisk i begynnelsen av september om sykelønnsforslaget: Vi har flertall i Stortinget for forslaget! Så gikk det noen dager, og så kom det fram at det flertallet ikke var der. Da gav han uttrykk for at det ikke var hans jobb å kommunisere med stortingsgruppene. Vedtaket var fattet med forankring i regjeringsapparatet og regjeringspartiene. Regjeringen hadde fremmet et forslag, og han var trygg på at det ville bli vedtatt.

       Ingen av oss er trygg på det i dag. Det bare vitner om at vi sliter med manglende samarbeid mellom regjering og storting langt inn i budsjettbehandlingen utover denne høsten.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:32] : Jeg mener at budsjettet er et eksempel på en sak der Regjeringen har arbeidet mye sammen med regjeringspartienes stortingsgrupper. Derfor er også budsjettforslagets satsing på barnehager, på kommuneøkonomi, på helse, på veier, på jernbane og mange andre områder tatt vel imot. Jeg er ganske sikker på at alle de sakene og alle de rammene kommer til å bli vedtatt, for det har også vært drøftet mye hva som er totalrammen for budsjettet.

       Samtidig er det jo slik at innenfor disse rammene, som selvfølgelig er strenge, vil det være mulighet til å foreta noen justeringer hvis man finner inndekning for en påplusning. Der vil det helt sikkert være ønsker hos regjeringspartiene og helt sikkert ønsker hos opposisjonspartiene. Hvor langt man greier å komme, er avhengig av hvor stor vilje og evne man har til å finne reell inndekning. Har man vilje og evne til å finne det, vil det også være mulig å få til justeringer under behandlingen av budsjettet. Nå tror jeg likevel at den viktigste dialogen har man før saker legges fram, for det ligger i sakens natur at når det er en flertallsregjering, er det mindre rom for å endre sakene etterpå enn det var med en mindretallsregjering.

       Regjeringen lovte større forutsigbarhet, og på ett punkt holdt det. Så langt har en neglisjert egne partigrupper, opposisjonen og alle de organisasjonene som kommer med innspill til Stortinget i den tro at deres argumenter kan ha påvirkning på det endelige resultatet.

       Mitt spørsmål er helt konkret knyttet til den forestående budsjettbehandlingen. Kan alle de grupperinger og organisasjoner som kommer til Stortinget, påregne at når de påpeker dårlig begrunnede forslag, feilaktig begrunnede forslag, vil det være handlingsrom i Stortinget for å foreta forbedringer slik at budsjettet blir mer i samsvar med de prioriteringene som disse aktørene ønsker?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:15] : Det er flott å høre at Venstre har et sterkt og flott selvbilde, og at Venstre fortsatt mener at det består av de beste folkene vi har her i landet. Synd for Venstre at det ikke er flere som oppfyller kravet om å være de beste.

       Så vil jeg si at det er klart at den drøftingen vi skal ha i Stortinget, skal være reell - i den forstand at vi skal ha høringer, vi skal lytte, og jeg regner med at stortingsgruppene vil ønske å gjøre de endringer de mener er nødvendige. Men det som jeg prøvde å formidle i det forrige svaret, er for det første at det er viktig at det er mer dialog før saker legges fram, for da er handlingsrommet større. Det andre er at de endringene som skal skje, skal skje innenfor de rammer som blir vedtatt. Da vet vi av erfaring at rommet for endringer er begrenset, for man kan lett bli enige om en påplussing, men det er vesentlig vanskeligere å bli enige om den nødvendige inndekning. Derfor er jeg - og regjeringspartiene - åpen for dialog, men vi vet at det er krevende når rammene er lagt. Derfor tror jeg utfordringen er å få til dialog etter at saker er lagt fram, men ikke minst før saker legges fram for Stortinget.

       Det er betenkelig når statsministeren nå tar til orde for å flytte mange av de formelle politiske prosessene ut fra denne salen og inn i lukkede rom. Det betyr altså at statsministeren helst vil ha dialog med opposisjonen i fortrolighet, som han kalte det selv, fremfor i full åpenhet i Stortinget. Det er betenkelig i forhold til hele vårt styringssystem. Det er altså slik at en regjering skal ta standpunkt i sakene, legge dem frem for Stortinget, og så er det opp til Stortinget å ta standpunkt til om de vil støtte dem eller endre dem. Det synes jeg statsministeren må ta alvorlig, og tørre å ta dialog i åpenhet og i de formelle organene som tross alt gjelder for vårt styringssystem.

Siv Jensen (FrP) [11:05:01] : President! Nok en gang til en åpenbar misforståelse.

       Men til de formelle spilleregler. Uformell kontakt er vel og bra, men bare dersom de formelle spillereglene blir respektert. I trontaledebatten var det en samlet opposisjon som mot slutten av debatten beklaget at man førte hele trontaledebatten på et meget ufullstendig informasjonsgrunnlag fordi den ene delen av Stortinget kjente til store deler av budsjettet på forhånd, den andre kjente bare det som var lekket systematisk gjennom pressen. Da svarte statsministeren på en måte som la det nær å tolke ham slik at han mener at disse lekkasjene var helt OK, og at det er helt greit at Regjeringen sørger for massiv informasjon om budsjettet før Stortinget har fått kjennskap til det. Det er i tilfelle et dramatisk brudd på de konstitusjonelle reglene.

       Er det riktig forstått, eller vil statsministeren korrigere den oppfatningen?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:49] : Først til forholdet mellom storting og regjering. Der er det jo slik at parlamentet som oftest ikke har en og samme mening om et spørsmål. For eksempel når det gjelder budsjettet, er det entydige inntrykket at et flertall i Stortinget synes at budsjettet er meget bra, mens et mindretall, opposisjonen, synes at budsjettet er veldig dårlig. Da må Regjeringen basere seg på at flertallet i Stortinget synes at dette er et godt budsjett og vil stemme for rammene og hovedinnretningene, samtidig som de er åpne for å foreta - om mulig - justeringer innenfor de rammene. De formelle spillereglene skal selvsagt følges, men jeg tror det er en fordel at formell kontakt suppleres med mer uformell kontakt. Det har vært vanlig enten vi har hatt flertalls- eller mindretallsregjeringer, og jeg inviterer til mer av det, for jeg tror det er bra.

       Når det gjelder presentasjon av budsjettet før det legges fram, var mitt poeng i trontaledebatten at den forrige regjeringen hadde en veldig lang liste hvor de presenterte skatteopplegg, hvor de presenterte veisatsing og mange andre satsinger før budsjettet ble lagt fram. Så jeg syntes det var litt underlig å høre en veldig prinsipiell argumentasjon mot lekkasjer - når den forrige regjeringen hadde det i stort omfang.

       Jeg er opptatt av det statsministeren var inne på om samspill storting-regjering og også muligheten for organisasjoner som representerer mange i dette landet, til å komme til orde. Det kan være de som representerer de private barnehagene, de som representerer pensjonistene, ulike pasientgrupper og andre frivillige organisasjoner. Finanskomiteens leder, Schjøtt-Pedersen, sier i dag at de i revidert bare endret på 700.000 kr. Det ligger kanskje som en mal.

       Mitt spørsmål er: Er det virkelig rom for justeringer, eller har regjeringspartiene lukket døren for alle disse gruppene?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:24] : Svaret er at det er rom for justeringer, men jeg må understreke to viktige forbehold. Det ene er at det er krevende å få til justeringer når rammene er lagt. Da må man ikke bare være enige om hva man skal plusse på, som det helt sikkert er lett å skape enighet om, man må også være enige partiene imellom om hva man skal stramme inn på. Det er jo den siste oppgaven som alltid viser seg vanskeligst, og jeg har ikke lyst til å skape noen falske, urealistiske forventninger. Men det er opp til Stortinget å se om man greier å finne felles inndekning for å finansiere felles påplussinger.

       Det andre jeg vil understreke, er at jeg tror at rommet for dialog med Stortinget, dialog med opposisjonen, er enda større før vi legger fram sakene. Der har vi en god dialog når det gjelder pensjon. Jeg ønsker at vi skal få en tilsvarende dialog når det gjelder stat-kirke, og gjerne på andre store og mindre saker, for da er rommet større og handlefriheten større.

       Presidenten: Det blir en del endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser her til den oversikten som er delt om i salen.

       De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. - Det anses vedtatt.

       Endringene var som følger:

       Spørsmål 1, fra representanten Audun Blegen til kommunal- og regionalministeren, er overført til fornyings- og administrasjonsministeren som rette vedkommende.

       Spørsmål 5, fra representanten André N. Skjelstad til olje- og energiministeren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og besvart etter spørsmål 14, dvs. til slutt i spørretimen.

       Spørsmål 6, fra representanten Gunnar Gundersen til nærings- og handelsministeren, er overført til kunnskapsministeren som rette vedkommende.

       Spørsmål 12, fra representanten Odd Einar Dørum til justisministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 13, fra representanten Bent Høie til fornyings- og administrasjonsministeren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og besvart etter spørsmål 1, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 1

       Audun Blegen (H) [11:11:42] : « Det offentlige på ulike nivåer kjøper bygg- og anleggstjenester for ca 80 mrd. kr i år. Byggenæringen sliter med at det er mange useriøse aktører i næringen. Byggenæringen ønsker ikke at useriøse bedrifter skal ha oppdrag for offentlige oppdragsgivere. Det offentlige må som oppdragsgiver opptre på en måte som fremmer seriøse bedrifter.

       Hva kan det offentlige gjøre for å stimulere til en mer seriøs næring gjennom sin anskaffelses- og kontraheringspraksis? »

Audun Blegen (H) [11:15:29] : Først vil jeg få takke statsråden for svaret. Jeg er veldig glad for at statsråden øver så sterkt press og øker bevisstheten i det offentlige rundt viktigheten og verdien av seriøse aktører. Jeg er imidlertid av den oppfatning at næringen selv ikke blir mer seriøs enn det byggherrer, enten det er private eller offentlige, legger opp til at den skal være.

       Den forrige regjeringen samarbeidet tett med byggenæringen rundt spørsmålet om seriøsitet. Et av de konkrete tiltakene som ble etablert, var en kvalifikasjonsordning som heter StartBANK. Dette er en prekvalifiseringsordning som oppfyller alle krav det offentlige har til dokumentasjonsplikt til bedrifter, samtidig som StartBANK inneholder en rekke tilleggsopplysninger som bekrefter om bedriften er seriøs. Systemet kan byggherre bruke for å sjekke om bedrifter og entreprenører er seriøse, på en enkel og kostnadsbesparende måte, slik statsråden også var opptatt av.

       Innenfor lovverket er det mulig for det offentlige å benytte formuleringer der en åpner for at medlemskap i StartBANK eller tilsvarende ordninger kan benyttes, istedenfor at en må sende inn alle standarddokumenter som er nødvendige, i hver bidige anbudsrunde. Og oppfølgingsspørsmålet er da: Vil statsråden nå ta et direkte initiativ overfor departementene og ikke minst kommunene for å få dem til å bruke formuleringer som åpner for at det benyttes denne typen kvalitetssikringsordninger?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:16:46] : Eg er langt på veg einig i det representanten Blegen seier, men eg har berre lyst til å kommentere ein ting: Eg meiner at næringa sjølv har teke eit stort ansvar for å rydde i eigne rekkjer, nettopp, som representanten viser til, gjennom det samarbeidet som ein har hatt med myndigheitene no overalt, og spesielt innan byggjenæringa, som har fått veldig orden på spesielt det med svart økonomi. Tilsvarande har ein i reinhaldsbransjen spesielt hatt ei opprydding, der ein opererer med ei tilsvarande ordning for bedriftene som heiter « Ren Utvikling ».

       Eg meiner vi har gjort veldig mykje i høve til det regelverket vi har. Det gjeld innkjøpsregelverket, ILO-konvensjonen er teken opp, og det gjeld det arbeidet eg no har gjort i forhold til statsrådskollegaene mine med å innskjerpe dette forholdet. Men vi skal òg vere klåre over at det kan finnast heilt ordentlege, skikkelege selskap både i byggjenæringa og for så vidt i reinhaldsbransjen som ikkje er med i dei organisasjonane som representanten peiker på. Vi skal passe på at dei ikkje vert ekskluderte fordi vi oppfordrar til spesiell bruk av nokon som har valt seg ei organisasjonstilknyting.

Presidenten: Vi går så over til spørsmål 13.

Spørsmål 13

       Bent Høie (H) [11:18:30] : « 1. oktober hadde VG en artikkel om at avdelingsdirektør Paula Tolonen fratrådte sin stilling i Utlendingsdirektoratet (UDI) og gikk over til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Det ble også opplyst at den tidligere avdelingsdirektøren fikk beholde lønnen sin på 728.000 kr i to år for å arbeide hos NOAS.

       Er dette en alminnelig ordning innenfor statens lønns- og personalpolitikk, eller er dette en nyetablert praksis? »

Bent Høie (H) [11:20:35] : Jeg skal også forholde meg til saken helt generelt, men eksemplet er trukket fram nettopp fordi det illustrerer en ordning som jeg tror for de fleste var en stor overraskelse at i det hele tatt ble praktisert. Jeg vil også spørre statsråden mer presist fordi hun nevner at dette har vært tilfellet: Omfatter denne ordningen flere? Er det personer i fortid som har fått tilsvarende ordning i så lang tid med så høy lønn? Og omfatter den flere i UDI-systemet i nyere tid?

       Staten er jo en betydningsfull, stor arbeidsgiver som har en mangslungen virksomhet. Det overrasker meg veldig at det ikke var mulig å finne andre jobber i staten som disse personene kunne bekle når staten altså allikevel betaler topplønn til disse personene.

Spørsmål 2

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:29:22] : Jeg synes svaret her illustrerer veldig godt problemstillingen som jeg tar opp, for det statsråden sier, viser at det er ingen forutsigbarhet for aktører som ønsker å bygge gasskraftverk. Alt holdes hemmelig, en må inn i hemmelige forhandlinger med Regjeringen for å vite hva slags rammebetingelser rundt CO₂ som skal gjelde. Det er ingen forutsigbar og åpen næringspolitikk, slik som Regjeringen lovte.

       Det er interessant å høre at statsråden mener at endelig har CO₂-håndtering kommet på kartet. Allerede da Stortinget behandlet klimameldingen i mai 2002, slo et stort flertall fast at alle nye konsesjoner for gasskraftverk skal være basert på CO₂-rensing, så dette er ingen ny revolusjon fra Regjeringen. Det som er det nye med denne regjeringen, er at det ikke er noen forutsigbarhet i hvilke krav som bedriftene faktisk vil møte hvis de ønsker å bygge dette.

       Da er spørsmålet igjen: Hvilken forutsigbarhet har aktørene, f.eks. Statoil på Mongstad, som har brukt mange, mange år og mange titalls, om ikke hundretalls millioner kroner for å få frem et prosjekt, for hvordan Regjeringen håndterer slike søknader?

       Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:23] : Det er snart et år siden Statoil sendte søknaden. Regjeringen har hatt denne søknaden inne siden i hvert fall januar - så langt jeg er kjent med saken. Den har ligget til behandling. Ingen ting har kommet ut før nå, de siste månedene. Regjeringen har visst om at 20.-22. september måtte Statoil ha et svar; vi er nå godt på overtid.

       Til den klimadebatten som statsråd Bjørnøy nevner. Det bygges og åpnes ett kullkraftverk uten CO₂-rensing i Kina hver uke, og statens eget selskap, Statkraft, bygger to gasskraftverk uten CO₂-rensing i Tyskland. Men på Mongstad skal en altså ikke kunne bygge et gasskraftverk med forutsigbare rammevilkår. Istedenfor skal en ende opp med en evigvarende diskusjon i Regjeringen.

       Det ligger ingen penger til CO₂-rensing på Mongstad i budsjettet for 2007. Det betyr at Regjeringen tidligst har tenkt å bevilge penger til CO₂-rensing i 2008. Hvordan henger det sammen når vi vet at Statoil ønsker å begynne å bygge et gasskraftverk på Mongstad høsten 2006, og Regjeringen - i hvert fall statsrådens eget parti - ønsker at dette skal skje parallelt?

       Knut Arild Hareide (KrF) [11:33:44] : Eg har gleda av å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

       « Lavutslippsutvalget la fram sin innstilling 4. oktober. Innstillingen har mange gode vurderinger og forslag. Det er viktig å komme raskt i gang med oppfølgingen. Klimautfordringen er godt dokumentert, men utvalget har i begrenset grad klarlagt de politiske virkemidlene for hvordan følge opp forslagene til utvalget. Det er viktig med en bred politisk forankring av tiltakene.

       Vil statsråden legge fram en egen stortingsmelding med utgangspunkt i Lavutslippsutvalgets innstilling, og når vil denne komme? »

       Knut Arild Hareide (KrF) [11:36:21] : Eg takkar for svaret. Eg er veldig glad for at miljøvernministeren viser engasjement nettopp på dette feltet og tek klimaspørsmålet på alvor. Eg forstår at Regjeringa må vurdere dette og komme tilbake til kva for form som er eigna for å leggja fram ei så stor og omfattande sak. Eg vil sterkt tilrå Regjeringa å leggje fram ei eiga stortingsmelding om ei så stor sak, som krev medverknad frå så mange departement. Og eg synest det er heilt naturleg at Miljøverndepartementet, med sin kompetanse, er leiar i eit slikt arbeid.

       Eg har lyst til å stille eit konkret spørsmål: Statsråden var inne på generasjonsmålsetjinga. Vurderer statsråden å komme tilbake til Stortinget med konkrete mål for utslepp og reduksjon av utslepp i Noreg f.eks fram mot 2020 og 2050?

       Knut Arild Hareide (KrF) [11:38:03] : Då Lavutsleppsutvalet blei sett ned, fekk det i oppdrag å få til reduksjonar på 50-80 %. Dei har no levert ei innstilling der dei seier at dei kan redusere utsleppa med to tredelar, altså 66-67 %, innan 2050. Det er veldig viktig at målsetjinga i alle fall ligg i den storleiken, og at Regjeringa ikkje signaliserer at ein vil dempe ambisjonsnivået når det gjeld eit problem som vi faktisk ser blir større og større for kvar dag som går. Eg forstår at ein er i gang med arbeidet, men det er eit omfattande arbeid. Den førre regjeringa kom òg med tiltak, som avtale med PIL og forbod mot deponering, og vi sette i gang eit kvotesystem. Eg meiner at eit så stort arbeid som Lavutsleppsutvalet no peikar på, krev noko meir enn den daglege oppfølginga, og difor vil eg på ny understreka at ei eiga stortingsmelding, frå Miljødepartementet, er nødvendig på dette feltet.

       Tord Lien (FrP) [11:39:56] : Det var jo en rørende enighet vi nå var vitne til.

       La meg begynne med å si at jeg håper statsråden hadde en fin tur til Trillemarka i går. Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

       « Verneprosessen i både Hyllingsdalen og Trillemarka-Rollag har skapt stor debatt lokalt. Regjeringen har sagt at de vil legge vekt på gode verneprosesser basert på debatt med lokale krefter og god dialog med Stortinget for å skape bredest mulig flertall for sin politikk. Den 15. juli uttalte representanten Ola Borten Moe til Nationen at han så det som naturlig at vern som var klart større enn Stortinget hadde gitt sin tilslutning til, skulle behandles i Stortinget.

       Vil Stortinget få disse sakene til behandling? »

Tord Lien (FrP) [11:44:53] : Jeg er for så vidt kjent med det statsråden sier om naturvernloven. Da konstaterer jeg nok en gang at utspillene til Ola Borten Moe er utspill han må ta på egen kappe, ikke på bakgrunn av Regjeringen og det flertall han representerer.

       Når det gjelder Hyllingsdalen, er det verdt å si at verneområdet er dramatisk økt i forhold til det som noensinne har vært nevnt under stortingsbehandlingen. Det er mulig at det er fornuftig, men da synes jeg at Stortinget burde få muligheten til å si sin mening om størrelsen på vernet.

       Når det er sagt, er det lokalsamfunn som blir hardt rammet. Brekken i Sør-Trøndelag vil etter min oppfatning bli fraflyttet og folketomt hvis dette vernet blir gjennomført.

       Stortingspolitiker Sigrun Eng sier at dersom det største alternativet med hensyn til vern i Rollag blir gjennomført, vil det bety begynnelsen på slutten for Sigdal og Rollag. Da vil lysene i husene på tunene om 10-20 år være tent bare i påsken.

       Er dette bekymringer som statsråden deler?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:48:07] : Jeg har lyst til å slå fast veldig tydelig at for Regjeringen er det ikke aktuelt å innføre en vernepause. Vi følger de planer vi legger. Men jeg tror det er fullt mulig å kombinere en tydelig strategi for vernearbeidet med gode prosesser som ivaretar lokale interesser, som sørger for at alle synspunkter i en sak blir hørt, og at man får muligheten til å komme med innspill. Derfor er det viktig at vi tar den tiden vi trenger på nødvendige prosesser. For når prosessene er gode, er det også, med stor sannsynlighet, større sjanse for at man lykkes med et godt vernearbeid og en god forvaltning i arbeidet etterpå.

Presidenten: Spørsmål 5 vil bli besvart etter spørsmål 14.

Spørsmål 6

       Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Gunnar Gundersen til nærings- og handelsministeren, er overført til kunnskapsministeren som rette vedkommende.

       Gunnar Gundersen (H) [11:49:27] : Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

       « Forskningsrådets adm. dir. Arvid Hallén har på Forskningsrådets hjemmesider 21.9. en omtale av en diskusjon med NHO som krever oppmerksomhet. Det er Nordområdestrategien som er tema, og i innledningen refereres Hallén på at « Forskningsrådet er ingen næringspolitisk aktør ». Dette er oppsiktsvekkende i lys av flere strategiske forskningsprosjekter som Forskningsrådet har iverksatt, og av de mange prioriteringer Forskningsrådet må gjøre blant forskningsprosjekt.

       Deler statsråden Halléns oppfatning av Forskningsrådets rolle? »

Gunnar Gundersen (H) [11:52:32] : Jeg setter pris på svaret - jeg hadde i og for seg ikke forventet noe annet svar enn at Forskningsrådet er seg dette bevisst. Men uttalelsen var ganske lett å lese ute av sin sammenheng, for det var veldig få som kjente til diskusjonen med NHO i etterkant. Jeg vet at uttalelsen ble lagt merke til i ganske brede miljøer. Den ble fjernet fra hjemmesiden til Forskningsrådet rett etter at jeg stilte mitt spørsmål, så de som eventuelt prøvde å finne den igjen etterpå, fant den ikke. Jeg tolket det dit hen at Forskningsrådet her var klar over at man hadde kommet med en uttalelse som ikke var særlig heldig.

       Jeg tror det er viktig at en så viktig aktør som Forskningsrådet er seg akkurat dette ansvaret bevisst - hvor sterkt signalene og de prioriteringene de gjør, virker ute i samfunnet. Derfor ønsket jeg å ta opp uttalelsen, uten å gå altfor mye inn i diskusjonen med NHO.

Gunnar Gundersen (H) [11:54:38] : Vi er vel i og for seg ganske enige om at her har det samme Forskningsrådet en jobb å gjøre i forhold til å være veldig bevisst.

       Også Forskningsrådet har strategiske satsingsområder. Det er ingen tvil om at det dermed gjøres en prioritering når det gjelder hva Norge som nasjon satser på innen forskning og utvikling. Det er det vel ingen som er uenig i, men da må man også være klar over at det på mange måter fungerer som næringspolitiske signaler ut i det brede samfunnslag. Jeg stilte mitt spørsmål rett og slett for å rette oppmerksomheten mot akkurat den rollen som Forskningsrådet her har. Det er ingen uenighet om at de er nødt til å gjøre prioriteringer, bare man er seg veldig bevisst at de valgene faktisk er ganske viktige. Derfor ville jeg trekke fram denne uttalelsen.

Statsråd Øystein Djupedal [11:55:32] : Jeg takker nok en gang for at jeg kunne oppklare det som eventuelt måtte være en misforståelse. Forskningsrådet og dets administrerende direktør er selvfølgelig fullt klar over det mandatet som er gitt dem, og følger det lojalt.

       Vår regjering har en bred satsing på nordområdene, hvorav petroleumsforskning er en veldig viktig pilar, noe jeg akkurat har understreket. Det stilles betydelige midler til rådighet når det gjelder dette, midler som selvfølgelig kommer ulike norske forskningsmiljøer til gode. I neste runde er det også andre som nyter godt av den betydelige aktiviteten som er innenfor dette feltet.

Spørsmål 7

       Bente Thorsen (FrP) [11:56:18] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

       « Staten bevilger hvert år store summer til offentlige innovasjonsordninger, men det kan virke som det er en ulik praksis i fylkene når det gjelder praktiseringen av etableringsordninger. Gründere med nye og gode prosjekter opplever at søknadsprosessen er så omfattende og komplisert at de får avslag.

       Vil statsråden ta et initiativ til å se på regelverket knyttet til etableringsordningen, slik at praktiseringen av reglene blir mer forutsigbare og mindre byråkratiske? »

Bente Thorsen (FrP) [11:58:57] : Jeg takker for svaret.

       Som nevnt blir en rekke innovasjonsmidler tildelt etter fylkesvis vedtatte planer. Dette medfører at selv om en søker kan ha et godt prosjekt, som kan utvikle arbeidsplasser i en annen del av landet enn der søkeren bor, avslås søknaden - med referanse til satsingsområdet i fylket. Det bør jo ikke være adressen som avgjør resultatet av søknaden.

       Når det gjelder søknadsprosessen, kan det være opp til 10-15 ulike skjemaer som skal fylles ut. Det kan for så vidt være greit - hvis søknadsskjemaene er konkrete nok. For etablerere koster dette kolossalt, både i penger og i tid. I mange tilfeller er gründerne/etablererne mer opptatt av selve prosjektet enn av søknadsprosedyrene. Derfor håper jeg at statsråden vil ta initiativ til å forenkle skjemaveldet, som for mange oppleves som det største hinderet for å komme i gang. Vi i Fremskrittspartiet er helt klart også for at prosjektene når de blir støttet, skal være trygge, både når det gjelder de bedriftsøkonomisk og de samfunnsøkonomisk lønnsomme prosessene. Det må komme klart fram.

Bente Thorsen (FrP) [12:01:35] : Jeg takker for svaret.

       En viss bedring i tilgjengeligheten med tanke på avsending av søknad er positivt. Men vi i Fremskrittspartiet er også opptatt av at søknadsskjemaene skal være minst mulig byråkratiske. De bør være av standard type, med konkrete spørsmål og med klar beskjed om hvilke vedlegg som ønskes, og ikke slik som de er i dag. I dag kan en søker i samarbeid med næringsrådgiver i kommunen oppleve det som helt umulig å få svar på hvilken informasjon som ønskes. Dette kan ta mange dager. Det har også som resultat at det blir brukt masse kommunale ressurser, med påfølgende økonomiske og personalmessige konsekvenser.

       Jeg håper at statsråden tar en gjennomgang av regelverk og søknadsskjemaer for etablerernes del og ikke minst for å redusere kommunal og regional ressursbruk. Jeg forstår at det har vært en endring i forhold til Innovasjon Norge. Jeg håper det er en kontinuerlig prosess for å forenkle dette systemet. Det må skje i nært samarbeid med etablererne ute i distriktene, slik at en får høre hvor flaskehalsene som stopper enkelte prosjekter, er.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:03:01] : Som jeg for så vidt allerede har vært inne på, er kanskje det viktigste verktøyet å forbedre rutinene, både i forhold til den kvalitative kontrollen, og i forhold til den kundevennlige behandlingen. Den undersøkelsen som Innovasjon Norge selv gjennomfører, finner ut hvorvidt kundene er fornøyd med den servicen de får i Innovasjon Norge. Som jeg nevnte i mitt første svar, viser de evalueringer som er gjennomført, f.eks i forhold til etablererordningen, at det er stor grad av tilfredshet med måten kundene blir møtt på. Men det er selvfølgelig ikke til hinder for at en til enhver tid - og da gjelder det altså Innovasjon Norge - jobber med forbedringer.

       Det jeg imidlertid ikke tror kommer til å være mulig å få til, er en fullstendig lik behandling fra fylke til fylke, fordi det er forskjellige programmer og forskjellige aktiviteter i de forskjellige fylkene. Det er klart at muligheten for å få gjennomslag innen verdiskapingsprogrammet for treprosjekt sannsynligvis vil være betydelig større og mer relevant i Hedmark enn i Finnmark, mens den satsingen vi har på marin teknologi og utvikling, vil være mer aktuell langs kysten enn den vil være i Oppland. Derfor vil den typen lokal tilpasning som kan medføre forskjellsbehandling, nettopp gi den behandlingen som er riktig i forhold til de prosjektene som til enhver tid behandles i det enkelte fylke. Den lokale innflytelsen mener jeg også er verdifull for næringsutviklingen i Norge.

Spørsmål 8

       Åse M Schmidt (FrP) [12:04:58] : « E39 fra Kristiansand til Stavanger er en av de strekningene som er mest ulykkesbelastet. I forrige uke var det igjen en dødsulykke, ved Lenefjorden i Vest-Agder. Her har det vært flere dødsulykker på kort tid. Politiet og Statens vegvesen har påpekt dette flere ganger, men det er lite de kan gjøre bortsett fra å redusere tillatt fart. Kombinasjonen av smal vei, kraftige svinger og store høydeforskjeller gjør strekningen ekstremt farlig, noe også Lastebileierforeningen påpeker. » - Vi ser av oppslag at 72 er drept i Vest-Agder på denne strekningen fra 1990-2006, og for en og en halv uke siden fikk vi enda et dødsfall. Her må noe gjøres. -

       « Hva vil statsråden gjøre med dette? »

Åse M Schmidt (FrP) [12:07:57] : Jeg takker for svaret.

       Når det gjelder nettopp den strekningen som vi kaller Osestad-Herdal, som er en forlengelse av den strekningen som statsråden selv påpekte, altså Vigeland-Osestad, er det faktisk en mulighet å implementere denne strekningen i strekningen Vigeland-Osestad, hvor det er beregnet oppstart i 2008.

       Vi vet også at på E39 er det i Rogaland kun 12 km som har full motorveistandard, og i Vest-Agder er det null kilometer som har fullgod motorveistandard. Vi ønsker at statsråden skal være positiv, og håper at hun kan bekrefte at strekningen Osestad-Herdal kan implementeres i pakken Vigeland-Osestad, slik at det blir en trafikksikker E39 på hele denne strekningen, og at det ikke bare blir stykkevis og delt, for det vet vi er et problem.

Åse M Schmidt (FrP) [12:09:57] : Jeg vet akkurat hva Fremskrittspartiet har foreslått i sitt reviderte budsjett, og der er Nasjonal transportplan i høyeste grad på plass, så jeg synes ikke det skal være til debatt nå. Men i tillegg viser det seg at en tilbringer til denne strekningen på E39, altså rv. 465, som er bygd med bompengefinansiering osv., er bygd i godt og vel 6 meters bredde, noe som vil bety at to vogntog faktisk ikke kan passere hverandre uten å måtte kjøre utenfor yttergrensen. Dette er et stort problem også på sommerføre, men ikke minst på vinterføre.

       Kan statsråden love at hun vil se på problematikken, slik at vi på denne strekningen får en vei som er tilpasset dagens trafikk, og slik at vi ikke går bakover inn i framtiden, for det ble faktisk bygd en bedre og bredere vei for 30 år siden.

       Torbjørn Andersen (FrP) [12:12:00] : Vi befinner oss fortsatt på de sørlandske veier. Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « E18 mellom Harebakken og Rannekleiv i Arendal er planlagt utbygget til en to- og trefelts motorvei i første omgang, for så senere å utvides til en firefeltsvei når den økte bevilgningen kommer på plass. Hele strekningen mellom Arendal og Grimstad vil dermed kunne bli liggende som en to- og trefeltsvei, mens strekningen mellom Grimstad og Kristiansand nå bygges ut som en sammenhengende firefeltsvei.

       Hva vil statsråden gjøre for at E18 i Agder blir bygget ut som firefeltsvei når nye strekninger skal utbedres? »

Torbjørn Andersen (FrP) [12:15:04] : Jeg takker statsråden for svaret. Som statsråden er kjent med, har E18 på Sørlandet vært den viktigste kampsaken på de kanter av landet i mange, mange år nå. Det har vært oppnådd positive resultater, men det gjenstår fremdeles mye før vi kan si at stamveien på Sørlandet har tilfredsstillende standard.

       Jeg vil si at det er en lite tilfredsstillende løsning å bygge to- og trefeltsveier når vi vet at det ikke er det som er framtidens vei på Sørlandet. Når det gjelder nye utbygginger av E18 på Sørlandet, er det vel slik at statsråden mener at det ville være en fordel om dette ble bygd som firefelts sammenhengende vei, og at vi ikke får denne klattvise utbyggingen av to- og trefeltsveier som vi nå får, som gjør det vanskelig å få en fullgod firefelts sammenhengende vei gjennom Agder-fylkene.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:17:26] : Hovedproblemet til denne regjeringen er at det bevilges for lite penger til veiformål over statsbudsjettet. Regjeringen har alle muligheter til å øke budsjettet for vei i Norge. Det er ikke slik lenger at Norge er et fattig land som har problemer med å øke bevilgningene til bygging av flere nye og mer trafikksikre veier.

       Representanten før meg viste til et oppslag som tallfestet hvor mange trafikkulykker det har vært nettopp først og fremst på stamveinettet på Sørlandet. Jeg har selv opplevd å få trafikkulykker nært innpå meg og sett konsekvensene av dem. Bedre veier, og da snakker jeg om firefeltsveier, er det som vil bidra mest til å spare liv.

       Jeg håper statsråden kan komme fram til den konklusjon at all stamveibygging på Sørlandet for framtiden skal skje etter firefeltsstandard.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:18:41] : Når representanten hevdar at det blir løyvt for lite pengar, må eg med respekt å melde seie at me nettopp har lagt fram eit budsjett der me aukar ramma for samferdsle med 2 milliardar kr utover det som den førre regjeringa la til grunn. Det var ei regjering som Framstegspartiet aktivt støtta og hadde aktive budsjettforlik med. Det er ikkje slik at desse behova har kome opp dei siste åra, dei har vore der veldig lenge. Noreg var heller ikkje eit fattig land då budsjetta vart snekra saman i førre periode.

       Når det gjeld firefeltsveg eller ikkje, har eg ansvaret for det. Me har standardar me held oss til. Me skal i gang med ein ny NTP, og den diskusjonen som representanten tek opp, vil heilt sikkert også kome att i diskusjonen om denne.

Presidenten: Neste spørsmål minner oss om at det går mot jul.

Spørsmål 10

       Per Roar Bredvold (FrP) [12:19:55] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Nissen i Norge holder til på Savalen i Hedmark, noe dessverre ikke alle vet. Derfor har det vært behov for skilting, noe som Vegvesenet ikke er interessert i skal forekomme.

       Kan statsråden være behjelpelig med at nissen (og andre næringsdrivende) får sette opp skilt, slik at både unge og gamle finner frem, ifølge TV 2-nyhetene 3. oktober 2006? »

Per Roar Bredvold (FrP) [12:21:24] : Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var mindre seriøst enn jeg kunne ønske. Som jeg skriver, gjelder dette også andre næringsdrivende.

       Så vidt jeg vet, er statsråden fra et parti som heter Senterpartiet, som har distriktspolitikk som en av sine fanesaker. Fremskrittspartiet og undertegnede mener i alle fall at det i distriktspolitikken skulle være et mål at man skal kunne bo i distriktene og leve av et eller annet man produserer, så sant det er mulig. Mange næringsdrivende prøver det, blant annet langs rv. 3. Men når man ikke får sette opp skilt til den aktiviteten man bedriver, blir det vanskelig å fortsette denne for å leve av den og for å bo ute i distriktene, slik Fremskrittspartiet ønsker. En god distriktspolitikk går ut på at folk kan bo der og leve av det man produserer.

       Selvfølgelig er ikke vi for at alle og enhver skal sette opp skilt. Men det er viktig at man har en mulighet til å sette opp skilt som forklarer hva man driver med og hvor man holder til.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:23:51] : Jeg takker statsråden nok en gang for svaret.

       Den 8. januar 2003 stilte jeg et lignende spørsmål til daværende statsråd Torild Skogsholm, som svarte følgende:

       « Det vil alltid kunne diskuteres hvor grensen skal trekkes for den lokale vegvisningen til ulike bedrifter og virksomheter. Vegmyndighetene skal ikke være mer restriktive enn nødvendig, og må derfor fortløpende vurdere om dagens praksis ligger på et riktig nivå. Vegdirektoratet starter i år en fullstendig gjennomgang av det tekniske regelverket for bruk av offentlige trafikkskilt, og retningslinjene for vegvisningsskilting vil da på ny bli vurdert. »

       Det vil si at dette er en sak som har versert i mange år, og den er viktig nettopp for distriktene. I og med at statsråden nå nevnte at rv. 3 er en trafikkfarlig vei, er jeg litt forundret over at ikke rv. 3 fikk mer penger, slik at det kunne blitt en tryggere vei, og slik at man kanskje kunne få satt opp skiltet. Jeg er ikke for at vi skal sette opp skilt alle steder, men viktige bedrifter - i dette tilfellet jeg nevnte, og som også TV 2 tok opp - må få lov til å vise hva man driver med og ikke minst hvor man holder til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:02] : Når det gjeld rv. 3 og prioriteringar, følgjer statsråden dei prioriteringane som Oppland og Hedmark har gjort i si såkalla lottorekkje. Når det gjeld skiltproblematikken, har denne statsråden vore oppteken av det. Eg var m.a. oppe og avdekte eit skilt til Den Gyldne Omveg i Trøndelag, fordi eit heilt område her har utvikla eit veldig spanande prosjekt - reiseliv, turisme, næringsutvikling - og difor fekk eit skilt på hovudvegen. Men det skal ganske mykje til for at ein skal avvike frå det som er normalen, og setje opp skilt langs hovudvegen til næringsbedrifter og enkeltbedrifter. Eg står fast på at for meg er trafikktryggleik det overordna. Faktisk òg overordna det at bedrifter gjerne skulle hatt ein vegvisar langs hovudvegen. Kven i alle dagar skal setje avgrensingane for bedriftene? Berre i mitt eige nærområde kunne eg sikkert talt opp 50 bedrifter som kunne ha tenkt seg skilt på E16. Korleis vil det ta seg ut i forhold til at me skal ha ein veg som skal vere trygg for dei vegfarande?

       For å gå tilbake til det dette starta med, nemleg lokalvegvisingsskilt til nissen, vil eg òg seie at det ikkje er skilta med lokalvegvisingsskilt til nissen i Drøbak, der enkelte òg meiner nissen held til. Eit vanleg fareskilt med nissesymbolet er sett opp ca 250 m før ein kjem til Drøbak sentrum. Det er ikkje sett opp skilt langs E6 som viser nissen i Drøbak. Men dei som besøkjer nissen i Drøbak, følgjer skilting til Drøbak, og så finn dei der ut kvar nissen held til. Det kan ein òg sjølvsagt gjere i Hedmark.

Spørsmål 11

       Borghild Tenden (V) [12:27:09] : Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Ifølge innstillingen fra Lavutslippsutvalget står transportsektoren for en vesentlig og økende del av klimagassutslippene. I lys av dette er satsing på kollektivtrafikk svært viktig. En forutsetning for videre utvikling på Fornebu er en god kollektivløsning.

       Hva vil statsråden gjøre for å oppfylle løftet fra staten om nyinvestering for kollektivløsning til Fornebu? »

Borghild Tenden (V) [12:30:17] : Jeg takker statsråden for svaret.

       Jeg kjenner godt til hva de ønsker i Akershus fylkeskommune. En ny utredning som regjeringspartiene der - de har jo snudd i saken - pluss Fremskrittspartiet nå ønsker, virker som en trenering av hele saken. Dette kan i verste fall føre til full stopp i utviklingen på Fornebu. En bussløsning, som da er et alternativ midlertidig, på lang sikt eller på hel sikt, kan føre til 70-80 busser i rushtiden. Det vil si et stort miljøproblem og et framkommelighetsproblem på E18.

       Hva vil statsråden gjøre for å løse dette problemet?

Borghild Tenden (V) [12:32:18] : Jeg takker igjen statsråden for svaret.

       Jeg har også full tillit til lokaldemokratiet. Men bakgrunnen for dette spørsmålet er at denne saken nå faktisk står helt i stampe. Alle utredninger ligger på bordet. Det er snakk om driftsansvaret og en mer rettferdig fordeling av de driftsmidlene som Fornebu vil generere i framtiden. Det er det eneste som kan løse denne floken. Og floken er mellom SL og NSB, det vet jeg at samferdselsministeren kjenner til, det går på en mer rettferdig fordeling mellom NSB og SL.

       Jeg spør igjen: Vil samferdselsministeren se på dette og løse denne floken på Fornebu?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:33:09] : Akershus fylkeskommune har heile tida vore kjend med dei rammene som gjeld frå staten si side i denne saka. Det er ikkje nokon nye moment som har kome opp etter statsrådsskiftet. Det er ikkje nokon nye moment som har kome opp i dei seinare år, etter at vedtaket om Fornebubanen vart gjort.

       Eg vart ganske tidleg kjend med at ein meinte at ein trong betre grunnlagsmateriale enn det som no ligg føre. Det gjaldt både kvalitetssikring, kostnadsoverslag, trafikkgrunnlag og driftsopplegg. Det er Akershus fylkeskommune som har ansvaret for å leggje fram endeleg kostnadsoverslag og finansieringsplan for prosjektet og gjere dei grunnleggjande vedtaka som må vere på plass før prosjektet kan kome opp og stå. Eg gav òg det same svaret til representanten Jan Tore Sanner på eit skriftleg spørsmål - det var vel i oktober i fjor.

       Eg har ikkje meir å føye til i denne saka enn at eg har respekt for dei vurderingane som fleirtalet i Akershus fylkesting gjer. Eg har ein god dialog med Akershus om saka, og vil følgje ho opp på beste måte frå min plass.

Spørsmål 12

       Fra representanten Odd Einar Dørum til justisministeren:

       « Forsikringssvindel er et stadig økende problem. Omfanget er anslått til å være stort, med betydelige mørketall. Dette innebærer store kostnader for forsikringsselskapene, forbrukerne og samfunnet for øvrig. Bare et mindretall av svindelforsøkene blir avslørt og rettslig forfulgt.

       Hvilke tiltak vil statsråden treffe både for å motvirke forsikringssvindel generelt og for å sikre at anmeldte forsikringssvindler blir fulgt opp av politi og påtalemyndigheter? »

       Presidenten: Dette spørsmålet utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 13 er allerede besvart.

Spørsmål 14

       Arne Sortevik (FrP) [12:34:59] : Det er et spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

       « Bergen bystyre har nettopp rettet en ny henvendelse til både fiskeriministeren og samferdselsministeren om etablering av alternativ seilingsled til Bergen, et uttrykt vilkår i Stortingets forutsetning for bygging av Askøybroen. Broen er for lengst bygget, nedbetaling ved hjelp av bompenger er nesten fullført. Alternativ seilingsled mangler fortsatt og utgjør en økende begrensning i utviklingen av Bergen havn som nasjonal cruisehavn.

       Hvordan vil statsråden følge opp henvendelsen fra Bergen kommune? »

Arne Sortevik (FrP) [12:37:21] : Jeg takker for svaret. Det er riktig referert fra statsbudsjettet for 2006 at det lille håpet og det lille forbeholdet som lå der, var at man skulle vurdere utviklingen i tråd med hva som skjer på trafikksiden og størrelsen på skip.

       I sitt svar 15. februar i år sa statsråden at Regjeringen ville følge utviklingen. Men den er gått fra vondt til verre, for det er ingen omtale av prosjektet i budsjettforslaget for 2007.

       Trafikkutviklingen er god og sterkt økende. Men det er samtidig en større utfordring, fordi det stadig bygges nye og større cruiseskip som krever passeringshøyde på over 62 meter, som er høydebegrensningen på Askøybroen. Og det er jo på denne bakgrunnen - at trafikkutviklingen er sterk, og at antall skip krever seilingshøyde over 62 meter - at Bergen bystyre samlet, med basis i regjeringspartiene i Bergen bystyre, har rettet en ny henvendelse til Regjeringen om å få hjelp for å få prosjektet på plass.

Arne Sortevik (FrP) [12:39:28] : Takk for ytterligere svar.

       Det som er spesielt med dette prosjektet, er jo at det ikke fremstår på linje med en rekke andre. Det har en forhistorie som er knyttet til en forutsetning satt av Stortinget ved bygging av en konkret bro, nemlig Askøybroen. Ser ikke statsråden at dette krever særbehandling for å få på plass en forutsetning som Stortinget faktisk har satt, men som fortsatt ikke er oppfylt? Det er det ene.

       Det andre er at etter mitt syn må det tas med i vurderingen at en slik alternativ seilingsled faktisk vil avlaste eksisterende indre skipsled. Det er stor trafikk av mindre fartøyer både til og fra havnen, og det er stor skipstrafikk på indre led langs kysten, slik at en alternativ seilingsled i betydelig grad vil bedre trafikksikkerheten for de fartøyene som går til og fra Bergen havn og langs kysten i indre led.

Statsråd Helga Pedersen [12:40:32] : Jeg er godt kjent med forhistorien for dette prosjektet. Sett i lys av det skjønner jeg også det engasjementet som Bergen bystyre og andre politikere fra Hordaland har for dette prosjektet. Samtidig er det slik at prosjektet nå er definert som et havne- og farledsprosjekt under Fiskeri- og kystdepartementet. Da vi må foreta en samlet vurdering, der vi både ser på elementene i dette prosjektet og også ser på alle de andre behovene som fins i Kyst-Norge. Men dette vil som sagt vurderes når vi skal gjøre framtidige prioriteringer.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 5.

Spørsmål 5

       André N. Skjelstad (V) [12:41:31] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

       « Flommen som rammet Nord-Trøndelag i januar i år førte til et stort behov for sikringstiltak som følge av erosjon og ras i enkelte vassdrag. NVE Region Midt-Norge fastslår at kostnadene på sikringstiltakene ville utgjøre ca 36 mill. kr. De rammede kommunene må betale en egenandel på 20 % av sikringstiltakene selv.

       Kan statsråden forsikre de rammede kommunene i Nord-Trøndelag at de får ettergitt egenandelen? »

André N. Skjelstad (V) [12:44:29] : Jeg takker statsråden for svaret, som ikke nødvendigvis var oppløftende for de flomrammede kommunene i Nord-Trøndelag og på Vestlandet.

       I Nord-Trøndelag sitter kommunene igjen med en regning på i overkant av 7 mill. kr etter at NVE har gjort de nødvendige sikringstiltakene - penger som egentlig skulle vært brukt til andre oppgaver, eller penger kommunene ikke har. Statsråden sa på sin rundreise i de flomutsatte områdene i vinter at ingen skulle bli økonomisk skadelidende når infrastruktur skulle gjenoppbygges. Mener statsråden at en kommune som den han nevnte selv, altså Grong, med 2 600 innbyggere og et allerede stramt driftsbudsjett, ikke vil bli skadelidende ved å få 1,5 mill. kr i ekstrautgifter? Og er statsråden villig til å legge forholdene til rette slik at man kan se på en nedbetalingsplan for de kommunene dette gjelder?

André N. Skjelstad (V) [12:46:35] : Jeg takker for det. Jeg synes dette var en interessant invitt fra statsråden.

       Det er klart at NVE har fått 52 mill. kr, men det hjelper fremdeles ikke kommunene, som må ut med 20 % egenandel på disse sikringstiltakene.

       Så til det mer prinsipielle: Når en kommer ut for naturkatastrofer av dette omfanget rundt omkring i landet, vil det medføre store utgifter. Mener ikke da statsråden at det er storsamfunnets oppgave å bidra fullt ut til at en kompenserer de utgiftene som påløper ved slike naturkatastrofer?