Sak nr. 1
Spørretime

Muntlig spørretime

TALERE:

       Erna Solberg (H) [10:02:41] : Jeg vil gjerne få lov å stille et spørsmål til fiskeriministeren.

       I Fiskeribladet karakteriserer fiskerinæringen det statsbudsjettet som er fremlagt, som et katastrofebudsjett for fiskerinæringen. Det kommer på toppen av en rekke andre forslag og reguleringer som fiskeriministeren har satt i gang, og som er forsøkt innført med hurtigtogsfart. For øyeblikket er beskrivelsen av fiskeriminsterens arbeid en fiskeriminister som i dag er i konflikt med samtlige deler av fiskerinæringen. Vi har en fiskerinæring langs hele kysten og langt oppover i Nord-Norge som har møter hvor de priser den forrige fiskeriministerens fiskeripolitikk som betydelig bedre enn den dagens fiskeriminister fører, til tross for at de tidligere har vært skeptiske til den. Det dreier seg om forskrifter som er ute om leveringsforpliktelser som kommer til å bidra til at fiskerne får dårligere vilkår og dårligere betalt, og som selv næringen som skal motta disse leveringene, ikke ønsker. Det er forslag i statsbudsjettet om en NOx-avgift som kommer til å medføre at den delen av flåten som ikke har leveringsforpliktelser i Norge, kommer til å finne det mer lønnsomt å levere i utlandet fremfor å levere i Norge. Det ligger strukturforslag som både er foreslått med tilbakevirkende kraft, og som kommer til å gjøre deler av norsk fiskerinæring, som i dag er lønnsom, til en subsidienæring igjen.

       I valgkampen hevdet fiskeriministeren at hun skulle sørge for flere lys i husene langs kysten. Nå sier en samlet fiskerinæring at fiskeriministeren slukker flere lys i husene. Hva har fiskeriministeren tenkt å gjøre med dette?

Erna Solberg (H) [10:07:10] : Den forrige regjeringen fremmet ikke noen NOx-avgift. Det bør ministeren ta inn over seg. Dermed kan ikke ministeren hevde at den forrige regjeringen har foreslått noe som helst. Den fremmet ikke det.

       Men så har jeg lyst til å si at det interessante spørsmålet er jo: Hvordan var situasjonen i fiskerinæringen da denne fiskeriministeren overtok? Det var en fiskerinæring som gikk med overskudd, og det var gjenoppbygging i Finnmark etter konkursraset i 2002, som først og fremst var et resultat av tidligere regjeringers politikk. Vi var tilbake i en situasjon hvor næringen var fornøyd, og hvor landnæringen var fornøyd, hvor det var gjenoppbygging, og hvor bl.a. Aker Seafood helt klart sa at det var på grunn av den forrige regjeringens politikk at de kom tilbake igjen til Finnmark.

       Forrige tirsdag var jeg i Henningsvær på fiskeripolitisk debatt. Der reiser den tidligere fiskeriministeren fra Senterpartiet seg og sier at det er den politikken vi står for, som er på linje med det Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stått for i regjering, at det er den fiskeripolitikken som faktisk bidrar til lønnsomhet, og det er den fiskeripolitikken som bør føres videre. Det er holdningen i hele fiskerinæringen langs kysten. Kommer statsråden til å revurdere sine tiltak? Eller er hun låst inne i sin egen gamle retorikk, som ikke stemmer med virkeligheten?

       Ivar Kristiansen (H) [10:10:08] : Det er jo rett og slett et svært så stivt stykke å skylde på den forrige regjeringen. Når man tillater seg å presentere en NOx-regning for norsk fiskerinæring på rundt 400 mill. kr, vet man at de som er best til å skrive søknader, i beste fall kan få refundert 75 mill. kr.

       Det er en direkte oppfordring fra dagens regjering til norsk fiskerinæring om å lande sine fangster i utlandet. Og når fiskerinæringen slår fast at så mye som 1 mill. tonn fisk fra Norge kan bli levert i utlandet som følge av Regjeringens forslag - altså 1 mill. tonn, verdt 4 milliarder kr - er det all grunn til å stille spørsmål til den som skulle være lysetenneren i valgkampen: Hvordan er det mulig på ett år å bli kjent som antakelig den største lyseslukkeren som noen gang har besøkt Fiskeridepartementet?

       Da er spørsmålet mitt til statsråden: Vil statsråden gi norsk fiskerinæring bedre rammebetingelser i tråd med det næringen selv ønsker og har bedt om lenge? Eller er Soria Moria-erklæringen det viktigste redskapet for Regjeringen når det gjelder norsk fiskeripolitikk?

       I regionavisen Agder er det et stort oppslag den 18. oktober om at reketråleren « Monsun » må selges i frustrasjon og protest i forbindelse med avgiftene. Jeg siterer hva eieren sier:

       « Det er frustrasjon som ligger bak avgjørelsen om salg av fartøyet. Myndighetene gjør det for vanskelig for oss fiskere. De flår oss med avgiftene sine. »

       Videre kan jeg understreke at f.eks i Danmark er avgiftene til skipskontroll, radiokontroll og merkeregister null, mens det i Norge er 50.000 kr for et slikt fartøy. Vil ikke statsråden ta virkeligheten inn over seg?

Statsråd Helga Pedersen [10:15:01] : Igjen vil jeg vise til at utformingen av avgiftsopplegget for NOx-avgift skal sendes på høring. Det er slett ikke gitt at det vil få de dramatiske konsekvensene for enkeltfartøy som representanten her antyder.

       Så sent som våren 2003 var det et bredt flertall i denne salen for strukturpolitikken i fiskeflåten - deriblant også Arbeiderpartiet. Statsråden sier at det går bra i norsk fiskerinæring. Ja, det gjør det, nettopp fordi det er den gamle fiskeripolitikken som fortsatt er gjeldende.

       Men det sprer seg usikkerhet. Bare de to-tre siste månedene har det vært tre høringer ute. Det gjelder distriktskvoter, det gjelder leveringsplikt, og det gjelder strukturvirkemidler. Det er viktig at det ikke er usikkerhet rundt rammebetingelsene. En stadig større grad av detaljstyring av virkemidlene vil redusere verdiskapingen i fiskerinæringen. Deler statsråden bekymringen for at stadig mer detaljerte reguleringer og endringer i rammebetingelser kan redusere verdiskapingen i en så viktig næring som fiskerinæringen?

       Det gleder et fremskrittspartihjerte når Regjeringen faktisk til slutt faller ned på det standpunktet som Fremskrittspartiet har tatt til orde for i denne sal i løpet av dette året. Nå får vi statlig ansvar for CO₂-verdikjeden. Mongstad blir bygd, og en renser når teknologien er tilgjengelig og lønnsom. Hvis det hadde blitt vedtatt da Fremskrittspartiet fremmet det i Stortinget i vår, hadde vi sluppet den debatten og den usikkerheten som nå eksisterer.

       Det kritikkverdige er jo at Regjeringen har brukt et år på å komme fram til hva de egentlig mener om gasskraftverk. Det har skapt en usikkerhet og en uforutsigbarhet for energibransjen som gjør at en rekke prosjekter i dag ikke blir realisert, for de vet ikke hvilke rammebetingelser de har å forholde seg til. Spesielt alvorlig er det i Møre og Romsdal - det fylket i Norge som står i fare for å komme inn i en kraftkrise først. Der har de en rekke prosjekter som kan være med på å løse dette, og forhindre at krisen eventuelt blir langvarig. Problemet for disse prosjektene er at de største er basert på gass. En har gasskraftverk på Fræna, og en har gasskraftverk på Tjeldbergodden. De som jobber med Tjeldbergodden-prosjektet, som skal realisere et gasskraftverk med CO₂-rensing og en verdikjede innen 2012 - altså to år før Mongstad - er nå usikre på om Regjeringens skryt av at Mongstad skal være det første, i 2014, betyr at Tjeldbergodden blir nedprioritert. Derfor ber jeg miljøvernministeren bekrefte at Tjeldbergodden vil få de samme rammebetingelser som en får på Mongstad?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:22:23] : Det burde være Fremskrittspartiet som gratulerte SV med at de til slutt falt ned på et fornuftig standpunkt, i tråd med det Fremskrittspartiet har fremmet forslag om på Stortinget, og som SV i denne salen da stemte imot. Men vi kan godt dele gleden over det.

       Fremskrittspartiet vil respektere den avtalen som er inngått, men jeg registrerer også at Regjeringen selv har lagt inn en bakdør, der de kan frafalle avtalen før en investeringsbeslutning inngås i 2012. Vi respekterer den avtalen som ligger på plass. Men jeg ber fortsatt statsråden besvare spørsmålet, og det går på de prinsipielle tilnærmingene til andre prosjekter i Norge. Vil andre gasskraftverkprosjekt i Norge få de prinsipielt samme rammebetingelsene som man har på Mongstad, eller legger Regjeringen faktisk opp til å forskjellsbehandle samme type industri i Norge?

       Miljøvernministeren uttalte til NTB 18. juli 2006 at klimautfordringene overskygger energikrisen i Midt-Norge. Hun uttaler også at forurensende gasskraftverk er helt uaktuelt som løsning på problemstillingen. Jeg føler ikke at statsråden er klar nok i sine svar på spørsmålene. Jeg slår nok en gang fast at gasskraft er den eneste løsningen på kraftkrisen i Midt-Norge i løpet av de tre-fire-fem neste årene.

       Jeg spør nok en gang: Vil statsråden sørge for at man gir vilkår til Tjeldbergodden som gjør at man får mulighet til å bygge et gasskraftverk i Midt-Norge?

       Når statsråden her slår fast at departementet arbeider med saken for å løse krisen, må statsråden være i stand til å gi i hvert fall et brukbart svar på hva slags backup man egentlig har i departementet. Da er det naturlige spørsmålet: Finnes det noen backup i det hele tatt som kan få forbruker og næringsliv i Midt-Norge til å puste noe lettere enn det de gjør i dag?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:27:49] : Når det gjelder kraftsituasjonen i Midt-Norge, jobber Regjeringen iherdig med den saken. Mitt hovedanliggende når det gjelder framtidig energiforsyning og framtidig energibruk, er å sikre miljøaspektet gjennom en helhetlig utvikling, og nettopp legge vekt på både energieffektivisering, ny fornybar energi og gasskraft med CO₂-håndtering. Det er miljøvernministerens hovedanliggende og miljøvernministerens ansvarsområde. Dette jobber vi med, vi er godt i gang, og jeg må si at jeg synes vi har fått gjort mye. Det er spesielt ganske sensasjonelt at vi har fått til denne avtalen med Statoil knyttet til Mongstad, som vil ha stor betydning for framtidens produksjon i Norge.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal - til oppfølgingsspørsmål.

       Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:29:03] : Jeg har lyttet til det som har blitt sagt, og vi har vært vitne til en rørende omfavnelse mellom SV og Fremskrittspartiet. Men det som er oppsiktsvekkende, er at statsråden ikke kan bekrefte at det skal være rensing fra dag én på Tjeldbergodden. Soria Moria-erklæringen slår fast at nye konsesjoner skal baseres på CO₂-rensing, og SV har solgt dette som rensing fra dag én. Men hvis en ser litt på hva som skjer, får vi på Kårstø rensing fra år to og på Mongstad rensing fra år fire, og statsråden har ikke i dag kunnet bekrefte at det vil være rensing fra dag én når det gjelder Tjeldbergodden.

       Hvilken tiltro skal vi ha til at det er Soria Moria-erklæringen som gjelder, det som står skrevet, og ikke det vi ser gjennom virkelige vedtak?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:30:00] : Jeg kan forsikre representanten fra Kristelig Folkeparti om at Soria Moria-erklæringen gjelder. I Soria Moria-erklæringen står det at nye konsesjoner skal baseres på CO₂-håndtering. Så har vi og jeg sagt mange ganger - og det er jeg helt sikker på at hele Stortinget står bak - at vi ønsker CO₂-håndtering så tidlig som overhodet mulig. Det er ingen her som ønsker at det skal ta lang tid.

       Vi har fått til en avtale når det gjelder Mongstad som er så tidlig som det var mulig å få til. Jeg er helt sikker på at når vi i ettertid ser på det som denne regjeringen leverer på CO₂-håndtering, vil vi se at det er framtidsrettet, det er miljøvennlig, og vi tar altså noen skritt som ingen andre regjeringer noen gang har våget - fra store ord og fromme ønsker til at vi nå får til en politikk som er praktisk, som er konkret, og som oppfyller våre visjoner og våre ønsker.

       Regjeringen gir vidt forskjellige signaler for hva en vil gjøre i forhold til de ulike gasskraftprosjektene som nå er aktuelle. På Kårstø skal det renses i 2009, Tjeldbergodden muligens i 2012, mens en er vilt begeistret over at en muligens klarer å rense Mongstad i 2014. Det er så ulike signaler fra Regjeringen i forhold til de ulike prosjektene at det kunne være grunn til å be Regjeringen legge fram en stortingsmelding hvor de samordner Regjeringens politikk når det gjelder gasskraft, CO₂-rensing og CO₂-håndtering, slik at en kunne få se prosjektene i helhet og få et bilde av hvordan Regjeringen tenker på dette området.

       Synes statsråden at det er en god ide å legge fram en slik stortingsmelding?

       Den raud-grøne regjeringa har nytta noko av inntektene frå budsjettkuttet i høgare utdaning, forskingsinnsats, SkatteFUNN og individuell pensjonssparing til å auka omfanget av nettolønsordninga. Og me gler oss over at rammevilkåra vert betre for Hurtigruta. Men fiskeriministeren har allereie bekrefta at for heile fiskerinæringa, og spesielt for den havgåande fiskeflåten, skapar den stadig meir omfattande nettolønsordninga urimelege konkurranseforhold i kampen om arbeidskraft.

       Dette er ikkje nokon ny situasjon. Det siste året har bodskapen frå fiskerinæringa vore klar og tydeleg. Dei seier at dei rykkjer stadig bakover i konkurransen om arbeidskraft. Det vert vanskelegare og vanskelegare å halda på gode fiskarar. Næringa føler seg gløymd av Regjeringa. Dette gjeld ei av dei aller viktigaste næringane i Noreg, både når det gjeld verdiskaping og når det gjeld sysselsetjing langs kysten. Regjeringa si helsing til denne næringa i det føreliggjande budsjettforslaget er auka skattar og avgifter, definert som meir skatt på dei som har mest frå før.

       Både storting og regjering etterlyser etter kvart svar på spørsmålet om denne regjeringa eigentleg har ein fiskeripolitikk. Kva tid vil fiskeriministeren opna forundringspakka og visa fiskeripolitikken sin?

       Fiskerinæringa har ikkje bedt om auka overføringar, men dei har vore, og dei er, tydelege på at den stadig forverra konkurransesituasjonen gjer det vanskelegare og vanskelegare å halda på gode fiskarar. Innan kort tid kan dette faktisk få store, alvorlege konsekvensar for ei viktig næring.

       No sa fiskeriministeren tidlegare i dag at ho har bedt Fiskarlaget om råd. Det er greitt nok, men ikkje spesielt offensivt. Så mitt konkrete spørsmål til fiskeriministeren er: Kva har statsråden på eigen kjøl tenkt å gjera med denne situasjonen og med denne negative utviklinga?

Ingebrigt S Sørfonn (KrF) [10:37:12] : Eg vil først takka for svaret. Men eg er ikkje heilt tilfreds med det, for eg har enno ikkje heilt fått tak i Regjeringa sin fiskeripolitikk - det kan sjølvsagt skuldast meg, men eg trur det same gjeld for fiskerinæringa - for det som vert beskrive frå næringa sjølv, er at det er ein heilt umogleg konkurransesituasjon. Fiskerinæringa slåst med i alle fall ei hand bunden på ryggen. Dei ber ikkje om nye overføringar, men dei ber om like konkurranseforhold, for viss utviklinga fortset, kan det få alvorlege konsekvensar med sterk nedbygging av ein kompetent og i høgste grad oppegåande fiskeflåte. Det er ei utvikling som eg slett ikkje ønskjer.

       I og med at dette ikkje er nokon ny situasjon, gjentek eg spørsmålet: Ser statsråden alvoret i denne situasjonen, og har ho på eigen kjøl tenkt å gjera noko med det og ikkje berre venta på råd frå Fiskarlaget?

Statsråd Helga Pedersen [10:38:09] : Jeg deler ikke representantens grunnlag for spørsmålet, for faktum er jo at det går veldig bra i norsk fiskerinæring i dag. Det er ikke en kriserammet næring. Når det er sagt, vet vi at veldig mange av lokalsamfunnene langs kysten sliter og har gjort det i mange år. Derfor vil denne regjeringen føre en fiskeripolitikk som også ivaretar de fiskeriavhengige samfunnene langs kysten. Vi skal legge til rette for en lønnsom flåte og en lønnsom industri, men i tillegg skal vi ha et samfunnsperspektiv.

       Statsråden har selv tidligere i år - og hun har gjentatt det i dag - sagt at departementet vil gjøre et utredningsarbeid når det gjelder rekruttering. Jeg vet ikke hvor langt dette arbeidet er kommet, men jeg vil utfordre statsråden på akkurat dette med rekruttering. Er det slik at statsråden er enig i at forskjellsbehandlingen mellom de forskjellige marine næringer er en mulig kilde til at fiskerinæringen kan tape i konkurransen om stabil arbeidskraft? Og: Hvilke konkrete tiltak for å styrke rekrutteringen i fiskerinæringen har dette utredningsarbeidet i departementet ført til så langt?

Statsråd Helga Pedersen [10:39:46] : For det første vil jeg vise til at den forrige regjeringen økte en rekke avgifter for flåten vår. Den forrige regjeringen og Bondevik I-regjeringen må også ta ansvaret for at vi nå har en NOx-avgift, for det var faktisk slik at det var Bondevik I-regjeringen som undertegnet Gøteborgprotokollen der vi pådrog oss de forpliktelsene vi nå skal etterleve.

       Når det gjelder rekruttering, må vi se på flere tiltak, bl.a utdanning og de tiltakene som vi har bedt næringen komme med utover det, og ikke minst er det viktig at alle bidrar til å skape et positivt bilde av fiskerinæringen og det å være fisker. Det er faktisk slik at det går bra i flåteleddet i dag, og det må vi være flinke til å understreke, slik at det blir fristende for ungdom å søke seg til denne næringen.

       For et år siden - på denne tiden - stilte jeg det samme spørsmålet når det gjaldt nettolønnsordning for Hurtigruta. Det gjentok vi i revidert, og da var det altså ikke aktuelt å innføre nettolønnsordning. Nå har heldigvis Regjeringen fulgt etter Fremskrittspartiet på det området og delvis innført nettolønnsordning for Hurtigruta. Det synes vi er bra. Men statsråden sa også i sitt svar til meg at hun ønsket innspill fra næringen for å forbedre rammebetingelsene. Jeg må jo si at jeg er forundret over at statsråden ikke har fått med seg de innspillene som har kommet, for Norges Fiskarlag har jo kommet med innspill om at fiskerfradraget økes til 150.000 kr. Det innspillet har altså kommet lenge, lenge før statsbudsjettet ble lagt fram.

       Spørsmålet mitt til statsråden: Er det slik at man utelukker å gjøre noe med rammebetingelsene ut denne stortingsperioden, eller kommer man tilbake i forbindelse med revidert budsjett til neste år?

Statsråd Helga Pedersen [10:42:15] : Når det gjelder forslaget som vi har fått fra Fiskarlaget - og vi vil sannsynligvis også få flere forslag - er det noe vi vil vurdere i departementet og i Regjeringen og eventuelt komme tilbake til. Men jeg kan ikke her og nå gå inn på tiltak som kan være aktuelle for budsjettene i de kommende årene.

       Jeg synes faktisk det er skuffende og ganske alvorlig at fiskeriministeren ikke har noen relevante svar eller tiltak i forhold til den situasjonen som er når det gjelder rekrutteringen i fiskeriflåten. Presset fra skipsfarten, som har nesten 170.000 kr i nettolønnsordning pr. ansatt og betydelig lønnsomhet, er et politikerskapt spørsmål, og Regjeringen forsterker problemet gjennom å gi Hurtigruta nettolønnsordning nå i budsjettet. Samtidig fører skipsregisterregelverket til at offshorenæringen utelukkende må rekruttere norsk besetning. Dette er en næring som skal ha inn 70-80 nye fartøy og rekruttere flere tusen ansatte de neste årene. Så dette problemet vil øke kraftig i omfang i tiden framover.

       Er ikke da en mulig vei å gå å se på muligheten for å åpne opp for offshoreflåten til også å kunne bruke kompetent utenlandsk arbeidskraft gjennom å endre fartsområdebegrensningen i NIS-registeret? Det vil jo lette presset på fiskerinæringen. Samtidig er veksten så stor i denne næringen at alle som er kvalifisert til det, vil få jobb i offshorenæringen i årene framover.

Statsråd Helga Pedersen [10:43:53] : Nå er det slik at nettolønnsordningen for skipsfarten er innført for å sikre den delen av næringslivet like konkurransevilkår med utlandet. Fiskerinæringen er ikke i samme situasjon, for den norske fiskeflåten har en eksklusiv rett til å fiske på fiskeressursene våre. Derfor må vi se på andre tiltak enn en nettolønnsordning.

       Når det gjelder offshoreflåten, har Regjeringen ingen planer om å endre vilkårene for den.

       Men deler av fiskerinæringen er hardt presset. Spesielt kystfiskeflåten har slitt med dårlig lønnsomhet, konkurser, mannskapsflukt og rekruttering. Og som vi har hørt her, er kampen om arbeidskraften knallhard i næringen. Min påstand er at næringen må settes i stand til å møte utfordringene og ha mest mulig like konkurransevilkår med andre. Supply-næringen, oljenæringen og nå også hurtigruteselskapene har nettolønnsordning. Dette er veldig vridende med hensyn til rekruttering.

       Det som nå også blir innført, er en NOx-avgift, som fører til utgifter for enkelte fiskebåtredere på opp til 5 mill. kr. Kan statsråden vurdere om en eventuell innføring av NOx-avgift og det staten får inn på det, kan gå uavkortet tilbake til fiskerinæringen, eventuelt gjennom et fond, for å styrke ulike tiltak for rekruttering til næringen?

Statsråd Helga Pedersen [10:46:11] : Når det gjelder NOx-avgift og forslaget om fond, er det slik at om vi oppretter fond, vil ikke det gi mer penger tilbake. Vi har satt av 75 mill. kr på statsbudsjettet for 2007 til tilskudd til NOx-reduserende tiltak. I tillegg har vi altså tilsagnsfullmakter på 200 mill. kr. Det er det vi har ansett at flåten har behov for av tilskudd til NOx-reduserende tiltak.

       Blir det behov for mer penger, skal vi selvfølgelig vurdere det, men om pengene kommer via statsbudsjettet på den måten eller gjennom et fond, kan jeg ikke helt se den store forskjellen på. Poenget er uansett at flåten får inntil 100 % i tilskudd for å redusere NOx-utslippene sine. Det tjener både flåten og miljøet på.

       Regjeringen er begunstiget med rekordstore inntekter. Det betyr at en kan bruke mer penger til mange gode formål, og det er bra. Det betyr også at mange av fagbudsjettene i årets statsbudsjett er betydelig styrket.

       I sterk kontrast til dette står Miljøverndepartementets budsjett, hvor det kuttes i forhold til årets nivå. Det betyr at det blir mindre til å drive miljøarbeid, og jeg kan ikke se hvordan dette harmonerer med Regjeringens uttalte målsetting om at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Det er viktig med kollektivsatsing på andre budsjetter, men mye av miljøarbeidet er avhengig av at Miljøverndepartementets budsjett er i en slik forfatning at det kan romme økt satsing. I stedet for økt satsing kuttes det i bevilgningene til vern av skog - et av de viktigste tiltakene for å redde truede dyre- og plantearter.

       Fjorder og havneområder over hele landet er forurenset av miljøgifter. Regjeringen har bebudet en offensiv. I stedet kutter en i bevilgningene. Det har vært en opptrapping av pengestøtten til kulturminnearbeid. Den opptrappingen som har skapt optimisme, stopper opp med årets budsjett. Når det gjelder oppfølging av miljøarbeid knyttet til forvaltningsplanen, legges det ikke opp til økt innsats for å få et bilde av miljøinteressene i de områdene som vi skal diskutere om skal brukes til petroleumsaktivitet eller vernes. Nok en gang har oljen vunnet over miljøet i budsjettet.

       Mitt spørsmål til miljøvernministeren er: Hva er grunnen til at Regjeringens ambisjon om å være et foregangsland når det gjelder miljø, ikke er sporbart i Miljøverndepartementets budsjett? Deler statsråden mange miljøorganisasjoners sterke ønske om at Miljøverndepartementets budsjett må få en påplussing under behandlingen i Stortinget?

Gunnar Kvassheim (V) [10:51:41] : Takk for svaret.

       Hvis vi skreller av all teknikk, står vi igjen med de harde realitetene, og de er at Miljøverndepartementet har fått et svakt budsjett - så svakt at Natur og Ungdom sendte ut en pressemelding med overskriften: Bjørnøy ble budsjett-taper. Det henger sammen med det jeg sa i mitt spørsmål: Det kuttes på skogvern, og det kuttes på tiltak for giftopprydding, osv.

       Det er en oppsiktsvekkende idé som miljøvernministeren har fått for seg, at hvis en øker innsatsen når det gjelder kollektivtransporten eller tar klimautfordringene på alvor og gjør noe med CO₂-rensing, ja, så må en forvente at Miljøverndepartementets budsjett kuttes. Betyr det at hvis man nå ytterligere skal trappe opp innsatsen av kollektivtransport og jobbe med CO₂-rensing på Mongstad osv., må man forvente at Miljøverndepartementets budsjett blir ytterligere nedprioritert, med de konsekvensene det har for klassisk miljøarbeid, som jeg har pekt på?

       Så kom årets budsjett, og de opplever en kalddusj når de ser det, fordi opptrappingen blir på 5 mill. kr - veldig lite i grunnen - og de stiller seg da spørsmålet, som jeg gjerne slutter meg klart til: Skyldes dette pengemangel i Miljøverndepartementets budsjett, eller skyldes det rett og slett at dette ikke var verdt å prioritere innenfor den brede miljøsatsingen som statsråden i sted snakket om overfor representanten Kvassheim?

       Jeg lurer på om statsråden kan gi oss et svar på hva som er den faglige begrunnelsen for at man i år velger å bruke 6 mill. kr mindre til opprydding enn man brukte året før.

Statsråd Helen Bjørnøy [10:57:07] : Jeg er glad for at vi får litt fokus på miljøgifter og nødvendigheten av opprydding både i fjorder og i grunn på land. Det er en kjempestor utfordring vi har, og vi følger veldig nøye med både i utviklingen i mange av fjordene og i grunnen.

       Som jeg har sagt i Stortinget før også, skal vi i høst levere en stortingsmelding om miljøgifter hvor vi nettopp fokuserer på disse områdene.

       Når det gjelder den faglige begrunnelsen som representanten etterlyser, er det flere årsaker til at vi følger denne planen. Den ene handler om at vi må gjøre et godt forarbeid for at vi skal kunne iverksette nødvendige tiltak. Det andre er at det i noen fjorder rett og slett er usikkerhet om hvor giften kommer fra, og det er vanskelig å sette i gang opprydding før man har lokalisert utslippskildene. Det må være samsvar i det arbeidet man faktisk gjør, slik at vi sikrer oss et godt resultat.

       Vi har dag hørt at man snakker om Mongstad 2014 som det store gjennombruddet, selv om alle vet at Tjeldbergodden har visjoner og planer for 2012, og det er ikke teknologiforskjeller. Det ligger ikke én krone til Mongstad i statsbudsjettet for i år, selv om Regjeringen har lovet at man skal sette i gang umiddelbart.

       Når det gjelder NOX, ser man at Regjeringen vil rasere fiskeriflåten for å redusere NOX-utslipp. Samtidig kommer de med en politikk som innebærer at vi får flere dieselbiler og mer bioenergi som øker NOX-utslipp.

       Jeg ber statsråden prøve å være konkret på ett område, og det går på vindkraft. Flere kommuner i Norge har hatt folkeavstemning om vindkraft, og flere kommuner har sagt nei takk til vindkraft av miljømessige hensyn. Nå ser vi i Aftenposten at Regjeringen ved NVE ønsker å overprøve disse folkeavstemningene på grunn av andre ting. Kan statsråden forsikre om at folkeavstemninger om vindkraft vil bli overholdt og respektert i Regjeringen?

       Morten Høglund (FrP) [11:03:57] : Da skal jeg få lov til å stille et spørsmål til utviklingsministeren.

       Hvordan verdenssamfunnet håndterer humanitære katastrofer, er kanskje en av de store tester for oss. I den anledning har FN en viktig og betydelig rolle. Det har i den senere tid og ikke minst gjennom vektige innlegg bl.a fra tidligere president i Leger Uten Grenser, Morten Rostrup, blitt tatt opp dilemmaer i forbindelse med hvordan FN utvirker sin rolle. Konfliktområder som Angola og Niger har vært nevnt, der FNs rolle kanskje ikke har vært den beste, men faktisk har bidratt til at menneskelige lidelser ikke har blitt redusert. FN vil stadig styrke sin rolle ved slike katastrofer, koordinere og styre. Ser ikke statsråden at det også bringer med seg en del problemer, og at andre frie aktører nærmest stoppes eller hindres i å utføre viktig arbeid ute i felt? Deler statsråden den virkelighetsbeskrivelsen som jeg refererer til, og som også er opplevd av bl.a. Leger Uten Grenser, og som jeg også vet at andre hjelpeorganisasjoner har opplevd?

Morten Høglund (FrP) [11:07:20] : Jeg velger allikevel å gå tilbake. Jeg takker for det svaret som ble gitt, men som jeg følte kanskje ikke helt traff akkurat i forhold til utfordringen med FN og FNs mer altovergripende rolle ved enhver katastrofe.

       At FN skal spille en rolle, og har en viktig rolle å spille, er ubestridt, men på mange områder er FNs tilstedeværelse politisk sensitivt og vanskelig, og det at FN skal koordinere og styre, kan faktisk hindre at andre organisasjoner slipper til.

       Vil man nå fra Regjeringens side, i det reformarbeidet som foregår i FN, sørge for at FN når det er påkrevet, trekker seg tilbake, har en litt mer åpen tilnærming og aksepterer at andre kanskje på en bedre måte kan utføre det humanitære hjelpearbeidet som FN ellers, gitt en annen situasjon, kunne ha gjort?

Statsråd Erik Solheim [11:08:20] : Jeg tror svaret på dette spørsmålet er at her må man ha landspesifikke løsninger. Det er ikke én internasjonal mal som kan tres ned på enhver konflikt.

       I noen internasjonale konflikter vil FN måtte ta den overordnete, styrende rollen, styre sine egne mange organisasjoner - bare det er jo ofte en svær oppgave - og så innenfor den rammen lage en samlet plan hvor ulike frivillige organisasjoner også kan spille en rolle.

       I andre konflikter er FN bare én av mange aktører. Hvis man tar Darfur som ett eksempel, spiller FN en vesentlig, overordnet rolle der, men Leger Uten Grenser er mye større enn de fleste FN-organisasjoner i Darfur, har en sterk, sentral rolle og må selvsagt samordne seg med FN.

       Så har man konflikter som i Sri Lanka, hvor FN ikke spiller noen overordnet rolle i konfliktløsningen overhodet, fordi partene så langt ikke har ønsket det.

       Så når det gjelder debatten om hva FN skal gjøre: De må styre sine særorganisasjoner og samordne dem mye mer enn de har gjort til nå - det er bl.a en av de tingene som Jens Stoltenberg har tatt til orde for i sitt panel - men andre steder må FN godta å være én av mange aktører som samordner seg imellom.

       Har utviklingsministeren nå skiftet standpunkt i bistandspolitikken, eller har han ikke fått gjennomslag i Regjeringen for sine nye tanker og ideer?

Statsråd Erik Solheim [11:10:12] : Der må jeg anbefale Fremskrittspartiet å lese utviklingsbudsjettet. All - absolutt all - økning i dette utviklingsbudsjettet går inn i fire og et halvt hovedområde. Det er satsing på kvinner, på miljø, på olje og energi og på det jeg vil kalle stats- og fredsbygging. Det er de fire områdene. I tillegg har vi en spesiell satsing på vaksineprogram, og det skyldes at statsministeren har tatt et helt eget, særlig ansvar for å bringe denne ideen ut internasjonalt som et ledd i en helsesatsing.

       Så de tingene jeg har varslet i Stortinget, og det som kommer i budsjettet, er ikke bare nesten likt, det er helt identisk. Det finnes ikke en millimeter forskjell mellom det Stortinget er blitt varslet, og det budsjettet som er framlagt.

       Det er en økende bekymring for at når vår vekt ligger veldig sterkt på FN, vil vi få mindre mulighet til å stille opp i en del av de konfliktene hvor FN rett og slett ikke vil gi et mandat, og hvor FN ikke kommer til å koordinere operasjoner fordi mange land innenfor FN rett og slett vil definere situasjonene som interne og indre anliggender.

       Da er mitt spørsmål til statsråden: Når det gjelder arbeidet med FN-reform, hva er Regjeringens strategi i spørsmålet knyttet til områder hvor situasjonene defineres som interne anliggender? Noen av de største humanitære katastrofene vi ser, blir av mange land i FN definert som interne anliggender.

Statsråd Erik Solheim [11:12:17] : Dette er et veldig, veldig godt - og vanskelig - spørsmål. Jeg tror det er to viktige svar på det. Det ene er at en konfliktløsning i nesten ethvert land står mye, mye sterkere hvis det i utgangspunktet er basert på aktørene i landet selv. Nesten aldri er det gode eksempler - kanskje bortsett fra Bosnia - på at det internasjonale samfunn, og FN, så å si kan påtvinge et land en løsning, med mindre den gror ut av historiske erfaringer og tradisjoner i samfunnet selv. Så det er positivt hvis aktørene i et land selv virkelig tar ansvaret for det.

       I tillegg kommer at FN må samordne og gi mandat og internasjonal legitimitet. Når vi deltar i ISAF-styrken i Afghanistan, er det jo bl.a fordi FN har legitimert denne styrken og dermed gitt den den uomtvistelige internasjonale legitimiteten som en slik styrke må ha.

       Og hvis jeg bare kan få nevne en akutt situasjon de siste dagene: Regjeringen i Sudan har sagt at FNs utsending til Sudan, Jan Pronk, ikke lenger er ønsket i landet. Vi har sammen med det internasjonale samfunn reagert meget sterkt på dette, fordi vi ser det som et utslag av Sudans motvilje mot det internasjonale samfunns forsøk på reelt å finne en løsning i Darfur og på andre vanskelige problemer i Sudan.

       Jeg synes statsråden har lagt fram et offensivt bistandsbudsjett, og har gitt ros for det. Det jeg er litt mer overrasket over, er at han er så offensiv at han mener at norske normer og verdier skal være styrende for FN og FNs innsats på bistandsområdet. Har han tatt litt mye Møllers tran, i likhet med sin partileder ved en tidligere korsvei, eller er det sånn at han faktisk mener at lille Norge skal sette standarden for alle andre bidragsytere til verdensorganisasjonen FN?

Statsråd Erik Solheim [11:14:40] : Først en bemerkning om Fremskrittspartiet: Det er jo en fantastisk ting, som burde glede Kristelig Folkeparti akkurat like mye som det gleder SV, når Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann i går forteller at Fremskrittspartiet kanskje har vært for lite opptatt av bistand, hatt for lite politikk på det, og nå vil ta en form for selvkritikk og se på det på nytt og komme ut med noe nytt og mer konstruktivt. Det er kjempefint. Jeg trodde Kristelig Folkeparti var like glad som vi var for det, og også når Fremskrittspartiet i dag annonserer for første gang - jeg har aldri hørt det før - at klimatrusselen er en reell trussel mot menneskeheten. Hvis det ikke var noen reell trussel, hvorfor skal man bruke hundrevis av millioner kroner på et renseanlegg på Mongstad? Da er jo det å kaste pengene ut av vinduet. Dette er et reelt skifte fra Fremskrittspartiets side i Kristelig Folkepartis og SVs retning. Det bør vi da glede oss over!

       Når det gjelder det siste, kan jeg bruke abort som eksempel på hva jeg mener med norske verdier og holdninger. Selvsagt kan ikke vi påtvinge noe annet land norske holdninger når det gjelder abort, men vi kan gå inn i den problemstillingen at tusener av kvinner i Afrika hvert år dør på grunn av illegale og håpløse aborter, titusener - kanskje hundretusener - blir lemlestet for livet. Da må man ikke feie abort under teppet, men gå inn i det som en reell problemstilling som FN må arbeide med.

       Jeg vil ta opp et annet, og det er den utviklingen jeg har konstatert og fulgt med stigende uro, at hjelpearbeid internasjonalt og også FN-hjelpearbeid tar med seg så stort og tungt apparat når man rykker inn i et fattig land, at man faktisk nærmest lager en lokal inflasjon og kostnadsutvikling som gjør at - for å si det på den måten - man setter en standard som skaper et voldsomt skille mellom dem skal ha en sjanse til å klare seg lokalt, og dem som skal hjelpe dem. Jeg er klar over at dette ikke har et enkelt svar, men jeg føler det er behov for å adressere det. Jeg opplever at statsråden er nysgjerrig, så mitt spørsmål går på: I en situasjon hvor vi, f.eks i Afghanistan, opplever at hjelpeapparatene rykker inn i Kabul, og setter en levekostnadsstandard som gjør det ganske trøblete å gi håp om et godt liv, vil jeg gjerne høre statsrådens strategi. Jeg synes dette er et vesentlig spørsmål å stille, og dette var en invitasjon til en slik anledning.

Statsråd Erik Solheim [11:17:11] : Dette er et helt vesentlig spørsmål. I mange land er det et kjempeproblem at de beste kreftene blir rekruttert inn i FN-systemet og inn i hjelpeorganisasjonene. Det er ikke galt i seg selv, men det kan frata de lokale strukturene de beste folkene de burde ha. Man setter en standard for hva som er akseptabel levestandard, hvor de hvite, for å kalle det det, som kommer inn, ofte har en levestandard som er skyhøyt over også den lokale middelklassen, og dermed setter man en gal standard, og ressurser brukes galt.

       En liten del av svaret er at FN må samordne sine ressurser veldig mye mer. I mange afrikanske land er det 15-20 - opptil 25 - ulike FN-organisasjoner, hver med sin leder, sitt budsjett, sin bilpark. Jo mer man kunne få det samordnet, jo lettere ville det være å svare på noen av disse spørsmålene.

       Jeg tror vi bare må erkjenne at dette er et konstant dilemma ved bistanden. Derfor er vårt hovedanliggende å styrke lokale strukturer gjennom lokale frivillige organisasjoner, ikke bare bringe inn norske, og bidra til å styrke den lokale statsdannelsen. Det er lettest i land med en begrenset korrupsjon og med en rimelig grad av demokrati, som Tanzania og Mosambik. Vi må gjøre hva vi kan for å styrke de lokale strukturene framfor å overvelde med utenlandsk innsats.

       Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.

       De foreslåtte endringer foreslås godkjent. - Det anses vedtatt.

       Endringene var som følger:

       Spørsmål 4, fra representanten Siri A Meling til utenriksministeren, utsettes til neste spørretime, da utenriksministeren er bortreist.

       Spørsmål 5, fra representanten Tord Lien til miljøvernministeren, overføres til finansministeren som rette vedkommende.

       Spørsmålene 15, 16 og 20, fra henholdsvis Odd Einar Dørum, Jan Arild Ellingsen og Hans Olav Syversen til justisministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 17, fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren, vil bli besvart av fornyings- og administrasjonsministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra fornyings- og administrasjonsministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 28, dvs. til slutt i spørretimen.

       Spørsmålene 18 og 19, fra henholdsvis representantene Kari Lise Holmberg og Thore Aksel Nistad til justisministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av justisministeren, som er bortreist.

       Spørsmålene 21 og 22, fra henholdsvis representantene Ola T Lånke og Ivar Kristiansen til kultur- og kirkeministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 27, fra representanten Bent Høie til fornyings- og administrasjonsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra arbeids- og inkluderingsministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 14, som skal besvares av samme statsråd.Dessuten ble spørsmål 26, fra representanten Jan-Henrik Fredriksen til helse- og omsorgsministeren, tatt opp av representanten Vigdis Giltun.

Spørsmål 1

       Svein Flåtten (H) [11:19:10] : « I EF-domstolens nylig avsagte dom i Cadbury Schweppes-saken begrenses mulighetene for nasjonalt, avvikende skatteregelverk for utenlandsbaserte norskeide selskaper, de såkalte NOKUS-regler. Dommen regulerer forholdet til EU/EØS-regelverket.

       Hvilken betydning mener statsråden denne dommen vil ha i forhold til våre gjeldende NOKUS-regler, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å bringe det norske regelverket i tråd med EØS-reglene? »

Svein Flåtten (H) [11:21:31] : Jeg takker for svaret, som viser at statsråden og departementet følger opp dette.

       Det er en del komplikasjoner ved disse tingene - jeg skal ikke gå altfor langt inn i de tekniske tingene her. Rent historisk har jo NOKUS-reglene sitt utspring ikke i EU/EØS-regelverket, men i de skatteavtalene som man har med de forskjellige land. Så her vil vi ha - og vi har i øyeblikket faktisk - to forskjellige regelsett å forholde oss til. Det kan ikke være slik i fremtiden at man skal ha ett regelverk i forholdet til USA, kanskje et annet i forholdet til EU/EØS.

       Veldig mange næringer har virksomheter ute, ikke minst shipping, men også andre næringer, så fremdriften i dette fra departementets side er antakelig veldig, veldig viktig for norsk næringsliv. Jeg har lyst til å legge vekt på, som for så vidt også statsråden har sagt, at det er viktig at dette går så raskt som mulig, selv om det er ganske kompliserte forhold.

Spørsmål 2

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:31:34] : Det var godt å få bekreftet at Halvorsen mener at handlingsregelen, eller bruk over statsbudsjettet, ikke er en eksakt vitenskap. Det er første gang den innrømmelsen kommer. Det setter jeg veldig stor pris på, for det har jeg løpt rundt og hevdet i årevis.

       Jeg har lyst til å snakke litt om hvordan budsjettet er lagt opp for 2007. Innser finansministeren at måten oljepenger blir brukt på, har forskjellige virkninger på norsk innlandsøkonomi? Og dersom hun mot formodning gjør det, hvorfor behandles forbruk, investeringer, skattelette, anskaffelse i utlandet eller innad i Norge på nøyaktig samme måte i budsjettet? Og siden det gjøres på denne måten, hvilken økonomisk teori bygger statsråden på i opplegget for den årlige budsjettfremleggelsen for Stortinget? Jeg antar at statsråden forstår spørsmålet, nemlig at investeringer i utlandet og i Norge budsjetteres på samme måte, skattelette budsjetteres på samme måte som forbruk, investering på samme måte som forbruk, osv. Vil statsråden se på dette og foreslå endringer for Stortinget når det gjelder budsjettering?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:37] : Når Finansdepartementet beregner hvor ekspansivt et budsjett er, legges det nettopp vekt på det som Tybring-Gjedde nå spør om, at ulike områder av økonomien eller ulike områder av statsbudsjettet har forskjellig innvirkning nettopp på det. For eksempel vil en betydelig innsats i kommunesektoren virke annerledes enn en stor økning på bistandsbudsjettet - ikke på den måten at bistandsbudsjettet ikke har innvirkning på innenlandsøkonomien og som sådan også bidrar til etterspørsel, for norske organisasjoner, vareleverandører osv. bidrar jo også i form av det arbeidet som Norge gjør utenlands, men det er klart at bistandsbudsjettet i større grad enn kommunebudsjettet - la oss si det sånn - virker utenlands, og har mindre etterspørselsvirkning innenlands. Alle disse elementene er med når vi vurderer den helhetlige etterspørselsvirkningen i budsjettet.

Spørsmål 3

       André N. Skjelstad (V) [11:33:52] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

       « Flommen i Trøndelag i februar i år medførte betydelige skader for de flomrammede kommunene. Kompensasjonsmodellen Kommunal- og regionaldepartementet har brukt, dekker mellom 50 og 97 % av merutgiftene kommunene har blitt påført på grunn av flommen. I tillegg kommer en kommunal egenandel på 20 % til NVE for flomsikring.

       Mener statsråden at statens kompensasjon er i samsvar med de forventningene hun skapte etter sitt besøk i de utsatte kommunene? »

André N. Skjelstad (V) [11:36:46] : Jeg takker statsråden for svaret.

       At kommuner rammet av uforutsette naturkatastrofer må slite med gjeld til staten, høres nesten utrolig ut, men det er faktisk tilfellet for en del pr. i dag. Jeg får i dag bekreftet at sånn er det. De fleste kommunene jeg har vært i kontakt med, har hatt stor tro på at regningen etter storflommen i vinter ville bli kompensert. Når vi ser at enkelte kommuner i Nord-Trøndelag nå har oppimot 4-5 mill. kr i ekstra utgifter, er det klart at dette vil svi økonomisk og føre til kutt på andre kommunale tjenester.

       Kompensasjonsmodellen har vist seg å være veldig bra for de små kommunene, som også statsråden var inne på, men for de litt større er den ikke like hensiktsmessig. Kan statsråden tenke seg å se på kompensasjonsmodellen, som til en viss grad slår veldig uheldig ut for de litt større kommunene? Flatanger er en kommune med 1 750 innbyggere. Både Flatanger og Høylandet i Nord-Trøndelag kom bra ut, men de andre kommunene gjorde det definitivt ikke.

       André N. Skjelstad (V) [11:39:11] : Olje- og energiministeren uttalte for 14 dager siden da jeg stilte spørsmål om dette, at han ville se på en nedbetalingsplan for kommuner med store utgifter i forbindelse med flomsikring, altså det som går på NVE. Er kommunal- og regionalministeren villig til å gjøre en ny vurdering av det som går på kompensasjonsordningen? Jeg har vist til tall her. Jeg har fått en masse mail fra de aktuelle kommunene, og det er klart at de nok har en litt annen vurdering av hva statsråden sa under sitt besøk. Tallenes tale er også rimelig klar i etterkant: Dette medfører store ekstrakostnader. Er statsråden villig til å se på dette og gjøre en ny vurdering når det gjelder de kommunene som nå kommer veldig dårlig ut?

       Tord Lien (FrP) [11:41:13] : « Regjeringen har tidligere uttalt at det ikke skal innføres nye fiskale avgifter. » - Det var bl.a oppe i debatten mellom statsråden og representanten Sanner i siste spørretime. - « Regjeringen foreslår nå å innføre NOx-avgift der bare deler av beløpet skal gå til å redusere NOx-utslipp.

       Hvordan henger dette sammen med at alle nye avgifter skal tilfalle definerte formål? »

Tord Lien (FrP) [11:44:42] : Jeg takker for det.

       Jeg konstaterer at man på den ene siden sier at dette er en miljøavgift, og på den andre siden sier at det også er en fiskalavgift. Så påpeker vi overfor finansstatsråden at de marginale tiltakskostnadene for å redusere NOx-utslippet er mellom 50 og 60 kr pr. kilo, så 15 kr kiloen vil ikke i seg selv føre til nødvendige investeringer. Ordningen innebærer 1,6 milliarder kr i avgift og 400 mill. kr til tiltak. Det vil medføre utflytting av konkurransedyktig norsk industri til land med lavere miljøkrav enn Norge. Fiskeflåten vil bli særdeles hardt rammet. Den vil levere fisken til havner utenfor Norge.

       Statsråd Pedersen, fiskeriministeren, har i dag sagt at investeringsbehovet i fiskeflåten ligger på mellom 75 og 275 mill. kr. Da skjønner ikke jeg hvorfor man har behov for å ta inn 400 mill. kr fra fiskerinæringen.

       Jeg lurer på følgende: Hvordan blir miljøet bedre av at man tar inn 1,2 milliarder kr i avgift, som vil lamme disse næringene veldig hardt?

Tord Lien (FrP) [11:47:11] : Fremskrittspartiet har flere ganger i denne debatten blitt framstilt som det nye miljøpartiet i Norge, og det ønsker vi selvfølgelig å fortsette med å være. Vi kan da bekrefte at vi ikke ønsker noen høyere NOx-avgift, snarere en lavere NOx-avgift, i tråd med det Fremskrittspartiet foreslo i revidert nasjonalbudsjett, nemlig en lavere avgift, men en avgift som i sin helhet går til miljøtiltak, i dialog med industrien.

       Så må jeg få si at jeg er enig med statsråden når hun peker på at dette kunne tidligere regjeringer gjerne ha tatt tak i. Men det er ikke blitt gjort, og da må man gjøre noe felles, men da i dialog med industrien. Da lurer jeg på om statsråden kan bekrefte at Regjeringen vil følge miljøpartiet Fremskrittspartiet og innføre et fond som et alternativ til avgifter som ligger i statsbudsjettet.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:48:12] : Jeg synes jo at det er både muntert og kostelig at Fremskrittspartiet nå erklærer seg som Norges miljøparti. Samtidig er det min tro at folk blir bedre hvis de får ros enn hvis de bare får kjeft. Så når Fremskrittspartiet som siste parti i Norge oppdager at det er noe som heter klimaproblemer, at det er reelt, at snøen smelter i nord og på polene - ja i det hele tatt - da er vi på banen og sier at det er veldig fint at Fremskrittspartiet har oppdaget dette. Det må ikke misforstås dit hen at vi mener at Fremskrittspartiet er et miljøparti.

       Jeg har bare lyst til å si følgende om NOx-avgiften: Vi har lagt fram et forslag for Stortinget. Vi varslet det i revidert nasjonalbudsjett. Det gjorde at de berørte næringene startet med et arbeid, fordi man skjønte at dette ble alvor. Vi vil innføre avgiften fra 1. januar 2007, men vi vil gjerne ha dialog med næringen, slik at vi får til den omstillingen som vi ønsker oss. For hele poenget med NOx-avgift er ikke i utgangspunktet kroner i statskassen, det er å få til en omstilling i miljøvennlig retning, slik at vi oppfyller de forpliktelsene vi har i Kyotoprotokollen.

       For alle som i utgangspunktet ikke skjønner hva NOx er, handler det altså om sur nedbør. Og det rammer oss alle, både fremskrittspartister, SV-ere og alle andre.

Spørsmål 6

       Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:49:49] : Det er et spørsmål fra miljøpartiet Fremskrittspartiet, som jo fyller rollen når det andre miljøpartiet har forsvunnet.

       Spørsmålet til olje- og energiministeren er som følger:

       « I mars i år framla Statoil og Shell planer om å etablere en CO₂-verdikjede på Tjeldbergodden innen 2012. Regjeringen så på planene som et gjennombrudd, og trodde prosjektet ville bli realisert. Nå framstilles CO₂-rensing på Mongstad som et gjennombrudd, til tross for at dette realiseres to år senere (!), i 2014. Noen frykter at Tjeldbergodden rykker ned på prioriteringslisten, til tross for kraftsituasjonen i Midt-Norge.

       Vil andre gasskraftprosjekt få vilkår og politisk/økonomisk støtte på linje med Mongstad? »

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:53:21] : Jeg takker for svaret. Men jeg tror at statsråden bør ta fram en kalender, for det er helt åpenbart at også prosjektet på Tjeldbergodden er et nytt prosjekt som en har søkt konsesjon for i denne stortingsperioden. Det er ikke et prosjekt som fikk konsesjon fra Bondevik-regjeringen. Ergo: Tjeldbergodden er like nytt som Mongstad.

       Tjeldbergodden har de samme ambisjoner om CO₂-rensing som Mongstad. På Tjeldbergodden planlegger vi å rense 2,1 millioner tonn CO₂. Det er mer enn de 930.000 tonn som en skal rense netto på Mongstad. I tillegg vil en ha en CO₂-verdikjede på Tjeldbergodden, så alle som ønsker å realisere CO₂-rensing og verdikjeden, burde jo sagt at Tjeldbergodden skulle være det store gjennombruddet som skulle få den store støtten fra Regjeringen.

       Det er litt bekymringsfullt når Regjeringen ikke kan garantere at den skal ha den samme prinsipielle tilnærmingen til rammevilkår for Tjeldbergodden som den har hatt for Mongstad.

       Jeg vil gjerne be statsråden om å utdype svaret sitt litt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:55:25] : Jeg registrerer fortsatt at kalenderen ikke henger sammen med det som virkelig skjer, for på Mongstad skal en tross alt ikke ta en endelig investeringsbeslutning før i 2012 for at et CO₂-renseanlegg skal stå ferdig i 2014. Istedenfor å sitte og si at Statoil og Shell skal holde på - uten at Regjeringen gir et tydelig signal nå, for det skal den ikke gjøre før i 2008 - burde det være en mye bedre politikk å gå inn nå og spørre Shell og Statoil om hva en kan gjøre for at dette prosjektet realiseres, med både gasskraftverk, CO₂-håndtering og CO₂-verdikjede.

       Jeg registrerer at Regjeringen ikke legger opp til det løpet, og det synes jeg er veldig beklagelig. Det viser at en har en tilnærming til Mongstad som er ulik den en har til Tjeldbergodden. Jeg registrerer også at da statsministeren uttalte seg til NTB om prosjektet på Tjeldbergodden i mars i år, var hans signal: Hurra, dette er gledelig. Dette ser det ut som en kan få til uten at staten skal bidra. Det er et helt annet signal enn det som er blitt gitt til Mongstad, der staten går inn og tar alle kostnadene på CO₂-renseanlegget etter 2014, utover det som er kvotekostnadene.

       Vil statsråden ta initiativ til å jobbe med Shell og Statoil fra i dag, og ikke fra 2008, for å realisere dette?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:56:39] : Det som er den vesentlige forskjellen på disse prosjektene, er at på Mongstad har Statoil i flere år utredet et varmekraftverk. Det var nå kommet så langt at man var klar til å ta en investeringsbeslutning og inngå forpliktende kontrakter på leveranse av varmekraftverket. Derfor er denne avtalen inngått nå, slik at vi kan kjøre et løp framover på Mongstad.

       På Tjeldbergodden har man altså skissert et nytt prosjekt, hvor man i 2008 skal ta de nødvendige beslutningene om dette prosjektet skal gjennomføres. Vi har rikelig med tid. Vi vil gå inn i dialog med Statoil og Shell om realisering av prosjektet på Tjeldbergodden når de er klare til å gå inn i slike drøftinger.

       Vi var kommet dit på Mongstad at selskapet var klar til å ha disse drøftingene, og vi kunne gjennomføre dem og få et godt resultat. Dit er vi ennå ikke kommet når det gjelder Tjeldbergodden.

       Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet også i denne saken er klar til å skrive ut en blankosjekk uten å gå igjennom hva de reelle kostnadene på statens hånd vil komme til å bli, for det er nemlig dit vi må komme først. Vi må se hva som er nødvendig å bruke av offentlige midler til dette prosjektet, før vi går inn i drøftinger.

Spørsmål 7

       Gunnar Kvassheim (V) [11:57:52] : « Representanter fra Regjeringen har uttrykt bekymring for de kommende CO₂-utslippene fra Snøhvit-anlegget på Melkøya. I utslippstillatelsen til Snøhvit heter det bl.a at teknologisk utvikling og endringer i klimapolitikken kan gi grunnlag for å vurdere nye krav knyttet til klimagassutslippene. Tillatelsen krever at anlegget skal tilrettelegges for fangst, transport og deponering av CO₂.

       Vil Regjeringen bidra til et samarbeid med Statoil som kan gi CO₂-rensing av energianlegget på Snøhvit? »

Gunnar Kvassheim (V) [11:59:56] : Ja, den finten som statsråden hadde mot den forrige regjering, er et slag midt i magen på denne regjeringens største parti, Arbeiderpartiet, som hadde regien og var pådriver for å få Snøhvit-anlegget realisert langs de linjene som nå er. Men det får en ta et oppgjør om på kammerset.

       Når det gjaldt svaret på mitt spørsmål om Snøhvit, var det positivt i den forstand at man ser for seg muligheten for å få til rensing. Det som jeg hadde håpet, var at en hadde fått en mer offensiv framdrift i dette arbeidet, i lys av det som skal skje på Kårstø, og i lys av det som skal skje på Tjeldbergodden.

       Mitt spørsmål er om en ser muligheter for å få dette gjort langt tidligere enn ved å avvente resultatene av et renseanlegg som skal stå klart på Mongstad i 2014.

       Gunnar Kvassheim (V) [12:01:55] : Jeg viser til at representanter for Statoil har sagt at Snøhvit-anlegget er tilrettelagt for rensing av CO₂. Det burde være mulig å kjøre et parallelt løp med det som en har på Kårstø, som skal være ferdig i 2009.

       Nå er det søkt om ytterligere utslippstillatelse for Melkøya-anlegget, med inntil 200.000 tonn CO₂ i flere år. Det håper jeg er et moment som Regjeringen bruker for å sette fart i arbeidet med å få rensing på Melkøya.

       Men mitt spørsmål avslutningsvis til statsråden er, i lys av den debatten vi har hatt i dag, i lys av at det er ulike gasskraftprosjekt, ulik framdrift når det gjelder rensing, og ulike signaler når det gjelder Regjeringens medvirkning på hvert enkelt anlegg: Ser statsråden at det kunne ha vært av verdi for Stortinget å ha fått en stortingsmelding der en ser helheten mellom de ulike anleggene, de ulike mulighetene for CO₂-rensing og -håndtering, og en beskrivelse av Regjeringens ambisjoner knyttet til helheten og i forhold til hvert enkelt prosjekt?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:02:55] : Regjeringens holdning til dette ligger nedfelt i Soria Moria-erklæringen. De konsesjonene som er gitt av tidligere regjeringer, står ved lag. Regjeringen skal bidra til å legge til rette for CO₂-håndtering på disse konsesjonene, slik vi nå er i gang med på Kårstø, som det første prosjektet vi har startet. Når det gjelder nye konsesjoner, skal de baseres på CO₂-håndtering.

       Å legge fram en stortingsmelding som omhandler dette generelt, har etter min oppfatning dessverre liten verdi, fordi det er ingen anlegg her som vil være like. Regjeringens politikk ligger fast. Det er mer snakk om å gå i drøftinger med de ulike aktørene for å få til et fornuftig gjennomføringsløp på de prosjektene som nå måtte komme. Det vil være Regjeringens tilnærming til dette. Stortinget vil få seg dette forelagt, sak for sak.

Spørsmål 8

       Peter Skovholt Gitmark (H) [12:03:59] : « Regjeringen har over lang tid proklamert at Årdal er i krise. Løsningen på dette skulle være flere titalls millioner i offentlig støtte til nyetablering av en dørfabrikk i kommunen. Nå viser det seg at det ikke er arbeidsledige nok til å fylle den nye fabrikken med arbeidskraft.

       Synes statsråden det er fornuftig politikk å gi konkurransevridende næringsstøtte til en dørfabrikk i en kommune tilnærmet uten arbeidsledighet når denne kan utkonkurrere andre dørfabrikker i andre kommuner med langt høyere arbeidsledighet? »

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:06:18] : Jeg står igjen med to spørsmål til statsråden. Det første er: Er et samfunn, lik det man ser i Årdal, i krise dersom det anslagsvis er tolv arbeidsledige og arbeidsimport? Jeg tror dagens situasjon skulle tilsi at man nå revurderer en del av den støtten som er lovet, men ennå ikke utbetalt.

       Spørsmål nr. 2, som jeg ønsker svar på av statsråden, er: Er det en god idé, sett i ettertid, å bruke anslagsvis 70 millioner offentlige kroner på å nå det som i dag viser seg å være tolv arbeidsledige, hvorav et fåtall faktisk vil få jobb i den nye dørfabrikken?

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:08:11] : Jeg syns det er grunn til å glede seg over alle kommunene som klarer å få arbeidsledigheten ned og holde en lav arbeidsledighet. Det det ikke er grunn til å glede seg over, er overdreven bruk av skattebetalerpenger på å starte nye bedrifter som vil utkonkurrere andre.

       Er virkelig statsråden komfortabel med at det brukes offentlige midler på en bedrift i én del av landet som ifølge bransjen selv kommer til å utkonkurrere andre bedrifter i en annen del av landet som har betydelig høyere arbeidsledighet? Det er det reelle spørsmålet her. Når man har en krise i Årdal nå, så er det ikke på grunn av antall arbeidsledige, men det er på grunn av mangel på arbeidskraft. For starter man opp en dørfabrikk, så er man avhengig av å ha kompetent arbeidskraft. Den kompetente arbeidskraften til å fylle de første 60 arbeidsplassene som Dooria trenger i sin bedrift, finnes pr. i dag ikke i Årdal.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:09:08] : Det er altså slik at vurderingene knyttet til bevilgningene er gjort av Innovasjon Norge. Det har Stortinget hatt en egen høring om, en høring som avklarte at her var alt i orden. Så den type omkamp fra representanten Skovholt Gitmark om vurderingene på det tidspunktet er det ikke noen grunn for meg til å gå inn i.

       Når det gjelder spørsmålet om å utkonkurrere andre, var det temaet også belyst i den sammenhengen. Men det som jo er en kjent realitet, er at Dooria som bedrift ville etablere seg med den type bedrift i Norden, og uansett være en konkurrent på det nordiske markedet. At de da valgte Årdal som et lokaliseringssted, med den gode kompetanse som Årdal har på industriarbeidskraft, var deres vurdering. Det var Innovasjon Norge som vurderte å støtte dem. Men det er ikke slik at den konkurransen ikke ville vært til stede hvis det ikke hadde vært brukt omstillingsmidler i Årdal. Den konkurransen ville bare ha kommet fra et annet sted. For øvrig er det slik at alle bedrifter i Lyngdal og i andre kommuner i Norge har anledning til å søke Innovasjon Norge om støtte, og vil bli underlagt en like ryddig og objektiv vurdering som det Dooria har fått i Årdal. De får den støtten de har krav på, hvis betingelsene er til stede.

Spørsmål 9

       Per Roar Bredvold (FrP) [12:10:45] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Ifølge beregninger vil det koste 575 mill. kr i engangssum å utbedre riksveiene i Hedmark. For fylkesveiene er beløpet 940 mill. kr.

       Hvor lang tid vil statsråden bruke på å nå dette målet, slik at det blir både trygt og rimelig å bo i og leve av, og med, distriktene? »

Per Roar Bredvold (FrP) [12:13:07] : Jeg takker statsråden for svaret. Det var et svar som oppsummerer det som kan og skal gjøres, kanskje. Men det sier jo ingenting om tidsperspektivet, og det sier ikke så mye om store forandringer i forhold til det som har skjedd bakover i tid, uansett hvilke regjeringer som har sittet her.

       I avisen Østlendingen 10. oktober d.å. kan vi lese følgende:

       « Med dagens investeringsnivå vil det ta 50 år å oppgradere hele stamveinettet i Norge til en god standard. »

       Altså 50 år. Det er klart at det er ganske lang tid, og jeg tror vel verken jeg eller statsråden vil oppleve en fullgod stamveg, hvis vi har det perspektivet. Når vi f.eks snakker om rv. 3 i Hedmark, så vil den koste, hvis jeg husker riktig, 2,8 milliarder kr, og det fins mange veger som er lik rv. 3. Derfor ønsker jeg nå noe litt mer konkret. For én ting er investeringer, en annen ting er vedlikehold, og vedlikehold må vi ha. Men det må store investeringer til for å oppgradere vegnettet. Det er det jeg egentlig vil ha svar på.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:15:15] : Jeg takker nok en gang statsråden for svaret.

       Jeg synes det er merkelig at statsråden ikke tar spørsmålet mer alvorlig - for å si det slik - når hun sier at spørsmålet « i beste fall » skal behandles i 2008. Vi lever i dagens verden. Jeg trodde at statsråden - som kommer fra et parti som heter Senterpartiet - var opptatt av bl.a distriktene. Det er derfor jeg har formulert spørsmålet slik. Det nytter ikke med en god distriktspolitikk hvis vi ikke har en god samferdselspolitikk, bl.a slik at folk kan bo langs rv. 3 i Hedmark. Det finnes, som sagt, mange veger tilsvarende rv. 3 i Hedmark.

       Jeg hadde håpet at statsråden ikke skulle se tilbake på det andre regjeringer har gjort - regjeringer som også Senterpartiet har vært med i - men framover. Jeg hadde håpet at vi kunne få et skikkelig løft på dette området, slik at vi kunne korte ned ikke bare fra 60 år til 50 år, men kanskje til f.eks. 20 år - her bare nevner jeg et tall. Å vente i 50 år med dagens nivå, går ikke an. Skal vi ha levende distrikter, må samferdsel være et av de viktige områdene vi må satse på.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:21] : Senterpartiet er, har vore og vil vere oppteke av samferdselspolitikk, som eg vil påstå er eit av dei aller viktigaste områda når det gjeld å få levedyktige og livskraftige distrikt. Det er òg god næringspolitikk. Så der er me heilt einige.

       Mitt svar gjekk på det som er den reelle situasjonen. Stortinget har gjort eit vedtak der dei tre regjeringspartia - med subsidiær støtte frå Framstegspartiet - nettopp fekk lyfta nivået, til 2,2 milliardar kr meir i året enn det den førre regjeringa kunne vere med på. Det må me ikkje gløyme.

       Eg sa « i beste fall ». Det kan eg ta tilbake, for det er sjølvsagt i samband med drøftingane om neste NTP at ein legg ramma for kor store Stortinget sine løyvingar til samferdsel vil verte i den neste perioden. Og det er der tidsperspektivet kjem inn - kor raskt ein kan få utbetra vegane. Eg skal gjere mitt for at det ikkje skal ta korkje 60 år eller 50 år.

Spørsmål 10

       Arne Sortevik (FrP) [12:17:45] : Spørsmålet er som følger:

       « Inngått avtale med EU om satellittutstyr i nye biler fra 2009 gir sammen med EFC-direktivet mulighet for total overvåkning av alle kjøretøybevegelser. Dette er et sterkt personverninngripende tiltak. Ivaretakelsen av personvernet er overlatt til den enkelte medlemsstat. Datatilsynet har omfattende merknader til konsekvenser for personvernet av avtale og direktiv.

       Hvordan vil statsråden sikre at Stortinget får god informasjon om og bred drøfting av personvernspørsmål vedrørende bruk av ny teknologi i veitrafikken? »

Arne Sortevik (FrP) [12:21:28] : Jeg takker for svaret.

       Statsråden bekrefter nå at det som er knyttet til personvern og inngrep mot personvern når ny teknologi tas i bruk innenfor veitrafikken, vil bli behandlet stykkevis og delt. Jeg forstår det slik at det er Regjeringens politikk, at man altså er lite opptatt av at man stykkevis og delt utvanner personvernet.

       Har Regjeringen ingen mening om personvern - i en tid da muligheten til overvåkning og kontroll er sterkt økende og bruk av ny teknologi i flere atskilte deler samlet sett innebærer et angrep på og en reduksjon av nettopp personvernet?

Arne Sortevik (FrP) [12:23:35] : Innenfor veisektoren trodde jeg at statsråden, samferdselsministeren, var rette vedkommende når det gjelder å vurdere de teknologiske endringer som etappevis gjennomføres innenfor veitrafikken, og som stykkevis og delt angriper personvernet. Jeg er kjent med svaret som er gitt på et skriflig spørsmål fra en annen representant tidligere. Jeg er også kjent med brevet som ble sendt til Samferdselsdepartementet fra Datatilsynet så sent som 10. oktober, og som er ganske omfattende. Det går jeg ut fra at statsråden også er kjent med. Jeg skal kort sitere fra brevet:

       « Med mindre det også vedtas begrensninger i overvåkingsmulighetene, vil implementeringen innebære et av de mest personverninngripende tiltak som er plassert på den politiske dagsorden de 26 år Datatilsynet har eksistert. »

       Bare det burde jo være grunn nok til at samferdselsstatsråden, som ansvarlig for det departementet som anbefaler innføring av nye teknologitiltak innenfor veitrafikken, også kommer til Stortinget med en melding om personvernet knyttet til teknologibruk og personvern innenfor samferdselssektoren.

       Øyvind Halleraker (H) [12:26:04] : Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren:

       « Da staten i sin tid bygde Askøybroen mellom Bergen og Askøy, la man vekt på at broen utgjorde et sentralt landskapselement i innseilingen til Bergen. Statens vegvesen utstyrte derfor broen med belysning på bærekablene, « perleradsbelysningen », som har gledet befolkningen og reisende i området i mange år. I den senere tid har ikke belysningen vært operativ pga. manglende vedlikehold, som er et statlig ansvar.

       Vil statsråden ta et initiativ for at belysningen igjen kan bli intakt, og bidra til at lysene igjen kan tennes? »

Øyvind Halleraker (H) [12:28:10] : Jeg takker for svaret.

       Saken reiser flere prinsipielle spørsmål, nemlig statens ansvar for å følge opp egne investeringer med vedlikeholdsmidler og mulighet til å dekke drifts- og vedlikeholdskostnader med bompenger der finansieringsselskapet ber om dette. Askøybrua var for øvrig et nesten 100 % brukerfinansiert prosjekt i utgangspunktet.

       Som statsråden sier, har bompengeselskapet - og publikum - vært veldig opptatt av saken og vært i en dialog med Statens vegvesen i lengre tid. Det er nettopp fordi dette utgjør et såpass vakkert landskapsmerke at man syns dette fortjener å bli reetablert.

       Ser statsråden at vi her står overfor et dilemma, ved at man i et brukerfinansiert prosjekt hvor man har de samme ønsker om å anvende midler også til denne type vedlikehold, ikke får anledning til det?

       Jeg er kjent med at det har vært arbeidet med konstruktive forslag, bl.a av lokale elleverandører, for å bidra til at dette skal gjenoppstå, men mitt inntrykk er at saken har kjørt seg litt fast. Med statsrådens engasjement for en lignende sak, nemlig nasjonale turistveger og betydningen av at også veganlegg representerer positive reiseopplevelser, vil jeg igjen spørre om statsråden kan tenke seg å ta initiativ til å få saken løst, slik at dette landemerket igjen kan bli til glede både for vegfarende og sjøfarende.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:31:27] : På spørsmålet om kva statsråden vil gjere, vil eg svare at arbeidet er i gang. Det er ikkje slik at det har stoppa opp. Dilemmaet er at det lovverket me har for offentlege innkjøp, ikkje gjer det mogleg å inngå ein direkte avtale mellom BKK og bompengeselskapet. Ein kan beklage det, men eg veit at representanten Halleraker tilhøyrer eit parti som absolutt er oppteke av at me skal bruke anbod òg for offentlege innkjøp. Det må òg statsråden innretta seg etter. Eg håpar òg at ein får fortgang i det arbeidet, og det er iallfall fortalt meg at ein skal ha konkurransegrunnlaget ferdig no i denne månaden. Så får ein håpe at dei lokale kreftene er ivrige når det gjeld å vere med i det anbodet, og at ein får ei god løysing. Eg er heilt einig med representanten Halleraker i at det er viktig òg med den estetiske opplevinga langs vegane våre. Her er me heilt einige.

Spørsmål 12

       Torbjørn Andersen (FrP) [12:32:48] : Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

       « 200 elever står nå i fare for å droppe ut av de videregående skolene i Aust-Agder. Dette gir grunn til stor bekymring. Fra elevhold er en forklaring at rådgivningen vedrørende yrkesvalg er helt elendig. Skolen klarer ikke å kvalifisere elevene til å ta de riktige yrkesvalgene. For mye teori gjør også mange skoletrette. Det å gi bedre informasjon om yrkesvalgmuligheter og arbeidsmarkedet må prioriteres langt bedre hevder elevene.

       Hva vil statsråden gjøre for å unngå at mange elever dropper ut av de videregående skolene? »

Torbjørn Andersen (FrP) [12:38:02] : Jeg vil takke statsråden for et grundig svar, som jeg selvsagt merket meg.

       Men jeg har fått oversendt et brev med elleve punkter fra Elevorganisasjonen i Aust-Agder og vil gjerne få sitere ordrett fra ett av punktene der, og jeg ber statsråden lytte og kommentere:

       « Utdanningsrådgivningen på ungdomsskolen må fungere på en slik måte at den ikke « presser » eleven til å velge en linje som ikke samsvarer med elevens eget ønske. Selv om en slik rådgivning gitt av både rådgivere og lærere er godt ment kan det føre til at eleven havner på feil studievalg, og dermed faller fra. »

       Da blir mitt spørsmål: Bør ikke utdanningsrådgivning og yrkesrettledning styrkes og forbedres betraktelig i grunnskolen, slik at elevene får et bedre grunnlag for å velge riktig utdannelse første gang?

Torbjørn Andersen (FrP) [12:39:58] : Jeg vil takke statsråden for et godt svar, faktisk.

       Jeg tror allikevel jeg vil vise til nok et punkt og be statsråden lytte til dette brevet jeg har fått fra Elevorganisasjonen i Aust-Agder. Der står det:

       « Elevorganisasjonen mener at elever som har behov for en mer praktisk rettet opplæring må få muligheten til å starte fagopplæring i bedrift, for så å ta teoridelen senere, eller muligheten til å gjennomføre hele yrkesopplæringen som lærling. »

       Da er mitt spørsmål ganske kort: Hva er statsrådens synspunkter vedrørende dette punktet i brevet fra Elevorganisasjonen i Aust-Agder?

Statsråd Øystein Djupedal [12:40:42] : Denne muligheten eksisterer allerede i dag. Man har altså mulighet til å gå rett ut i lære og ta teorien senere. Men det er klart at for en videregående skole eller for en fylkeskommune er det lettest at alle går ett løp, noe som gjør at man får et volum på elevene, at de går på videregående skole i ett til to år og så ut i lære.

       Men for mange skoletrette og teorileie elever er det å starte på en byggeplass eller på et verksted og så etter hvert bli motivert til å ta mer kunnskap en måte å gjøre det på som ligger der i dag, og som jeg selvfølgelig oppfordrer både videregående skoler og fylkeskommuner som skoleeiere å legge til rette for.

       Vi har heldigvis mange ulike prosjekt, også i regi av norsk næringsliv, som viser at det å starte på en byggeplass motiverer. Man får etter hvert dyktige fagarbeidere på en litt mer utradisjonell måte. Det ligger altså ikke beskrankninger i lovverket når det gjelder dette, og det er helt opp til fylkeskommunen selv å legge til rette for det. Jeg er veldig enig i det som er utgangspunktet for spørsmålet: Én som dropper ut av videregående skole, er én for mye, så vi må sørge for skreddersøm, slik at hver enkelt ungdom finner en karrierevei som de lykkes i.

Spørsmål 13

       Gunnar Gundersen (H) [12:42:01] : Jeg vil gjerne stille kunnskapsministeren følgende spørsmål:

       « Kompetanseheving for lærerne er svært sentralt i Kunnskapsløftet. Det er bevilget store ressurser til dette. Det er imidlertid kommet klare signaler fra flere hold på at intensjonene er fulgt opp i varierende grad av kommunene.

       Hvilke tiltak har statsråden satt i verk for å kontrollere at midlene er brukt til kompetanseheving som forutsatt, og hvilke tiltak vil bli satt i verk overfor kommuner som ikke har fulgt opp sitt ansvar som skoleeier? »

Gunnar Gundersen (H) [12:45:12] : Hver enkelt skole ble jo nevnt til slutt. Jeg mener at norsk skolevesen kanskje i betydelig grad lider av at man hele tiden kommer med gjennomsnittsbetraktninger, og at man ikke går ned på enkeltskoler når man skal følge opp.

       Statsrådens svar var en grei gjennomgang av det vi kjenner. Jeg kan i og for seg dele opp min oppfølging. I den samme Fafo-rapporten som kunnskapsministeren refererer til, står det også:

       « Skoleeierne legger mer vekt på målet om å utvikle skolen som lærende organisasjon enn det skolelederne gjør, og de lærerne som er intervjuet så langt legger liten vekt på dette målet i strategien. »

       Er det noe Stortinget snakker om hele tiden - det gjorde vi senest i går gjennom flere debatter - er det å utvikle skolen som lærende organisasjon. Det må være en stor utfordring for kunnskapsministeren å bygge opp metoder for å følge opp hvordan man faktisk skal få gjennomslag på den enkelte skole. Det var jo det som var spørsmålet: Hvilke tanker har kunnskapsministeren om dette?

Gunnar Gundersen (H) [12:47:29] : Der er jeg enig med kunnskapsministeren. Jeg tror ikke vi kan dirigere dette ned til hver enkelt skole, men det er noe helt annet når det gjelder å følge opp i hvilken grad hver enkelt skole og hver enkelt skoleeier bruker midlene som forutsatt.

       Jeg konstaterer at kunnskapsministeren egentlig ikke har svart på det som var spørsmålet i utgangspunktet. Det er: I hvilken grad kan man begynne å kontrollere ned til hver enkelt skole, og i hvilken grad blir kompetansehevingen og Kunnskapsløftet fulgt opp som forutsatt? Han har heller ikke svart på i hvilken grad det ansvaret hver enkelt skoleeier har, blir fulgt opp.

       Jeg har vært i bedrifter og ledet bedrifter, og jeg har også ledet familien som en bedrift, og det å betrakte alt dette ut fra gjennomsnittsbetraktninger, er noe av det farligste man kan gjøre. Man skal sette i verk tiltak. Man dirigerer ikke hva som skjer, men man følger opp og vet hva som skjer i de enkelte enhetene rundt omkring. Det synes jeg også kunnskapsministeren skulle ha som ambisjon.

Statsråd Øystein Djupedal [12:48:32] : Vi har et tett samarbeid både med KS, Utdanningsforbundet og alle aktører i skolen om dette. I tillegg har vi fylkesmannen som den viktigste statlige aktøren, som har ansvaret for å følge opp dette overfor skoleeier. Skoleeier må selvfølgelig følge opp dette overfor den enkelte virksomhet, som kommunen, eller for den saks skyld fylkeskommunen, har eieransvaret for. Det betyr at vi nå følger opp etter en omfattende evaluering gjennom Fafo. De har kommet med delrapporter til oss og vil også komme med en sluttrapport ved enden av hele dette løpet.

       Som representanten sa, var dette også et tema i Stortinget i går kveld, da dette med kompetanse og viktigheten av kompetanseutviklingen ble debattert. Mitt inntrykk er at disse midlene blir godt brukt. Det kan sikkert være lærere eller organisasjoner som ikke i tilstrekkelig grad har fått det de måtte ønske, og det er selvfølgelig hele tiden en utfordring. Men det må altså være skoleeier, sammen med lokale myndigheter, som må finne ut hvordan dette er, evaluere det og gå inn i hver enkelt virksomhet og si at her har vi bruk for mer kompetanse på det eller det feltet. Det vil være meget krevende for oss som statlig myndighet å ha et slags overordnet ansvar for det. Vi legger rammene for dette, og så må det følges opp lokalt.

Spørsmål 14

       Borghild Tenden (V) [12:49:59] : Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

       « Eksempelet Lysaker stasjon understreker betydningen av sterkere virkemidler i arbeidet med universell utforming innen transport. I en pressemelding varsler statsråden at Regjeringen vil fremme en egen diskriminerings- og tilgjengelighetslov i løpet av høsten 2007. Regjeringen varsler også at tilgjengelighet innen transport og IKT vil bli behandlet i loven.

       Vil Regjeringen da fremme forslaget til mindretallet i Syse-utvalget om krav til universell utforming med konkrete tidsfrister også innen transport og IKT? »

Borghild Tenden (V) [12:52:38] : Jeg takker statsråden for svaret.

       Med glede merket jeg meg at han nevnte St.meld.nr.40 (2002-2003), Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. I den saken var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV veldig offensive, og de fremmet bl.a et fellesforslag der de foreslo å sørge for at det ved tildeling av konsesjoner i transportsektoren skulle stilles krav til tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

       Er dette noe statsråden vil følge opp nå når han er i posisjon?

Borghild Tenden (V) [12:54:30] : Jeg takker igjen statsråden for svaret.

       Det var godt han brakte svaret inn på dette med bygninger. Regjeringen varslet at de vil ta dette inn i plan- og bygningsloven. Dette er noe som Norges Handikapforbund frykter, fordi der har det vært lenge, og det har vært lite forpliktende på dette området. Det har vært der i 25 år, og det har vært veldig lite forpliktende.

       Da spør jeg: Hvordan kan de funksjonshemmede forsikre seg om at dette blir bedre nå, når dette igjen plasseres der?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:55:18] : Jeg er glad for det spørsmålet, fordi det har vært en del misforståelser om dette etter at vi sa at vi skal lage en egen antidiskrimineringslov. All type tilgjengelighet skal hjemles i antidiskrimineringsloven, også tilgjengeligheten til bygninger og anlegg. Men så må de overordnede bestemmelsene som ligger i antidiskrimineringsloven, selvfølgelig følges opp i særlovene, både på transportsiden, på bygg- og anleggssiden, osv. Da er fordelen vår at parallelt med at vi nå skal lage antidiskrimineringsloven, skal Kommunal- og regionaldepartementet revidere plan- og bygningsloven. Det skal legges fram omtrent samtidig som antidiskrimineringsloven. Den første særloven vi har anledning til å stramme opp, er plan- og bygningsloven. Der vil den nye antidiskrimineringsloven få betydning med en gang, fordi det lovarbeidet skal skje parallelt.

Presidenten: Me går vidare til spørsmål 27.

Spørsmål 27

       Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Bent Høie til fornyings- og administrasjonsministeren, vil bli svara på av arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkomande.

       Bent Høie (H) [12:56:49] : « Byggefirmaer opplever problemer med at ulike myndigheter har ulike tidsfrister for å uttale seg/gjøre vedtak i byggesaker.

       Vil statsråden ta initiativ til at Arbeidstilsynet får samme tidsfrist som kommunale myndigheter (fire uker) til å uttale seg om bygg som skal fungere som arbeidsplasser? »

Bent Høie (H) [13:00:17] : Jeg vil takke for svaret. Jeg forstår at departementene jobber med dette. Forvirringen rundt hvem som skulle svare på spørsmålet, viser vel kanskje også den forvirringen som byggefirmaene opplever i praksis når de skal ha svar fra to myndigheter, og, som statsråden var inne på, disse behandler saken parallelt med ulike tidsfrister. Dermed vil ofte den kommunale godkjenningen foreligge etter fire uker, mens en må vente i lengre tid på Arbeidstilsynets godkjenning. Dette forsterkes også av det som statsråden var inne på, nemlig at kommunen i all hovedsak vurderer de samme forholdene som Arbeidstilsynet. Det er derfor et godt grunnlag for å få til en samordning, slik at det er én myndighet som vurderer samme forhold, og at eventuelle tilleggsforhold som må vurderes av Arbeidstilsynet, vurderes for seg, men innenfor samme tidsfrist.

       Kan statsråden si noe om når dette arbeidet eventuelt er ferdig, og når dette kan være på plass?

Bent Høie (H) [13:02:37] : Takk. Da har jeg ikke noen flere spørsmål.

Spørsmål 15

       Fra representanten Odd Einar Dørum til justisministeren:

       « Forsikringssvindel er et stadig økende problem. Omfanget er anslått til å være stort, med betydelige mørketall. Dette innebærer store kostnader for forsikringsselskapene, forbrukerne og samfunnet for øvrig. Bare et mindretall av svindelforsøkene blir avslørt og rettslig forfulgt.

       Hvilke tiltak vil statsråden treffe både for å motvirke forsikringssvindel generelt og for å sikre at anmeldte forsikringssvindler blir fulgt opp av politi og påtalemyndigheter? »

Spørsmål 16

       Fra representanten Jan Arild Ellingsen til justisministeren:

       « Undertegnede har merket seg at statsråden er fornøyd med at den gjennomsnittlig oppklaringsprosent på all kriminalitet skal være minst 38, og at dette skal være et landsgjennomsnitt, med mulighet for lokale avvik.

       Hva er årsaken til statsrådens lave ambisjonsnivå, hvorfor aksepteres det at mer enn 60 % ikke nødvendigvis oppklares, og er ikke statsråden samtidig bekymret for at dette kan støte folks alminnelige rettsfølelse? »

       Presidenten: Desse spørsmåla er utsette til neste spørjetime.

       Spørsmål 17 blir svara på etter spørsmål 28.

Spørsmål 18

       Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Kari Lise Holmberg til justisministeren, vil bli svara på av arbeids- og inkluderingsministeren på vegner av justisministeren.

       Kari Lise Holmberg (H) [13:03:22] : Jeg vil få stille følgende spørsmål til statsråden:

       « I 2005 ble vilkårene for å få billighetserstatning oppmyket for blant annet taterne. Jeg har blitt kontaktet av hovedpersonen i filmen « Tradra - i går ble jeg tater ». Han har jobbet med sin sak siden 1997 og sendte ny søknad etter Stortingets beslutning i 2005. Han kunne fortelle en historie om lang saksbehandlingstid og mye byråkrati.

       Hvor lang er saksbehandlingstiden for denne gruppen, og hvilke tiltak er satt inn for å få saksbehandlingstiden ned? »

Kari Lise Holmberg (H) [13:07:30] : Jeg er glad for at statsråden signaliserer at han vil følge positivt nøye med på saken og også sette inn ytterligere ressurser om nødvendig.

       Denne saken som vi omtaler her, går altså så langt tilbake som ti år. Det må framstå som uforståelig for noen og hver, og egentlig uverdig for det mennesket det gjelder.

       Jeg har en følelse av at når vi snakker om byråkrati, dreier det seg ofte om papirer som går fram og tilbake. De som er i den gruppen som søker billighetserstatning, har ulik bakgrunn, og de trenger ofte tilpasset veiledning i søknadsprosessen, en prosess som jeg har en mistanke om kan være for komplisert og for vanskelig i en del tilfeller, men mange ganger tror jeg det er unødvendig å bruke juridisk bistand i disse sakene. Spørsmålet er: Hvordan blir plikten til veiledning fulgt opp?

Kari Lise Holmberg (H) [13:09:41] : Denne saken har jo hatt dokumenter liggende ti år tilbake, så sånn sett synes jeg dette gir et bilde av at ting nok kunne gått fortere i systemet vårt.

       Jeg er tilfreds med at statsråden har orientert om ressursene og om tiltak, og ser fram til at man jobber videre med dette området, de nasjonale minoritetene. Jeg tror jeg vet hva statsråden vil svare når jeg spør om han fortsatt vil følge positivt opp i forhold til justisministeren, slik at det kan bli fortgang og snarlige avgjørelser i saker som har en så lang historie.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:10:23] : Ja, det vil jeg selvfølgelig gjøre. Jeg opplever også justisministeren sånn at han egentlig ikke trenger at jeg maser mye på ham. Han har et sterkt engasjement i saken selv.

       Før jeg gikk ned til Stortinget, hørte jeg at når det gjelder en av de andre gruppene som også - og med rette - har vært veldig utålmodig, samer som er utdanningslidende, er de første sakene nå ferdige. Saksbehandlingen begynner å bli avsluttet, slik at vi kan komme i en utbetalingsposisjon i forhold til dem, men det har tatt lang tid. Det er viktig å passe på at det ikke glir ut igjen. Det er i ferd med å skje positive ting.

Spørsmål 19

       Presidenten: Også dette spørsmålet, frå representanten Thore Aksel Nistad til justisministeren, vil bli svara på av arbeids- og inkluderingsministeren på vegner av justisministeren.

       Thore Aksel Nistad (FrP) [13:11:24] : Jeg vil få lov til å stille statsråden følgende spørsmål:

       « Oslo politidistrikt har vært mer synlig og tilstedeværende i deler av Oslo sentrum i løpet av sommeren, noe både publikum, næringsdrivende og politikere har satt pris på. Nå er imidlertid turistsesongen over, og tilbake i bybildet i nedre del av Karl Johans gate er rusmisbrukere, tiggere m.m.

       Hva vil statsråden gjøre for å sikre et mer synlig politi i Oslo sentrum? »

Thore Aksel Nistad (FrP) [13:14:06] : Jeg takker for svaret.

       Jeg er klar over at det har vært gjort mye bra arbeid i løpet av sommeren. Dette har jo vært et prosjekt som egentlig var fastsatt avsluttet 15. september, og som så ble forlenget til 15. oktober. I intervju sier visepolitimesteren i Oslo at det har vært veldig bra i Sommer-Oslo på grunn av dette prosjektet. Men nå er det avsluttet. Det jeg ønsket, var å høre om statsråden kanskje hadde til hensikt å forlenge prosjektet, slik at det ble en virksomhet som kunne pågå hele året, at det ikke bare var et kort prosjekt som ble satt i gang på grunn av at det var mange turister og sommer i Oslo.

Thore Aksel Nistad (FrP) [13:16:08] : Det er riktig det statsråden påpeker, at alle har vært veldig fornøyd i sommer. Det sier også visepolitimesteren i dette intervjuet i politibladet, at det har vært en suksess i sommer. Men han er litt bekymret for at dette avsluttes nå i oktober. Han sier han håper at dette fortsetter utover denne datoen, som nå er blitt forlenget til 15. oktober.

       Vi ser allerede nå at en hel del kommer tilbake til det gamle gjenge i nedre deler av Karl Johan, og mitt spørsmål var om det er en mulighet for at Oslo-politiet kanskje kan få midler eller hjelp fra departementet til å fortsette dette gode prosjektet, som de har hatt gående nå i ganske lang tid i sommer.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:17:04] : Jeg føler meg veldig overbevist om at den rette måten å forholde seg til Oslo-politiet på, er at Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen tar stilling til de samlede ressurser til Oslo-politiet. Så må vi ha tillit til de politifaglige vurderingene de fortløpende foretar med hensyn til de utfordringene man har i hovedstaden, og de ressursene man har tilgjengelig. Derfor ville det være merkelig, synes jeg, om man fra Regjeringens side skulle ha overstyrt de vurderingene man har foretatt i Oslo-politiet, med å avslutte dette prosjektet nå til fordel for andre oppgaver.

       Jeg tror også vi kommer i en veldig vanskelig situasjon dersom vi hver gang vi ser en eller annen politioperativ sak som er vellykket, skal tilleggsbevilge for at den skal gå videre hvis det er Oslo-politiets vurderinger innenfor de totale budsjettrammene at man nå bør bruke ressursene på noe annet.

Spørsmål 20

       Fra representanten Hans Olav Syversen til justisministeren:

       « Vold og alkohol er dessverre ofte to sider av samme sak. I deler av Oslo sentrum er ansamlingen av skjenkesteder svært tett, noe som utløser behov for betydelig politiinnsats for å sikre ro og orden. Dette er politiressurser som med fordel kunne vært benyttet på annen måte, bl.a til økt tilstedeværelse i flere bydeler. Det foreligger nå forslag om å redusere antall skjenkebevillinger med 25 % i de mest belastede sentrumsgatene.

       Vil statsråden støtte et slikt forslag i arbeidet for et tryggere Oslo? »

Spørsmål 21

       Fra representanten Ola T Lånke til kultur- og kirkeministeren:

       « I forbindelse med diskusjonen om gjenoppbygging av det gamle Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen er det oppstått uklarhet omkring ansvarsforholdet. I brev fra Kultur- og kirkedepartementet til Riksantikvaren fraskriver departementet seg ansvaret for denne orgelsaken. Det er kjent at det unike orgelet fra 1930, som fortsatt fungerer som hovedorgel i nasjonalhelligdommen, er i en elendig forfatning og trenger restaurering.

       Hvordan vurderer statsråden orgelsaken, og hva vil han gjøre for å finne en løsning? »

Spørsmål 22

       Fra representanten Ivar Kristiansen til kultur- og kirkeministeren:

       « I mange år har det i Hamarøy og Nordland vært jobbet for å realisere Hamsun-senteret med lokalisering i Hamarøy. Kommune og fylkeskommune har stilt til rådighet et betydelig egenkapitalbeløp. Det har ikke manglet på politiske løfter med hensyn til statlig medvirkning i prosjektet. I august 2009 markeres 150-årsjubileum for vår mest kjente og leste forfatter, Knut Hamsun.

       Vil statsråden nå sørge for å få den statlige finansielle medvirkning på plass, slik at Hamsun-senteret kan stå klar til 150-årsmarkeringen? »

       Presidenten: Desse spørsmåla er utsette.

Spørsmål 23

       Laila Dåvøy (KrF) [13:18:33] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

       « Regjeringen har nå til behandling finansieringsansvaret for logoped- og audiopedagogtjenestene. Disse har i dag anledning til å skrive regning til folketrygden for undersøkelse og behandling av personer med språk- og talevansker.

       Vil statsråden ta initiativ til en konsekvensanalyse for cochlea-implanterte og slagrammede med språkproblemer som en overføring av dette behandlingsansvaret til kommunene vil få? »

       Vil statsråden ta initiativ til å skaffe bedre oversikt over behovet og tilbud for audiopedagog- og logopedtjenester før hun fremmer en lovendring der folketrygdloven § 5-10 oppheves?Siste avsnittet var ikke med i det forhåndsleverte spørsmålet.

Laila Dåvøy (KrF) [13:21:42] : Jeg takker statsråden for svaret, og er svært glad for at ikke beslutningen er endelig tatt. Jeg har forstått at det har vært en utsettelse i forhold til den framdriften man hadde.

       Nå er det slik at audiopedagogisk og logopedisk behandling er en del av etterbehandlingen for hørselshemmede, bl.a når det gjelder cochlea implantat, men også når det gjelder andre grupper med språkdefekter, som afasi. Slik i alle fall jeg vil definere det i dag, vil det være en type speisalistbehandling initiert av leger og en andrelinjetjeneste. Jeg kan ikke se at dette er en undervisningsoppgave, fordi den etterbehandlingen disse pasientene skal ha, er så spesiell. Mener statsråden at dette ikke lenger skal være en type etterbehandling?

       Jeg vil også minne om at både audiopedagoger og logopeder faktisk har søkt om autorisasjonsordning innenfor lov om helsepersonell fordi de i dette tilfellet ser seg selv som en del av spesialisthelsetjenesten som gir en viderebehandling som pasientene faktisk har behov for.

Laila Dåvøy (KrF) [13:23:31] : Jeg synes dette er positive signaler. Jeg har nesten lyst til å tolke det veldig mye lenger enn det statsråden sier. Det er jo 22 av 26 høringsinstanser som har gått imot dette.

       En audiopedagog, med 23 pasienter i behandling, sendte nylig et brev til kunnskapsministeren og spurte om hvordan dette ville bli organisert og håndtert i kommunene dersom alt ansvaret skulle legges dit. Svaret var at det kunne de egentlig ikke svare på. De henviste tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet, og denne audiopedagogen oppfattet det som om departementet hadde tatt stilling.

       Jeg er veldig glad for signalene fra statsråden. Jeg kommer til å følge nøye med, og håper at statsråden kommer til en annen konklusjon enn den som ligger i høringsnotatet.

Statsråd Sylvia Brustad [13:24:19] : Jeg lytter og har store ører også i denne saken. Vi kommer tilbake med konklusjonen på et litt senere tidspunkt.

Spørsmål 24

       Harald T Nesvik (FrP) [13:24:43] : Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

       « I Dagbladet 18. oktober 2006 står det at antall døve som får operert inn cochlea implantat i år, kommer til å være ca 67, til tross for at helseministeren har lovet at tallet fra i fjor, 89, skal dobles. Helseministeren sier til avisen at tallene overrasker henne. « Oppdraget var at de skulle operere flere, og dette er en utvikling i feil retning hittil i år, » sier hun. Det er et faktum at sykehusene ikke får dekket utgiftene ved slike operasjoner.

       Hvordan vil statsråden sørge for at løftene kan holdes? »

Harald T Nesvik (FrP) [13:29:10] : Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er også vel kjent med at statsråden er veldig opptatt av dette området. Problemet er bare at det blir en stadig tilbakevendende debatt, fordi signaler som kommer utenfra, altså fra helsevesenet, er nettopp at man ikke tar antall operasjoner som skal finne sted, tilstrekkelig på alvor.

       Statsråden svarte for så vidt også delvis på et spørsmål som jeg hadde vurdert å stille. Det går på oppfølgingen, som er uhyre viktig hvis dette skal være vellykket.

       Det er også hevdet at det er kun i Helse Midt-Norge at cochleapasienter er rettighetspasienter, mens de bl.a i Helse Vest ikke er det. Jeg ber om at statsråden i bestillerdokumentet for 2007, og ikke minst også fra denne talerstol, klargjør at nettopp disse pasientene skal behandles som rettighetspasienter framover.

Harald T Nesvik (FrP) [13:31:07] : Jeg takker nok en gang statsråden for svaret, og tror at det kan være en god gjennomgang og et godt signal å sende ut til helseforetakene. Men jeg håper også at statsråden vil gå grundig inn i det som har å gjøre med den økonomiske biten knyttet til - jeg holdt på å si - både DRG-biten knyttet til cochlea og finansieringen av det opptreningsmessige etterpå, for som jeg har vært inne på tidligere, skal man faktisk på mange måter lære seg å bruke den hørselen som man får tilbake, eller får for første gang. Disse tingene er uhyre viktige og bør faktisk ses på som en del av spesialisthelsetjenesten knyttet til rehabilitering, og ikke som en undervisningssak på lik linje med annet som skal ligge under Kunnskapsdepartementet. Så det håper jeg statsråden griper fatt i.

       Jeg håper også at statsråden kan gi beskjed om at dette er et arbeid som det skal settes fortgang i, og at man ikke må tape mer tid på dette nå. Jeg frykter at hvis dette tar stort lengre tid nå, så er det stadig flere som både mister muligheten og ikke minst - jeg holdt på å si - får problemer knyttet til at de er usikre på om de får operasjon eller ikke. Jeg håper statsråden kan sette fortgang i dette arbeidet.

Statsråd Sylvia Brustad [13:32:18] : Ja, det skal jeg love. Dette er et område jeg har stor oppmerksomhet omkring, og jeg skal gjøre det jeg kan for å sikre at vi faktisk får til en betydelig økning i antall operasjoner, og også sørge for oppfølging etterpå. Jeg er veldig enig med spørreren i at det hjelper jo ikke å operere hvis en ikke sørger for at det er god nok oppfølging etterpå. Der erkjenner jeg at det er veldig ulike behov, og derfor må vi ha et tilbud som er tilpasset de behov hver enkelt har.

Spørsmål 25

       Jan Sahl (KrF) [13:33:00] : Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

       « Styret i Helse Nord har vedtatt at den døgnbaserte kirurgiske akuttberedskap ved Sykehuset i Mosjøen skal legges ned 1. november. Hele det politiske miljøet i Nordland og primærlegene i Vefsn, Grane og Hattfjelldal har bedt om at iverksettelsen av vedtaket utsettes i noen måneder i påvente av bl.a behandlingen av Nasjonal helseplan. Videre har helseministeren satt ned et utvalg som skal utrede akuttfunksjonenes fremtid i lokalsykehusene.

       Hvorfor kan ikke nedleggelsen utsettes i påvente av de nevnte utredninger? »

Jan Sahl (KrF) [13:36:41] : Jeg takker for svaret. Jeg takker for at ministeren er villig til å gå inn i problematikken og se på tallene.

       Det er helt rett at det har vært en utvikling siden 2003, men realitetene i det som ble vedtatt i 2003, ble jo utsatt. De har vært utsatt i påvente av at vi skulle få bedre transportforhold.

       Utgangspunktet for mitt spørsmål er at vi har fått informasjon om at en til fire pasienter i måneden som kommer om natten, dvs. de akutte, må sendes videre. Vi har gått nærmere inn i tallene og det som nå er kommet på bordet, og vi ser at sengeavdelinger stenges. Det betyr at vanlig kirurgi som ellers har blitt utført, men som krever at noen skal overnatte der, ikke blir utført, og da er jo tallet utvidet til tre-fire pr. dag. Ganger en det opp, er det snakk om en 1 600 pasienter i måneden som skal sendes videre. Det vil etter det jeg har fått oppgitt, medføre ekstra utgifter i størrelsesordenen 5 mill.-8 mill. kr for sykehuset. Jeg vil spørre om det er disse tallene ministeren nå undersøker.

       Mitt spørsmål til ministeren til slutt går på datoen, som nærmer seg veldig fort: Hvis de tallene som nå er kommet på bordet, er korrekte, og det er rett at det har så store negative virkninger for befolkningen i Mosjøens nærområde, kan ministeren være villig til å vente på akuttutredningen og så ta stilling, i likhet med for andre sykehus?

Statsråd Sylvia Brustad [13:39:35] : Jeg ønsker ikke å spekulere nå, før jeg har tallene på bordet. Foreløpig er de vedtak som er gjort, gjort. Men det er viktig å få de riktige tallene på bordet, og jeg er, som jeg sa, opptatt av at vi skal få det så raskt som overhodet mulig. Og så er vi nødt til å ta det derfra.

       Generelt sett må jeg si at det at vi nå setter ned et helt nødvendig utvalg, mener jeg, for å gå igjennom lokalsjukehusene og hva de skal inneholde, kan ikke blokkere det som måtte være av nødvendige endringer underveis, for dette arbeidet er jo nødt til å ta litt tid. Det skal ikke ta veldig lang tid, men det er nødt til å ta litt tid. Men det er generelt. I denne saka følger jeg utviklinga nøye og imøteser en snarlig avklaring av tallene.

Spørsmål 26

       Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Jan-Henrik Fredriksen til helse- og omsorgsministeren, vil bli teke opp av representanten Vigdis Giltun.

       Vigdis Giltun (FrP) [13:40:39] : Vi skal fortsette i samme område, og jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

       « Avisa Finnmarken refererer et notat til ledelsen i Helse Nord, sendt av direktør Knut E. Schrøder ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Schrøder tar i notatet til orde for å legge ned lokalsykehusene i Kirkenes, Lofoten, Stokmarknes og Narvik. Dette vil bety en drastisk reduksjon av sykehustilbudet til lokalbefolkningen i Nord-Norge.

       Kan statsråden garantere at disse sykehusene skal ha funksjoner som ivaretar befolkningens trygghet og behov, og at de ikke nedlegges? »

Vigdis Giltun (FrP) [13:44:13] : Jeg vil takke statsråden for svaret, men jeg vil understreke at det blir stor uro i befolkningen når det blir usikkerhet rundt sykehustilbudet. En av de viktige funksjonene som lokalsykehusene bør ha, i hvert fall ifølge Legeforeningen og veldig mange andre fagfolk, er nettopp akuttfunksjonen. Det blir derfor litt forvirrende når stortingspolitiker Olav Gunnar Ballo uttaler i avisen 13. oktober at man bør se på « om akuttkirurgi bør foregå på de store sykehusene », og at de fleste vil til universitetssykehusene. Han mener også at sykehuset bør ha et pasientgrunnlag på 30.000 eller mer, og at lokalsykehusene i framtiden skal ha medisinske avdelinger som kan ta seg av f.eks hjerteinfarkt og lungebetennelse.

       Hvis Ballos forslag får gjennomslag, vil det få følger for Hammerfest Sykehus i Vest-Finnmark, og også for veldig mange andre lokalsykehus. Akuttkirurgi vil være en viktig del av lokalsykehusenes funksjon også i framtiden, hvis man skal ta hensyn til pasientenes behov og ikke andre forhold. (Presidenten klubber.) Når en av regjeringspartienes stortingsrepresentanter foreslår endringer som setter lokalsykehusenes eksistens i fare (presidenten klubber igjen), er det grunn til å spørre: Er det Olav Gunnar Ballos uttalelser eller Soria Moria-erklæringen som gjelder?

Vigdis Giltun (FrP) [13:46:48] : Jeg takker for svaret, men jeg vil understreke at det er vel ingen som forventer at lokalsykehusene skal ha nøyaktig samme funksjon. Det man forventer, er et minimumskrav til hva man skal kunne finne på et lokalsykehus.

       På samme måte har det jo også vært en del uro rundt distriktsmedisinske senter, som nå er så barbert når det gjelder mannskap, at de er stengt i helgene og på kveldstid enkelte steder, og der er knapt én legestilling. Det gjelder det som skulle være et DMS i Halden. Så det er et behov for å klargjøre både hva DMSene og lokalsykehusene som et minimum skal inneholde, og det håper jeg at vi snart får klart.

Statsråd Sylvia Brustad [13:47:28] : Det er også bakgrunnen for at jeg nedsetter det utvalget veldig fort, fordi vi trenger klargjøring på dette området. Vi trenger å skape litt mer ro og litt mer forutsigbarhet. Jeg har stor tiltro til dem jeg nå setter inn i det utvalget, at de skal greie å komme fram til noe som jeg tror skal være med på å skape mer enighet, mer forutsigbarhet og mer ro i framtida. Så jeg ser fram til det arbeidet, og til den innstillinga de kommer til å komme med.

Presidenten: Spørsmål 27 er behandla tidlegare.

Spørsmål 28

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:52:59] : Jeg må si at jeg er svært skuffet over svaret, for i statsrådens svar er det ingenting som tyder på at han på noen måte tar kritikk i forhold til det gjeldende systemet. Det er klart at det kan stilles store spørsmål ved om det er likebehandling i dette markedet når både Q-Meieriene og Synnøve Finden har funnet det formålstjenlig å stevne staten for retten.

       Det er bra at statsråden ønsker å opprettholde etterkontrollstystemet. Vi ser også på det som et svært viktig system for å sikre at de private aktørene her blir likebehandlet.

       Jeg merket meg likevel det statsråden uttalte til VG i går:

       « Landbruksministeren sier han oppfatter den økonomiske situasjonen i Q-Meieriene som alvorlig.

       Det er beklagelig, men ingen av de tre store aktørene, Tine, Synnøve Finden og Q-Meieriene, er fornøyd med dagens situasjon. »

       Når ingen av aktørene i dette markedet er fornøyd med situasjonen, forstår statsråden at det er behov for endringer og en grundig gjennomgang av hele systemet?

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:55:14] : Det er viktig at man får en objektiv verdifastsetting av Tine, slik at man kan finne frem til den riktige melkeprisen, så de som kjøper melk fra Tine, ikke må være med og betale for den kapitalavkastningen som ligger i Tine.

       Det har vært en del strid om hvordan departementet kommuniserer med aktører. Dette berømte Forsell-tilbudet har skapt en del uro. Er statsråden enig i at departementet har kommunisert for dårlig med Q-Meieriene når man kan ha en så forskjellig virkelighetsoppfatning av hva som har blitt sagt i et møte om hva et tilbud omfatter?

       Jeg ber nå statsråden om å ta ansvar for denne dårlige kommunikasjonen fra departementets side, rydde opp og komme Q-Meieriene i møte.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:56:22] : Jeg er ikke enig i at det har vært en dårlig kommunikasjon fra departementet i denne saken. Det ble overfor departementet 7. mars fremmet et omfattende krav fra Q-Meieriene, som det ble gitt en tilbakemelding på 29. mars. En muntlig invitasjon til Q-Meieriene om å fremme en søknad ble gitt. 18. august - jeg gjentar 18. august - meddeler Q-Meieriene at de vil søke, og 18. oktober kom det en kortfattet søknad på vel en side pr. e-post.

Presidenten: Då går vi attende til spørsmål 17.

Spørsmål 17

       Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten André Oktay Dahl til justisministeren, vil bli svara på av fornyings- og administrasjonsministeren som rette vedkomande.

       André Oktay Dahl (H) [13:57:18] : Jeg er glad for at vi har gode personvernrutiner på Stortinget etter den langspurten som jeg hadde for å komme bort hit når det gjelder lagring av videoovervåking.

       « Stortinget skal om kort tid ta stilling til EFC-direktivet (2004/52/EF). Datatilsynet etterlyser i brev av 10. oktober til Samferdselsdepartementet en helhetlig gjennomgang av hvilke personvernmessige konsekvenser direktivet får for den enkelte. Datatilsynets brev og den etterfølgende debatt aktualiserer en mer prinsipiell tilnærming til personvernspørsmål generelt.

       Vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en stortingsmelding om personvern, slik at vi får en overordnet drøftelse av dette temaet? »

André Oktay Dahl (H) [14:00:39] : Jeg takker for svaret, som jeg oppfatter som til dels positivt.

       Jeg har også registrert, som statsråden påpeker, at Samferdselsdepartementet på sin side har tatt opp den dårlige dialogen som det har vært mellom Datatilsynet og Vegdirektoratet om implementering av direktivene som gjelder overvåking av trafikk. Da vil proposisjonen behandle i likhet med de andre tilfellene som statsråden tok opp, problemstillingen som handler om personvern.

       Det er imidlertid som sagt mer enn én god grunn til å anta at dette ikke gjelder spesielt samferdselssektoren eller IT-sektoren. Regjeringen har da vegret seg, men jeg oppfatter statsråden som litt mer positiv nå. For kort tid siden behandlet vi ytringsfrihetsmeldingen i erkjennelsen av at internasjonaliseringen, åpne grenser og ny teknologi stiller oss overfor helt andre utfordringer. Karikaturdebatten viste vel at vi kanskje kunne gått enda dypere inn i det når vi først diskuterte det.

       Jeg gjentar oppfordringen: Vil statsråden relativt raskt avklare hvorvidt hun, når man behandler de sakene som det vises til, vil ta initiativ til å fremlegge en stortingsmelding, slik at vi får det klart forankret her i Stortinget på et mer helhetlig nivå?

André Oktay Dahl (H) [14:03:06] : Det er sikkert mulig å gjøre veldig mye stykkevis og delt. Jeg oppfatter det slik at man fortsatt er innstilt på å gjøre det stykkevis og delt og overlater til mindretallet på Stortinget å sørge for å få en helhetlig debatt. Den utfordringen skal mindretallet på Stortinget ta, og jeg håper at Regjeringen i de separate debattene følger opp.

       På hvilken måte vil statsråden prøve å koordinere de ulike sakene? Det er jo slik at statsrådens departement har et klart koordinerende ansvar. Det er en oppgave som jeg håper statsråden er seg bevisst. Dagens teknologi ville vært en drøm for enhver Stasi- eller Gestapo-agent, men man trenger ikke å gå til tidligere diktaturer for å finne ut om menneskers trang til å snuse og sjekke hverandre ut. Jeg oppfatter det som viktig at statsråden er opptatt av Internett, men det jeg etterlyser, er hvilket initiativ statsråden vil ta for å sørge for at det blir en helhetlig gjennomgang, uavhengig av om det blir i en stortingsmelding. Hvilke konkrete initiativ vil hun ta for å få en bredere debatt kanskje i Regjeringen og i samråd og dialog med Stortinget?

Statsråd Heidi Grande Røys [14:04:10] : Det vert litt merkeleg at representanten har bestemt seg på førehand for at den einaste måten vi kan ha ein debatt om personvern på, er ved at Regjeringa skal leggje fram ei eiga sak. No har eg gitt fleire ulike tilbod her. Eg legg fram ei sak. Justisministeren jobbar med ein eigen lovgjennomgang, og i tillegg har eg lagt fram Personvernnemnda og Datatilsynet sine årsmeldingar. Det er tre glimrande moglegheiter til nettopp å diskutere personvern i eit overordna og breitt perspektiv. Lat oss ta den sjansen fyrst, og dersom representanten Dahl framleis synest at vi ikkje har diskutert nok om personvern, ja vel, så får vi sjå om vi skal leggje fram ei eiga melding. Men eg vil verkeleg mildt oppfordre representanten Dahl til å nytte dei instrumenta vi har. Kanskje kan desse årsmeldingane gjerast betre, gjerast meir aktive, men kom med gode forslag og merknader til dei, så skal vi diskutere det. Men å ha bestemt seg på førehand for at ei eiga stortingsmelding om personvern er den einaste moglege måten å få ein debatt om dette på, vil eg seie er litt avgrensa i denne svært interessante diskusjonen.

Presidenten: Då har Stortinget behandla ferdig sak nr. 1 på dagsordenen.